lørdag 31. januar 2015

Sjølvdisiplin, sa du?


Bokåret 2015 startet med at jeg ble sperret som låner på biblioteket. Sms'en fra biblioteket var klar: Jeg var blitt ilagt 50 kroner i purregebyr, som måtte betales manuelt i skranken, før jeg kunne bli tatt inn i varmen igjen.

Dit - inn i varmen - ville jeg selvsagt. Jeg er veldig glad i biblioteket.

Den store ironien var at det kraftig forfalte lånet også omfattet Agnes Ravatns eminente lille bok "Operasjon sjølvdisiplin".
Ja, jeg har lest den.
Ja, jeg likte den.
Jeg var til og med overbevist om at hennes kloke tekster hadde endret meg.
Vel, not so much. Foreløpig.

Bøkene ble selvsagt returnert fort som fy da den forsmedelige sms'en tikket inn. Jeg tror sågar at jeg parallelt puttet bøkene i retursprekken OG fornyet lånene via nettsiden hos biblioteket. For sikkerhets skyld.

Å få gjort opp gjelda til Fauske kommune viste seg å være litt mer komplisert. Ærendet kunne ikke utføres via nettbank eller andre distanseløsninger. På torsdag ble det endelig match mellom mine gjøremål og nærbibliotekets noe begrensede åpningstid.

Det er kusinen min som betjener nærbiblioteket. Måten hun tok imot femtilappen på kjølnet raskt mine rødmende kinn. Ikke noe å være flau for! forsikret hun.

Lettet og glad benyttet jeg anledningen til å ta en titt i hyllene. Agnes Ravatns sjølvdisiplin lå godt synlig. Den lånte jeg ikke - for den har jeg nemlig i mellomtiden kjøpt. Vi kommer tilbake til den.

Derimot lånte jeg "Strikkesidas favoritter". Så mye fint! Boka viser vinnerbidragene i en stor designkonkurranse blant medlemmene i facebookgruppen "Strikkesida". Se bare den lekre og anvendelige høstgenseren. Og dessuten setter den meg på sporet av flere fine strikkeblogger.
Jeg låner alltid håndarbeidsbøker først, for å se om jeg har tilstrekkelig lyst på dem til å eie dem. Jeg tror sannelig denne kommer på ønskelista mi.


fredag 30. januar 2015

Skål!


Dette er en alkoholfri, kalorifattig og festlig drikk, som du lager i en fei. En skikkelig god tørsteslukker er det også.

Du trenger
Frossen mango i terninger (finnes rimelig i frysedisken hos ICA)
Fersk appelsin i terninger (anbefaler 100 % appelsin fra Rema!)
Isbiter
Gul brus - i dette tilfellet Solo Super

Putt frukt og isbiter i ønsket mengde i et stort glass. Fyll opp med brus. Rør rundt med lang skje. Server!


Artig-måking

Vi fikk mengder med snø i uka som gikk. Det er greit, det, altså. Jeg vil helst ha hvit vinter, og snømåking gir tiltrengt mosjon og utetid.

Har du tenkt på at snømåking også kan gi en god latter? Nå lurer jeg bare på på hvor jeg kan sette denne practical joke'n ut i livet...

God helg, alle sammen - med eller uten snømåking!



torsdag 29. januar 2015

Gode dager på gjemmekontoret


Jeg har haugevis av notater fra gode menneskemøter og interessante foredrag. Nå omskapes de til (forhåpentligvis) lesverdige artikler. Det betyr konsentrerte dager og høy produksjon på gjemmekontoret. Susi katt sitt nærvær bidrar til lavere puls og roligere pust - det er jeg sikker på.

Akkurat i dag skal jeg ut og treffe to strålende veninner til lunsj på stedets nyåpnede kafé. Det blir stas!


onsdag 28. januar 2015

Enda en film jeg kan anbefale


Da ungene var små var det utrolig fort gjort å etablere en ny vane. Hadde vi gjort noe på samme måte to ganger, forventet de at vi skulle fortsette å gjøre det sånn. "Jamen, vi bruka jo å..."

Nå er visst idErik og jeg i ferd med å etablere en ny og veldig koselig helgevane: Kino på lørdag ettermiddag! Ikke hver uke (det har skjedd TO ganger), men jeg har i hvert fall oppdaget at dette er et prima tidspunkt å se film på. Det kan kombineres med noen små innkjøp i byen, besøk hos svigerfar, smørbrød på kafe - og når vi kommer ut fra kinoen er det fortsatt masse helg igjen.

Sist helg så vi den norske "Staying alive". Dette er spillefilmdebuten til regissør Charlotte Blom, spilt inn på Grünerløkka i Oslo. På rollelisten står blant andre Agnes Kittelsen (som fyller rollen sin veldig bra!), Anders Baasmo Christiansen og Linn Skåber.

Filmen er lansert som komedie. Og jada - den har sine lattervekkende momenter. Men jeg synes faktisk grunntonen i filmen er alvorlig og trist. Det handler om utroskap, svik, smerte og atskillelse.

Jeg ser at anmeldere innvender at filmen er for kort og at den tar snarveier for å bli ferdig på sine 1 time og 23 minutter. Det er jeg enig i. Jeg skulle gjerne sett "Staying alive" som tv-serie, med god tid til å følge skikkelsene og deres utvikling.

Men - en film jeg kan anbefale!

PS: Det var to menn i kinosalen. 

torsdag 15. januar 2015

Favoritt-tilbehøret akkurat nå


Jeg er veldig glad i erter. God gammeldags ertestuing, ertesuppe, sukkererter i matboks og wok, selskapserter, lune erter i salat... Og akkurat nå har jeg dilla på ertepuré laget av frosne erter.

Det er latterlig enkelt, billig, nyttig for kroppen og er ikke puréen direkte vakker også? Her snakker vi tre ønsker på én gang pluss mums/moms (stryk det som ikke passer)!

Ertepuré 2 p.
1/2 liter frosne erter (målt opp i frossen tilstand).  
Hell frosne erter i kokende lettsaltet vann, la koke et par minutter til ertene er gjennomvarme.
Sil av kokevannet, men hold igjen litt av vannet i fall du vil spe ut pureen.
Mos ertene med stavmikser.
Smak til med 1 ss smør og litt nykvernet pepper.
Juster evt. konsistensen ved å tilsette noen teskjeer av kokevannet.

Server til alt som du tror erter kan passe til, ikke minst retter som trenger et fargekick. Jeg skal snart spice den opp og teste den på bruchetta også, følg med!



onsdag 14. januar 2015

"The imitation game" - god film!


Sist lørdag var jeg på kino og så "The imitation game". Filmens hovedperson er matematikkprofessoren Alan Turing, medrivende spilt av Benedict Cumberbatch (han som spiller den nye Sherlock).

Turing får et hemmelig oppdrag under andre verdenskrig: Å knekke koden i tyskernes krypteringsmaskin Enigma.

Filmen veksler i tid; fra Turings oppvekst og ungdom til hans iherdige arbeid med kodeknekkermaskinen, som han av spesielle grunner kaller Christopher.

Like mye som å være en film om kryptering og krigsdrama handler filmen om Alan Turings vanskelige liv som homofil, i et England der homofili er forbudt ved lov.

Filmen er regissert av norske Pål Tyldum. Den fikk ingen av de fire Golden Globe-prisene den var nominert til, men kanskje vanker det Oscar. Uansett: Denne filmen likte i hvert fall jeg. Godt fortalt!

Filmpolitiets anmeldelse kan du lese her.

PS for strikkerne blant oss: Masse fine strikkeplagg. Sjekk kofta som Keira Knightley har på seg på bildet :-)

 

tirsdag 13. januar 2015

Nå også som flatbrødbaker


Jeg har i flere år hatt lyst til å prøve å bake mitt eget flatbrød. Det var sågar ett av mine nyttårsforsetter i 2010... Det har blitt med tanken, fordi det å være flink lefse- og flatbrøddame i mine forestillinger krever livslang øvelse og rett og slett er litt vanskelig. Jeg har hatt mine tvil om hvorvidt jeg kunne få det til.

Noen uker før jul tok jeg mot til meg og sendte spørsmålet ut på facebook: Hva trenger jeg å vite før jeg prøver meg som flatbrødbaker? Og hvilken oppskrift bør jeg bruke?

Som vanlig var det flere som ilte hjelpsomt til med både råd og oppskrifter. Den ene ble testet før jul. Den stammer fra et flatbrødkurs, og inneholdt grundig veiledning, så jeg prøvde den først. Tynt, sprøtt flatbrød og en medgjørlig deig å bake - som lovet!

Flatbrød - til 10 leiver
2 dl byggmel
3 dl sammalt hvete fin
2 dl sammalt rug fin
2 dl hvetemel
½ ts salt
3 ½ dl kaldt vann

Bruk byggmel til utbaking og strø mellom emnene!

Bland det tørre, tilsett vann og kna det hele sammen til en fast deig. (Jeg brukte kjøkkenmaskin med k-spade.)
Trill ut deigen til en pølse, jevn og fin, ca. 20 cm lang.  Legg deigen i kjøleskap en stund, gjerne natten over.
Del deigen opp i 10 emner som formes runde og flate.  Disse legges i en stabel med mel mellom. Ikke vær gjerrig med melet!
Når alle emnene er ferdige, snur du bunken og begynner påbakingen (størrelse som en frokosttallerken).  Også her legges leivene oppå hverandre med litt mel mellom. Når så alle emnene er påbaket, snur du bunken og begynner utbakingen, dvs at du baker leivene så tynne som mulige. 

Flatbrødet stekes etter hvert på takke (god varme, men ikke altfor varm). Stekes på begge sider til det er skikkelig sprøtt.

Jeg kommer til å prøve flere av oppskriftene jeg fikk, og hvis resultatet blir bra deler jeg med dere.

Jeg måtte bryte leivene i biter for å få dem i boksen. Dvs de leivene som ikke allerede var maltraktert.

mandag 12. januar 2015

One of those nights...

Mye som står i kø nå, etter en juleferie som ble ufrivillig forlenget av sykdom. Og alt står selvfølgelig tindrende klart for meg så snart jeg legger hodet på puta. Jaja. Opp og hopp - ha en fin uke, alle!


søndag 11. januar 2015

Oss ansvarlige, oppmerksomme mødre imellom


Det ble svært få hjemmelagde julegaver fra min hånd julen 2014. Egentlig bare én. Det var dette broderiet.

Idéen oppstod helt spontant i løpet av en veldig artig Lucia-fest. Jeg må visst dra den lange historien, akkurat som sist jeg hadde geriljabrodert:

Lørdag 13. desember hadde jeg invitert nærmiljøutvalg, særmiljøutvalg og bolystprosjektets (avgåtte) prosjektleder til førjulsfest hjemme hos oss.

Og, før vi går videre, en liten begrepsavklaring er kanskje på sin plass?

Som mine faste lesere vet er fritidsproblemer ikke oppfunnet i pludrehanneheimen, ettersom Valnesfjord nærmiljøutvalg velvillig beslaglegger store deler av det som kunne vært roten til alt ondt (altså potensiell lediggang).

I nærmiljøutvalget går hardt arbeid hånd i hånd med løyer og spilopper. Det er ikke for ingenting vi kaller nærmiljøutvalget "vår utvidede storfamilie" (hjerte-hjerte-hjerte).

Å gi slipp på sine verv i utvalget er såpass smertefullt at et skyggeutvalg - Valnesfjord særmiljøutvalg - spontant ble etablert da tre sentrale skikkelser i fjor overlot sine nærmiljøutvalgstaburetter til andre.

Det er et trangt nåløye som må forseres for å bli med i særmiljøutvalget. Ikke minst fordres det avtjent plikttid i nærmiljøutvalget. Etter fire år med omseggripende nærmiljøarbeid håper jeg å være kvalifisert for en overgang etter årsmøtet i mars. For å forebygge mulige savn og abstinenser fant jeg det klokest å vise hvordan samrøre mellom nær og sær kan pleies - denne gang gjennom en Luciafest.

De inviterte gjestene tok "hintet" (les: beskjeden), og kom på døra i full Lucia-mundur. En av gjestene (helt til vesntre) syntes kanskje glitter og vakker sang var vel sukkersøtt. Han tok skikkelse som Lucifer i stedet.


Det passet godt. idErik synes også Lucia blir litt vel søtt (når det ikke er egne barn/barnebarn som Lucia-pynter seg, vel å merke). Han har helt siden tidlig i vårt forhold vært fascinert av den mørke Lucia, og har ved flere anledninger lagt flid og møye i å sende sin egen, hjemmelagde svartlucia til himmels. Så også denne Lucia-dagen. Jeg mistenker at dette innslaget i festen blir husket lenge... Heldigvis har vi det hele på film.

Og broderiet, da? Hvor kommer det inn i bildet? Det ga seg selv da nærmiljøkollega Lise brast ut i høy latter etter å ha sjekket sin egen mobil. Hun hadde, som oppmerksomme mødre gjør uansett hvor artig festen er, sendt melding til tiåringen sin da det nærmet seg guttens leggetid: "Godnatt vænnen" med et luftbårent godnattkyss. Trodde hun.

Gapskratten tok både Lise og oss andre da tiåringen, på en vennlig og hjelpsom måte, svarte:

Det fikk så være at det var innspurt til jul og litt travle dager. Dette bare måtte foreviges med nål og tråd. (Det hører med til historien at tiåringen, da gaven ble åpnet på julaften, ble oppriktig forundret. "Syntes de det var SÅ artig, mamma?" Og det gjorde vi jo. I hvert fall jeg.)

Helt out of season, naturligvis, men nå fikk jeg sannelig også lyst til å dele Lucifers himmelferd med dere. Ha ei god uke, alle sammen!

Sort Lucia from Videofabrikken AS on Vimeo.


lørdag 10. januar 2015

Hey, hey, hey!


Vi har hatt jul og nyttår, familieforøkelse (et jentebarnebarn ble født i romjula!) og en hardnakket influensa som så langt har vart fra 21. desember for min del. Og den later ikke til å være helt over enda. Det er av og på med symptomer, og ekstremt behov for hvile. Har i det minste fått lest mange bøker - noen av dem skal jeg omtale på bloggen.

Men i dag klarte jeg å være ute og rydde snø ganske lenge, og deretter spasere til butikken, så det går framover.

Nå har jeg masse på blokk og brikke som jeg ønsker å blogge om. Det kan jo passe å varme forsiktig opp en utrent bloggmuskel med å juble over sola, som nesssten er tilbake i Sankthanshågen.

Jeg satt klar med kamera i fall solskiva skulle presse seg over åsryggen. Den pleier å vise seg her 10. - 11. januar etter noen ukers fravær.

idErik har jo fotografert mye mer enn meg, og vet hvor fort man kan bli akkurat for sein til å forevige et lysfenomen.
- Ta nå, ta nå! sa han fra andre siden av bordet.
- Det er ikke sikkert det blir mer enn det der.

Han hadde rett.
Jeg fulgte heldigvis rådet om å fange solgløden i skydekket, i det minste. I neste øyeblikk var det over. Jeg må si jeg ble litt overrasket over det som viste seg på bildet. Her har kameraet sett noe som jeg strengt tatt ikke så. Det ser jo virkelig ut som ei hel sol!

Men: Ifølge idErik skyldes det mest at jeg har fokusert på smijernslysestaken og at kameraet derfor har samlet den uskarpe glansen i en klump. Men okei - det holder for meg. Katta røyter som besatt og sola er nesssten tilbake. Det går mot vår.

God helg, alle sammen!