onsdag 28. desember 2011

Salte mandler



Kjøpesnopstopp er en fantastisk oppfinnelse. I hvert fall virker det utrolig disiplinerende på meg, og jeg tør knapt anslå hvor mange tusen kalorier det har spart meg for. Jeg husker ikke sist jeg spiste saltsnacks. Eller jo - jeg tror det var da jeg laget potetgull i påsken...

Men endelig - i gårkveld koste meg med sprø, nylagde, salte mandler til rødvinen.
Dette lager du fort og greit - og det slår godt an som tiltygg til velkomsdrinken.

Salte mandler
3-5 dl skåldede mandler - gni dem tørre med papir eller klede
1 ss olivenolje
1 ts salt
1 krm kajennepepper


Forvarm ovnen til 160 grader.
Bland olje og krydder i en bolle. Vend mandlene i oljeblandingen, bruk en slikkepott eller fingrene.
Strø dem utover i en teflon-langpanne eller på bakepapirkledd stekebrett.
Mandlene ristes i ca. 20 minutter. Vend dem hvert femte minutt.
De skal være lett gyldne, men ikke brune.

Avkjøl på kjøkkenpapir.
Hvis du ikke spiser alle straks, kan de oppbevares i tett glass.

Tips: Fin vertinnegave!


tirsdag 27. desember 2011

Multekrem



Jeg liker godt å plukke multer (om så ulovlig...), men spiser dem kun i multekrem. Det blir ikke så ofte. Men i romjulen er multekrem og krumkaker finfin dessert, særlig hvis du har en litt lettere middag med fisk, kylling eller lignende.
Jeg har funnet det jeg mener er et bra blandingsforhold, men må ta forbehold om at andre multesyltetøy kan inneholde mer eller mindre sukker. Da må mengden tilsatt sukker i multekremem avpasses til det. (Vi bruker 200-250 g sukker pr. kg bær i vårt syltetøy/frysetøy.)

Multekrem, 4-6 porsj.
4 dl kremfløte
3 ss sukker
4 dl lettsukret multesyltetøy fra fryseren - tines før bruk

Fløte og sukker piskes, men stopp i tide. Du vil ha en delikat, lett og bølgete krem - ikke en hard og grynete en.
Bland bærene inn i kremen. La stå i kjøleskap fram til servering, minst et par timer, men gjerne mer.
Ved servering kan du pynte med hele multer (om du har) eller noen klatter syltetøy.
Server med krumkaker. Oppskrift kommer.



lørdag 24. desember 2011

Med glede og barnlig lyst


Juleforberedelsene i pludrehanneheimen startet med at idErik i slutten av oktober satte øynene i meg.

Han sa: Du husker vel at vi kastet juletrefoten, fordi den var ødelagt? Du har lovet å skaffe en ny. Skal jeg sende deg en påminnelse?
Neida, dette husket jeg selvsagt.

Et par uker senere kom det likevel en e-post. Husk juletrefot! stod det.

Da hadde jeg allerede grublet en god del, og tittet i flere butikker, på jakt etter en stødig, praktisk og ikke minst pen juletrefot. Jeg var litt opprådd. Ville jeg få tak i "den rette" her lokalt?

En sen kveld - vi hadde strengt tatt slått av lysene og lagt oss for å sove - spratt jeg opp igjen.
Du? sa (muligens ropte) jeg ut i mørket.
- Kjøpte vi ikke en juletrefot da vi var vei nordover med "ny" bil på nyåret? Jeg innbiller meg at vi kjøpte en keramikkfot fra Bodum. Drømmer jeg?
- Jooo, når du sier det, så...

Det største spenningsmomentet var selvsagt å finne den samme juletrefoten på loftet. Men i et logisk øyeblikk hadde jeg faktisk plassert den sammen med julepynten (yeey me, liksom), så den var raskt lokalisert. Veldig, veldig fin!



21. desember innså jeg at juletreteppet og julekrybben som jeg skulle hhv. brodere og strikke til jul må bli til en annen jul. Selv døgnkontinuerlig drift kunne ikke berge disse i havn i tide. Men jeg har jo rukket mye annet.

På tampen av julestri(d)en ble det sågar tid til å bake et etteranmeldt pepperkakehus. Jeg hadde misforstått og trodd vi var enige om ikke å ha hus i år. Da fire store tenåringsøyne ble rettet mot meg, sammen med to måpende munner og et "Hæ? Skal vi ikke ha pepperkakehus i år?" var svaret rimelig opplagt.
Ikke minst siden idErik også var i rommet. Han kunne i hvert fall ikke motstå at 16-åringen og 18-åringen så gjerne ville ha pepperkakehus, så dette ble deres prosjekt. Det ble kjøpedeig fra Coop og et bærenett fullt av godis fra Europris.
Huset ble pyntet av de tre jentene etter julaftens frokost:



idErik ble revet med i pepperkakebakingen. (surprise)
Se hva han har laget:


En tro pepperkake-kopi av den fineste lysestaken vi har. Lysestaken er ekstra kjær, fordi jeg fikk den som avskjedsgave fra likestillingsprosjektet "Nettverk for kvinner i Nordland" (NettNO), som jeg i mange år laget avis for. Dette er et av de oppdragene jeg har hatt som har ligget mitt hjerte nærmest.

Den nye lysdama ble så stilig at jeg umiddelbart bestilte fotodokumentasjon.
Det fikk jeg.
Heldigvis rakk idErik det akkurat i tide før dama brøt sammen. Ha-ha.


Det er ryddet og vasket, bakt og kokkelert, handlet og pakket, skrevet og ringt, pyntet og shinet og (hadde jeg nær sagt), se, det ble gude godt.

Jeg tenker på det som "omtankens travelhet". Jeg gjør det ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil. Og så vil jeg plutselig så mye - ikke minst vil jeg at julen skal bli gylden for alle oss i pludrehanneheimen - og da blir det travelt. Travlere og travlere opp mot deadline (som i min bransje uansett er et hverdagslig fenomen). Men, åååå så godt når målstreken er nådd og du har rukket (nesten) alt du skulle, i tilnærmet så bra stil som du hadde håpet.

Da er det beina på bordet, pust helt ned i magen og alle sanser vidåpne. Det er jul.

Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler - så glad er vi.

Riktig god jul, alle sammen!

onsdag 21. desember 2011

Til å spise opp!


Her er årets konfekt-nykommer i pludrehanneheimen - egenkomponert, faktisk. Jeg kaller dem Sommerdrømmer. For dette smaker sommer.

Er du av dem som har full kontroll på juleforberedelsene, vil jeg varmt anbefale at du tar deg tid til å lage slike. Det er ikke vanskelig, bare møysommelig.

For en stund siden kjøpe jeg sjokoladeskall fra A La Carte Produkter. De er fremstilt av Valrhona sjokolade, altså fineste kvalitet. Det er 500 skall i pakken (!), så jeg bestilte sammen med en venninne. Oppbevar dem kjølig og mørkt, så holder de seg godt.

Dette er tynne skall med åpning i toppen, slik at du kan fylle dem etter egen smak. (Jeg ante ikke at slike eksisterte, før jeg besøkte Urtehagen på Tofte for å filme Hanna som laget konfekt.)

Prosessen foregår i flere runder, og jeg skal ikke legge skjul på at dette er tidkrevende. Men det er verdt det!
Jeg har komponert flere ulike fyll, som alle har blitt gode. Denne gangen valgte jeg å eksperimentere med hvit sjokolade og puré av bringebær. Jeg skal hilse og si at kombinasjonen av syrlige bringebær, hvit sjokolade og mørk sjokolade ble snadder. Årest beste julekonfekt etter min gane. Duften og smaken av bringebær vekker sommerdrømmer, og det er fint å ta med på den mørkeste tiden.

Sommerdrømmer (ca. 75 stk. - jeg glemte å telle...)
Du trenger:
75 sjokoladeskall, mørk sjokolade

Bringebærfyll
400 g usukret bringebær, ferske eller frosne
400 g hvit sjokolade
70 g mykt setersmør (som er litt saltere enn vanlig meierismør)

Overtrekk
300-400 g Odense mørk sjokolade
25-40 g kokosfett


Frosne bær må tines først. Kjør dem til pure med stavmikser. Mos/gni bærpureen 2 ganger gjennom en melsikt - bruk slikkepott. Kast frøene. Kok opp bringebærpureen, la den avkjøle til den har samme temperatur som smeltet sjokolade(se under).
Hvit sjokolade hakkes og smeltes over vannbad. Obs: hvit sjokolade tåler ikke å bli for varm, la den bare smelte seg jevn.


Pass på at sjokolade og bærpure har noenlunde samme temperatur. Bland dem sammen. Rør inn romtemperert setersmør i små terninger. Jeg brukte stavmikser for å få blandingen smidig og glatt.
La massen bli helt kald, gjerne i kjøleskap.



Hell den i sprøytepose, og sprøyt fyll i sjokoladeskallene. Vær nøye på at det ikke blir luftlommer!


Smelt noen ruter mørk sjokolade og forsegle hullene med sjokolade. Jeg brukte en teskje til dette. det skal kun små sjokolademengder til på hvert hull!
La stivne.

Til slutt skal hver kule dyppes i mørk sjokolade, som du har smeltet over vannbad. Kokosfett tilsettes for å gjøre sjokoladen ekstra blank og dessuten litt mer tyntflytende.
Jeg dyppet kulene ved hjelp av en smal metall-stekepinsett.


Sett de glaserte kulene på bakepapir og la dem bli helt kalde før du legger dem i tett boks med papir mellom hvert lag.

Vil du gi bort litt lykke i julegave - gi noen av disse!



søndag 18. desember 2011

Pludrehannes lure baketips 3


Skikkelig i støtet med lure tips her.
Hender det du baker brød som ikke passer i standard brødposer?
Særlig oppunder jul er det kjekt å fylle fryseren med brød som bryter litt med hverdags-matpakketralten. Men hvordan pakke dem lufttett før frysing? Alle som har prøvd, vet at det blir bare tull med å emballere dem i gladpack. Bærenett er litt uelegant, og ikke ser du hva posen inneholder heller.
Vær klar over at du på engrosbutikker finner poser i størrelse 40x50 cm.
Store nok til både grytebrød, landbrød, tynnbrød, tekaker og andre herligheter.
Det var idErik som skaffet meg de praktiske posene. Klar og kraftig plast. Kjøpt hos NorEngros i Bodø. 250 poser i pakken, så det holder vel noen år...
(Brødet på bildet er tynnbrød. Klikk på linken for oppskrift.)


torsdag 15. desember 2011

Pludrehannes lure baketips 2



Forbinder du krumkakesteking med bannskap og kakevrak?
Det gjorde jeg.
Inntil jeg kom på å benytte en tynn, hvit bomullshanske på venstre hånd.
Den er kjøpt på apotek. Tåler kokvask og greier, så det er komplett renslig.
Det er helt slutt på brente fingertupper og kaker som går i knas fordi jeg skal skynde meg sånn. (Og nesten slutt på bannskap og skjeve kaker "med personlighet"...)


Lurt, ikke sant?




Hyllest til min mor

Desember er en gylden tid for julemennesker som meg.
At jeg ble et julemenneske kan jeg takke èn person for: Min mor.

Mamma lot meg vokse opp med førjulsfryd og julefred. Hun bakte og stelte, vasket og ordnet. I ettertid må jeg innrømme: med skammelig lite hjelp fra oss unger.
Vi var riktignok hjertelig tilstede, særlig jeg og søsteren min, mer og mer oppløpne for hver dag i desember. Vi likte å ta et tak med teakoljen (fordi den luktet så godt), med å stryke juleduker og papirjulebilder, eller med julekortskriving. Å skålde mandler og sveive kjøttkverna var også populært. Men særlig pålitelig arbeidskraft var vi neppe, i den store sammenheng.

Storesøster, mamma og meg - julefeiring hos Mor på Åsheim 1970.

Mamma klaget ikke. Jeg er helt sikker på at hun ble førjulssliten, men samtidig var det lett å merke at julestri også var kos for henne.
Radioen stod alltid på i bakgrunnen, hun nynnet med på husarbeids-andpustent vis som jeg alltid tenker på som "vaskesang". Hun tok imot oss med nystekte småkaker når vi kom tidlig hjem fra heldagsprøver, og lot meg holde på med mine hobbyprosjekter uti de små timer, selv når det var skoledag neste dag.
Nå gjør jeg det samme.

Julaften opprant med duften fra svibel, ny voksduk, kongerøkelse og julegran, og jeg bare elsket det.


Julefrøet som min mor sådde i meg har definitivt slått ut i full blomst.
Jeg sparer fridager til desember, slik at jeg (stort sett) kan kose meg med småkakebakst, konfektlaging, gavehandel og brevskriving. Vaskingen ble jeg aldri så glad i, men til jul skal det være rent - det er jo tradisjon, så jeg vasker litt nøyere enn ellers.


Selvfølgelig blir jeg sliten. Men skal det bli litt sus utenom det vanlige, må også innsatsen være litt utenom det vanlige. Jeg tror det er det aller viktigste jeg har lært fra min mor, som nå nærmer seg åtti.


Vi blir litt slitne, vi julemødre. Da kan det være godt å sette seg stille ned med hendene i fanget en ensom kveldsstund. Stirre inn i stearinlysflammen og lytte til favorittjulesangen.


Mammas favoritt er Mahalia Jacksons tolkning av "Silent night". Den kan du høre her:





onsdag 14. desember 2011

Pludrehannes lure baketips 1


Late mennesker som likevel gidder kan være riktig gode på rasjonaliseringstiltak. Jeg er en flittig baker, men liker ikke alt det andre husarbeidet. For meg er det derfor viktig å forårsake så lite vaskebehov som mulig.


Det har fått meg til å finne opp en renslig måte å bringe malte mandler fra mandelkverna til bakebollen på. Jeg fester rett og slett en plastpose til mandelkvernas åpning. Bruk en gummistrikk.


Vips - slutt på mandelstøv som fyker rundt i rommet.


tirsdag 13. desember 2011

Inn i vårt mørke hus


Verdens søteste Lucia-opptog var selvsagt de som mine egne jenter var med i. I flere år gikk de Lucia sammen med nabobarna, og jeg savner det. Såpass at jeg fortsatt prøver å overtale dem til et comeback. De har hittill ikke tent helt på ideen.


Disse små keramikkfigurene kommer imidlertid på frokostbordet hver eneste Lucia. Figurene er ikke mer enn seks-sju centimeter høye, og de har vært lekt mye med. Ett av Lucias lys er brukket, men pytt.


Jeg husker at jeg åpnet lommeboken og knep igjen øynene da jeg kjøpte dem på Papirhandelen i Bodø tidlig på nittitallet. Da jeg kom hjem, var jeg rask med å pelle av prislappene. Hver figur kostet over femti kroner, og det var mye den gangen.


(De er forresten laget av norske Candy Design, og lignende figurer finnes fortsatt å få kjøpt.)
Ha en glad Lucia-dag, alle sammen!

mandag 12. desember 2011

Skal vi spille peppernøtt?


Peppernøtter er ikke et kakeslag jeg har vokst opp med. Det har derimot idErik, og jeg er veldig sjarmert av hans historier om hvordan han (uten lov?) fylte jakkelommene med peppernøtter før han dro til Gamle Stadion for å gå på skøyter med kameratene. Det er klart. Niste må man ha!

Jeg ble på nytt sjarmert av fenomenet peppernøtt i den danske adventsserien "Jul i Valhall", der lille Emma hele tiden ønsker å spille peppernøtt, og gjerne deler med hunden Snifer.

Dette er en oppskrift jeg fant på nettet i fjor, og som jeg testet med godt resultat. Den skriver seg opprinnelig fra Kokebok for fagskoler i husstell av Olga Ambjørnrud, 1961.

Peppernøttene går under navnet "Peppernøtter for voksne" - trolig fordi de er heftig krydret og ganske harde. Den som la oppskriften ut på nettet anbefaler "svarteste asfaltsirup som er", nærmere bestemt Lyle's Black Treacle. Det hadde ikke jeg tilgang på, men vanlig mørk sirup duger også.
Kryddermengdene er opprinnelig angitt med "minst en teskje" av hver. Kjør på og lag peppernøttene akkurat så heftige som du liker dem. Jeg brukte nøyaktig et teskjemål av hver, og det ble bra.

Peppernøtter for voksne
150 g smør
300 g demerarasukker
2 egg
2 dl mørk sirup
1 ts svart pepper
1 ts ingefær
1 ts kardemomme
4 ts bakepulver
ca. 700 g hvetemel

Rør smør og halvparten av sukkeret hvitt
Pisk eggedosis av egg og resten av sukkeret, og bland den litt etter litt inn i smørkremen.
Varm sirupen til den blir flytende, og bland den inn i røren. Sikt en del av melet sammen med krydder og bakepulver, og bland det inn i deigen. Sikt på mel til deigen blir passe fast. Ha ikke i mer mel enn nødvendig.
La deigen stå kaldt natten over.
Trill deigen til fingertykke pølser, og del dem i passe store stykker og trill jevne, fine kuler som legges på bakepapirkledt stekebrett.
Stek kakene friskt brune, lette og sprø.
Stekes 12-15 minutter ved 180°.

Jeg hadde ikke tenkt å bake disse i år, men nå spørs det... Fikk plutselig veldig lyst på peppernøtter.

PS: Regler for hvordan du spiller peppernøtt finner du her!


søndag 11. desember 2011

Si hei til en venn av familien


Dette er Konrad. Sydd av min kjære mamma og gitt til meg ved juletider da jeg var kanskje seks-sju år.
Han har hyppig vært gjenstand for (godmodig?) mobbing fra mine eldre søsken, og flere andre. Men alltid og bestandig OG helhjertet tatt i forsvar av meg.
De mobbet ham for den litt runde kroppen. Han er, som dere ser i sammenligning med Susi katt, ganske stor. Etter mye kos forflyttet fyllet seg, slik at han ble litt slakk i nakken. Det gjorde ham i mine øyne bare enda mer bedårende og beskyttelsestrengende. Flanells-skjegget er ikke lenger hvitt, og luedusken mangler mange tråder. Blant annet etter angrep fra samme Susi røverkatt. Noen (les idErik) klarer aldri å lære seg hva han heter, og omtaler ham som Klodrik.


Men Konrad er Konrad, og det blir ikke jul uten. Han har fulgt meg i alle år, og yngstedatteren overtok som hans høye beskytter straks hun lærte seg å avsløre fordekt og ufin mobbing.
Han kommer frem i fra sitt skjul samme dag som adventstjerna. Resten av året bor han på loftet sammen med nettopp stjerna.

Det er mulig han heter Husqvarna til etternavn.
Han ligner i hvert fall veldig på "Husqvarna-nissen", et symønster som sikkert har fulgt med som bonusgave ved et symaskinkjøp. Hvis jeg graver dypt og tålmodig tror jeg mønsteret finnes her i pludrehanneheimen. Verdt å vite dersom det skulle bli aktuelt å sende flere Konrad'er ut i verden.




lørdag 10. desember 2011

Gavestrikk på overtid

Etter frokost kunne jeg feste trådene på et par svarte Bella Mittens som jeg strikket ferdig sent i gårkveld. Det var på høy tid. Rettere sagt på overtid.
Vottene er nemlig bursdagsgave til min datter - som fylte 16 år 26. september. Hun fikk tre svarte garnnøster i en av gavene, med tanke på at jeg kunne strikke henne en reporterlue.
- Går det an å få votter i steden? lurte hun.
Klart det går. Da tar det bare litt mer tid, for flettestrikk er ikke noe jeg gjør mens jeg gjør noe annet. Det fordrer full konsentrasjon og nærstudie av oppskriften fra omgang til omgang.
Men, egentlig: Når jeg først kommer i gang er dette både morsom og rask strikk. Og etter å ha fått de første flettene på plass er det til og med mulig å kombinere arbeidet med tv-titting, selv for meg.

Høsten har vært mild og fin, men nå begynner det sannelig å haste å få på seg vottene.
Jeg har strikket med Freestyle på pinne nr. 5. Det gikk knapt to nøster.
Jeg har tidligere strikket dem i Eskimo på pinne nr. 5 - da blir de skikkelig tykke og varme, men nå var det "spaservotter" som var ønsket.

Trenger jeg si at det ikke blir strikket så mange julegaver i år...?

PS: Svart strikk kan være vrien å avbilde uten dagslys. Se mine enkle fototips her.


Tok du for mye... kaffe?



fredag 9. desember 2011

Virkelig gode havrekjeks

Både min mormor og min mamma har hatt tradisjonen med å bake havrekjeks i adventen. I år har jeg tatt ansvar og fulgt den opp, ettersom mamma ikke er helt i form.
Jeg blir påleggslei og mister brødskiveapetitten når det nærmer seg jul. Havrekjeks kan vel ikke anbefales som erstatning for grovbrød, men man kan jo forhandle seg fram til et par kjeks med brunost hvis man først spiser en brødskive med leverpostei. Eller?

Oppskriften ble klippet ut fra Mor Hubro/Norsk Ukeblad for cirka 20 år siden, og der går de under navnet "virkelig gode havrekjeks". Siden det er en dekkende beskrivelse ser jeg ingen grunn til å finne på et nytt navn.


Dette er lette, sprø og fine havrekjeks som smaker kjempegodt med smør og brunost (eller aller helst geitost) på. Eneste minuset er at de er veldig skjøre og brekker lett, så man får være lett på hånden når man smører på.

Virkelig gode havrekjeks
4,5 dl lettkokte havregryn
3 dl hvetemel
1,5 dl potetmel
1,5 dl sukker
6 ts bakepulver

1 egg
1,5 dl vann
100 g smeltet margarin
100 g smeltet smult

Bland sammen alt det tørre. Rør i sammenpisket egg og smeltet margarin/smult. Tilsett vannet. La deigen hvile en stund på kaldt sted. Kjevle en ikke for tynn leiv. Deiger med mye havregryn henger dårlig sammen, så du bør være lett på hånden også ved kjevling.
Stikk eller skjær ut kjeks, stek dem pent lysebrune.
200 grader, midt i ovnen ca. 8-10 minutter.
Avkjøles på rist og oppbevares i tett boks.

Tips: En boks med hjemmebakte havrekjeks er en fin-fin gave!




torsdag 8. desember 2011

Endelig ullkåpevær


Tidlig i høst kjøpte jeg meg en knallrød ullkåpe fra La Redoute.
Det var bare det at ullkåpeværet lot vente på seg. Det har vært regn og varmegrader i lange baner.


Endelig. Nå er det hvitt på bakken og knitrende fin vinterluft.
Og jeg kan sprade i min nye kåpe. Juhu!



onsdag 7. desember 2011

Ich bin nicht ein Berliner

... jeg bare ligner.



Dette er Pepitakranser. Av utseende ligner de på Berlinerkranser, men jeg vil påstå at disse smaker mye bedre. Dessuten: Etter å ha hørt og lest om hvor besværlig originalen kan være å bake ("kle godt på deg, dra kakebordet bort til vinduet og slipp inn iskald desemberluft, bak for åpent vindu etc.), gikk jeg rett på kopien for mange, mange år siden. Og jeg kommer ikke til å bytte.

Når Pepitakransene skal bakes har døtrene og jeg faste oppgaver. Jeg triller, Pia kutter og former, Julie dypper i egg og sukker. Rene fabrikken. (idErik testsmaker og godkjenner.)

Jeg har slått meg til ro med at det blir margarin i de fleste småkakene i år. Til Pepitakransene har jeg dog prioritert smør som jeg har klart å gjemme bakerst i kjøleskapet - det er smøret som gjør disse kakene.

Oppskriften gir ca. 50 kaker. Jeg dobler den alltid. Dette er lettspist og etterspurt julebakst. Putt noen på glass og skynd deg å gi dem bort (før de forsvinner...)

Pepitakranser
200 g hvetemel
190 romtemperert smør 50 g sukker
1 eggeplomme
Du trenger dessuten perlesukker, helst av det "gammeldagse", transparente slaget

Smuldre smøret i melet, tilsett sukker og eggeplomme. Bland raskt til en smidig deig (jeg bruker Kenwood og K-spaden). Sett deigen kaldt en stund. Til neste dag går helt fint.
Ha eggehviten i én skål, perlesukker i en annen.

Sett stekeovnen på 200 grader.
Ha litt mel på bakebordet, trill ut nokså små mengder deig av gangen. Er deigen så kald at den er hard må du varme deigklumpen med hendene før du begynner å trille ut.
Trill ut til en tykkelse som tilsvarer en tynn lillefinger. Del deigpølsene i 9 cm-lengder. (Jeg har laget en mal av halvstiv plast, men en linjal funker fint).
Form disse lengdene til kranser. Dypp hver krans først i eggehvite, deretter i perlesukker.
Legg kakene på bakepapirkledd stekebrett. Kakene tar lett smak, så du bør ikke gjenbruke bakepapir som du har stekt pepperkaker el.l. på.
Stek midt i ovnen i ca. 10 minutter. Følg nøye med, de blir lett for brune. Det skal sies at jeg foretrekker småkaker med litt farge, men de skal bare bli gyldne, ikke brune.
Avkjøl på rist, oppbevar i tett boks.

De er ypperlige å fryse. Da holder smørsmaken seg frisk og fin. Legg kakene rett på fatet, de tiner på en-to-tre.

Oppskriften har jeg funnet i min julefavorittkokebok - "7x7 slag - tradisjonsrik julebakst" av Tove Diesen.


Før du vet ordet av det er kakene vekk :)

tirsdag 6. desember 2011

Oppvarmingsøvelse


Vi har snart brukt opp den første desemberuka, og det er tid for julebakst. Jeg liker å starte pent og pyntelig med kakeslag som ikke fordrer kjevle, smultgryte eller andre rekvisitter for viderekomne.
Det varierer fra år til år hvilke kaker som havner i pludreboksene. Men to-tre kakeslag er helt faste, og dette er det fasteste av alle: Sjokoladetopper.
Så toppete er de strengt tatt ikke, men med deilig smak av havregryn og sjokolade er de populære hos liten og stor. Og superenkle å bake.

Sjokoladetopper (ca. 75 kaker)
250 g sukker
200 g margarin/smør
2 egg
4 dl havregryn (kun lettkokte, eller med halvparten store gryn)
4 dl hvetemel
1 ts vaniljesukker
1 ts bakepulver
1 plate kokesjokolade

Smør og sukker røres hvitt. Ha i eggene, rør godt mellom hvert egg. Tilsett havregryn. Bland mel, vaniljesukker og bakepulver, rør det inn. Til slutt tilsettes hakket sjokolade.
Sett kakene på stekepapir ved hjelp av to teskjeer.
Stekes ved 200 grader midt i ovnen i ca. 10 minutter.
De flyter litt ut, så beregn god plass på stekebrettet.
La kakene avkjøle noen minutter på brettet før du flytter dem på rist.
Oppbevares i tett boks. Kakene kan godt fryses.

Smaker himmelsk med et glass kald melk til.