Rosenkål på sitt beste

Jeg nærmer meg 60 år og har endelig fått sansen for rosenkål. Endringen inntraff første gang jeg smakte stekt rosenkål med druer, etter en oppskrift fra Meny.

I førjulsukene er rosenkål å få kjøpt til en ganske hyggelig pris, og jeg anbefaler deg å teste denne. Dette er godt tilbehør til nær sagt alt mulig, særlig julens mange kjøttretter. Men senest i går hadde vi rester av rosenkål og druer og spiste det sammen med hverdagslige fiskekaker. Helt knall!

Stekt rosenkål med druer, 4 p.

1 pose rosenkål - renses og deles i to eller fire, alt etter størrelsen

1 fedd hvitløk - finhakket

300 gram grønne druer

50 gram valnøtter - grovt hakket

flytende honning - en dæsj

olje

salt og pepper

ev. hakket persille og chiliflak

Varm en klunk olje i stor stekepanne. Tilsett rosenkål og stek den gylden og mør over nokså høy varme i ca. to minutter - vend ofte og pass på at den ikke svir! Demp varmen, tilsett hvitløk, ringle på litt honning, krydre med salt og pepper. La surre et minutt, før du heller rosenkålen over i en skål så lenge.

Varm stekepannen på nytt og stek druene raskt over høy varme til de får litt farge, begynner å hoppe (!) og eventuelt sprekker litt.

Bland inn rosenkålen, tilsett valnøtter og server.

Et dryss med hakket persille og eventuelt litt chiliflak gjør seg godt, om du har, men det blir også godt uten.

Vilt gode poteter

Min favoritt blant matbloggene er Mat på bordet. Ina Janine skriver upretensiøst og inspirerende om mat, og alt jeg har forsøkt å lage etter hennes oppskrifter har blitt så godt.

Vi er vel flere som i disse dager planlegger middager for jul og nyttår? I den anledning vil jeg tipse dere om vilt gode poteter. De er knasende sprø utenpå og fløyelsmyke inni. Hovedtriksene er natron (!) i kokevannet og skikkelig god tid til stekingen.

Jeg har servert dem til både rype og kalkun, og jeg sier bare: Yum!

Oppskrift og godt forklart framgangsmåte finner du her.

Mat på bordet har også et vell av andre gode vrier på potet. Følg linken og la deg friste.

Servert med kalkun, fløtesaus, tomater og waldorfsalat.

Nykål til "alt mulig"

Åh. Endelig. Nå er nykålen/sommerkålen her. Det må utnyttes!

Den trenger bare et par raske minutter i kokevannet. Om du vil servere den kald - slik jeg har gjort her - må den direkte fra kokevannet over i isvann. Da bevares sprøheten og det som mer befarne kokker kaller "nykålens eleganse".

Etter at jentene flyttet hjemmefra koker jeg som regel middag til to personer; oppskrift deretter.

Her har jeg delt 1/2 kålhode i relativt små biter.
Kok opp vann tilsatt litt salt og en del hakket ingefær.
Legg kålen i gryta når vannen koker.
La koke 1-2 minutter. Hel av kokevannet og senk kålen umiddelbart i et isvann som du på forhånd har gjort klart. Vend kålen i isvannet til den er helt avkjølt. La vannet renne godt av i et dørslag.

Nå kan kålen blandes med rømme (velg så mager/fet rømme som du foretrekker - jeg har brukt rømmekolle/ekstra lett rømme). Ca. 3 ss rømme til denne porsjonen. Smak til rømmen etter eget ønske. Jeg brukte salt, pepper, pepperrot fra tube og finhakket, fersk ingefær. På toppen drysset jeg pinjekjerner, som var ristet gylne i tørr stekepanne.

La kålsalaten stå kaldt til servering.

Dette ble prima tilbehør til stekt laks.

Lær mer om nykål her.

Favoritt-tilbehøret akkurat nå

Jeg er veldig glad i erter. God gammeldags ertestuing, ertesuppe, sukkererter i matboks og wok, selskapserter, lune erter i salat... Og akkurat nå har jeg dilla på ertepuré laget av frosne erter.

Det er latterlig enkelt, billig, nyttig for kroppen og er ikke puréen direkte vakker også? Her snakker vi tre ønsker på én gang pluss mums/moms (stryk det som ikke passer)!

Ertepuré 2 p.
1/2 liter frosne erter (målt opp i frossen tilstand).  
Hell frosne erter i kokende lettsaltet vann, la koke et par minutter til ertene er gjennomvarme.
Sil av kokevannet, men hold igjen litt av vannet i fall du vil spe ut pureen.
Mos ertene med stavmikser.
Smak til med 1 ss smør og litt nykvernet pepper.
Juster evt. konsistensen ved å tilsette noen teskjeer av kokevannet.

Server til alt som du tror erter kan passe til, ikke minst retter som trenger et fargekick. Jeg skal snart spice den opp og teste den på bruchetta også, følg med!

Dilla på ripsgele

Jeg hadde noen konkrete mål for sommeren 2014. Ett av dem var å lære meg å lage ripsgele. Vi har i alle år nytt godt av mammas gavmilde forsyninger. Etter at hun døde for to år siden har vi spinket og spart på de glassene vi hadde igjen. På forsommeren spiste vi det aller siste, datert 2007.

Pappa tok oppdraget med å vanne, gjødsle og etter hvert legge nett over ripsbærbuskene sine. Jeg tok oppdraget med å plyndre dem - skulle det vise seg. Jeg fikk nemlig helt dilla på å koke ripsgele, og har nå fylt førtini glass! (Dette er jo også en finfin gave.)

Jeg fant ingen nedtegnelser om ripsgele i mammas oppskriftsbok. Heldigvis hadde pappa fulgt godt med, og kunne fortelle at mamma brukte ett kilo sukker pr. liter saft, og at hun gjerne hadde litt solbær sammen med ripsen. "Den som vil lage gele må ikke spare på sukkeret!" har vært et fast omkved.

Okei. Til verket! Jeg spurte også mine facebookvenner, og fikk flere nyttige tips derfra. Nå har jeg kokt tre ladninger, godt resultat hver gang, og anser sommerens oppdrag som utført: Jeg har lært meg å koke ripsgele!

Om plukkingen:
Mange legger vekt på at bærene ikke må være for modne.
Ta gjerne med noen nesten umodne bær.
Du trenger ikke være nøye - la de tynne stilkene følge med.
Vil du ha ekstra smak på geleen kan du bruke litt solbær sammen med rips. Til 4 kg rips tilsatte jeg ca. 600 g solbær.

Om rensingen:
Helt unødvendig! Er det ett og annet blad med i bøtta, er de bare med på å gi ekstra smak og stivelse.

Om emballasjen:
Ikke for store glass; 2-3 dl eller mindre.
Samle småglass gjennom vinteren (oliven, pesto, tapenade, tomatpure, fetaost, hapå etc er ypperlige)
Mangler du gjenbruksglass kan du kjøpe nye. Jeg har kjøpt småkrukker på Åhlens.
Alle glass må ha gummipakning eller gummibelegg inni lokket.
Husk å gjøre glassene klar før du setter igang; de må være gullende rene, uten etikett og kokes/varmes like før bruk. Her snakker vi hermetisering!
Gele kan alternativt fryses.

Om første koking:
Vei opp bæra slik at du vet hvor mange kg du har.
Du trenger en stor gryte. Bæra ruver godt før den "klapper sammen" av kokingen.
Bruk 2-3 dl vann pr. kg bær. (Jeg har brukt 2.)
Kok opp vann og bær. La småkoke i 30 minutter.
Sil av saften. Dette gjorde jeg ved hjelp av flere dørslag. Først et grovt, for å få ut alle stilker og store partikler, deretter mer og mer småmasket sil for å få saften så klar som mulig. (Det finnes spesialsiler til dette formålet, men du klarer deg fint med dørslag. Jeg prøvde også å sile gjennom klede, det gikk dårlig.)

Om sukkermengde:
Jeg finner jeg flere angivelser, alt etter hvor jeg leter. Første porsjon prøvde jeg meg på litt redusert sukkermengde. Da ble noe av geleen helt flytende. Den ble berget ved at jeg kokte den en gang til med mer sukker.
Etter det har jeg holdt meg strikt til anbefalingene som pappa har overlevert fra mamma og Ingrid Espelid Hovig: Ett kg sukker pr. liter saft! Perfekt resultat hver gang. Jeg kommer ikke til å eksperimentere mer med dette.

Om andre koking:
Mål opp hvor mye saft du har. Beregn sukkermengden ut fra det (se forrige punkt).
Nå skal saften kokes sammen med sukker. Ikke lag for store porsjoner av gangen! Det gjør ingenting om noe av saften blir stående og kjølne mens du lager resten ferdig. (Du kan sågar la saften stå til neste dag; du får like god gele, men innholdet av C-vitamin blir redusert). Jeg har laget av max 1,4 liter saft av gangen.
Kok opp saften.
Dra kjelen av platen.
Sukkeret tilsettes sakte. Rør hele tiden, og fortsett å røre til alt sukkeret er oppløst.
Nå skal saften/geleen koke i ett kvarter, UTEN omrøring.
Skum av noen ganger underveis.

Fylling av glass:
Glassene og lokkene (evt også løste gummipakninger) må være aldeles rene og skal ha kokt i vann i minst ti minutter. Hold dem kokende til du er klar til å fylle gele. (Du kan også sterilisere glass i stekeovnen - se her)
Bruk stekepinsett til å fiske opp glass fra kjelen; de lufttørker raskt.
Fyll dem med kokende varm gele. Sett på varmt, lufttørket lokk.

Oppbevar geleen kjølig. Den vil være holdbar i mange år.

PS: Gele kan blant annet brukes i noen himmelsk gode småkaker!