mandag 31. januar 2011

Jeg - en lykkejeger?

Jeg tenker på meg selv som et nokså lykkelig menneske. Ikke jubel-lykkelig hele tiden, selvsagt, men jevnt over fornøyd, takknemlig, nysgjerrig og i stand til å "kjenne etter" hva livets tildragelser gjør med meg.

Jeg har også en erkjennelse av tankens kraft. Mine handlinger påvirker hva jeg tenker, og mine tanker påvirker hva jeg gjør, hvordan jeg har det, hvem jeg er. Derfor er det så viktig å være lydhør overfor magefølelsen, og elastisk nok til frivillig å pådra seg endringer. Endringer er ikke bare noe som skjer, det er ofte noe du gjør.

Da jeg startet bloggen for snart to år siden, var det helt naturlig å ha en etikett for "egenutvikling".
Denne har sant å si ikke vært flittig brukt. Det betyr ikke at jeg har blitt mindre opptatt av egenutvikling. Det har bare ikke falt naturlig å blogge om det.

I dag fikk jeg boka "Lykkeprosjektet" av Gretchen Rubin fra bokklubben.
Hvis noen mot formodning ikke vet hvilken bok dette er: Bestselgeren "Lykkeprosjektet" handler om å ta tak i dagliglivets små og store problemer med én hensikt: å bli så lykkelig som mulig i den hverdagen vi har.

Forfatteren la en plan, og satte seg et personlig mål hver måned. I boka deler hun sin plan og sine erfaringer med oss.

Følg med, så skal jeg fortelle hvordan boka påvirker min hverdag og mitt velbefinnende! Bare synd at januar alt er tilbakelagt, det hadde jo passet godt å starte med Rubins januarprosjekt: Få mer energi :)

Jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på boka!

Formildende omstendighet


Å stå opp til silregn og surkleføre en mandag i januar er ikke mye morsomt.
Den eneste formildende omstendigheten må være at jeg kan trekke på meg min nykjøpte, knallgule regndress fra Stormberg - handlet på januarsalg.

Er du heldig finner du den i din størrelse til 100 kroner for jakken og 50 for buksa.

Tast og kjøp og la det regne.
Og ha ei super uke - tjo ho!


torsdag 13. januar 2011

Lunt til håndleddene

Jeg så noen nydelige pulsvarmere hos Tove med bloggen "Tankar i ein kvardag". Det viste seg at hun hadde komponert oppskriften selv, og hun var så sjenerøs at hun sendte meg den på e-post. Tusen takk!

Nå har jeg strikket det første paret.
Jeg fulgte hennes garnanbefaling: Kashmir alpakka.
Et helt nytt garn for meg, men du verden for et supermykt og lekkert resultat.
Ett nøste koster 68 kroner. Det holder akkurat til et par pulsvarmere.

Mine pulsvarmere ble litt smale, så jeg vil legge opp noen ekstra masker neste gang, i fall jeg vil gi dem i gave til håndledd som er et nummer større.

Hvis du lurer på hva som er vanlig tykkelse på et damehåndledd vil du kanskje ha glede av undersøkelsen som blogger HildeC gjorde for et par år siden.
100 kvinner på forumet Hobbyboden målte sine håndledd (ved knoken), og Hilde kom fram til at gjennomsnittet befinner seg rundt 16 cm. Målene fordeler seg slik:

Under 15 cm: 6%
15-16 cm: 57%
17 cm: 25%
18 cm: 8%
Over 18 cm: 4%

Masse inspirasjon og flere råd om tilpasning av pulsvarmere finner du i
den herlige bloggen Hildes hekle-strikkeri-hurra.




Stort hjerteligere kan et gjensyn ikke bli


Jeg tror du må ha bodd i mørketidsland for å skjønne at det går an å smile, smile, smile - bare av det enkle faktum at du får sola rett i øynene.
I dag er første gang vi ser sola på en drøy måned. Siden vi er litt "på overtid" pga skyet vær de siste dagene, hadde vi den ekstra lenge, årets første sol.

Førti og et halv minutt, for å være nøyaktig.

Aaaaah!


tirsdag 11. januar 2011

Inspirasjon for et helt år


En 7. sans kan gjøre mer enn å holde rede på avtalene dine. For 2011 har jeg skaffet meg Inspirasjonskalenderen, laget av Ingrid Dahn og Hanne Ch. Forø, to jenter som også går under navnet Inspiratene.

På jobb bruker jeg digital kalender. Likevel er det snedig å ha en bok å notere i. Denne kalenderboken har motiverende tekster om endring, utvikling og hverdagslykke, og rikelig med plass til å lage sine egne lister. *applaus*

Visdomsord, oppskrifter, tips om trening, reise, karriere, filmer og bøker byr den også på. Og rett som det er dukker det opp tips om "Hvordan få mandagen til å smile".

En kjekk følgesvenn i det nye året :)

PS: Til de som lurer på hvor jeg fikk tak i boka - jeg kjøpte den på NorEngros i Bodø før jul.


mandag 10. januar 2011

Gnistre-niste


Mørke. Mandag. Morgen. Midtvinters.
Mmmmm - den som kunne blitt værende under dyna...

Eller?
I dag stod jeg faktisk ekstra tidlig opp - fordi jeg hadde bestemt meg for det.
Planen var å ta innersvingen på ukestarten, før den tok rotta på meg.
Det virket.

Dermed ble det tid til å lage en stor skål med herlig fruktmiks
som hver især kunne ta med seg i plastboks, til jobb eller skole.


Blå druer og ananas er en enkel og super kombinasjon, til veldig fine priser på Rema akkurat nå.

Farger og vitaminer og en gnistrende niste - det trenger vi en mørk mandag midtvinters!




søndag 9. januar 2011

Fast følge



Jeg har falt pladask.
Såpass at jeg allerede nå vil annonsere: Jeg har fått fast følge!

Både ektemann og tenåringsbarn aksepterer disse heftige følelsene - all den tid de retter seg mot en ny oppskrift og et ubeskrivelig godt brød. Jeg bakte det første gang i går, og vet med sikkerhet at dette brødet skal følge meg/oss lenge.


Ja, ikke dette ene, første brødet, selvsagt, for det ble oppspist på en-to-tre.

Jeg snakker om brødet "No knead bread", som Ina med bloggen Mat på bordet har introdusert meg for.
Jim Lahey fra The Sullivan Street Bakery er mannen bak oppskriften, og Ina snappet den opp i The New York Times.

Oppskriften er enkel. Fire ingredienser, punktum. Hvetemel, vann, salt og bittelitt gjær.
Du kan bake det uten å få deig på fingrene. Brødet blir storporet og har den herligste skorpe og masse smak. Et slikt brød som du kan bli sittende og studere med øyne, fingre og smaksløker når du får det servert på restaurant. Et sånt brød som du spiser deg mett på før resten av maten kommer på bordet. Et sånt brød som du trodde var umulig å bake hjemme.

Vel, nå kan du.
Lett som en plett.


Du må bare være villig til å la timene jobbe for de(i)g, og ta i bruk en annen bake- og stekemetode enn du vanligvis bruker. Det kan virke noe omstendelig, men resultatet er virkelig verdt å vente på.
Deigen skal heve i 12-20 timer, deretter hvile på bakebordet et par timer, for til slutt å stekes under lokk
 i glovarm gryte i stekeovnen.


Jeg brukte ei vanlig jerngryte med lokk av rustfritt stål. Det er viktig at gryte og lokk ikke har noen detaljer av plast eller tre!

Du finner oppskrift, utførlig beskrivelse og instruksjonsvideo hos Mat på bordet, og også forslag til måter å variere brødet på.

Prøv. For all del: Prøv!

fredag 7. januar 2011

Ut av likevekt

Jeg vet jeg blir urolig av å lese slike historier. Likevel ga jeg meg i kast med "Alltid Alice". Den har kostet meg både nattesøvn og likevekt. Likevel er jeg glad jeg leste den.

Kort om handlingen: Hovedpersonen Alice, som er psykologiprofessor ved Harvard, får Alzheimer i en alder av knappe 50 år. Gjennom romanen følger vi utviklingen av sykdommen, og ser hvordan den påvirker både Alice og hennes nærmeste familie og kollegaer.
Historien fortelles fra Alices synsvinkel, og som leser får du gå noen runder med deg selv med tanke på hvordan du behandler mennesker med demenssykdommer.


"Alltid Alice" er Lisa Genovas debutbok. Genova er nevrolog og ble spesielt interessert i Alzheimer da bestemoren utviklet sykdommen. Da hun hadde manuset ferdig, var det ingen forlag som ville gi det ut. "Ingen vil lese en roman om Alzheimer. Skriv heller sakprosa," var rådet fra en av forleggerne.

Genova tok - heldigvis! - saken i egne hender, og ga ut romanen på eget forlag. Særlig en anmeldelse i Boston Globe satte fart i salget, og med ett konkurrerte tre etablerte forlag om å få gi ut Genovas bok. Etter nyutgivelsen havnet boken på New York Times' bestselgerliste.

Jeg har hatt boken liggende på vent en stund; jeg måtte ta den på et tidspunkt hvor jeg følte meg sterk og klar til et foruroligende tema. Historien fortelles i en svært nøktern stil. Det gjør den ekstra gripende.

Jeg pleier å sovne fra mine bøker etter få siders lesing om kvelden. Denne gangen lå jeg våken til siste blad var snudd.
Selv da fikk jeg ikke sove.
Da ble jeg liggende og gruble på egne glemsomhetsepisoder...


onsdag 5. januar 2011

Gud er nådig

Alle vi som heter Hanne har navnedag i dag. Det har også alle Hanna'er.
Jeg er oppkalt etter mine bestemødre, som begge het Hanna til fornavn.

Vi er 15.331 jenter og damer i Norge som har Hanne som første fornavn. Gratulerer til oss!
Statistisk Sentralbyrå kan du sjekke ditt eget navn på samme måte.

Vi er bare ti som har kombinasjonen Hanne Judith.
Og plusser jeg på mine to etternavn får jeg til svar at "det er 3, 2, 1 eller 0 som Hanne som første fornavn, og Løkås Veigård som etternavn."
Denne formuleringen er jo noe krøkkete, men av personvernhensyn har Statistisk Sentralbyrå ikke lov til å si det som det er: Kun én person i Norge heter Hanne Løkås Veigård.
Blant blogglesere er hun selvsagt mest kjent som Pludrehanne :)


Og nå til overskriften jeg har valgt: Den henspeiler selvsagt på navnets betydning.
Hanne er en kortform av Johanne, en feminin form av Johannes, som igjen er en gammel latinsk form av det greske navnet Ioannes. Og Ioannes betyr "Gud er nådig".
Navnet kan også være en variant av Hanna, som betyr benådet/yndig.

Dette leser jeg på nettstedet Norske navn.


Navnet Hanne hadde et voldsomt oppsving i popularitet på 1960-tallet, og der passer jeg godt inn, som er født og døpt i 1965.

På røverspråket er navnet mitt Hohanonnone. Og på Norske navn kan jeg til og med se hvordan navnet mitt tar seg ut i punktskrift og tegnspråk.

Dette ble et ualminnelig egosentrisk innlegg, men navnestatistikk er jo litt morsomt, da.

mandag 3. januar 2011

Litt nyttigere "tullemat"


P-mat er et begrep i barnefamilier. Ungene i nabolaget var ikke store før de lærte seg å varte opp med forklaring/unnskyldning på foreldrenes vegne, når det kom for en dag at de hadde hatt slik mat til middag. Pasta/pølser/pizza/pannekaker er kun greit hvis man har gyldig grunn, liksom...

Men mye av p-maten er jo riktig god. Og som jeg nevnte i forrige blogginnlegg: Siden 3. januar er idEriks fødselsdag, fikk han velge dagens middag.
Han hadde to alternativer: Enten salat "med et eller annet oppi" - eller pannekaker med råkostfyll.
Med kjøleskapet havlfullt av melk som var i ferd med å gå ut på dato var valget enkelt. Det ble pannekaker.

Her følger oppskrift på pannekaker som inneholder litt nyttig. Da kan det forsvares å ha dem på menyen litt oftere. Men framfor alt er det godt! Veldig mye bedre enn det høres ut til, så prøv!

Pannekakerøre
4 egg
2 ss sukker
1 ts salt
3 dl sammalt hvete fin
2 ts bakepulver
5 dl hvetemel
ca. 1,2 liter melk

Egg, sukker og salt vispes lett. Rør inn sammalt hvete og bakepulver. Visp inn drøyt halvparten av melken, og tilsett hvetemelet gradvis under stadig røring. Spe til slutt inn resten av melken og la røren svelle minst et kvarter. Hvis røren virker for tykk etter svelling, spe med litt mer melk.

Stekes i panne med smørklatt, ganske god varme. Brett pannekakene i fire og hold dem varme i ildfast form til servering.

Serveres med varm suppe (ertesuppe, betasuppe, tomatsuppe etter ønske) og fyll av råkost.


Råkost: Bruk de grønnsakene du har. I dette fyllet har jeg brukt finsnittet rødkål og hodekål, tynne løkringer, strimlet gulrot (jeg bruker cestjernet), rosiner og noen grovt hakkede paranøtter.

Jeg foretrekker et sukkerdryss på pannekaken, før jeg legger på råkost. Ringle over en teskje ekstra lett rømme, rull sammen og nyt.

Til den siste pannekaken kan man droppe råkosten og heller ta blåbærsyltetøy og lønnesirup. Dermed blir måltidet middag og dessert i ett. Velbekomme!


Fest på en mandag


3. januar er idEriks dag. Derfor har vi hatt pakkeåpning og napoleonskake til ettermiddagskaffen.
Kaken var valgt med omhu. Vi skulle nemlig innvie våre flunkende nye kakegafler, og hva kan da passe bedre enn denne "umulige" (og deilige!) kaken?

Kakegaflene var julegave fra søsken og svigersøsken.
De er i mønsteret Nina fra Hardangerbestikk, som er nostalgisk og flott. (Ønskeliste kan i grunnen anbefales!)
Her i huset får bursdagsbarnet alltid velge middag.
idEriks valg følger i neste blogginnlegg :)

søndag 2. januar 2011

Julepietisme under press


Jeg er glad i jul, men tar den nødig på forskudd. Advent er advent, jul er jul.
Forberedelsene foregår utover i desember, men selve Julens Fete Glede (som Finn Schjøll døpte den) - den sparer jeg til lille julaften og påfølgende dager.

Lett forvirret og litt trist leser jeg på blogger og facebook om alle som benytter første nyttårsdag til å fjerne alle bevis på at julen faktisk har vært her.

Husj! Juletreet hodestups ut døra, småkakene i søpla, nissene i pappkasser og julestjernene dit pepper'n gror. Før jeg får romjulssukk for meg er det ut med rødt og gull, inn med pasteller og tulipaner. Straks hører vi om de første vårtegnene - tro du meg! - og påskeriset må vel være rett bak speilet.

Som ekte julepietist føler jeg meg
1) litt lurt
2) litt grådig

Lurt, fordi det sitter i min barndoms juleryggmarg å pine på godsakene i adventen (døpt juleramadan av en juleglad venninne med tilsvarende oppvekst), for så å virkelig nyte alt som hører julen til, når julen er her. Begynner man 23. desember kan man saktens tåle å ture jul utover i januar. I hvert fall til trettende dag jul.

Og i neste øyeblikk skammer jeg meg litt og lurer på om jeg er grådig, fordi jeg faktisk ikke har rukket å bli lei av småkaker og juleduft enda.

Jaja, hver får gjøre som man vil.
Jeg vet at det blir lyst og luftig og god plass i huset når julepynten forsvinner.
Jeg vet at kroppen har godt av måtehold, og at hverdagsmaten i det lange løp faktisk også er den beste.

Men skal det være vits i alle forberedelsene og adventsforsakelsene vil jeg faktisk ture litt mer.
Alternativet må være å følge strømmen å begynne turingen litt tidligere.
Jeg føler at julepietismen er under press, ja.


Hjemme-atelier



Vinterhalvåret er ikke bare en talemåte her nord. Det kan trygt tolkes bokstavelig. Og særlig november, desember, januar og halve februar byr på utfordringer for den som er på jobb midt på dagen - mens den lille slanten av dagslys haster forbi -  og likevel ønsker å ta noenlunde korrekt eksponerte bloggbilder.

Løsningen er å rigge et lite fotostudio.
Det kan du gjøre i en fei - og da spiller det ingen rolle om huset er rotete som fy :)

Jeg tar mange av mine nærbilder på en hobbybenk i et godt opplyst rom.



Oppå denne benken setter jeg for eksempel en varmeovn.


Jeg slenger over et laken eller et annet tøystykke i ønsket farge, og vips:
Helt ryddig bakgrunn og god belysning.


Jeg bruker en ekstern og dreibar blitz, slik at lyset kan sendes i ønsket retning og justeres etter behov. Å sende blitzlyset opp i et hvitt tak gir en myk og fin spredning på lyset, og du slipper skarpe blitzskygger.
Uansett blitzløsning er det alltid en fordel at belysningen i utgangspunktet er jevn og god, så prøv deg evt. fram med flyttbare lamper hvis rommet ikke har godt lys fra før.

Noen ganger er det greit å fotografere ovenfra. Da kan du stå på en stol.

Selv nyttårsstrikketøyet lar seg avbilde på en grei måte, selv om alle hobbybloggere vet at svart strikketøy er noe av det vanskeligste å få vist fram. Dette skal bli Bella-votter til husets yngste. Hun har ventet lenge!
Jeg bruker Eskimo og pinner nr. 5. Gratis mønster på disse vottene finner du her.


De tøffe maskemarkørene fikk jeg i Hemmelig Venn-gave fra Strikkesnuppa i september. Er de ikke fine?


lørdag 1. januar 2011

Fiberfantasier


Ikke ett vondt ord om Sarah Bernard eller julebrød. Men etter noen dager på julekjøret hungrer man unektelig etter noe å bite i. Tygge på. Jobbe med.

I den koselige bloggen "Fies notiser" fant jeg oppskrift på knekkebrød.
Disse bakte jeg i romjula, og de er kjempegode!

Til to brett (ca. 36 knekkebrød)
4 dl havrekli
2 dl store havregryn
2 dl solsikkefrø
2 dl sesamfrø
2 dl linfrø
2 dl fin sammalt rug
1,5 ts salt
8 dl vann

Forvarm ovnen til 160 grader.
Bland alle ingrediensene. La røren svelle et par minutter.
Fordel røren på to stekebrett kledt med bakepapir. Stryk den jevnt utover med slikkepott.


Knekkebrødene skal stå i ovnen totalt 80-100 minutter.
Etter ti minutter tar du brettene ut av ovnen og ruter opp knekkebrødene i passe biter. Bruk pizzahjulet.

Følg også med underveis i steketiden og la evt brettene bytte plass.

Jeg lot dem tørke med stekeovnsdøra på gløtt siste del av steketiden, for å hindre at de ble for godt stekt.
Avkjøles på rist.
Oppbevares i tett boks.

Godt, fiberrikt, nytt år!