Gode, gamle Mor Monsen

I dag slår jeg et slag for en god, gammeldags formkake. Tradisjonelt har den blitt betraktet som en kake man bakte til jul. Det har også vært vanlig å dele den i snipper og legge disse i ovnen til tørk.

Men jeg har vokst opp med gode, gamle Mor Monsen som en saftig helårs-skuffkake. Det er ekstra stas å bake den etter mammas håndskrevne, velbrukte og flekkete oppskrift. Hun har skrevet den inn i boken sin rundt 1960, altså da hun var en ung husmor i slutten av 20-årene.

Jeg var ganske stor før jeg turte å smake på Mor Monsen - dypt skeptisk som jeg alltid har vært til sukat, rosiner og denslags. Men du verden så god den faktisk viste seg å være! Jeg spesialiserte meg raskt på kantstykkene, hvor det ikke pleide å være flere korinter enn at de fint kunne vippes bort. Jeg kan fremdeles styre meg for tørket frukt i bakst, men på Mor Monsen må det være korinter. Et passende kompromiss kan jo være å plukke dem bort når ingen ser på, og heller spise dem når det er flere rundt bordet. (De smaker jo faktisk helt ok.)

Og selve kaka - anbefales på det varmeste!

Akkurat denne skal få være med på ettermiddagens møte i et prosjekt jeg leder, som handler om å skape mer liv på Sjønstå. Er du nysgjerrig på hva Sjønstå er kan du følge denne linken og se et lite program som idErik og jeg (dvs. Videofabrikken) har laget om denne perlen.

Men - tilbake til kaken:

Mor Monsen
300 g romteperert smør
300 g sukker
5 egg
300 g hvetemel
2 ts bakepulver
finrevet skall av 1 sitron
50 g korinter
50 g hakkede mandler
Noen ss perlesukker

Rør smør og sukker hvitt. Tilsett eggene, ett av gangen, og rør godt mellom hvert egg. Sammen med det siste egget rører du inn revet sitronskall. Bland inn hvetemel og bakepulver.
Fordel røren i en form kledd med bakepapir. Jeg brukte en form som er 23x32 cm.
Dryss med korinter, hakkede mandler og perlesukker.
Stekes midt i ovnen, 180 grader, ca. 25 minutter.
Sjekk med kakepinne at kaken er gjennomstekt. Den skal ha en frisk gylden farge på toppen.
La den ligge i formen noen minutter slik at den "setter seg", før du forsiktig flytter den over på rist til avkjøling.

Skjær i snipper ved servering. Kaken tåler godt å fryses.

Gode dager på gjemmekontoret

Jeg har haugevis av notater fra gode menneskemøter og interessante foredrag. Nå omskapes de til (forhåpentligvis) lesverdige artikler. Det betyr konsentrerte dager og høy produksjon på gjemmekontoret. Susi katt sitt nærvær bidrar til lavere puls og roligere pust - det er jeg sikker på.

Akkurat i dag skal jeg ut og treffe to strålende veninner til lunsj på stedets nyåpnede kafé. Det blir stas!

En ypperlig julegave

I fjor på denne tiden ga Videofabrikken ut dvd'en "Perler i Salten". Den ble svært godt mottatt, og har allerede solgt rundt 3.000 eksemplarer.

Nå er filmen relansert , i en utvidet versjon.

Opprinnelig hadde perlefilmen 12 episoder. Nå er den utvidet med tre nye episoder, fra hhv. Gildeskål, Hamarøy og Saltdal. Dermed har utfluktsmål i alle Salten-kommunene fått plass. Den nye filmen er også tekstet på engelsk, tysk og norsk.

Total spilletid er 2,5 timer, hver episode er rundt 10 minutter.

Perler i Salten - utvidet from Erik Veigård on Vimeo.

idErik og jeg er veldig glade for alle hyggelige tilbakemeldinger vi har fått i året som gikk. Ikke minst er vi henrykte over å høre at mange har tatt sitt eget nærområde i bruk på nye måter, inspirert av filmen. Det er godbiter i fleng for den som vil være turist i egen region!

Om jeg skal si det selv: "Perler i Salten" er en ypperlig julegave (surprise!). Du gir en opplevelse. Filmen får plass i alle hjem så sant det finnes halvannen centimeter ledig hylleplass. Og er du av dem som forskrekkes av portoen på pakkepost? Denne sender du som brev for knappe 20 kroner.

Mer info, nettbutikk og komplett forhandlerliste her.

Det var en mørk og stormfull aften...

Eller, kanskje ikke.

Kanskje det bare var idErik og jeg som lekte litt med en røykmaskin.

Videofabrikken trengte den til å lage en annerledes reklamefilm for kraftselskapet SKS.
Jeg har for øyeblikket problemer med visningsformatet for video i bloggen min, men du kan se filmen her.

Tenk, speilet sier: Du er pen!

Kjenner du kunstneren Bjørg Thorhallsdottir? Hun lager flotte kunstverk i ulike teknikker, som regel krydret med hverdagsvisdom i form av små sitater og fyndord.

Nå har jeg blitt oppmerksom på at hun har designet en helt spesiell sykkel for Merida. En sykkel til  å dåne av, visstnok designet i nyforelsket lykkerus.

På setet sitter en frosk og sitatet "Kiss my ass!" - så her kan du vende ræva til gammelkjærestene. He-he.

Men speilet sier "Du er pen!", sykkelen er overstrødd med hjerter, og på styret strutter en gallionsfigur med frodige bryster og flagrende hår.

Sykkelen finnes i et begrenset og nummerert opplag. 300 sykler, bare. Den koster rundt 6.000-7.000 kroner, og det er jo bagateller i forhold til de flere titalls tusen som jeg hører at mange nå bruker på sine sykkelkjøp.

Jeg vet at en av dem har havnet i vårt nærområde, og gleder meg til Videofabrikken skal få sykle sammen med damen som eier den!

Selv om jeg sikler litt etter Thorhallsdottirs kunstsykkel holder jeg meg trofast til min postkasserøde, sjugirs kjerringsykkel. Med kurv.

Her kan du se sykkelen på nært hold og høre kunstneren fortelle om arbeidet med den:

Lykken består i...

... å gjøre sine gleder enkle. Jeg er i sannhet en enkel sjel. I går stod enkle gleder i rad, og ja - de gjør meg lykkelig.

Oppholdsvær.
Tosifret temperatur.
Plenklipp.
Vinterveden i hus.
SOL!
Vafler på terrassen.

Var ikkke det søndagen sin, dere?

Vaflene ble hemskt gode. Jeg tok to-tre spiseskjeer potetmel i røra, og de ble utrolig sprø og luftige.

Gårdagens største glede (eller overraskelse, om du vil): NSB holdt ord, og nattoget gikk som planlagt, tross linjearbeider og en rekke innstillinger og "buss for tog" i disse dager. Minstejenta og resten av tiendeklassen kom seg vel av gårde med nattog sørover, og i kveld ankommer de Stockholm. Måtte de få øye på alle enkle gleder underveis og bare mollkose seg.

Her er det enda flottere vær i dag, og Videofabrikken iler straks til Gildeskål for konsertopptak.
Ønsker alle ei flott uke!

Et kvart århundre

Lørdag 1. februar 1986 gikk jeg for første gang inn i Nordlands Framtid i Bodø for å jobbe der. Jeg tok fatt på et to måneder langt journalistvikariat, som etter kort tid gikk over i fast ansettelse.

Jeg husker den første lørdagsvakta som fryktelig spennende. Vaktsjef Karl Martin Bakke hadde ikke fått beskjed om at jeg skulle begynne, men sendte meg umiddelbart ut på mitt første oppdrag, som var et intervju med en mann i steinbruddet i Kvalvika. Hva vi snakket om kan jeg ikke huske.

Vel tilbake på desken skrev jeg mitt manus på elektrisk skrivemaskin på såkalte halvflak (som de A5-store manusarkene ble kalt), og jeg gikk deretter i mørkerommet og framkalte film og kopierte bilder. Helt manuelt.

Skrivemaskinen på bildet er et rent klenodium; den er definitivt fra før min tid. Men jeg har storøyd lært meg å bruke nyvinningen telefax, jeg husker personsøkerens inntog og komisk store mobiltelefoner som var så dyre at de kun måtte brukes i nødsfall. Det ble opplæring i Elektronisk DataBehandling (EDB, må vite), og disketter var noe ganske genialt. Og så kom revolusjonen med internett, digitale bilder, minnepenner som rommer allverden og såre enkel overføring og deling av alt på kryss og tvers - noe som virkelig har gjort det mulig å jobbe effektivt hvor som helst.

Noe av det artigste jeg har gjort som journalist er nok filmprosjektet "Perler i Salten", men jeg møter hele tiden utrolig mange flotte mennesker, og håper (og tror vel) jeg har pådradd meg få fiender. Kanskje har jeg gjort litt nytte for meg også, i folkeopplysningens tjeneste.

Tenk det. Jeg har vært fulltids journalist i 25 år!

Jeg ble værende i Nordlands Framtid i tolv år. Etter det har jeg vært frilansjournalist
Noen år etter at jeg sluttet forsvant dessverre gode, gamle Framti'a, da erkerivalene Nordlands Framtid og Nordlandsposten ble slått sammen til Avisa Nordland.

Jeg har markert 25-årsdagen ved å servere kake til mine kontorkompiser, og ved å mimre tilbake.
Et morsomt sammentreff var det jo også at jeg akkurat i dag ble oppringt av Avisa Nordland med spørsmål om jeg hadde lyst til å levere bidrag til deres petit-spalte "Indre Tanker". Og det vil jeg gjerne.

Kanskje jeg skulle gå ut og kjøpe meg ny gull(double)klokke? Vi snakker tross alt 25 års trofast innsats i ett og samme yrke. Teller det?

Du kan vinne tre julegaver!

Filmen ”Perler i Salten” har vært i markedet i to uker, og møtes med begeistring.

Publikum gir tilbakemeldinger som:

"Perfekt julegave, utrolig koselig film."

"Nydelig natur og herlige folk."

"Fantastisk film. Anbefales varmt!"

"Gjett om vi skal besøke flere av perlene til sommeren!"

Vi som står bak filmen – Videofabrikken v/meg og mannen min – tror dette er en gave mange vil bli glad for å finne under juletreet. Filmen består av tolv små tv-programmer, og konseptet kan best sammenlignes med Norge Rundt. Total spilletid er to timer, pluss ekstramateriale.

Se trailere her og her!

Nå har du sjansen til å vinne tre eksemplarer av filmen!

Denne gang får du ikke lodd ved å legge igjen kommentar, men ved å hjelpe oss å spre informasjon om filmen via e-post. Send en e-post til hanne@videofabrikken.no så får du nærmere instruksjoner!

Trekning foretas fredag 10. desember. Vinneren får da tre filmer tilsendt, ferdig innpakket i julepapir. Alt man har å gjøre er å skrive på pakkelappen og gi videre til noen som kan glede seg over tolv sjarmerende programmer fra den flotte Salten-regionen! Bli kjent med supre utfluktsmål kort vei fra Bodø.

Les mer om filmen på Videofabrikkens hjemmeside eller i tidligere blogginnlegg.

Se smakebiter av "Perler i Salten"

Traileren til "Perler i Salten" er lagt ut.

Du kan lese mer om prosjektet og kjøpe filmen på videofabrikken.no

Perler i Salten from Erik Veigård on Vimeo.

Det nærmer seg så veldig..!

Sommeren 2009 kjørte idErik og jeg regionen vår på kryss og tvers. Målet var å ta tolv ulike utfluktsmål på pulsen, slik at vi kunne lage dvd'en "Perler i Salten".

Jeg tenker med stor glede tilbake.

På alle de flotte stedene vi har sett.

Alle de gode opplevelsene vi har hatt.

Alle de helhjerta entusiastene vi har møtt.

Er det rart vi er glade for å bo her vi bor?

Nå er alle inntrykkene kokt ned til tolv programmer. Det er blitt en dvd med to timers spilletid.

I morgen sendes den til trykking. Men allerede nå får du en sniktitt på produktet.

Om et par uker får vi favnen full av x antall "Perler i Salten", som vi håper skal bli årets julegave. For alle som bor i Salten, har bodd i Salten, har feriert i Salten, er glad i Salten.

Stedene vi har besøkt:

Beiarn

Bodøgaard

Engeløy i Steigen

Kjelvik

Kjerringøy

Løp Gård

Rørstad

Sjønstå

Sulitjelma

Svartisen

Urtehagen på Tofte

Valnesfjord

Dvd'en er i sin helhet produsert av Videofabrikken - altså idErik og meg - og kan bestilles på Videofabrikkens nettside etter lansering ca. 10. november. Oppdatering følger!

Videofabrikken er på lufta

Videofabrikken - filmselskapet som jeg og mannen min har etablert - har fått publisert sin første produksjon. Den handler om kildesortering, nærmere bestemt restavfallsbehandling, og er laget på oppdrag for miljøselskapet Iris.

Litt stolt, ja ;)

Iris restavfall kortversjon from Erik Veigård on Vimeo.

Produktiv helg

Denne helga rakk til en hel masse. Men jeg skal straks innrømme at det IKKE er jeg som har laget de fine sakene på bildene!

Dette er produkter du kan kjøpe på Håndverksbua i Valnesfjord. Hobby- og husflidslauget hadde 20-årsmarkering på lørdag, og der var selvsagt også Videofabrikken og prosjekt "Perler i Salten".

Vi filmet blant annet disse sjarmerende miniatyrhusene, og vimplene som lauget har sydd til festlige anledninger. (Se bort fra den dekorative heisekranen i bakgrunnen - den skriver seg fra en stor veiutbygging tvers gjennom bygda...)

Etter laugsfeiringen gikk ferden til Sulitjelma for å gjøre de siste opptakene der, og i dag har vi hatt tredje og siste opptaksrunde på Sjønstå.

Der intervjuet vi blant andre smeden Jon Dahlmo, som har spesialisert seg på lafteverktøy. Og lykkebringende smykker med Tors hammer.

Han laget et smykke til meg, og lovte at med Tors hammer rundt halsen er jeg modig, sterk og trygg.

Endelig!

Hvis du vil bli skikkelig godt tatt vare på...

... skal du reise til Misvær, en times kjøring fra Bodø. Der skal du holde utkikk etter skiltet som viser vei til Urtehagen på Tofte. Og når du først er kommet inn på tunet der - ja, da går resten av seg selv. Da er det bare å senke skuldrene, finstemme sansene og gjøre klar for nytelse.

Hanna - damen som driver urtehagen - skjemmer deg bort med deilig hjemmelaget mat. For eksempel pastasalat med fetaost og spekeskinke, og steinovnsbakt urtebrød.

Du får servert te av nyplukkede urter, og håndlaget konfekt - også den smakt til med lokale urter (uforglemmelig!):

...og du kan selvsagt utforske urtene i hagen. Inne i Vikkastua, hvor det er kafé og utsalg av lokal honning og urteprodukter, blir du nesten ikke ferdig med å se deg om.

Det er vakre detaljer overalt.

Og lørdager, når Hannas mann har fyrt i gang steinovnen, er man innhyllet

i duften av ferske, steinovnsbakte brød og kanelsnurrer. *sukk*

Jeg blir så glad av å besøke slike steder som drives med hjertet. Dette er balsam for sjelen!

PS: Videofabrikken har selvsagt vært her :-)

Og forleden var det artikkel om oss i lokalavisen. Morsomt!

Aaah - badeliv!

Vi har en liten skvett ferie igjen. Takk og lov. Været her nord er nemlig upåklagelig! (August er den beste sommermåneden på våre breddegrader!)

Flere dager denne uka har vi hatt herlige timer på badeplassen i Nordvika, og i morgen har vi avtalt frokost på svabergene sammen med min søster og familien. Det er en liten luksus å ha denne badeperlen nesten for seg selv.

Videofabrikken suser rundt i Salten og gjør opptak, og også de badende har blitt "ofre" for nærgående linser og mikrofoner. Jeg syns folk er sporty til å stille opp, og kjempeflinke til å være foran kamera. Det skal bli kjempespennende å redigere og etter hvert (i 2010) se et ferdig resultat!

Bestemors barndomsrike

Her, ved enden av daværende Sulitjelmabanen, vokste min farmor, Hanna Kristine Leonora Hansen, opp.

Sjønstå gård er nå fredet, og har nasjonal interesse, ettersom den er ett av svært få klyngetun som er bevart. Som en bitte-bitteliten landsby (nesten).

Gården består av 22 bygninger i en klynge, gruppert om et "inntun" og et "ut-tun". En tunform som var typisk i Nordland før 1900, men som i svært liten grad er bevart.

Ildsjeler har heldigvis sørget for å ta vare på tunet, slik at både vi etterkommere og andre kan rusle omkring på tunet og forestille oss livet på Sjønstå i gamle dager.

En fredens plett - et besøk anbefales! (Og Videofabrikken har selvsagt filmet her...)

PS: Hver søndag om sommeren kan du besøke kaféen i Folkets Hus på Sjønstå og spise den lokale spesialiteten møsbrømlefse. (Denne retten skal jeg komme tilbake til i et senere blogginnlegg.)

Så mye å være glad for - og ett fy!

Yess. Det er fredag. Plenen er gnistrende grønn og forholdsvis nyklippet. Rabarbraen er klar til årets første suppe, de hvite duppene er like ved å blomstre og prydepletreet (bildet under) like så. Og vi skriver bare 5. juni.

Våre nye sofaer er nå kommet i hus. Med så mange penger investert i møbler var det særs gledelig at vår trasige rustholk av en bil passerte EU-kontroll denne uka.

I pur lykke over vel overstått EU-kontroll gjorde jeg et sveip innom KappAhl. Der overrumplet jeg meg selv med å kjøpe ny bikini - aldeles uten forvarsel.

For en gangs skyld er helga ikke fullbooket og forhåndsdisponert. Vi kan gjøre som vi vil, alle fire, både i kveld, lørdag og søndag. Kanskje tar jeg fram symaskinen igjen?

Søndag ettermiddag kan vi toppe det hele ved å pynte oss og gå i konfirmasjonsselskap.

Bloggen min er vanligvis ikke åsted for utenrikspolitiske betraktninger, men akkurat nå kjenner jeg en slags global optimisme, etter å ha hørt om Barack Obamas tale på universitetet i Kairo i går. En ny start, ja takk!

På jobb har jeg hendene fulle (hvilket er brillefint for den som driver eget). Jeg har nettopp avsluttet ny avis om miljø og renovasjon, som kom ut i dag, på Verdens Miljødag.

Og fram til sommerferien er jeg opptatt med å lage blad for konferansen "Ungdom i risiko" - også et tema som opptar meg. Ingenting er bedre enn når man kan kombinere journalistikk med ting man bryr seg om.

Videofabrikken er godt i gang. Vi har allerede gjort flere feltopptak, senest på tirsdag, da vi gjestet Galleri Bodøgaard. Galleriet har også en imponerende etnografisk samling, med flere tusen gamle gjenstander.

I sommer har vi ingen store reiseplaner, men skal utforske Saltens perler og lage film av det. Å tråle Saltens ni kommuner sommerstid er virkelig ingen straff. Tvert om.

Men, nå skal vi ikke la positiviteten ta aldeles overhånd her. Dagens langtrukne FYYYY går til bokhandlerkjeden Ark. Hva slags plakater tror du de har hengt opp i butikkene sine nå, én uke før alle skoletrøtte elever har fått karakterheftene sine og endelig kan ta fatt på sommerferien?

"Skolestart"

Det er grådig, pinlig og provoserende på én gang. Det er faktisk verre enn Nidars julemarsipan i oktober. Som sagt: Fyyyyyy!

Jeg nekter faktisk å handle hos Ark fra nå og fram til august. Og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Kanskje på tide med en kampanje á la "Gi oss jula tilbake"?

Ark - please: Gi ungene sommerferien tilbake. De skal ikke tenke på nytt pennal NÅ.

Det passer forsåvidt godt å blåse handelsstanden og dens pengesultne krumspring en lang marsj. I dag er det som sagt Verdens Miljødag, så la oss feire med noe helt annet enn shopping.

Goood helg!