mandag 30. juni 2014

Veldig enkelt og veldig godt


Oppskrift til dette brødet fant jeg i Kamille. Det var skuespiller Henriette Steenstrup som lot oss få lære å lage venninne Martes latterlig lettlagde, himmelsk gode brød. "Man finner vel knapt en mer mislykket husmor i Nordre Aker i Oslo. Men her snakker jeg om ren og skjær mestringsfølelse," skriver Henriette om seg selv.

Vi snakker altså knafri bakelykke. Saftig, mettende brød med deilig smak og litt å tygge på.

Jeg bakte brødet med spelt, fordi vi akkurat da hadde gjester som ikke tåler vanlig hvetemel. Oppskriften inneholder opprinnelig vanlig hvete. Nå står en ny deig til heving, denne gang med hvetemel, og jeg håper det blir like godt (og får litt finere stekeskorpe enn forsøk nummer én - jeg syns spelt oppfører seg veldig rart i så måte).

Den eneste endringen jeg har gjort etter forrige forsøk, er at jeg har doblet saltmengden. En ren smakssak.

Hvilke frø du bruker, er selvsagt også helt valgfritt.

Sånn. Nå er det overkommelig å bake brød selv i sommervær!

Til to brød trenger du
5 dl store havregryn
4 dl (til sammen) av linfrø, havrekli, sammalt hvete og solsikkekjerner
11 dl hvetemel
1 barneskje honning
2 ts salt
1/2 ts tørrgjær
10 dl kaldt vann

Husk å bruke en ganske romslig bolle, sånn at deigen har plass til å heve. Rør sammen alle ingrediensene; jeg bruker ei plastsleiv. Det blir en ganske løs deig. Dekk bollen med plast, og la den stå i ett døgn. Fordel deretter deigen/røren i to smurte brødformer. Dryss sesamfrø eller andre frø på toppen. La formene stå i to timer. Deretter 40-45 minutters steking ved 225 grader.

PS: Får litt Pippi Langstrømpe-assosiasjoner av min nye kopphåndduk, kjøpt på Åhlens :-)


onsdag 11. juni 2014

Råbra suppe. Jeg mener: Rabarbrasuppe!


Det er mange år siden jeg hadde unger som kom løpende inn på kjøkkenet for å få en kopp sukker til årets første rabarbrastilker. (sukk - mimre!) Men rabarbrasuppe hører fortsatt forsommeren til.

Den er lett å lage, smaker like godt varm som kald (og jeg foretrekker den halvvarm). Servert med krem eller en kule vaniljeis er den bare snadder.

Rabarbrasuppe - 6 p.
250 g rabarbra - vasket, skrelt og kuttet i biter
1 l vann
200 g sukker

Jevning av 1 dl vann og 1,5 ss potetmel


Kok rabarbra i sukker og vann til rabarbraen begynner å gå i stykker. Det tar ca. 5-10 minutter.
Rør potetmel ut i kaldt vann til en jevn velling. Hell jevningen i suppen i en tynn stråle. Rør hele tiden. Kok opp suppen slik at den tykner.

Server varm, lunken eller avkjølt.



tirsdag 10. juni 2014

Karamellglaserte småkaker


Her er oppskrift på min nye småkakefavoritt, som yngstejenta bakte til bursdagskaffen min forleden. Oppskriften fant hun i kokeboka "1 deig - 100 småkaker" - men hun har modifisert den litt.

Porsjonen gir ca. 30 kjeks. Kjeksene er ikke helt sprø, men utrolig gode. Bare prøv!

Karamellglaserte skiver
225 g mykt smør
140 g sukker
1 eggeplomme
3 ts vaniljesukker
300 g hvetemel
1 klype salt

Smør og sukker røres hvitt og luftig. Pisk inn eggeplomme og vaniljesukker. Bland inn hvetemel og salt.
Del deigen i to like store deler, pakk dem i plast og legg i kjøleskapet i en god halvtime.

Karamellglasur
50 g sukker
5-7 dråper vaniljeessens
4 1/2 ss vann (obs, ikke alt skal kokes)
2 eggeplommer

Sukker, 1,5 ss vann og vaniljeessens blandes i en kjele. Kok opp under omrøring til sukkeret er oppløst. Deretter skal du ikke røre mer i blandingen, men la den koke til den får en gylden karamellfarge. Når blandingen er gyldenbrun: Ta kjelen av plata, rør inn de resterende 3 ss kaldt vann. Deretter setter du kjelen i kaldt vann og lar glasuren avkjøles. Glasuren/sausen skal være flytende også når den er kald.
Nå skal du vispe 2 ss av denne karamellsausen sammen med to eggeplommer.(Du får ikke bruk for resten av sausen.)

Rull deigen til tykke pølser og skjær i ca. 30 skiver. (Hvis du ikke synes skivene blir pene nok, kan deigen også trilles til kuler som du deretter trykker flate på bakepapir.)

Pensle kakene med glasur i fire omganger. Glasuren må få tørke noen få minutter mellom hver runde. Lag et pent mønster med gaffel på hver kjeks.

Steketemperatur: 190 gr
Stekes i 10-12 minutter.

Du kan godt la dem bli friskt brune - da smaker de ekstra mye og får en sprøere konsistens - men pass på at glasuren ikke blir brent!
La kakene avkjøle på brettet i ti minutters tid, avkjøl deretter på rist. Oppbevares i tett boks.

Jeg elsker småkaker! Har du en god oppskrift i bloggen din, tips meg gjerne!

PS: Det hører med til historien at faren min trodde vi hadde satt fram et fat med fiskekaker... :-)



mandag 9. juni 2014

De beste ting i livet


I går fylte jeg 49 år. Det ble en slak og fin bursdag, med god tid til boklesing og kaffedrikking. Middagen hadde jeg selv bestemt - det ble hvit pizza med spekeskinke og ruccola.

18-åringen - husets konditor - vartet opp med himmelsk pavlova og noen karamellglaserte kjeks som fra nå er min nye småkakefavoritt (oppskrift i neste innlegg!).


I bursdagsgave fra jentene fikk jeg superfint smykke og øredobber. idErik beriket meg med teleskopfiskestang - hurra! Kan vi dra på tur snart?
Fra barnebarn Marie (1 1/2) i Oslo kom det en lydfil, der hun og mammaen synger duett til bestemor, "Lille Petter Edderkopp". Åh smelt!
Og svigerfar (87) hadde svingt stekepannen og kom med en boks "Nødproviant til MS Shanty" - hans perfekte brente mandler etter en (nesten) hemmelig oppskrift.
Facebook-veggen min tøt over med gratulasjoner og snille ord - det er mulig jeg er en enkel sjel, men jeg blir veldig glad av disse cyberhilsnene.

Pakker og sånt setter meg alltid i festhumør :-)
I dag har jeg startet på mitt uoffisielle, litt for lenge ignorerte prosjekt "I form før femti". Tar det pent i starten, såpass at jeg tillot meg å plukke blomster langs skogsveien der jeg la trimøkta. Det er mye fint i skogen nå!

Håper alle har ei snill og god pinsehelg!

søndag 8. juni 2014

Verdens viktigste summetone


I går skrev om min hyggelige frokostgjest, Edvin ekorn. Han koste seg med konglefrø, mens jeg nøt kaffe og brødskiver.

Men det var flere som strømmet til hagen vår for å spise. I hopetall, heldigvis.

Humlene. Disse lubne og flittige, flygende pelsdottene som aldri gjør et menneske fortred (bortsett fra den ene gangen da jeg som seksåring valgte gummistøvler til sommerskjørtet, for å forsere ei summende kløvereng hos mormoren min - jeg var litt skremt av den overveldende humletettheten. Jeg hadde nakne føtter oppi støvlene. Best som jeg sprang gjennom sommerenga på mine små, korte bein, havnet ei humle nedi den ene støvelen. Skal si den brant! Men med unntak av denne ene episoden i løpet av 49 år, har jeg kun støtt på fredsommelige humler.)


Flere humlearter står i fare for å bli utryddet i Norge. Det er ikke bra. Vår eksistens er helt avhengig av humlenes innsats med pollinering av planter og trær. Derfor er det nå en nasjonal kampanje til humlenes fremme - "Summende hager". Det norske hageselskap og Miljødirektoratet står bak kampanjen.


Det viser seg at vi i pludrehanneheimen har slumpet til å gjøre flere ting med hagen vår som hjelper humlene. Rikelig med blomstrende løvetann, for eksempel. Mat for humlemons! Litt for sjelden plenklipp - helt supert for humla, for den hater visst nyklippet gress. Og prydepletreet, som akkurat nå bugner nesten latterlig med rosa blomsterklaser - uhyre attraktivt for humler fra fjern og nær.

Alle som har en hageflekk bør bidra til humlas fremme. Velg nektarrike planter, klipp plenen litt sjeldnere, hold hagen giftfri og la større trær få stå.

Har du forsøkt å fotografere humler...? De flytter seg fort, gitt :-)
Det er laget flere informasjonsfilmer i anledning kampanjen "Summende hager". Nær sagt selvfølgelig med Hilde Hummelvoll som programleder. Du finner filmene og mer info her.
Følg også kampanjen Summende hager på facebook.

(Dette innlegget er et litt forsinket svar på en utfordring jeg fikk fra Ordspinneriet, og som inngår i en bloggstafett startet av Moseplassen. Supre initiativ!)




lørdag 7. juni 2014

Frokost i godt selskap


Det har vært en travel vår. Litt travlere enn vi setter pris på; mye reisevirksomhet og jobb for idErik og meg, heavy skolearbeid og hektisk russetid for ungdommen.

I dag kunne alle sove ut. Det benyttet resten av huslyden seg av, men jeg våknet tidlig og tok frokosten med meg ut på terrassen. Der hørte jeg etterhvert små kneppelyder. Først trodde jeg det var furuene som drev med "pollenskyting" - det har jeg opplevd før, og det var såpass fascinerende å se på at jeg snudde stolen for å følge med.

Men hva skuet mitt øye?


Lett å gjette, selvsagt, når du allerede har sett bildene: Edvin Ekorn! Han har blitt en stadig flittigere gjest i hagen vår, og hvor koselig er ikke det?!

Først ble han stiv og helt, helt stille da jeg reiste meg for å fotografere. Men så fant han tydeligvis ut at jeg ikke virket særlig skummel, for han fortsatte frokosten og lot meg knipse i vei.



Vår felles frokost varte i en halvtimes tid, før Edvin bykset videre. For meg var dette en utrolig trivelig start på fridagen. Tenker de andre angrer på at de sov så lenge...

God pinse, alle sammen!