Halsdrops

Mesteparten av garnet mitt er handlet etter innfallsmetoden. Jeg ser et garn jeg ikke klarer å gå forbi, kjøper et par nøster og håper det skal bli noe nyttig og/eller pent ut av det. En vakker dag.

To nøster rekker selvsagt ikke til allverden. Men etter å ha vanket en tid på Hobbyboden øyner jeg håp. Her presenteres både pannebånd, pulsvanter og skjerf som ikke krever så mye garn.

To nøster sukkertøyfarget Sandnes Soft Mohair er nå blitt et deilig Karius-skjerf (oppkalt etter opphavskvinnen Kari inne på Hobbyboden).

Jeg la opp seks masker, strikket fram og tilbake på pinne nr 6, økte én maske på hver fjerde pinne til ett nøste var oppbrukt. Så startet jeg på neste nøste, men i stedet for å øke, måtte jeg nå felle 1 m hver fjerde omgang til det var seks masker igjen på pinnen.

Kun rettstrikk, så dette var grei tv-strikk.

Cookies med alt mulig godt i

For en stund siden kom svigerinne Hilde med en oppskrift som hun mente det passet bra om jeg ville prøve. Så kunne hun få smake...

Hun vet selvsagt at jeg er glad i baking og søtsaker, og jeg er enig: Det passet bra å prøve denne.

Sist helg hadde jeg alle ingrediensene for hånden, og det sier ikke så lite. Her skal det være både melkesjokolade, kokesjokolade, fudge, knuste iskremkjeks og greier, så dette er baking man forbereder seg litt til.

Oppskriften får du her:

Havregrynscookies med sjokolade og kaffe, ca. 60 stk.

1 dl sterk, kald kaffe

270 g demerarasukker

225 romtemp Bremykt

1 egg

1,5 ts vaniljeessens

7 dl små havregryn

3 dl hvetemel

3/4 ts salt

1/2 ts natron

170 g melkesjokolade i små terninger

170 g kokesjokolade, i små terninger

100 g fudge, i små terninger

5 iskremkjeks, grovt knuste

Rør smør og sukker porøst.

Ha i egget, pisk godt.

Rør inn vanilje og kaffe.

Bland det tørre. Rør det gradvis inn i smørblandingen.

Til slutt tilsetter du hakket fudge, sjokolade og knust iskremkjeks.

Settes på stekeplate med bakepapir. Bruk toppet ss, og la det være god plass mellom kakene.

Stekes i 12-14 minutter midt i ovnen, 175 grader.

La kjeksene hvile litt på bakeplaten før du flytter dem over på rist for avkjøling.

Oppbevares i tett kakeboks.

Snadder til en kopp nytrukket kaffe!

Ufullendte symfonier

Moren min gjør bestandig ferdig sine påbegynte håndarbeider. Men hun er visst den eneste. Alle andre later til å ha pinner, garn, halvferdige strikketøy og dårlig samvittighet i posevis.

Så også jeg.

Det vil si - ikke nå lenger. På nyåret kvinnet jeg meg opp, nappet pinnene ut av alle mulige lodne åttitalls-håpløsheter, rekket opp og ga garnet til en barnehage. OM plaggene så ble ferdige, ville de jo aldri bli brukt uansett. Ikke sant?

Det var imidlertid ett unntak. Denne vesle setesdalsgenseren i størrelse halvannet år. Den ble (ifølge kvitteringen i posen) påbegynt i juli 1989. Den skulle bli gave til en venninne. Den første i venninneflokken som fikk barn.

Jeg tok forsåvidt godt i, ettersom jeg valgte størrelse halvannet år til en nokså nyfødt gutt. Men nå runder Marius straks 20 år. Jeg trenger vel ikke si at det ble kjøpegave til ham i stedet?

Imidlertid: Jeg rekket ikke opp, for denne genseren var så godt som ferdig. Det manglet bare en bord øverst på det ene ermet, og mønsteret er på ingen måte gått ut på dato.

Nå er strikkingen unnagjort. Det er klart for å bryte Selveste Barrieren: Å montere. Det har jeg aldri prøvd før, men nå har jeg bestemt meg for å gjøre det. (Oppfølger kommer!)

Poser med dårlig samvittighet, ja... En mann på Tverlandet har i mange år samlet inn og fraktet klær til trengende i Polen. Da jeg intervjuet ham for noen år siden, oppfordret han folk til å levere sine "ufullendte symfonier" også.

Ufullendte symfonier. Kan man kalle disse posene fylt av halvferdig håndarbeid og dårlig samvittighet noe vakrere? Jeg ble både overrasket og glad. Overrasket fordi det var en mann som viste denne unike forståelsen for fenomenet. Glad fordi jeg jeg innså at jeg i min ufullkommenhet kunne hjelpe andre. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Bla'dag

Etter jobb og middag ventet frisørtime, og det var sterkt behøvelig.

Nå sitter jeg her, med sveisen frisyre og beina høyt. Nytrukket kaffe i koppen og ferskt ukeblad. Denne gang ble Kamilles påskespesial levert med Anthon Berg marsipanbrød (en av mine desiderte favoritter).

Jeg har forsåvidt mer småpludder på hjertet, men nå får bloggen vike, til fordel for nevnte kos.

Kommer plutselig tilbake!

Jeg holder en knapp på....

Hva ER det med knapper, egentlig?

Helt fra jeg var lita jente har jeg elsket å studere knapper, i mammas og bestemors knappebokser.

Nå har jeg mine egne knappebokser, og kan kose meg med å se på knappene uten saklig grunn. Rett og slett bare "holde på med dem", og mimre om plagg som knappene hørte til i. (Ja, jeg spretter av knapper før jeg kaster plagg, hvis de er litt spesielle.)

I går fikk jeg pakke fra Panduro. Jeg hadde bestilt noen egg og hjerter av isopor, og ull til nålefilting. Pluss en pose assorterte knapper, nemlig disse:

Tidligere i uka dumpet jeg innom en (for meg) ukjent scrappebutikk i Bodø, og da gjorde jeg også et knappekrøk. En boks med over 400 knapper for 55 kroner. O jubel.

TreL, som butikken heter, er forresten en innholdsrik og innbydende butikk, og de har også nettsalg. Jeg var bare innom i full fart, men skal definitivt tilbake - de hadde masse fint, og designer papir selv.

Hva jeg skal bruke alle disse knappene til, er selvsagt en annen sak. De er fine bare å ha, og man står jo ikke opprådd om behovet skulle melde seg.

Behovet melder seg forresten ganske sjelden, siden jeg har stor motvilje mot å lære meg å sy knapphull. Og ikke syr jeg så mye heller. Det kommer jeg jo på nå...

Jeg intervjuet en gang en dame som drev stoffbutikk i Bodø. Jeg kommenterte alle de spennende knappene, og da sa hun som sant var at hun lurte på hvor alle knappene tok veien. Ikke fordi hun opplevde tyveri, altså, men fordi hun solgte så mange knapper sammenlignet med mengden tøy.

Jeg rødmet ukledelig mens jeg tenkte på mine egne velfylte knappeskrin der hjemme. Og skyndte meg å snakke om noe annet.

Etter ukas røverkjøp av knapper måtte jeg faktisk innvie nok en knappeboks. Nå har jeg tre.

Man trenger vel ikke skamme seg over å ha så rikelig av et knapphetsgode?

Brettspill - god, gammeldags familiehygge

I kveld har vi hatt besøk av farmor og farfar (mine svigerforeldre). De var invitert til god, gammeldags kveldsmat og god, gammeldags spillhygge. En veldig fin kveld!

Vi spilte kunnskapsspillet "Penzum", og holdt vi oss til spørsmål beregnet for 8. til 10. klasse. Og jammen er det mye man har glemt...

Hvilke av planetene i vårt solsystem har fast overflate?
Hva betyr ordet kalif?
Grunnstoffet karbon har atomnummer 6. Hva betyr det?

Og så videre. Men heldigvis dukket det også opp noen spørsmål som lot seg besvare uten særlig betenkningstid og ledetråder. Ungene vant ;-) Men de har jo pensum ferskest i minne...

Brettspill er kanskje i ferd med å gå av moten i disse data- og tv-spilltider, men fortjener absolutt å bli holdt i hevd!

Ønsker alle god helg! Kanskje med et brettspill?

Horoskop på nordnorsk

På bloggen til Tone M dumpet jeg borti muligheten for å få stilt mitt eget, personlige, nordnorske feskarhoroskop.

Selvsagt måtte jeg slå til. Og her er ord for dagen, for meg som er født i Tvillingenes tegn:

Tengan e no som dæm bruk å vær. Han drei om tell søraust, men du lar dæ ikkje affisere. Sveiv inn juksa, så styr du klar av spetakkel! Belag dæ på at han riv tell rangveien. Krom ryggen! Dagens motto: Det dræges smått me skrei gjønna kjøkkenvindue.

Jepp, jepp. Sveiv inn juksa og styr klar av spetakkels!

(Og som det framgår av bildet: Jeg er nok heller stangfisketypen enn juksatypen...)

Gi bort, kjøp brukt

Når jeg rydder og tynner i skapene, føles det alltid bedre å gi bort enn å kaste.
Heldigvis er det flere som tenker sånn. For da kan jeg i neste omgang gjøre hyggelige bruktkupp og fylle opp igjen i de nyryddede skapene...
Det gjelder å holde samfunnshjulene i gang :-)

Dette er to søte bruktkupp fra Tia på Fauske. Ei bittelita blå skål til en femmer, og ei keramikkskål med blå blomster som jeg tror kostet ti kroner. Er de ikke fine?

Til lykke, kjære nieser!

Det ble mer kakebaking på meg i dag - ettersom jeg hadde lovet mine to nieser å lage marsipankake til deres felles feiring i ettermiddag.

Kaken er fylt med vaniljekrem og bringebær. Pynten er rosa marsipan, smeltet sjokolade og "perler" (ja, spiselige, selvsagt).

Disse perlene var for øvrig noe som til nød fikk bli med hjem fra fjorårets sykkeltur på Jylland. Med kun sykkelvesker å frakte alt sitt pikk-pakk i var det SVÆRT strenge restriksjoner på shopping. Men noen glass kakepynt har man alltids plass til.

I tillegg til kakebaking, har formiddagen gått med til klargjøring av jentenes nyoppussede rom.

Vi har montert senger (Hemnes fra IKEA), og snart skal de legge flunkende nytt sengetøy på dyner som har luftet seg i vårsola.
Så blir det middag, og deretter kalas.

Det gjenstår bare å si gratulerer, Helle og Camilla, med henholdsvis 20- og 14-årsdag. Ikke fatter jeg hvor årene blir av, men grepa jenter er dere! Riktig noe for en tante å være STOLT av!

I kakehimmelen

Etter mange års trofast begeistring for vanlig ostekake (den med sitrongele, som ikke skal stekes), ble jeg rett og slett litt... lei.

På kafé har jeg noen ganger fått direkte himmelsk, stekt ostekake. Jeg har gransket og finsmakt og prøvd å analysere meg fram til hva som skiller de beste fra de ikke fullt så gode. Og hjemme på kjøkkenbenken har jeg prøvd den ene oppskriften etter den andre, uten å bli helt fornøyd.

NÅ har jeg funnet den rette oppskriften! Den dukket (nær sagt selvfølgelig) opp på Det Søte Liv.
Jeg legger ikke ut oppskriften her - stikk heller innom nettsiden og søk på kakens navn!

Kaken heter "Cherry Swirl Cheesecake". Jeg er ikke så glad i moreller/kirsebær, og brukte bringebær i stedet. Den fløyelsmyke ostemassen smaker dermed av vanilje, bringebær og appelsin. Den tradisjonelle kjeksbunnen har fått en ekstra spiss ved å tilsette 1 ss sirup, og etter steking er kaken toppet med creme fraiche smakt til med melis. Mmmmmm...

Kristine heter damen som står bak denne fantastiske oppskriftsdatabasen med mer enn 2.000 oppskrifter. Hun prøvekjører alle oppskrifter før de legges ut, modifiserer og lager sin egen vri, og fotograferer kakene hjemme på sin egen kjøkkenbenk.

Kristine har etter hvert blitt min åndelige veileder i alle kaketekniske spørsmål, og jeg anbefaler nettsiden til ALLE som liker å bake.

Stekte ostekaker bør stå i kjøleskap natta over før servering. Du kan fint rekke å svinge opp med hjemmebakt, i hvert fall til søndagskaffen!

God helg!

Hemmelig venn

I hobbyfora på nettet har noen fått det geniale innfallet at vi voksne, håndarbeidsglade damer kan ha "hemmelig venn".
På Hobbyboden, hvor jeg vanker, kan man måned for måned melde seg på. I mars er det 82 deltakere. Jeg er - for første gang - én av dem.

I dag har nok postbudet hatt en viss kamp for å få stappet en rundmaget konvolutt ned i postkassen vår. For SE hva min gavmilde hemmelige venn har sendt:

Mengder med garn til lappeteppeprosjektet mitt. Ja, framtidig lappeteppeprosjekt, for jeg er bare i garnsamlingsfasen enda (og det hadde jeg nevnt i ønskelisten på hobbyboden). Flotte farger i tynt ullgarn, noe nytt og noen rester - o jubel! Og på toppen av det hele fikk jeg fruktkarameller, toffee og spennende kaffedrikker, samt et hendig målebånd og et nydelig kort.

Hvem du enn er, hemmelige venn: Tusen, tusen takk!

Nå vet jeg også at pakken som jeg sendte, er kommet fram. Og i fall mottakeren stikker innom bloggen min, vil hun nok kjenne igjen kortet jeg laget til henne.

Jeg bare måtte kjøpe denne kartongen, som har "rillestrikk utenpå og glattstrikk inni". Utstyrt med et nusselig nøste og strikketøy på tannpirkere passet det vel bra til en strikkeglad hemmelig venn?

Jeg blir garantert med på flere runder av Hemmelig venn. Detta var stas!

Rødgrøt med fløtemelk

I avisintervjuer svarer kjendiser av og til på spørsmålet: "Når føler du deg ekstra snill?"

Jeg vet hva jeg ville svart. Når jeg kan sette fram ekte, hjemmelaget dessert!

Ikke bare føler jeg meg snill; jeg føler meg husmorslig og dyktig og flittig og ansvarlig for å viderebringe en flik av den norske kulturarven og mye annet, som min mor og hennes generasjon står for som den naturligste ting av verden. Og som jeg - når sant skal sies - må ha litt overskudd for å kunne stå for.

Men i hvert fall. Fra tid til annen (som forrige helg) er overskuddet der. Da kan det for eksempel resultere i jordbærgrøt.

Hvis det er flere som har lyst til å se hvilken effekt hjemmelaget rødgrøt med fløte kan ha, er det bare å prøve. Bærene finner du i matbutikkens frysedisk. Resultatet smaker sommer og
tradisjon, og du føler deg FLINK. God helg!

Rødgrøt, 4 porsjoner

1/2 liter bær av ønsket slag (frosne bær bør tines først)

5 dl vann

ca. 1,5 dl sukker (hvis du ikke bruker sukrede bær)

2 ss potetmel som røres ut i litt kaldt vann

Kok opp vannet, ha i sukker og bær, og la koke til bærene er møre. Ta kasserollen av platen og tilsett potetmelsjevning i en tynn stråle mens du rører. La deretter blandingen få et raskt oppkok. Men obs: Den må ikke bli stående og koke, for da blir grøten seig. Smak på grøten for å vurdere om den trenger mer sukker. Hell rødgrøten i dessertskål, dryss litt sukker på toppen for å unngå snerk. Server grøten kald med en blanding av melk og fløte.

Nyyyt :-)

Baby Born i påskemodus

Husets døtre har forlengst vokst fra både Barbie (gratulerer med 50-årsdagen, Barbie!) og Baby Born.

Men siden de strikkeglade gjerne deler gode idéer med hverandre på nettet, fikk jeg lyst til å vise fram Baby Borns påskeluer og votter. De dukket opp i påskeegg i 2001, og vakte stor jubel.

Plaggene er strikket i babyull på pinner 2 1/2. Selve kyllingmønsteret hentet jeg fra en lue jeg tidligere hadde strikket til døtrene mine, i et mye tykkere garn. Det er lagt opp med påskegult og strikket noen omganger først, før det er strikket picotkant.

De raffe solbrillene var billige babysolbriller fra H&M - ekte Baby Born-stæsj var jo temmelig dyrt.

Kort og godt

I helga tok jeg fram kortlagingssakene, og fikk laget mange forskjellige kort. Til og med noen julepakkelapper (ja, litt ute av sesong). Og ett til min "Hemmelige Venn" på Hobbyboden - men det kan jeg naturligvis ikke vise fram her :-)



Jentene satt ved samme bord og drev med nålefilting, noe som resulterte i fine egg og ulne høner.

Et lite streif av vår

Huset er ryddet og vasket, vinterferien har begynt, mannen min står på kjøkkenet og baker brød, ungene er ute og bygger snøborg. Jeg syns ikke jeg mangler NOE.

Til og med en tøtsj av vår har vi fått, i hvert fall innomhus.

Da jeg handlet tulipaner i går (som Susi ble veldig interessert i), kunne jeg ikke motstå et par potter med optimistiske Betlehemsklokker. Nå ble det rent sivilisert her!

Så nå kan freden og skuldrene senke seg.

Og det slår meg: Det er på sånne dager man riktig ønsker uventet besøk. :-)

Ønsker alle ei fin, fin helg!

Et eller annet sier meg...

... at denne katten vil inn.

Les for øvrig Husregler for katt på min datters blogg - fornøyelig lesning for alle som har... opplevd katt!

Det e' itj nå som heeete tjåpping..! Eller?

For noen år siden var vi på kino og så filmen "Lille frøken Norge". Der hadde Ingrid Lorentzen rollen som den onde stemoren, som hermet etter stedatteren når hun uttalte ordet shopping feil. "Det e' itj nå som heeete tjåpping!"

Dette ble et stående uttrykk i vår familie. Shopping heter definitivt tjåpping hos oss, og her er resultatet av en liten bytur forleden:

• Boka "Myk design" på Mammutsalg for kr 129 - her det MYE inspirasjon å hente!
  
• To fine stoffbiter med hhv sjokolade og epler (i snitt ganske sunt, ikke sant?)
  
• To nøster bomullsgarn til mangefarga kopptuer


• Blåsjattert Fabel til en babyjakke


• Perler til et armbånd og litt stæsj til maskemarkører


• Noen knapper

Something old, something blue

Bruktbutikker er tingen! I hvert fall om man har goood tid og egentlig ikke er på jakt etter noe spesielt. Det er da godbitene plutselig bare byr seg fram. Dette er to kupp jeg er godt fornøyd med.
Fire kopper med tefat kjøpt på Håndverksbua i Valnesfjord (samlet kr 200).
Tre lekre likørglass for seks kroner stykket, kjøpt på Tia Brukthandel på Fauske.
Sistnevnte gir arbeid til mennesker på attføring, så i tillegg til å være hyggelig, rimelig og miljøvennlig, er en handel her også meningsfull på andre måter. Anbefales!

Tulipaner for tusen klikk

Da jeg opprettet bloggen, var jeg nokså snar til å innstallere en teller som viser aktivitet på sidene mine. Det er motiverende å få en bekreftelse på at noen faktisk er innom, og jeg har jo skjønt at bare de færreste legger igjen spor i form av kommentarer.

Jeg bestemte meg for at første milepæl var å passere 1.000 sidevisninger, og at denne skulle feires med en blomsterbukett.

Telleren registrerer ikke bare hver unike bruker, men hver sidevisning her inne. Og utrolig nok: Idag - ti dager etter at bloggen kom på lufta - var milepælen passert. Juhu! Jeg er overveldet og glad! Takk til alle som har vært innom, og stortakk til alle som har lagt igjen hyggelige kommentarer! :-)

Her er blomstene. Riktignok i form av et bilde lånt fra Opplysningskontoret for blomster og planter, men etter helgevasken kommer ekte blomster på plass i huset. Og da skal jeg ta bilde av dem også!

Sjefens beste

Til salaten i forrige innlegg smaker det med godt brød. Denne oppskriften klippet jeg ut fra KK for noen år siden, og den kan virkelig anbefales!

Sjefens bagetter - 4 stk.

50 g gjær

6 dl lunkent vann

2 ts salt

Så mye hvetemel at det blir en tykk grøt/veldig klissete deig (prøv deg fram med 1-1,2 liter)

Bland deigen sammen og la stå i 1 time.

Hell deigen/røren ut på veldig godt melet bord (!). Snitt den i fire deler, vri hvert emne til et brød som du forsiktig legger over på stekebrett med bakepapir. Ikke lag deigpølsene for tynne.

Forhev ca. et kvarter og stek på ovenens høyeste temperatur i 15-17 minutter. Min ovn går til 250 grader, det gir et bra resultat.

Brødet kan fryses og tines i stekeovn.

For godt til å være sunt?

Denne salaten - Avokadosalat med strimlet svinekjøtt - er både sunn, mettende og utrooolig god. Opprinnelig tror jeg den stammer fra Opplysningskontoret for kjøtt. Men den har også fått plass i Jeanette Roedes kokebok "For godt til å være sunt". Der er det kun redusert litt på oljen for å knipe kalorier. Men ALT i denne salaten er sunt, så bare kos deg med god samvittighet.

Oppskrift til 2 porsjoner:

300 g renskåret svinekjøtt i strimler - freses raskt i litt olje, krydres med salt og pepper
½ hode isbergsalat
½ pk. ruccula
1 rødløk i tynne skiver
1 stk. avocado i tynne båter
1 ts sitronsaft - dryppes over avokadoen for å hindre at den mørkner
½ dl pinjekjerner - kan med fordel ristes i tørr stekepanne før du strør dem over salaten

Soyasaus og noen ts ekstra lett rømme smaker godt som dressing på denne salaten.

Velbekomme!

Filmskjerf

Da jeg så filmen "Sammen er vi mindre alene" la jeg merke til det grove skjerfet som hovedpersonen Camille (Audrey Tautou) hadde på seg.

Her har jeg laget et som ligner, i rosa Easy.

Jeg la opp 220 masker på pinne nr 9, strikket rillestrikk til jeg syntes skjerfet hadde passe bredde og felte av.

Enkelt og greit.

Tror jeg brukte tre nøster.

Et deilig skjerf for de kaldeste dagene!

Hermegåsa kommer 2

Jeg gir meg ikke. Hermer videre...

Denne gangen er det Hildes hekle-strikkeri-hurra som har inspirert meg til å fingerhekle/fingerstrikke laaange pølser, tove dem i maskin og sy dem sammen til flotte sitteunderlag.

Jeg brukte fire nøster Easy/Viking naturgarn til hvert underlag, og sydde pølsene sammen med dobbel sytråd.

Sitteunderlagene ble litt små, så neste runde vil jeg bruke fem-seks nøster for å få passe størrelse. Kommer garantert til å lage flere!

I ukene framover blir det stadig mer uteliv og bruk for noe å varme stumpen på!

Hermegåsa kommer 1

Da vi var små kalte vi hverandre "hermsjit" hvis vi ble irritert over at noen bare hermet, i stedet for å finne på noe selv.

Her på nettet føler jeg meg som en skikkelig hermsjit/hermegås, for jeg faller stadig pladask for andres verker og skynder meg å lage likedan.

Denne gangen har jeg hermet etter Monais blogg.

Jeg har strikket et Karius-skjerf i Big Fabel på pinne nr 4, som jeg ble KJEMPEfornøyd med.

Karius-skjerfet er opprinnelig designet av en dame som kaller seg Karius inne på Hobbyboden, og ble raskt en farsott.

Man starter med 6 masker, strikker glattstrikk hele tiden, øker på hver 4. pinne. Når skjerfet har fått passe bredde (ca. 50-60 masker på pinnen) feller du på samme måte som du økte, til du sitter igjen med 6 masker på pinnen. Fell av.

Det gikk med halvannet nøste Big Fabel til mitt skjerf.

Skjerfet har en tendens til å krølle seg, så det bør blokkes i et døgns tid før bruk.

Til alle dere som blir hermet etter: Håper dere tar det som en kompliment, for det er nettopp det det er!