torsdag 26. november 2015

Takk for mat, Fru Timian!


På vei til Tromsø sist helg benyttet jeg anledningen til blogglesing. I den finfine bloggen "Fru Timian" fant jeg oppskrift på en skinkestek som så svært fristende ut: Skinkestek med kjempegode grønnsaker.


Denne laget Pia og jeg på søndag. Du vet at ungene er blitt ganske voksne når de tryller fram både steketermometer og sausenebb fra sine skuffer og skap... Haha.

Vi fulgte "Fru Timians" oppskrift til punkt og prikke, og kan bare anbefale andre å gjøre det samme.

Her finner du den.

Årntli søndagsmiddag (og sprø svor som et fint frampek mot jul, som nærmer seg faderlig fort).



onsdag 25. november 2015

Til meg, fra frøken

Pludrehanne i Valensfjordgenser, fotografert ved Dan Grahams glasskulptur i Vågan.
I sommer fylte jeg femti. Noen uker etter bursdagen hang det plutselig en pose på ytterdøra mi. I posen lå en pakke, med kort fra min "frøken" på ungdomsskolen. Og hva som lå i pakken har du nå kanskje gjettet ut fra bildet: En ullgenser!

Frøken hadde strikket genser til meg! Hun hadde full klaff med alle mål. Genseren sitter som et skudd, og ekstra stas er det at mønsteret er en bygdegenser. Valnesfjordgenseren ble designet for noen få år siden av flinke damer i Valnesfjord hobby- og husflidslaug, og frøken mente at jeg med alle mine bygdespillopper absolutt burde ha en slik.

Jeg har sett genseren/kofta i mange spennende fargekombinasjoner, og syns min egen er helt topp. Blant annet kjempefin til dongeri. Den er strikket i alpakka, og er dermed også deilig å ha på seg.

Det var virkelig årets overraskelse på gavefronten. I fall frøken leser dette: Igjen tusen, tusen takk!

Pludrehanne i Valnesfjordgenser, fotografert på klyngetunet Sjønstå.

mandag 23. november 2015

Lyse utsikter


Dette er dagens utsikt fra gjemmekontoret / hjemmekontoret / glemmekontoret. (stryk det som til enhver tid ikke passer)

Et heidundrende nydelig novembervær, og akkurat én måned til lillejulaften. I dag har jeg også fått vite at jentene kommer hjem på juleferie henholdsvis 16. og 17. desember, så da er det bare å legge inn glede-seg-giret. Og det faller meg i grunnen helt naturlig.


 

Tromsø-helg


Det har blitt en tradisjon at jeg drar på førjulsbesøk til studentsnuppene våre. Da har jeg også særs viktig oppdrag på vegne av kalendernissen.

Denne helga gikk turen til Tromsø, hvor eldstejenta studerer på tredje året. Vi har kost oss godt, med strikking og shopping og deilige måltider både ute og hjemme. Julegata var, til min overraskelse, allerede hengt opp i bygatene. Jeg syns den er så utrolig fin!

Dette var ei helg med stort snøfall og tildels spennende spaserføre. Tromsø er en bratt by og det ble mye stilking, men jeg datt bare én gang, i sakte kino og heldigvis uten å slå meg. Det var sånn at vi kunne få latterkrampe av det, etterpå, når vi begynte å sammenligne hvordan fallet føltes for meg og hvordan det så ut fra utsiden.

Utpå lørdagskvelden sluttet det å snø. Månen kom fram, og rundt midnatt - etter å ha spist middag ute - fikk vi oss en nydelig spasertur rundt på øya.

Til helga blir det nytt oppdrag for kalendernissen. Denne gang går veien sørover, til Trondheim med tog. Gleder meg!


tirsdag 10. november 2015

Lun salat med røkt blåkveite


Siden sist jeg blogget har store ting skjedd i den lille bygda mi: Vi har fått oss en delikatessebutikk!

Det er gründerparet Mathilde Jakobsen og Håvard Winther som har flyttet nærmere råvarene. Som en av flere bygdepropeller er jeg ikke lite fornøyd med at vi klarte å lokke denne skaperkrafta fra byen og hit.

Mathilde og Håvard driver selskapet "Han Sylte", med signaturproduktene gulrotmarmelade og pesto av gulrotgress. Gulrøttene dyrkes i Selveste Gulrotbygda, altså Valnesfjord - og i fall du ikke er kjent med det fra før kan jeg røpe at det er her verdens beste gulrøtter vokser opp. Det vil si, de vokser jo ned, men du skjønner.
Fullt hus hos Mathilde og Han Sylte Kolonial på åpningsdagen. Foto: Mariell Tverrå Løkås/Bodø Nu
Delikatessebutikken har fått navnet "Han Sylte Kolonial". En ualminnelig sjarmerende butikk som anbefales til alle som har veien forbi Valnesfjord. Ja, en solid omvei kan sågar forsvares, for her får du tak i mye snadder. I tillegg til deres egne produkter også fisk, kjøtt, brød, ost, kaffe, te, sjokolade, såpe laget i Nord-Norge. Åpent onsdag og fredag 10-17 og lørdag 10-15.

Både idErik og jeg har stor glede av å snuse i hyller og disker på kolonialen. Sist lørdag kjøpte vi et stykke røkt blåkveite, hvilket jeg aldri hadde smakt før, men som idErik hadde et sterkt og lengselsfullt forhold til fra gamle dager i Tromsø.

Den smaker utmerket som pålegg, akkurat som røykalaks. Men jeg fikk også lyst til å teste den i en middagsrett. Eksperimentet endte med en salat som (beskjedenhet, gå hjem og vogg!) ble så god at du skal få oppskriften.

Jeg tilberedte salaten direkte på porsjonsfat, men du kan selvsagt velge å legge det lagvis i salatbolle.
Psst: Start med å koke poteten og steke løken.


Blåkveitesalat, til 2 p.
Ruccola - noen never
1/2 rødløk i tynne ringer
15 cm agurk, skåret i strimler
6 mandelpoteter i terninger
2-3 ss pesto
1 gul løk
1 pære - vasket og skåret i biter (la skallet være på)
6-10 småtomater - delt i halve eller kvarte
12-14 skiver røkt blåkveite i delikate skiver

Tilbehør
Ekstra lett rømme
Kremet balsamico med skogsbær
Brød/loff/rundstykke

Slik gjør du: 
Skjær den gule løken i tynne båter. Stek dem i middels/godt varm panne med 1 ss margarin. Når løken er gjennomvarm strør du 1 ts sukker over. Brun videre til løken er gylden, myk og smakfull. La kjølne litt.
Kok potetterningene såvidt møre. Avkjøl litt og bland lune potetterninger med ønsket mengde pesto; vær lett på hånden, slik at ikke poteten går i stykker.
Riv ruccolaen i litt mindre biter, fordel den slik at fatet/fatene dekkes.
Strø på rødløk- og agurkstrimler.
Fordel pestopotetterninger utover salaten.
Bruk en gaffel til å rulle fiskeskivene til uvørne "tuller". Dytt dem på plass hist og her.
Fordel tomat og pære på toppen.
Legg den stekte løken som en dæsj på toppen.
Ringle over kremet balsamico og legg på en klatt rømme.

Serveres med brød.





lørdag 5. september 2015

Hengenebb?

Selvsagt ikke adekvat behandling av psykisk sykdom, men hvis du henger med nebbet og føler at du står på stedet hvil:




fredag 4. september 2015

Neimen Zalo, da!


For noen uker siden stod jeg på hverdagslig vis ved kjøkkenbenken og vasket middagskasserollene. Plutselig la jeg merke til at Zalo-flaska hadde fått "varseltrekant" (egentlig firkant). Jeg spurte i omgivelsene, men ingen andre hadde lagt merke til dette. Jeg prøvde også å google fenomenet, uten å finne ut noe mer. Så jeg sendte følgende henvendelse til Lilleborg forbrukerservice:

Jeg har brukt Zalo som oppvaskmiddel og flekkfjerner i «alle år».
Sist jeg tok i bruk en ny flaske oppdaget jeg at etiketten var utstyrt  med «varseltrekant» og en omfattende advarsel, som blant annet sier at produktet er skadelig med langtidsvirkning for liv i vann.
Jeg ser også at innholdet skal leveres som farlig avfall, dersom jeg skal kaste det i stedet for å bruke det. Det ble ikke mye fristende å fortsette å utsette naturen for dette på daglig basis, og jeg har nå byttet til Coop Änglamarks oppvaskmiddel.
Jeg kjøper gjerne vaskemidler «i stort», dvs flere flasker/pakker i slengen når det er på tilbud, så jeg vet ikke hvor lenge det kan være siden advarselen på Zalo-flasken kom. Men jeg har i hvert fall ikke sett den før nå nylig.
Jeg har noen spørsmål:
Hvor lenge har Zalo kommet med denne advarselen?
Hvilke mulige skadevirkninger er det snakk om?
Hva gjør Lilleborg for å endre produktet til å bli mindre miljøskadelig?




Noen dager senere fikk jeg svar:
Hei og takk for henvendelsen. 
Den kjemiske sammensetningen i Zalo Ultra/Sitron er ikke endret. 
Derimot er fare- og sikkerhetsangivelsene for produktet annerledes og strengere. Årsaken til faremerkingen er at alle vaske- og rengjøringsmidler i Norge nå skal merkes i henhold til det nye felleseuropeiske kjemikalieregelverget CLP. Dette er lovpålagt og gjelder alle vaske- og rengjøringsmidler. 
 «Advarsel» og «Utropstegnet» er relatert til at man ikke skal ha ufortynnet produkt i kontakt med øynene. Det har vi også tidligere opplyst om på etiketten til Zalo Ultra/Sitron, selv om teksten var mindre fremtredende enn den er nå. I tillegg relaterer det til at ufortynnet Zalo Ultra/Sitron vil virke irriterende på huden, noe som er tilfelle for de fleste høykonsentrerte vaskemidler.
Vi håper at dette bidrar til å oppklare den nye merkingen på Zalo Ultra/Sitron. Du kan altså fortsatt trygt bruke Zalo Ultra/Sitron, på samme måte som før. 

 
Nja. Jeg vet ikke. Skal jeg bare slappe av og bruke Zalo som før, fordi produktet alltid har vært like skadelig for liv i vann, men produsenten først nå er blitt pålagt å fortelle forbrukerne om det?


Jeg regner med at vaskemidlene fra Coop Änglamark er underlagt de samme strenge reglene for merking. Selv om også denne flaska har "varselfirkant" og advarsler om mulig alvorlig øyeirritasjon, finner jeg ingen opplysninger om at "produktet er skadelig med langtidsvirkning for liv i vann" eller at eventuelle rester må leveres som farlig avfall.

Nå har jeg erfart at dette svanemerkede oppvaskmiddelet er helt tilfredsstillende for mine behov, så da holder jeg meg til det.

Hva er dine refleksjoner rundt dette?

torsdag 3. september 2015

Har dette serviset et navn?


Her om dagen dukket dette serviset opp i en kjøp&salg-gruppe som jeg følger på facebook. Jeg ble lykkelig, fordi jeg har elsket designet siden jeg første gang så det på min svigermors kaffebord for 25 år siden. Damen som skulle selge viste seg attpåtil å bo i Valnesfjord, så her var ingen utfordringer knyttet til transport. Hm, skulle jeg by?

Rask rådslagning med idErik. Han var nærmest aktivt uinteressert, og jeg skrinla tanken et kvarter eller så. Men så kom jeg jo på at jeg er ei voksen dame som har lov til å kjøpe de koppene jeg liker. Og jeg begynner å bli utålmodig med å få faset ut Scala-serviset som vi kjøpte etter bryllupet for tjueto år siden. Det ser sånn ut, og jentene får nærmest sponk hver gang vi dekker på med det - de synes det er ufattelig glorete (men når jeg nå ser det på bilde er det vel ikke så verst, eller?)


I hvert fall: Jeg la inn et nokså beskjedent bud. Etter noen timer kom det litt høyere bud fra en annen dame i bygda, som ville ha koppene til hytteservise. Nytt bud fra meg, og der ble koppene mine. Seks komplette sett som er blanke og fine i glasuren og ser ut til å ha vært lite (eller i hvert fall veldig pent) brukt. Hurra.

Nå lurer jeg på om bruktkjøpet tåler oppvaskmaskin. Det står absolutt ingen stempler eller fabrikknavn under noen av delene.  Svigermor hadde det visstnok i oppvaskmaskin i "alle de år", så kanskje jeg burde sammenligne med en av koppene derfra for å se om det er sjenerende mattet.

Er det noen som aner hva serviset heter eller hvilken fabrikk det stammer fra?


onsdag 2. september 2015

En liten håndduk


For noen år siden hadde jeg kalendervenn. En dame et helt annet sted i landet som jeg kun kjente gjennom et hobbyforum på nett. Jeg sendte 24 små gaver til henne, og vice versa. Torunn hadde lagt mye omtanke i gavene, og kalenderen satte virkelig en spiss på førjulsukene. Sååå kjekt å være voksen med adventskalender! (kanskje noen vil bytte med meg i år?)

En av dagene lå det et stort nøste Järbo bomullsgarn i pakken. Dette har langt om lenge blitt omsatt til noe hyggelig og nyttig: En liten håndduk som min søster fikk i bursdagsgave. Jeg strikket rutemønster med fem rett, fem vrang på pinne nr. 3,5. Og til slutt en hvit heklekant og hempe til pynt.

Jeg tenkte den kunne passe på den koselige hytta hennes.




søndag 2. august 2015

Du er lettlurt, lettlurt...


Denne strofen pleier jeg å synge til melodien fra Ravis "Dødssøt". Oftest om meg selv. For ja, jeg er lettlurt. Såpass at jeg kan la meg lure til å tro at husarbeid er artig bare utstyret er fancy nok.

Som disse regnbuevakre klutene jeg fikk fra min søster da jeg fylte femti tidligere i sommer. Hun kalte det tullegave, og den kom i tillegg til den egentlige gaven, som var et nydelig smykke.

Og jeg ble superglad for både det ene og det andre!

Bryr du deg om pent vaskeutstyr?