Takk for følget - og på gjensyn!

Jeg tok mine første famlende steg ut i bloggverdenen i februar 2009. Lite ante jeg da hvilken morsom, kontaktskapende og meningsfull hobby dette skulle bli. Bloggingen har også virket som en katalysator på mine øvrige hobbyer, så timene foran pc'en kaster mye av seg - i tillegg til å være underholdende.

Takk for følget til alle jeg har blitt kjent med disse månedene. Jeg gleder meg til å følge dere videre i 2010, og kommer også til å fortsette min egen blogg.

Ha en super nyttårsfeiring, og på gjensyn i et nytt og ubrukt år!

(Den flotte nyttårsmosaikken er lånt fra G i O på Flickr)

Lenge før Panduro

Jeg har alltid vært en samler og sett monn i det meste. Det kommer godt med når man er av typen "man tar det man har og lager det man trenger".

Denne juledekorasjonen laget jeg som tolvåring i julegave til mormoren min, hennes første jul på gamlehjemmet.

Den er laget av eggekartong, hjemmeslikkede ispinner, kåpeknapper fylt med "grøt" (gips) med ekte kanel, smør av plastellina, armer og grøtskjeer av piperensere, og til bordpynt: pent brukte kakelys fra et fordums barneselskap. Nisseluene er sydd av en gammel knestrømpe.

Kort sagt: På midten av 70-tallet var det ikke bare å bestille fabrikknye ispinner og lue på metervis. Det mest nymotens og ferdigkjøpte her er hodene av cellvattkuler.

.

Da mor døde like før jul i 1991 fikk jeg dekorasjonen tilbake, og den betyr noe eget for meg.

Om kvelden lille julaften i 1976 - da jeg var elleve år - fikk mor slag. Den gang var det ikke snakk om å sende gamle folk til sykehus i hui og hast om de fikk slag. Det var mer "naturens gang". Man stelte dem hjemme og så det an. Så også i dette tilfellet.

Vi samlet oss på Åsheim til julefeiring, slik planen var, og mor lå i en seng som var plassert i en av stuene for anledningen.

Vi forsøkte alle sammen å feire jul på gammelmåten. Men noe var for alltid annerledes.

Mor ble lam i venstre arm og fot og kunne ikke lenger bo alene. Jeg husker godt alle følelsene som gikk gjennom meg da ambulansen kom og hentet henne tredje juledag. Jeg var selvsagt redd hun skulle dø. Og uansett skjønte jeg at ting aldri kom til å bli som de "alltid" hadde vært. Mor hadde stelt i stand til sin siste jul i eget hjem, og vi hadde vært hennes julegjester for siste gang. I hvert fall julegjester som kunne overnatte, nyte hennes julekaker, studere hennes julepynt og synke inn i julestemningen på Åsheim.

Julen etter bodde hun på bygdeheimen, altså gamlehjemmet, og jeg ga henne denne nissedekorasjonen.

Hun fikk mange gode år på gamlehjemmet, og det var koselig å være hennes julegjest der også. Det ble en ny del av familiens faste tradisjon. Og hver jul kom nissene "mine" på plass i vinduskarmen.

Nå står de i vinduskarmen min og vekker gode minner om et nydelig menneske.

Ho mor.

Nydelig film!

I kveld har vi sett "Bienes hemmelige liv" på dvd. Filmen er basert på Sue Monk Kidds roman fra 2002 ved samme navn, og var en ren nytelse.

Handlingen finner sted i de amerikanske sørstatene i 1964. 14 år gamle Lily Owens lever alene med sin brutale far. En grusom tragedie gjorde henne morløs som fireåring. Livet blir etter hvert ikke til å holde ut. Lily og den fargede husholdersken Rosaleen rømmer - og finner et hjem hos tre søstre, som driver en blomstrende bifarm.

Jon Selås i VG skrev: "Dette er en film som vil skille publikum! Den er full av sterke følelser, dramatikk på raseskillets grunn, teologisk utprøving og temmelig tydelig på både søkingen etter kjærlighet og meningen med livet. Med honning og bier som det sentrale symbol. En breddfull skje med honning, med andre ord. Som jeg svelger gladelig. Og grunnen til det er først og fremst at menneskene i historien - kvinnene - blir så til overmål å bli glad i og bry seg om. Dette er styrke, dette er stolthet, dette er stor kjærlighet! (...) Her og der lurer man selvfølgelig på om det blir for mye. Men, nei; for meg finnes det hele tiden elementer som griper fatt, utvider horisonten og øker bredden på historien. De usentimentale får ha meg unnskyldt."

Jeg er ikke av de usentimentale. Denne filmen var bare nydelig!

Et fantastisk påfunn

Brit, med bloggen "Brits små puslerier", tok et fantastisk initiativ inne på Hobbyboden i høst: Hun startet kalenderbytte mellom hobbyglade damer. Selvsagt måtte jeg melde meg på.

Brit har påtatt seg hele jobben med å utforme retningslinjer, ta imot påmelding, fordele venner og ellers administrere det hele. Hun fortjener klem, applaus, ros og alt som godt er. Tusen takk, Brit, for at du gjør alt dette for oss!

Min kalendervenn ble Ajende, som bor dels i Tromsø og dels i Fredrikstad. Og hun har vist seg som en oppfinnsom, raus og ikke minst fingernem kalendervenn.
.

Hver dag i advent har jeg kunnet åpne en hyggelig overraskelse fra henne, gjerne ledsaget av en liten "gåte" eller noen hyggelige ord.

Det skal sies at hele familien (idErik inkludert) var svært spent da jeg åpnet gaven 21. desember. På pakkelappen stod det nemlig: "Sett det på trusa di - og se reaksjonen". I denne pakken lå en stykke nydelig elstastisk blonde!

Jeg har i tidligere innlegg vist fram flere av gavene. Se her, og her, og her og her.

Den siste halvannen uken av kalenderen har blant annet bydd på superdelikat såpe, et nostalgisk skrin, sjokolade, mangefarget garn, duftpose med monogram, hudpleie, heklet håndkle og laminerte oppskrifter.

Og på selveste julaften: Myke og deilige pulsvarmere.

Tusen, tusen takk for følget, Ajende. Vi kjente ikke hverandre fra før, men du har virkelig truffet blink! Du har laget en fantastisk kalender til meg og satt en ekstra spiss på de koselige førjulsukene.

Den aller første julekurven

Jeg er yngst i søskenflokken. Det har medført noen frustrasjoner. Blant annet kunne både søster og bror flette julekurver før jeg lærte å klippe beint. Men den aller første julekurven jeg lagde, den har jeg faktisk fremdeles, og den henger i juletreet hvert eneste år.

Jeg husker godt at den ble til, og jeg gjetter at jeg må ha vært fire-fem år gammel.

Det ble for vrient å debutere med flettekurv, derfor hadde mamma vist meg at to rundinger kunne brettes dobbelt og limes sammen til et hjerte. Stas!

Men jeg ga meg ikke med det. I tillegg til rødt hjerte og gul hank ville jeg gjøre noe ekstra utav papirkurven. Jeg ville pynte den med et juletre! Det tok nok sin tid å klippe alle greinene på treet, og jeg ser for meg at tungespissen stakk ut i munnviken idet jeg strøk på en "passe" mengde RX-lim og fikk festet det hele.

Og jeg kan faktisk den dag i dag kjenne stønnet som gikk gjennom kroppen min da jeg oppdaget at jeg hadde limt juletreet opp-ned. Æsj og dobbeltæsj.

Men den ble heldigvis ikke kastet, og i dag er det en søt historie som ungene elsker å høre. Og, forsåvidt: som jeg elsker å fortelle.

Akkurat nå er klokka fire på julaften. Familien ser på tv og slapper av, jeg har sett over det ferdigdekkede bordet og forsikret meg om at idErik har full kontroll på ribben som sprer godlukt fra stekeovnen. Klokka fem setter vi oss til bords med gjestene som snart kommer.

Jeg bare måtte stikke innom i bloggen for å ønske dere alle sammen en god, glad jul!

Peppe-plagiat

Akkurat nå er det bare ribbe og pinnekjøtt som frister, og jeg gleder meg veldig til å spise dette på julaften og 1. juledag. Men, jeg vet den kommer - lysten på noe helt utradisjonelt og "vanlig". Da er det greit å ha utstyrt seg med ingredienser til pai, en god salat, storbandsuppe eller andre retter i romjulen.

Pizza kan også være en god avveksling til alt tradisjonskjøttet. Jeg har eksperimentert meg fram til en etterligning av min Peppe-favoritt, "Moby Dick", som har karri- og hvitløksmarinerte reker som topping.

Marinerte reker

1/2 kg scampi (eller vanlige reker) marineres i et par timer. Bruk 4 ss god olivenolje, 1/2-1 finhakket hvitløk av den kløftfrie sorten, 3/4 ts karri og en klype salt og pepper. Velg en bolle som såvidt er stor nok til alle rekene.

Bruker du frosne, kokte scampi (som er det eneste jeg får tak i) må disse være helt tint og "avrent". Tørk dem også med kjøkkenpapir før du legger dem i marinaden.

Du må bruke fingrene for å fordele marinaden på alle rekene, og dette må du gjenta noen ganger i løpet av marineringen.

Pizzabunn lager jeg etter oppskrift fra Margit Veas bok "Lettlaget barnemat" (!) Deigen rekker til en pizza som fyller hele stekebrettet.

25 g gjær

2 1/2 dl lunkent vann

1 ts sukker

1 ts salt

1/2 dl olivenolje

ca. 8 dl hvetemel

Gjæren løses opp i vannet. Tilsett sukker, salt og olje. Bland inn hvetemel, litt om gangen. Ha i så mye at deigen samler seg i en klump, men unngå at deigen blir for fast. La heve i 1/2-1 time.

Kjevle deigen direkte på usmurt stekebrett - det går helt fint, den setter seg ikke fast.

Tips: For å få brettet til å stå i ro under kjevlingen lar jeg det stå på en oppvridd kjøkkenklut på benken.

Dekk bunnen med et tynt lag tomatpuré. Denne kan evt. blandes med 1-2 ss fløte for mildere smak.

Strø over en pose revet mozzarella, evt. light for å knipe kalorier.

Fordel de marinerte rekene på toppen, og dryss på en neve finhakket purre.

Stek pizzaen ved 250 grader. Har du pizzafunskjon - bruk den. Hvis ikke steker du midt i ovnen. Pizzaen er ferdig når osten er gylden, men pass på så ikke kantene blir brent.

Like før servering kan du drysse over noen ruccolablader (som jeg ikke fikk tak i sist jeg laget pizza). Det både smaker godt og er pent å se på.

Velbekomme!

Høysesong for "husmorhender"

Husvask er ikke den disiplinen jeg utmerker meg mest i. (I hvert fall ikke positivt.) Men til jul skal det jo helst være ryddig og rent - og aller særligst om man har to katter i huset OG venter ultra-katteallergisk julegjest.

Susi og Pjusken er behørig forvist til ett av husets rom, hvor de har fritt leide inn og ut som det passer dem. Resten av huset må de holde seg unna til uti romjula.
I dag har det vært "hele folket i arbeid" fra tidlig morgen, med å vaske hver krik og krok. Vaskemaskinen skompler taktfast i bakgrunnen og jobber seg gjennom husets samlede forekomst av puter, pledd og løse matter .

Og jeg har dumpet ned i sofaen for å se "En naturlig helaften", nyte en kopp kaffe og pleie mine husmorhender - flisete og smertefulle av vinterkulde, vedfyring og et sikkert sjokkerende møte med Ajax og grønnsåpe.

Mentholatum Intensive håndcreme kan virkelig anbefales!

Sweet sixteen

Tett oppunder jul i 1993 gikk jeg med magen i været.

21. desember ble jeg mor for første gang, og det ble en magisk jul for idErik og meg med vesle Pia på sykehuset. (Vi måtte være der til 2. juledag pga gulsottbehandling.)

Jeg har alltid hatt et inderlig forhold til jul. Det ble forsterket med denne opplevelsen.

Og når folk sier "Åh, for en dårlig timing - bursdag tre dager før jul?!" og synes synd i oss som må "styre" med selskap på toppen av julesjauen, så tenker jeg: Tvert imot! Dette er virkelig en flott inngang på julehøytiden.

Feiringen av Pias 16-årsdag er allerede unnagjort i to etapper - tapaskveld med venninner på fredag og stor familiefrokost i går. I dag, på selve dagen, venter vi farmor og farfar til formiddagskaffe, og i kveldingen går vi ut og spiser pizza. Etter bursdagsbarnets ønske.

Gratulerer med dagen, Pia!

Se hva vi har fått!

Snø. Kuldegrader. Julestemning. Og ferie.

(Pluss alle kaker i boks og gaver i hus.)

O lykke!

Farvel til kuleprøven!

For noen år siden ble det vitenskapelig slått fast at det bare var tull å nekte unger å bade like etter et måltid. Ingrid Bjørnov satte sporenstreks opp et regnestykke som viste hvor mange timers bading hun hadde gått glipp av i barndommens somre på grunn av den seiglivede myten. Alle gode foreldre har jo passet på at avkommet har ventet den obligatoriske timen etter mat før de ga seg ut i vannet igjen.

Og alle gode amatør-karamellkokere har jo tilsvarende drevet med fordømrade kuleprøven for å sjekke når karamellmassen har kokt lenge nok til å gi faste karameller. (For de uinnvidde: Kuleprøven består i å ta litt av den boblende karamellmassen på en teskje, senke teskjeen i kaldt vann og så sjekke om massen er fast nok til å trille en kule av. Er den ikke det: Kok lengre. Og min personlige erfaring: Den er aldri fast nok!)

Jeg var bare tolv år første gang jeg prøvde å koke mine egne karameller. Siden den gang har jeg nesten årlig prøvd nye oppskrifter fra diverse julebilag i ukebladene, og hvor mange timer jeg har stått (og stått) ved karamellgryta, må den store mann vite. Vi snakker omtrent tidssløsing i Ingrid Bjørnov/bade-klassen.

Mine standhaftige (og mislykkede) forsøk pågikk hver desember, helt til jeg så kokke-Lise (Finckenhagen) koke karameller på frokost-tv for to år siden.

Jeg, som nesten aldri ser på frokost-tv, hadde en julegave jeg bare måtte strikke ferdig, og dumpet ned foran fjernsynet med strikketøyet. Gudskjelov. For hva skuet mitt øye?

Kokke-Lise lagde perfekte karameller UTEN ørkesløs koking i time etter time. Uten kuleprøve. Uten frustrasjoner. Og de så nydelige ut!

Etter dette ble mitt liv som karamellkoker snudd på hodet, og jeg har nærmest blitt en karamell-misjonær. Skal du koke karameller: Bruk denne oppskriften!

Fløtekarameller

500 gram sukker

200 gram ekstra salt meierismør (setertype)

200 gram kremfløte

1 vaniljestang

50 g kokosfett

Smelt sukker i en jerngryte. Her trengs det tålmodighet. Smeltingen må gå sakte, og du må stå ved gryta og følge med. Dette for å hindre at sukkeret blir brent. Det skal bli klumpefritt og lysebrunt. Rør med tresleiv/tregaffel.

I en egen kjele koker du opp fløte med frø fra vaniljestang. La også selve stanga koke med, men denne må du huske å ta ut.

Når sukkeret er karamellisert heller du den varme fløten over sukkeret. Pass på - dette bobler kraftig!

Rør godt rundt med tresleiv. Tilsett smør og kok opp massen.

Og nå kommer det geniale: La det hele boblekoke skikkelig i 5 minutter.

Trekk gryten til side. Rør inn kokosfettet. (Jeg tror selve hemmeligheten ved karamellene ligger i kokosfettet.) Rør grundig, slik at fettet blander seg med det øvrige.

Hell massen i en bakepapirkledd, liten form - min form måler 18x27 cm, og det gir passe lubne karameller.

La massen avkjøles i romtemperatur. Det tar bare noen få timer før massen er stivnet og kan deles med skarp kniv. Prøvd å få noenlunde lik størrelse på bitene.

Lag "magebelte" av en strimmel bakepapir og pakk deretter karamellene i cellofan.

Oppbevares kjølig.

Supergode mintkuler

Jeg lovte flere slag julekonfekt på rappen - her kommer enda en oppskrift:

Mintkuler er julesnop som idErik har "vokst opp med", og som han og jeg har laget i alle år siden vi begynte å feire jul sammen. De er lette å lage, og egner seg også godt for de aller minste kokkene, siden kulene trilles av en kald og medgjørlig deig. Mintkonfekt inneholder som regel eggehvite - det gjør ikke disse, så de kan spises av eggallergikere.

Porsjonen gir ca. 50 mintkuler. De er godt egnet for frysing, og tiner på null-komma-svisj. Men de er også holdbare i tett boks som står kaldt.

Mintkuler

1,5 dl kremfløte

3 ss hvetemel

350-500 g melis

Peppermynteolje

Fløte og mel kokes til en fast grøt. La blandingen koke under omrøring i 6-7 minutter for å fjerne melsmak. Bruk en slikkepott til å røre med, grøten er så tykk at en visp er uegnet. (Ikke få panikk når smøret/fettet fra fløten tyter ut under koking, det er helt normalt. Alt ordner seg når du elter deigen til slutt.)
Avkjøles.

Bland inn 200 g melis og 12-15 dråper peppermynteolje (fås på apotek). Elt godt. Jeg foretrekker å bruke kjøkkenmaskinen og K-spaden til dette. Bland inn gradvis mer melis (anslagsvis 400 g ialt) til deigen er fast og fin og holder fasongen. Når deigen er passe fast skal den ikke klistre på fingrene. Pass imidlertid på at den ikke blir for fast/tørr, da vil konfekten bli smuldrete og løs.

Deigen formes til kuler. Jobb raskt, deigen tørker veldig raskt, og jeg pleier å dekke den til med plast.
Konfekt bør generelt ikke lages i for store biter. Er du pirkete og vil ha lik størrelse på kulene bruker du gramvekt. 8 gram er passe deigmengde. La kulene lufttørke en liten stund før de får sjokoladetrekk.

Sjokoladeovertrekk:

2 plater kokesjokolade

30 g koksfett

Kokos

Sjokolade og fett smeltes over vannbad. Tre kulene på tannpirker før du raskt dypper kulene i sjokoladen. La dem renne litt av seg, før du vipper kulene over i en liten skål/kopp med kokosmasse. Rist litt på koppen slik at det blir kokos på hele mintkulen.

Avkjøl og pakk kulene i tett boks/glass.

Igjen: Dette er en fin gave!

Årets nykommer

Det er spennende å teste nye oppskrifter.

Bloggen "Opp ei trapp og inn ei dør" fristet hemningsløst med smakskombinasjonen sjokolade, peanøtter, karamell og crispy cornflakes. Jeg falt pladask. Disse minner om Snickers, bare mye bedre! (akkurat som hjemmelagde Bountykuler slår kjøpe-Bounty).

Jeg laget dem i små konfektformer av papir, kjøpt hos Fru Dahl. Obs: Blandingen stivner fort når den kjølner, så du bør jobbe raskt med å få dem over i formene. Bruk to teskjeer.

Snickerssnop2,5 dl lys sirup

2,5 dl sukker
2,5 dl peanøttsmør
1 liter cornflakes
200 g kokesjokolade
50 g delfiafett

Sirup og sukker varmes til sukkeret smelter. Bland inn peanøttsmør, så cornflakes. Fordel blandingen i små konfektformer av papir. Smelt kokesjokolade og delfiafett, bruk teskje til å fordele litt av dette over konfekten. Avkjøl.
Oppbevares (alternativt: gjemmes) i tett boks på et kjølig sted.

Bedre enn Bounty

I tillegg til småkaker liker jeg å lage konfekt og godis til jul. Jeg skal legge ut noen oppskrifter på løpende bånd, og først ut er min personlige favoritt: Bountykuler.

Denne oppskriften har jeg funnet på Det søte liv. De er enkle å lage og smaker omtrent som sjokoladen Bounty - bare bedre!

Oppskriften gir ca. 50 konfektbiter. De må oppbevares kaldt, ellers blir sjokoladen klissete.

Bountykuler

50 g smør

1/2 dl lys sirup

1/2 dl melis

2 dl kremfløte

200 g kokos

Pynt: 200 g melkesjokolade

Smør, sirup, melis og fløte kokes i en liten kjele i ca. 10 minutter. Ifølge oppskriften skal dette koke til massen blir hvit og seig i konsistensen, men jeg har ikke klart å oppnå det, så jeg stopper etter 10 minutter. Ta kjelen av platen og bland inn kokos. Avkjøl litt.

Form små kuler ved hjelp av en fuktet teskje og hånden din. Legg kokoskulene på bakepapirkledd brett, og la dem stivne i kjøleskap et par timer.

Smelt sjokoladen over vannbad. Dypp kulene raskt i sjokoladen ved hjelp av to gafler, la sjokoladen renne litt av før du legger kulene tilbake på brettet med bakepapir. Sett kaldt til sjokoladen har stivnet.

Løsne Bountykulene fra bakepapiret og legg dem i tett boks med matpapir mellom hvert lag.

Selv om det er fløte i fyllet er dette meget holdbar konfekt, i og med at fløten er kokt. Men det spørs hvor lenge de varer hvis du først får smaken på dem...

Husk at hjemmelaget konfekt er en super gave!

Innholdsrik kalender

Det er spennende å åpne kalendergaven fra hobbyvenn Ajende hver dag. De første sju gavene har jeg allerede vist. Den siste uka har jeg fått:

- en inspirerende hobbybok, pluss juleklistremerker.

- en "magisk" kopptue, komprimert til bitteliten størrelse.

- vakkert gullbånd til de helt spesielle gavene.

- adventsfjonge telys

- tyggis


- en nydelig og forseggjort lavendelpose

- assorterte knapper

Pluss Ajendes favorittoppskrifter uti strikking og baking.
Er det rart jeg er spent på fortsettelsen?

Julen - den sitter i nesen

Da jeg kom hjem i sted, slepende på tre fulle poser fra matbutikken og en helt tom magesekk, slo julen imot meg straks jeg åpnet ytterdøra.

Svibel.

Kongerøkelse.

Pepperkaker.

O førjulsykke!

Jeg er egentlig en julepietist som synes sviblene skal springe ut akkurat idet julen ringes inn. Men i år skal vi ha opptil flere julegjester som reagerer allergisk på svibel, derfor har jeg tatt dem litt på forskudd.

Kongerøkelsen brenner jeg i en ypperlig røkelsesbrenner fra apoteket, som avgir akkurat passe sterk duft. Det hører forresten med til historien at søsteren min og jeg kaller røkelse for myrra.

Åååå - kjenn. Det lukter myrra!

Vi trodde det het gullrøkelsmyrra (som i "Et barn er født i Betlehem), og da var det naturlig å lage en kortform, ikke sant?

Kjevlede pepperkaker hadde vi egentlig bestemt oss for å droppe i år. Men så var jeg invitert til knallkoselig bursdagsfeiring hos Englekyss sist søndag, og der var en av aktivitetene at vi pyntet pepperkaker. Og så ville eldstesnuppa adoptere idéen til sin tapasaften førstkommende fredag (16-årsfeiring), og da måtte det bli hjemmebakte.

Andre juledufter er:

teakolje

ny voksduk

strykestivelse

gran som kommer i hus

sigar

julehefter om kvelden lillejulaften

Hva dufter din jul?