Nå er det nye kjøkkenet ferdig montert og tatt i bruk, så nå er det tilbake til normale tilstander. Hvilket i 2013 vil si kritisk blikk på alt som fyller skuffer og skap.
Mandag 1. april
Andre påskedag, en helt grei dag for å flytte de siste tingene på plass i våre nye skuffer. Vi ser nøye på alt av tilleggsutstyr til håndmikser, food prosessor og stavmikser. Det går opp for oss at det meste aldri brukes. Noe tilhører sågar maskiner vi allerede har kvittet oss med. Så - ut med alt unødig.
(og vi kommer ikke til å angre, siden vi knapt nok vet hva vi kastet...)
Tirsdag 2. april
Tilbake til mitt faste spørsmål: Hvor mange av ditt eller datt trenger egentlig en vanlig familie? Dagens spørsmål handler om termoser. Jeg er vel ikke nødt til å beholde ti literstermoser bare for å gjøre det enklere når det annethvert år er mitt ansvar å koke gløgg til bygdas julegrantenning? Ut med alt som svikter på ett eller flere av følgende punkter: Lekk kork, mangler kopp, holder ikke på varmen, håpløs å helle fra, ser ikke ut. Ut ryker også noen veldig pene, men akk så upraktiske, drikkeflasker. (det verste var barnetermosene...)
Onsdag 3. april
Jeg har en smart kakeform der kakeringen kan festes til et knuselig kakefat. Ypperlig til ostekake. Aberet er at kakehatten ikke kan festes på noe vis, noe som har ført til ett uhell og flere nesten-uhell. Jeg kaster rett og slett kakehatten - kaken kan jo uansett oppbevares i kaketinene fra Tupperware. At jeg ikke har tenkt på det før. Plass spart!
Torsdag 4. april
I serien "veldig praktisk" har vi to plastmugger med beholdere for isbiter. Mye brukt da ungene var små og det plutselig var mange som skulle ha kald saft fort. Nå har muggene knapt vært brukt på flere år. Ut av huset.
Fredag 5. april
Den store, store vaskedagen. idErik og jeg har tatt fri fra jobb for å gjøre huset mest mulig katteallergikervennlig. Susi har vært utvist fra lokalet i flere dager allerede, og nå vasker vi grundig allovertheplace. Alt av løse matter og putetrekk får en runde i maskinen og sofaputer blir støvsuget og banket, i tillegg til grundig støvsuging og husvask. To store golvtepper blir satt ut i uthuset så lenge. Hm. Interessant. Trenger vi egentlig matter og tepper? (vi har varmekabler i alle golv)
Lørdag 6. april
Kaster faktisk enda flere kasseroller, og nå har vi simpelthen ingen igjen. Det betyr nykjøp i dyre dommer, for å få gode gryter som koker effektivt på vår nye induksjonskoketopp.
Søndag 7. april
Til tross for iherdig tynning i våre eiendeler: Nå kjøper vi flere skap! Bestilling er sendt til IKEA, og med dette håper jeg vi skal ha reell sjanse til at hver ting (som vi beholder...) faktisk har sin plass. Blant annet et skap til yngstejentas store hobby og lidenskap - bakeutstyr.
Mandag 8. april
Da vi handlet gryter på lørdag, nevnte vi for ekspeditrisen at to nokså dyre Master-stekepanner som vi hadde kjøpt hos henne for et år siden var blitt slarkete i håndtaket. "Reklamasjonsgrunn!" slo hun resolutt fast. I dag har idErik vært av gårde med begge stekepannene, og kom hjem med flunkende nye. Å handle kvalitet fra seriøse forhandlere har mange fordeler, og hører naturlig hjemme i et ryddig liv.
Onsdag 10. april
Litt slapp rydding, ettersom vi har langveisfarende besøk for tiden. I dag var nettet nede på kontoret i formiddagstimene, og det benyttet jeg til å rydde og støvsuge. Hepp - der dukket det opp et par innesko innerst bak bokhylla. Der har de nok ligget lenge, og jeg har aldri savnet dem, så nå ligger de i søpla.
Mandag 22. april
Sånn, dere. Tilbake til normale rutiner, etter to usannsynlig koselige uker med besøk av fem måneder gammelt barnebarn og hennes foreldre, og også helgebesøk av Studenten. Kosemoseoverdose - me like! I dag gikk jeg løs på en lenge påtenkt oppgave. Som alltid var det mye fortere gjort enn lenge omsnakket. Vi har to lagerskuffer på boden. Den ene full av frysebegere, den andre med lokkene som hører til. Kan knapt huske at jeg noensinne har gått gjennom disse på en ordentlig måte. Jeg sjaltet først ut alt som var skadet, uappetittlig eller som manglet enten lokk eller boks. Etterpå besluttet jeg og idErik i fellesskap hvilken type bokser vi faktisk foretrekker, og så kastet jeg alle de andre. Det ble to-tre bæreposer fulle som gikk til plast-resirkulering, og jeg sitter igjen med to oversiktlige skuffer der jeg tror alle i husstanden faktisk kan finne fram (trenger jeg si at dette ellers er min faste oppgave?).
Tirsdag 23. april
Nytt konsept: Fjernrydding! Studenten har latt ganske mange bluser og kjoler henge igjen hjemme. 22 plagg, for å være nøyaktig. Jeg mms'et bilde av hvert plagg til henne i Tromsø slik at hun kunne beslutte "behold" eller "gi bort". Ti plagg beholdes, tolv går videre til bruktbutikk. (Hun kunne selvsagt ryddet dette mens hun var hjemme, men jeg har ikke lyst til å mase om sånt de få dagene hun er her.)
Onsdag 24. april
Jeg innrømmer: Jeg har vært
ganske svært skeptisk til å slippe idErik til på vaskerommet, av frykt for at han ikke vil sortere like nøye som meg, og dermed vil komme til å forårsake fargesmitte på noen av mine lyse plagg. I en grim antifeministisk ånd har han derfor kun hatt løyve til å vaske kokvask og trusevask uten min innblanding. (Disse ligger i forhåndssorterte korger; sortert av meg, naturligvis). Så har jeg heller lagt pene dunger på vaskeromsgolvet merket med riktig vaskeanvisning når han har signalisert at han skal ha en dag hjemme og gjerne benytter den til å la vaskemaskinen gå. Det har fungert sånn passelig, og mens jeg skriver om det, kjenner jeg at jeg skjemmes... I dag hadde imidlertid idErik fått nok av både mistillit og opphopning av skittentøy, og tok saken i egne hender. Vi har et helt stativ med elfakurver til sortering av skittentøyet. Siden han ikke forstod seg på (eller fikk lov til å tolke) min sortering, har han nå merket disse korgene med hvilke farger som skal legges hvor. Rødt, hvitt/lyst/beige, blått/grønt osv. Dermed kan alle i huset legge skittentøyet på rett sted, uten meg som mellomstasjon, og hvem som helst kan også sette igang en maskin når anledningen byr seg. Den øverste korga er umerket, og her skynder jeg meg fortsatt å putte tekstiler som (muligens) krever nedarvede husmorgener for å bli riktig vasket. (Tilføyelse noen uker etterpå: Dette funker som snus - det har ikke ligget skittentøy på golvet en eneste gang etter nyordningen!)
Torsdag 25. april
I serien "Hvor mange ... trenger en vanlig familie?": Jeg tror egentlig ikke vi trenger
fire langskaftede rister for å grille fisk på. Det holder med en. (Duplikatene er nok blitt innkjøpt i tur og orden, etter hvert som vi har glemt denne rekvisitten på
enda en campingtur.)
Lørdag 27. april
Time to let go. Det er et av kjernepunktene i ryddeprosessen. I farten klarer jeg ikke helt å finne det rette uttrykket på norsk, men du skjønner hva jeg mener? For mange år siden gikk våre døtre og fem nabojenter i gang med å bygge hytte i trærne i et skogholt nedenfor huset vårt. De var svært ivrige, og med en del snekkerhjelp ble det ei hytte som både rommet hele flokken til overnatting, og som dessuten har "stått han av" i vær og uvær i alle år. Hytta går under navnet Skaugum, og var flittig brukt en periode. Så var det, naturlig nok, bom stopp. Vi prøvde å motivere dem for å gi Skaugum videre til yngre barn i nabolaget. Tiden var ikke moden. Ikke før nå. Vi har fått to herlige nabogutter som har sjarmert både liten og stor, og her så jentene verdige arvtakere. Husets 17-åring tok affære. Koblet alle sammen i en facebook-dialog (de eldste studerer langt hjemmefra) og fikk tatt den nødvendige beslutningen. Så gikk hun til Skaugum, ryddet, hentet ut personlige eiendeler og kostet ut det grøvste av løv, rusk og edderkopper. Den viktigste personlige eiendelen var hytteboka som de heldigvis hadde brukt like flittig som hytta. Boka var blitt fuktig og muggen, men etter tørk kunne Julie avfotografere sidene og dessuten digitalisere teksten, slik at hele venninneflokken fikk lese. Time to let go, men det viktigste er intakt: Herlige minner. Nå håper vi naboguttene får mange fine stunder på Skaugum! (de ble kjempeglade - ryktene sier at de ikke vil gå dit når de har for mange venner på besøk, for "da kan noe bli ødelagt". Smelt.)
To be continued...