Takk for mat, Fru Timian!

På vei til Tromsø sist helg benyttet jeg anledningen til blogglesing. I den finfine bloggen "Fru Timian" fant jeg oppskrift på en skinkestek som så svært fristende ut: Skinkestek med kjempegode grønnsaker.

Denne laget Pia og jeg på søndag. Du vet at ungene er blitt ganske voksne når de tryller fram både steketermometer og sausenebb fra sine skuffer og skap... Haha.

Vi fulgte "Fru Timians" oppskrift til punkt og prikke, og kan bare anbefale andre å gjøre det samme.

Her finner du den.

Årntli søndagsmiddag (og sprø svor som et fint frampek mot jul, som nærmer seg faderlig fort).

Til meg, fra frøken

Pludrehanne i Valensfjordgenser, fotografert ved Dan Grahams glasskulptur i Vågan.

I sommer fylte jeg femti. Noen uker etter bursdagen hang det plutselig en pose på ytterdøra mi. I posen lå en pakke, med kort fra min "frøken" på ungdomsskolen. Og hva som lå i pakken har du nå kanskje gjettet ut fra bildet: En ullgenser!

Frøken hadde strikket genser til meg! Hun hadde full klaff med alle mål. Genseren sitter som et skudd, og ekstra stas er det at mønsteret er en bygdegenser. Valnesfjordgenseren ble designet for noen få år siden av flinke damer i Valnesfjord hobby- og husflidslaug, og frøken mente at jeg med alle mine bygdespillopper absolutt burde ha en slik.

Jeg har sett genseren/kofta i mange spennende fargekombinasjoner, og syns min egen er helt topp. Blant annet kjempefin til dongeri. Den er strikket i alpakka, og er dermed også deilig å ha på seg.

Det var virkelig årets overraskelse på gavefronten. I fall frøken leser dette: Igjen tusen, tusen takk!

Pludrehanne i Valnesfjordgenser, fotografert på klyngetunet Sjønstå.

Lyse utsikter

Dette er dagens utsikt fra gjemmekontoret / hjemmekontoret / glemmekontoret. (stryk det som til enhver tid ikke passer)

Et heidundrende nydelig novembervær, og akkurat én måned til lillejulaften. I dag har jeg også fått vite at jentene kommer hjem på juleferie henholdsvis 16. og 17. desember, så da er det bare å legge inn glede-seg-giret. Og det faller meg i grunnen helt naturlig.


 

Tromsø-helg

Det har blitt en tradisjon at jeg drar på førjulsbesøk til studentsnuppene våre. Da har jeg også særs viktig oppdrag på vegne av kalendernissen.

Denne helga gikk turen til Tromsø, hvor eldstejenta studerer på tredje året. Vi har kost oss godt, med strikking og shopping og deilige måltider både ute og hjemme. Julegata var, til min overraskelse, allerede hengt opp i bygatene. Jeg syns den er så utrolig fin!

Dette var ei helg med stort snøfall og tildels spennende spaserføre. Tromsø er en bratt by og det ble mye stilking, men jeg datt bare én gang, i sakte kino og heldigvis uten å slå meg. Det var sånn at vi kunne få latterkrampe av det, etterpå, når vi begynte å sammenligne hvordan fallet føltes for meg og hvordan det så ut fra utsiden.

Utpå lørdagskvelden sluttet det å snø. Månen kom fram, og rundt midnatt - etter å ha spist middag ute - fikk vi oss en nydelig spasertur rundt på øya.

Til helga blir det nytt oppdrag for kalendernissen. Denne gang går veien sørover, til Trondheim med tog. Gleder meg!

Lun salat med røkt blåkveite

Siden sist jeg blogget har store ting skjedd i den lille bygda mi: Vi har fått oss en delikatessebutikk!

Det er gründerparet Mathilde Jakobsen og Håvard Winther som har flyttet nærmere råvarene. Som en av flere bygdepropeller er jeg ikke lite fornøyd med at vi klarte å lokke denne skaperkrafta fra byen og hit.

Mathilde og Håvard driver selskapet "Han Sylte", med signaturproduktene gulrotmarmelade og pesto av gulrotgress. Gulrøttene dyrkes i Selveste Gulrotbygda, altså Valnesfjord - og i fall du ikke er kjent med det fra før kan jeg røpe at det er her verdens beste gulrøtter vokser opp. Det vil si, de vokser jo ned, men du skjønner.

Fullt hus hos Mathilde og Han Sylte Kolonial på åpningsdagen. Foto: Mariell Tverrå Løkås/Bodø Nu

Delikatessebutikken har fått navnet "Han Sylte Kolonial". En ualminnelig sjarmerende butikk som anbefales til alle som har veien forbi Valnesfjord. Ja, en solid omvei kan sågar forsvares, for her får du tak i mye snadder. I tillegg til deres egne produkter også fisk, kjøtt, brød, ost, kaffe, te, sjokolade, såpe laget i Nord-Norge. Åpent onsdag og fredag 10-17 og lørdag 10-15.

Både idErik og jeg har stor glede av å snuse i hyller og disker på kolonialen. Sist lørdag kjøpte vi et stykke røkt blåkveite, hvilket jeg aldri hadde smakt før, men som idErik hadde et sterkt og lengselsfullt forhold til fra gamle dager i Tromsø.

Den smaker utmerket som pålegg, akkurat som røykalaks. Men jeg fikk også lyst til å teste den i en middagsrett. Eksperimentet endte med en salat som (beskjedenhet, gå hjem og vogg!) ble så god at du skal få oppskriften.

Jeg tilberedte salaten direkte på porsjonsfat, men du kan selvsagt velge å legge det lagvis i salatbolle.
Psst: Start med å koke poteten og steke løken.

Blåkveitesalat, til 2 p.
Ruccola - noen never
1/2 rødløk i tynne ringer
15 cm agurk, skåret i strimler
6 mandelpoteter i terninger
2-3 ss pesto
1 gul løk
1 pære - vasket og skåret i biter (la skallet være på)
6-10 småtomater - delt i halve eller kvarte
12-14 skiver røkt blåkveite i delikate skiver

Tilbehør
Ekstra lett rømme
Kremet balsamico med skogsbær
Brød/loff/rundstykke

Slik gjør du: 
Skjær den gule løken i tynne båter. Stek dem i middels/godt varm panne med 1 ss margarin. Når løken er gjennomvarm strør du 1 ts sukker over. Brun videre til løken er gylden, myk og smakfull. La kjølne litt.
Kok potetterningene såvidt møre. Avkjøl litt og bland lune potetterninger med ønsket mengde pesto; vær lett på hånden, slik at ikke poteten går i stykker.
Riv ruccolaen i litt mindre biter, fordel den slik at fatet/fatene dekkes.
Strø på rødløk- og agurkstrimler.
Fordel pestopotetterninger utover salaten.
Bruk en gaffel til å rulle fiskeskivene til uvørne "tuller". Dytt dem på plass hist og her.
Fordel tomat og pære på toppen.
Legg den stekte løken som en dæsj på toppen.
Ringle over kremet balsamico og legg på en klatt rømme.

Serveres med brød.