fredag 31. januar 2025

To fine nyheter

 


I dag fikk jeg to fine nyheter på underholdningsfronten:

1: Netflix gjør nyinnspilling av "Huset på prærien".

2: Sims 2 relanseres. Ingen over, ingen ved siden. Dette var den ALLER beste versjonen av Sims, og det er det åpenbart ikke bare jeg og døtrene mine som syns.

Så så gammel er jeg, at jeg blir fra meg av lykke over at en familieserie fra 1970-tallet blir gjort tilgjengelig for nye generasjoner. Og jeg kommer garantert til å se på selv!

Og såpass ung at jeg fryder meg over utsiktene til å spille dataspill der jeg kan grunnlegge nabolag, bygge og innrede hus, og ikke minst passe på at simmene mine spiser bra, tar utdannelse, gjør karriere og får venner. Huhei!



Brokkolisalat med godt følge


Jeg blir ekstra glad når jeg oppdager "kosemat" med stort innslag av grønnsaker. Brokkolisalat er et sånt eksempel. Jeg husker jeg var veldig skeptisk da jeg først hørte om dette, for jeg så jo for meg kokt brokkoli (som jeg kun spiser fordi det er nyttig).

Stor var derfor overraskelsen da eldstedatter insisterte på å lage en brokkolisalat for å ha med som staslunsj på båttur. Jeg ble frelst fra første munnfull!

Her er min oppskrift, som er en sammensmelting av diverse oppskrifter fra nettet. Jeg hadde lest at bringebæreddik skulle sette en ekstra spiss på brokkolisalat. Det hørtes litt jålete ut, men jeg klarte ikke å glemme tipset. I fjor fant jeg endelig en flaske på olivenbutikken i Henningsvær, og det er sant: Denne gjør seg! Men eplesidereddik fungerer også fint.



Brokkolisalat 2-3 p.

3/4 - 1 brokkoli

1 beger creme fraiche

1 ss bringebæreddik (eller eplesidereddik)

1 ss sukker

1 rødløk

30 g rosiner

litt salt og pepper

en liten pose pinjekjerner (kan erstattes med solsikkefrø eller gresskarkjerner)

Rens bort bladene på brokkolien, og høvle raskt over stilken med gulrotskreller. Del brokkolien i små, appetittlige buketter. Hele stilken skal med; denne kutter du i fine terninger. Det gir finfin krønsj til salaten!

Rist pinjekjernene i tørr stekepanne på middels varme. Rør ofte, pass på at de ikke blir brune, de skal bare friskes opp.

rør sammen alle ingrediensene til dressingen, inkludert finhakket rødløk og rosiner. Smak til med salt og pepper, ev. mer sukker eller eddik om du ønsker det. 

Bland inn brokkolibuketter og -terninger til du synes salaten har en passe konsistens. Ha salaten over i en pen skål og dryss over pinjekjernene.

Som tilbehør kan det passe med finhakket, sprøstekt bacon som har fått renne av på kjøkkenpapir. Denne kan du drysse over salaten før pinjekjernene.

Men min favoritt er spekeskinke, ruccola og friske jordbær ved siden av salaten.

Lyst, godt brød hører med. For eksempel focaccia eller loff. Til brødet kan du bruke smør eller en stas-olivenolje.





onsdag 29. januar 2025

Tenk å ha alt dette for seg selv!?


Jeg er så heldig å bo med natur "for hånden". Etter en januar med mye "interessant" vær, er vi nå velsignet med klarvær og kuldegrader. Det måtte utnyttes!

Bonusen for ruskete vær på starten av året, er at sola er overraskende lenge oppe når det endelig klarner. I dag hadde vi sol i flere timer! 

Jeg labbet av gårde på skare med litt nysnø på. Fant meg en hyggelig leir under ei furu, smidde pølsepinne og tente bål. Tørrkvistene jeg hadde plukket var ikke helt tørre; det var et rimlag der, så jeg skjønte det kom til å haste med pølsegrillinga mens jeg enda hadde medbrakt never og ved å fyre med.

Bare for å oppdage at pølsene lå igjen hjemme!

Akk ja. Som pølsebrød hadde jeg brødskiver med smør, så det var jo ikke det verste. Og jeg hadde fyldig kakao på termosen, smaksatt med to kryddermål kanel og ett kryddermål kardemomme til en halv liter - det lærte jeg av yngstedatter, og det kan virkelig anbefales!

Jeg ble ute til Vår Herre slo av storlampa, dvs. til sola gikk ned. Ikke et menneske hadde jeg møtt, men jeg så mange dyrespor.

Så var det bare å luske tilbake til bilen og være fornøyd med hva jeg fikk utav dagen.







tirsdag 28. januar 2025

Kjekk lue som sitter godt


Myke pakker i silkepapir er noe av det koseligste jeg vet! I går var vi i bursdagsmiddag hos en venn. Han hadde annonsert at han ikke ville ha gaver, men jeg var ulydig og tok med ei hjemmestrikket lue. 

Dette er en luemodell jeg har strikket mange av, både til barn og voksne. Ribbestrikk gjør at den sitter godt, og den varmer rundt ørene takket være oppbretten. 

Garnmengden er såpass beskjeden at man fort har restegarn som passer.  Dette er også et greit strikketøy på farten.

Garn: Smart fra Sandnes  (fargen her heter 8264 Grønn) eller annet garn med tilsvarende strikkefasthet (22/10 på pinne nr. 3,5). Du trenger i underkant av 2 nøster.

Pinner: liten rundpinne nr. 3,5 og strømpepinner nr. 3,5

Oppskrift:

Legg opp 114 m på liten rundpinne 3,5. Strikk rundt hele tiden.

De første 22-25 cm strikker du 3 rett, 3 vrang. Jeg har strikket 22 cm til meg selv, litt lengre til herre.

Etter ønsket lengde (et sted mellom 22 og 25 cm) feller du ved å strikke 2 rett sammen i hvert rette felt og 2 vrangt sammen i hvert vrange felt.

Fortsett med 2 rett, 2 vrang i ca. 3,5 cm (4 cm til herre).

Bytt til strømpepinner nr. 3,5.

Strikk 2 rett sammen, 2 vrang sammen omgangen rundt.

Fortsett med 1 rett, 1 vrang i 3 omganger.

Strikk 2 rett sammen hele veien rundt. Trekk tråden gjennom de gjenværende maskene, snurp skikkelig sammen og fest tråden godt.

Ønsker du å strikke denne lua uten oppbrett, følger du samme framgangsmåte, men feltet med 3 rett, 3 vrang skal da bare være anslagsvis 17-19 cm. 

Vil du strikke denne lua til barn, velger du et tynnere garn og tynnere pinner. Alternativt legg opp færre masker i et antall som er delelig på 6. Tilpass også lengden.

Hvis du har anledning til å prøve lua på mottaker underveis: For best mulig passform er det greit å ta maskene over på en lengre rundpinne når du tror du har strikket langt nok med 3 rett, 3 vrang. Plasser lua på hodet slik at du kjenner den sitter godt rundt ørene. Ser det ut til at det holder med 4 cm til? Hvis ikke, strikk litt lengre før du begynner å felle.

Jeg håper dette ble forståelig! 

Jeg bruker forresten fortsatt den påskegule lua jeg strikket til meg selv for 15 år siden.






søndag 26. januar 2025

Hviler du?



Stadig flere blir utbrente. Jeg ble selv en av dem, såpass at jeg måtte slutte å jobbe høsten 2020. Det skal jeg skrive mer om når jeg får summet meg. Foreløpig bare nyter jeg å ha blitt frisk nok til å takle nærkontakt med pc'en. Det er noen år siden, derav lang nedetid på bloggen.

Vi som blir utbrente får en rikholdig buffet av symptomer, men ingen korrekt diagnose. I hvert fall mens jeg selv var til utredning, var utbrenthet ingen godkjent diagnose i Norge. Men jeg tror det er på vei. (Håper bare ikke diagnosen knyttes kun opp mot belastninger på arbeidsplassen.)

Jeg har fått mye behandling som ligger litt på siden av det som primært feiler meg. Ikke rart behandlingen ikke treffer blink. 

Fastlegen min er støttende. Og opprådd. Offentlig helsevesen mangler et reelt tilbud til utbrente.

Etter hvert er det mange private der ute som tilbyr hjelp. Bøygen er at mye av dette er kostbart, og det regnes ikke som behandling. Du må dermed betale alt selv.

Jeg har ikke tall på hvor mange gratis webinarer jeg har vært med på, i håp om å finne et opplegg jeg fikk tro på, og hadde råd til. Men det er håp. Det finnes noen skikkelig flinke og seriøse!

Mitt valg falt på Funkmedlivet og Flyt-programmet deres. Funkmed er en forkortelse for funksjonell medisin. 

Bak firmaet står lege Margrethe Sunnset og nevrologisk fysioterapeut Ina Kvam Leraand. De har selv vært utbrente. De går vitenskapelig til verks, er ualminnelig empatiske, støtter deg i prosessen og - ikke minst! - lar deg bruke tid. 

Kjernen i programmet:Et dårlig regulert nervesystem er årsak til veldig mange symptomer. Om nervesystemet er for mye i overlevelsesmodus, blir det lite kapasitet til restitusjon og reparasjon på cellenivå. Det blir lite overskudd, sinnsro og glede. 

I overlevelsesmodus pøser kroppen ut ressurser for å beskytte deg mot antatte farer. Over lang tid vil dette utmatte kroppen din og gi et vell av plager. Flyt er laget for å få deg ut av overlevelsesmodus. Et godt regulert nervesystem = et liv i flyt.

Jeg ble med senhøsten 2023. Flyt-programmet varer i utgangspunktet i ett år. Jeg takket ja til å forlenge da ett år var gått. Medlemskap gir meg blant annet en nydelig, myk ukestart hver mandag morgen, sammen med resten av Flyt-fellesskapet, og tilgang til oppdatert viten og guidede øvelser.

Men det aller, aller viktigste redskapet som Flyt har gitt meg, er en daglig hvilerutine. Et kvarter hvor jeg stenger verden ute og lar kroppen og sinnet slappe helt av. Da er det fram med ull-yogamatta (et av mine beste kjøp) og på med hodetelefoner. 

Å slappe av ligger ikke naturlig for meg, så dette har jeg måttet øve ganske grundig på. Men jeg fikk tro på denne praksisen, og bestemte meg for å gjennomføre dyp hvile hver eneste dag. Jeg har faktisk fingre nok til å telle antall dager hvor hvilerutinen ikke har blitt gjennomført siden oktober 2023. Jeg har hvilt i Oslo og i Gamvik, på Dovrefjell, i Mosjøen, i Vadsø, i Umeå - kort sagt: overalt hvor jeg har ferdes. I båten, i campingvogna, på terrassen, på besøk, hjemme, hver eneste dag.

Jeg merker STOR forskjell! Jeg har lært meg hvordan det kjennes i kroppen min når den er avslappet. Tro meg, dette har vi ikke vært vant til, kroppen min og jeg! 

Jeg har fått stadig bedre tilgang til av-knappen. Jeg har vent meg til å kontakte kroppen når det koker i toppen, og kan selv i temmelig pressede situasjoner puste meg tilbake til ro. Slett ikke alltid, men stadig oftere. Stadig lettere.

Virusutbrudd som har pleid å komme som perler på en snor - det ene utbruddet har gjerne avløst det andre, eller de har opptrådt i flokk - opptrer nå med flere måneder mellomrom. Jeg sover mye bedre. Og de siste månedene har jeg latt meg overraske av plutselige latterkramper. Mine egne! Høy latter og latterkrampe, som pleide å være blant mine varemerker, men som har vært sørgelig fraværende i mange år. Jeg har fått det så mye bedre!

Lydfila som jeg bruker til hvilerutine, ligger faktisk gratis ute for alle som vil teste. Jeg kan ikke få anbefalt den varmt nok. 

Så hvis du kjenner at noe av dette snakket til deg: Prøv i hvert fall lydfila! Her er lenken til noen gratis ressurser i Flyt, blant annet dyp hvile.  (Selv veksler jeg mellom dyp hvile med og uten musikk.)

Tenker du at du trenger mer omfattende oppfølging? Du kan bli med på gratis 5-dagers digital "myk reset" 9. til 13. februar. Da får du skikkelig innsikt i hva Flyt-programmet er, og muligheten til å melde deg på for et helt år. Det var slik det startet for meg.

Dette finner du mer om hvis du følger Funkmedlivet på Instagram og facebook .

PS: Dette er ikke reklame. Jeg er en vanlig betalende kunde, bare så fornøyd og takknemlig.





torsdag 23. januar 2025

Kjempegod pizza


Har du smakt potetpizza? Hvis ikke kan denne varianten anbefales! Vi snakker vanlig pizzabunn, hvit saus og topping av tynne potetskiver. Digg!

Det vanligste er å servere potetpizza uten smeltet ost på toppen, men jeg gikk for en crossover her, eller skal vi bruke norsk og si sammensurium. Jeg angret ikke på det.

En oppskrift fra matprat.no satte meg på idéen å smaksette fylle med fetaost. Det er virkelig prikken over i'en. 

Potetpizza er i utgangspunktet en vegetarrett, og smaker skikkelig godt som den er. Spekeskinke er ellers perfekt som tilbehør.

Jeg bruker min vanlige pizzabunnoppskrift. Du kan alternativt kjøpe en ferdig, rå pizzabunn til langpanne.

Pizzabunn

6 dl hvetemel

2,25 dl temperert vann

3/4 pk gjær

1,5 ts salt

Bland alle ingrediensene - jeg rører dem sammen med en slikkepott. La heve en liten time. 

Deigen er beregnet å dekke mesteparten av et stekebrett. Kjevle tynt. Legg leiven over på stekebrett drysset med hvetemel (dette for å hindre at bunnen klistrer seg fast). 

Hvis du lar bunnen etterheve et kvarters tid før du legger på fyllet, får du et ekstra luftig resultat.


Topping

4 ss creme fraiche

2 kløfter hvitløk, finhakket

50 g fetaost

2-3 poteter - grundig vasket eller skrellet, skåret i løvtynne skiver

2 stilker frisk rosmarin (eller timian fra pose)

Litt olivenolje (kan sløyfes om du skal ha ost på toppen)

1/4 rødløk

2-4 sjampinjong, skivet og stekt på forhånd

Salt og pepper

Et par never revet ost

Eventuelt tilbehør ved servering: Ruccola, spekeskinke og trøffelolje


Creme fraiche røres sammen med hakket hvitløk. 

Bre sausen over pizzabunnen. Smuldre fetaosten over. 

Legg på potetskivene i taksteinsmønster. Fordel rosmarin over (kan evt. erstattes med timian fra pose, om du ikke har ferske urter), og kvern over litt salt og raust med pepper. 

Drypp eventuelt litt olivenolje over potetene - dette er særlig viktig om du dropper ostelaget på toppen.

Dryss over et beskjedent lag med ønsket pizzaost, før du avslutter med stekt sjampinjong og rødløk i tynne skiver.

Steketemperatur: 250 grader, midt i ovnen 

Tid: ca. 10-12 minutter

Det smaker godt med noen dråper trøffelolje på pizzaen, og tilbehør som ruccola og spekeskinke.

Kanskje dette havner på menyen hos noen av dere i helga?





lørdag 18. januar 2025

Du Vilma, du Vilma


Jeg er glad i å lese, og er aldri uten en roman. Blant annet er jeg helt avhengig av å lese noen sider etter at jeg har lagt meg.

Av og til dukker det opp (for meg) nye forfattere som gir  stor glede. Da er det fint å vite at det enda finnes mer av vedkommende å lese.

Akkurat nå har jeg lest både bok nummer én og to om Vilma Veierød, av Gudrun Skretting.

Skretting er utdannet både pianist og forfatter. Hennes første voksenroman kom i 2020 - "Tre menn til Vilma". Den ble en bestselger da den kom ut - uten at jeg fikk det med meg, jeg hadde vel nok med å sprite hender og holde avstand - og er allerede filmatisert. Den ble lansert som en varm, morsom og rørende julefilm, men jeg rakk ikke å få den med meg. 

Jeg skjønner godt at akkurat denne romanen ble film. Her er mye konkret handling å ta utgangspunkt i, som også forteller masse om det som bor på innsiden hos hovedpersonen Vilma og de som, aldeles overraskende, kommer i hennes vei. Ikke bare dialog, altså.

Vilma (35) er kulturskolelærer. Hun mistet moren sin tidlig, og har aldri visst hvem faren var. Hun har vokst opp hos grandtante Ruth, som etter alt å dømme må ha hatt sitt eget indre kaos og valgt å temme det med ufravikelige regler. Oppveksten preger Vilma. Nå er grandtanten for lengst død, og Vilma bor alene i huset hun har vokst opp i. Hun bekymrer seg en hel masse, legger stor innsats i å unngå helserisiko og holder seg helst for seg selv.

Ytre omstendigheter - hennes far entrer plutselig arenaen, dog avgått ved døden på vei for å treffe henne - omkalfatrer hele Vilmas liv. Vilma møter patologen. Og presten. Vilma blir forelsket. Vilma får en venn. Vilma oppdager et pianotalent av de sjeldne. Det er mye som skjer, og med Vilmas litt haltende sosiale ferdigheter blir det mer enn én prøvelse. Det blir både fornøyelig og sårt utover i resten av bok 1, og i oppfølgeren "Din Vilma".

Nå gleder jeg meg til å lese tredjeboka, "Vilma for alltid".



 





onsdag 15. januar 2025

Nærmest en vanesak



Jeg vet ikke om bildemontasjen her er begripelig, men den illustrerer i hvert fall min faste rutine rett etter frokost: Ordpuslespillet Wordle. Det løser jeg hver dag på mobilen, både på engelsk og norsk. Bildet viser fire ulike løsninger - to på norsk og to på engelsk.

Husker du brettspillet MasterMind, som gikk som en farsott på 1970-tallet? Her skulle du forsøke å gjette en skjult fargekombinasjon, og fikk tilbakemelding etter hver runde i form av hvite eller svarte "pinner" som viste hvorvidt du hadde valgt riktige farger, og om de i så fall var havnet på rett plass.

Wordle har visse likheter med dette spillet. Du skal prøve å gjette et ord på fem bokstaver. Du har seks linjer å klare det på, det vil si seks forsøk. Du kan bare bruke ord som faktisk finnes i ordlista. Har du brukt riktig bokstav på riktig plass, merkes den grønn. Har du brukt riktig bokstav, men plassert den feil, blir den merket gul. Skal bokstaven ikke være med i det hele tatt, blir den grå.

Det er noen klassiske feller å gå i. Som på bildet øverst til venstre, hvor jeg var overbevist om at jeg skulle løse ordet på linje to. Eller tre. Eller fire! Og så hadde jeg glemt å tenke på at samme bokstav kan komme på nytt ...

Andre ganger går det meget bedre, og jeg løser ordet på linje elle tre, eller sågar to. Men da har jeg flaks, altså!

Du kan kun løse ett ord hver dag i henholdsvis engelsk og norsk Wordle. Det er dermed liten fare for å bli hengende fast her (hvilket jeg ellers har en tendens til, derfor holder jeg meg helst unna mobilspill).

Såvidt jeg vet, finnes Wordle verken som app eller spill. Jeg skriver adressen i mobilens nettleser og løser oppgaven der.

Engelsk Wordle: www.nytimes.com/games/wordle

Norsk Wordle:  wordle.lol



mandag 13. januar 2025

Fiskekaker


Det går mot hyse-sesong, og jeg ligger i startgropa for å fylle opp i fryserbeholdningen av hjemmelagde fiskekaker. Dette er en av mine favoritt-middager, og står gjerne på menyen bortimot en gang i uken. Jeg har lagt ut mammas fiskekakeoppskrift tidligere, og vet at mange har brukt den og blitt fornøyde.

De senere år har jeg gjort tilpasninger, slik at fiskekakene blir tilnærmet lavFODMAP, ettersom noen i familien trenger det. Det innebærer laktosefri H-melk i stedet for vanlig H-melk, og den grønne delen av vårløk i stedet for vanlig gul løk.

Vi lager nå alle fiskekakene på denne måten, og de blir ærlig talt bare enda bedre med vårløk i stedet for vanlig løk. Du slipper også problemet med dårlig lukt i fryseren, eller den litt emne "svettelukta" i huset som du ellers kan få når du steker fiskekaker.

Når jeg sier tilnærmet lavFODMAP skyldes det den lille mengden hvetemel som er i farsen. Det kan godt hende det går greit å bruke kun potetmel, det har jeg ikke prøvd, da "min ibs-middagsgjest" sier det ikke spiller noen rolle for henne med lite grann hvetemel. Men OBS: Lager du mat til noen som trenger  helt glutenfri kost, er selv den minste mengde hvetemel for mye! 

Forrige gang jeg la ut fiskekakeoppskrift var det flere i kommentarfeltet som sa de hadde gode erfaringer med kun å bruke potetmel. Da tar du 3 ss potetmel, i stedet for 2 ss potetmel og 1 ss hvetemel.

Det var også noen som byttet ut helmelk med havrefløte, og fikk kjempegode fiskekaker. Slik ble de også melkefrie. Du må da antakeligvis steke i olje eller melkefri margarin, men her strekker ikke mine kunnskaper til.

Lager du mat fra bunnen, har du så mange muligheter til å justere oppskriften slik du selv vil.

Å lage fiskekaker er fellesprosjekt for meg og mannen. Vi handler fra lokal fisker så sant det går, og fileterer gjerne fisken selv. På den måten får vi med oss mer av "sigevannet" som renner ut fra fiskefileten. Litt av dette "sigevannet" blandes inn i hver speing. Dette er gull for å få gjøre fiskefarsen smidig og få fiskekaker som henger godt sammen.

Fiskekaker, lavFODMAP

1/2 kg hysefilet
knappe 2 ts salt
2 ss potetmel
1 ss hvetemel
1/2 ts pepper
ca. 1/2 ts muskat
vårløk, kun det grønne, en liten neve finkuttede ringer
litt "sigevann" fra fiskefileten
3-4 dl  laktosefri H-melk

Jeg kutter fileten i biter som får plass inni hånda og "nevler" litt med bitene, sånn at jeg oppdager selv den minste beinrest. (Nevle er sikkert et dialektord, men kanskje begripelig likevel?)

Jeg bruker foodprosessor med kniver til hele prosessen. Jeg sper kun 1/2 kg fisk av gangen, men legger ferdig farse over i større boller som jeg holder helt kalde til jeg begynner å steke.

Fileten males først med kun salt. Tilsett krydder og potetmel/hvetemel. Bland inn finkuttet vårløk. Spe gradvis med melk. Stek en prøvekake for å se om du "treffer" med krydder- og melkemengde.

Fiskekakene stekes i margarin i middels varm panne. Jeg er ellers glad i å bruke smør til matlaging, men Melange gir en mer problemfri steking, etter min erfaring.

Form jevnstore kaker med spiseskje som du dypper i vann før hver gang du tar ny farse. Klapp fiskekakene litt flate når du har lagt dem i pannen. Snu etter en stund. De må ligge lenge nok til å bli gjennomstekte; sjekk ved å dele en kake. 

Håper flere vil teste oppskriften og bli fiskekakefrelst!