Hedersplassen på påskefrokostbordet

Tomatsild må det være, til både jul og påske. Jeg legges under sterkt press for å servere det på andre/alle tider av året - idErik er helt VILL etter sild. Men jeg holder igjen, for at det fortsatt skal være noe å se fram til som er forbeholdt høytidene. Og selv om det foreløpig bare er palmelørdag, regner jeg påska og tomatsildglasset for åpnet.

Tomatsild er lett å lage, og akkurat denne oppskriften husker jeg at storesøster noterte i full fart fra Ingrid Espelid i Fjernsynskjøkkenet. Hun har deretter skrevet den inn i mammas oppskriftsbok med dato og det hele: 6. desember 1976. Da var jeg bare elleve år. Jeg turte ikke å smake på tomatsilda, men misunte storesøsknene mine litt som likte det så godt.

Oppskriften rekker til et stort glass; jeg bruker et 1-liters norgesglass (som ikke blir helt fullt).

Tomtatsild 
1 pk. kryddersildfilet (250 gram)
1 dl tomatpuré
2,5 dl sukker
0,5 dl olivenolje
4-5 ss eddik (obs: 7 %) - gjerne brun
1 dl kaldt vann
2-3 middels store løk
Noen laurbærblader; opprinnelig oppskrift sier 2, jeg bruker 4-5

Kryddersilden vannes ut som anvist på pakken. Ikke vann den ut for lenge - det må være litt "sting" igjen (ja, ikke stingsild, da, men du skjønner).
Skjær silden i jevne strimler litt på skrå.

Løken deles i to, skrelles og skjæres i tynne skiver.

Mål opp og bland alle ingrediensene til sausen. Om du vil spare oppvask, starter du med sukkeret, deretter vannet, så oljen og til sist tomatpureen (tomatpureen sklir elegant ut av desilitermålet når det er oljet på forhånd). Husk eddiken! Rør alt jevnt. Sausen kan med fordel stå på benken en stund før du "monterer" silden.

Legg et laurbærblad i bunnen av glasset. Deretter løk og sild lagvis; start med løk, avslutt med sild. Smyg laurbærbladene ned langs innsiden av glasset. Hell over sausen til slutt. Stikk en spisepinne eller lignende ned langs innsiden av glasset for å få sausen til å renne ned i bunnen.

La glasset stå på benken over natten. Snu det gjerne opp/ned noen ganger for å hindre at sausen skiller seg. Oppbevares deretter i kjøleskap.

Jeg vil anslå at silden er holdbar i minst to uker, skjønt dette foreløpig ikke er testet i virkeligheten. Den forsvinner mye fortere enn som så.

Her er det dobbel porsjon på gang, fra en julefeiring med fullt hus. Årets påske tilbringes i tosomhet, så det holder med én.

Til glede for nye sjåarar: Fiskekaker

De siste dagene har det rauset inn med nye gjester i bloggen min. De fleste med ett mål for øyet: Mammas uovertrufne oppskrift på fiskekaker.

Jeg antar de mange tusen ekstraordinære besøkene skyldes at noen har linket til oppskriften fra facebook og/eller pinterest. Det er selvsagt veldig, veldig hyggelig. Fem år etter at jeg blogget oppskriften kan jeg fremdeles anbefale den like varmt.

Nå er det straks sesong for hyse igjen her på mine trakter, og er vi like heldige som vi pleier, får vi kjøpe direkte fra lokale fiskere. Ferskere blir det ikke. Jeg skal kjøpe MANGE kilo og fylle fryseren med hjemmelagde fiskekaker, for det er noe av det beste jeg vet. Finfin hverdagsmiddag, og også ypperlig turmat. Oppskrift på burgerbrød finner du her.

Gode, gamle Mor Monsen

I dag slår jeg et slag for en god, gammeldags formkake. Tradisjonelt har den blitt betraktet som en kake man bakte til jul. Det har også vært vanlig å dele den i snipper og legge disse i ovnen til tørk.

Men jeg har vokst opp med gode, gamle Mor Monsen som en saftig helårs-skuffkake. Det er ekstra stas å bake den etter mammas håndskrevne, velbrukte og flekkete oppskrift. Hun har skrevet den inn i boken sin rundt 1960, altså da hun var en ung husmor i slutten av 20-årene.

Jeg var ganske stor før jeg turte å smake på Mor Monsen - dypt skeptisk som jeg alltid har vært til sukat, rosiner og denslags. Men du verden så god den faktisk viste seg å være! Jeg spesialiserte meg raskt på kantstykkene, hvor det ikke pleide å være flere korinter enn at de fint kunne vippes bort. Jeg kan fremdeles styre meg for tørket frukt i bakst, men på Mor Monsen må det være korinter. Et passende kompromiss kan jo være å plukke dem bort når ingen ser på, og heller spise dem når det er flere rundt bordet. (De smaker jo faktisk helt ok.)

Og selve kaka - anbefales på det varmeste!

Akkurat denne skal få være med på ettermiddagens møte i et prosjekt jeg leder, som handler om å skape mer liv på Sjønstå. Er du nysgjerrig på hva Sjønstå er kan du følge denne linken og se et lite program som idErik og jeg (dvs. Videofabrikken) har laget om denne perlen.

Men - tilbake til kaken:

Mor Monsen
300 g romteperert smør
300 g sukker
5 egg
300 g hvetemel
2 ts bakepulver
finrevet skall av 1 sitron
50 g korinter
50 g hakkede mandler
Noen ss perlesukker

Rør smør og sukker hvitt. Tilsett eggene, ett av gangen, og rør godt mellom hvert egg. Sammen med det siste egget rører du inn revet sitronskall. Bland inn hvetemel og bakepulver.
Fordel røren i en form kledd med bakepapir. Jeg brukte en form som er 23x32 cm.
Dryss med korinter, hakkede mandler og perlesukker.
Stekes midt i ovnen, 180 grader, ca. 25 minutter.
Sjekk med kakepinne at kaken er gjennomstekt. Den skal ha en frisk gylden farge på toppen.
La den ligge i formen noen minutter slik at den "setter seg", før du forsiktig flytter den over på rist til avkjøling.

Skjær i snipper ved servering. Kaken tåler godt å fryses.

Lun salat med røkt blåkveite

Siden sist jeg blogget har store ting skjedd i den lille bygda mi: Vi har fått oss en delikatessebutikk!

Det er gründerparet Mathilde Jakobsen og Håvard Winther som har flyttet nærmere råvarene. Som en av flere bygdepropeller er jeg ikke lite fornøyd med at vi klarte å lokke denne skaperkrafta fra byen og hit.

Mathilde og Håvard driver selskapet "Han Sylte", med signaturproduktene gulrotmarmelade og pesto av gulrotgress. Gulrøttene dyrkes i Selveste Gulrotbygda, altså Valnesfjord - og i fall du ikke er kjent med det fra før kan jeg røpe at det er her verdens beste gulrøtter vokser opp. Det vil si, de vokser jo ned, men du skjønner.

Fullt hus hos Mathilde og Han Sylte Kolonial på åpningsdagen. Foto: Mariell Tverrå Løkås/Bodø Nu

Delikatessebutikken har fått navnet "Han Sylte Kolonial". En ualminnelig sjarmerende butikk som anbefales til alle som har veien forbi Valnesfjord. Ja, en solid omvei kan sågar forsvares, for her får du tak i mye snadder. I tillegg til deres egne produkter også fisk, kjøtt, brød, ost, kaffe, te, sjokolade, såpe laget i Nord-Norge. Åpent onsdag og fredag 10-17 og lørdag 10-15.

Både idErik og jeg har stor glede av å snuse i hyller og disker på kolonialen. Sist lørdag kjøpte vi et stykke røkt blåkveite, hvilket jeg aldri hadde smakt før, men som idErik hadde et sterkt og lengselsfullt forhold til fra gamle dager i Tromsø.

Den smaker utmerket som pålegg, akkurat som røykalaks. Men jeg fikk også lyst til å teste den i en middagsrett. Eksperimentet endte med en salat som (beskjedenhet, gå hjem og vogg!) ble så god at du skal få oppskriften.

Jeg tilberedte salaten direkte på porsjonsfat, men du kan selvsagt velge å legge det lagvis i salatbolle.
Psst: Start med å koke poteten og steke løken.

Blåkveitesalat, til 2 p.
Ruccola - noen never
1/2 rødløk i tynne ringer
15 cm agurk, skåret i strimler
6 mandelpoteter i terninger
2-3 ss pesto
1 gul løk
1 pære - vasket og skåret i biter (la skallet være på)
6-10 småtomater - delt i halve eller kvarte
12-14 skiver røkt blåkveite i delikate skiver

Tilbehør
Ekstra lett rømme
Kremet balsamico med skogsbær
Brød/loff/rundstykke

Slik gjør du: 
Skjær den gule løken i tynne båter. Stek dem i middels/godt varm panne med 1 ss margarin. Når løken er gjennomvarm strør du 1 ts sukker over. Brun videre til løken er gylden, myk og smakfull. La kjølne litt.
Kok potetterningene såvidt møre. Avkjøl litt og bland lune potetterninger med ønsket mengde pesto; vær lett på hånden, slik at ikke poteten går i stykker.
Riv ruccolaen i litt mindre biter, fordel den slik at fatet/fatene dekkes.
Strø på rødløk- og agurkstrimler.
Fordel pestopotetterninger utover salaten.
Bruk en gaffel til å rulle fiskeskivene til uvørne "tuller". Dytt dem på plass hist og her.
Fordel tomat og pære på toppen.
Legg den stekte løken som en dæsj på toppen.
Ringle over kremet balsamico og legg på en klatt rømme.

Serveres med brød.

"Jeg vil spise våren"

Denne teksten stod på trykk i Saltenposten lørdag 9. mai 2015.

Jeg elsker bruktbutikker. Mannen min kan så til de grader styre seg. Hvis vi er på et nytt sted og jeg oppdager en loppis, er han uhyggelig rask.

Jeg (lett vibrerende): Åh. Se! En bruktbutikk!

Han (uten så mye som å kaste et blikk i den retningen jeg peker): Det e' stængt!

Jeg er nostalgiker og like å rusle mellom hyller der tiårene er stablet hulter til bulter. For et par år siden var vi på båttur langs Helgelandskysten. I Sandnessjøen fikk vi landligge på grunn av tett tåke. Jeg hadde ikke mer enn så vidt satt min fot på kaia før jeg oppdaget en bruktbutikk.

Og, hah! Den var åpen!

Her fant jeg "Tidens husholdningsdagbok 1940", skrevet av Eva Berg og Lillemor Erken.

Jeg har faktisk lest den fra perm til perm. Mye er kuriøs lesning og vitner om en helt annen tid. Men sannelig er her fortsatt mye å ta til seg, 75 år senere. Mange fiffige (og en hel del snusfornuftige) kjøkkentriks. Og noe er jo blitt direkte på moten igjen, bare at husholdningsdagboka naturligvis ikke kaller det slow food.

Jeg trodde forresten salatslynge var en nymotens oppfinnelse. I denne boka finner jeg en salatsvinger. Den ser ut som to dørslag satt mot hverandre. Og, som boken sier: "Navnet forteller oss hvordan den skal brukes".

Nordmenn kaster ufattelig mye mat. 46 kilo pr. person hvert år, faktisk. Det kunne man ikke tillate seg i krisetider i 1940. Boken henvender seg til husmoren som "landets viktigste innkjøpssjef". Norske råvarer står i sentrum: Egg, melk og melkeprodukter, havre, bygg, fisk, poteter, gulrøtter, kål, kålrabi og bær.

Boken geleider husmoren gjennom året, uke for uke. Menyen er til enhver tid tilpasset hvilke matvarer som kan skaffes enkelt og rimelig.

"Et godt råd: Velg mat som i seg selv er billig og som samtidig gir alle de næringsstoffene kroppen trenger. Da blir matkontoen mindre og det blir mer til overs å sette i banken," lyder det.

En annonse fra Fellesbanken er direkte tankevekkende: "Hvis man daglig bruker 50 øre til noe som strengt tatt er helt overflødig, vil man i løpet av 50 år ha bortødslet ca. 25.000 kroner." Og hallo – den 50-øringen kan vi vel i dag oversette til 10-15 kroner, så da kan du selv regne ut hva du ødsler bort, for eksempel i mat som må kastes fordi du har planlagt for dårlig (eller er for hysterisk med tanke på holdbarhetsdato).

Husholdningsboken tipser om mat som ikke koster mer enn litt ekstra innsats på søndagsturen. Den tiden vi er inne i nå gir etterlengtet mulighet til å høste gratis vitaminer i naturen. Karvekål, for eksempel. "Den bør en lære barna å kjenne fra de er små," heter det i boka. Dette er vel det samme som vi kaller skvallerkål. Et godt råd: "Legg alltid et vått klede under fjøla en hakker karvekål på. Da blir det ikke slikt spetakkel, og fjøla ligger dessuten stille."

Et annet sted har jeg lest at salig Bjørnstjerne Bjørnson var stor fan av karvekålen: "Å som jeg lenges æfter karvekål. Jeg vil spise våren. Jeg spiser alt røkelaks; men det er ikke nok. Mer vår mellom tænderne, " har han begeistret utbasunert.

Flere tips fra husholdningsboken: "Maisalaten lager vi av friske, sprø, unge løvetannblader som vi ribber fra de grove stilker, og syltede rødbeter i løvtynne skiver. Lag en saus av eddik, sukker og olje. Det siste får vi la være hvis det er vanskelig å få."

Vi kan lage mer av det vi plukker på søndagsturen: "I vårsuppa koker vi alt det nygrodde vi kan få tak i. Dess bedre blir suppa." 

Og: "Nesle er deilig, smaker nesten som spinat og kan brukes på samme måte – i supper, stuinger, omeletter og gratenger. Videre har vi syre og små løvetannblad. Disse grønnsaker som vi kan få gratis må vi selvsagt bruke så mye som mulig i denne måned. De bør også nedlegges hermetisk. Aldri smaker slike vårgrønnsaker så godt som midt på vinteren".

Det høres både godt og spennende ut. Jeg vet ikke hva som holder meg tilbake – kanskje 2015 blir året da jeg får vår mellom tennene?

 

Nå også som flatbrødbaker

Jeg har i flere år hatt lyst til å prøve å bake mitt eget flatbrød. Det var sågar ett av mine nyttårsforsetter i 2010... Det har blitt med tanken, fordi det å være flink lefse- og flatbrøddame i mine forestillinger krever livslang øvelse og rett og slett er litt vanskelig. Jeg har hatt mine tvil om hvorvidt jeg kunne få det til.

Noen uker før jul tok jeg mot til meg og sendte spørsmålet ut på facebook: Hva trenger jeg å vite før jeg prøver meg som flatbrødbaker? Og hvilken oppskrift bør jeg bruke?

Som vanlig var det flere som ilte hjelpsomt til med både råd og oppskrifter. Den ene ble testet før jul. Den stammer fra et flatbrødkurs, og inneholdt grundig veiledning, så jeg prøvde den først. Tynt, sprøtt flatbrød og en medgjørlig deig å bake - som lovet!

Flatbrød - til 10 leiver

2 dl byggmel

3 dl sammalt hvete fin

2 dl sammalt rug fin

2 dl hvetemel

½ ts salt

3 ½ dl kaldt vann

Bruk byggmel til utbaking og strø mellom emnene!

Bland det tørre, tilsett vann og kna det hele sammen til en fast deig. (Jeg brukte kjøkkenmaskin med k-spade.)

Trill ut deigen til en pølse, jevn og fin, ca. 20 cm lang.  Legg deigen i kjøleskap en stund, gjerne natten over.

Del deigen opp i 10 emner som formes runde og flate.  Disse legges i en stabel med mel mellom. Ikke vær gjerrig med melet!

Når alle emnene er ferdige, snur du bunken og begynner påbakingen (størrelse som en frokosttallerken).  Også her legges leivene oppå hverandre med litt mel mellom. Når så alle emnene er påbaket, snur du bunken og begynner utbakingen, dvs at du baker leivene så tynne som mulige. 

Flatbrødet stekes etter hvert på takke (god varme, men ikke altfor varm). Stekes på begge sider til det er skikkelig sprøtt.

Jeg kommer til å prøve flere av oppskriftene jeg fikk, og hvis resultatet blir bra deler jeg med dere.

Jeg måtte bryte leivene i biter for å få dem i boksen. Dvs de leivene som ikke allerede var maltraktert.

Melk + varme + tid = deilig gomme

For noen uker siden gjorde idErik og jeg en filmjobb på Universitetet i Nordland. Mens vi pauset i kantina kom en gammel skolevenninne bort og så liksomstrengt på meg. "Hanne, si meg en ting! Koker du ikke gomme?"

Jeg ble forbauset. Svaret var forsåvidt nei - men jeg visste jo ikke at det syntes utenpå at jeg var av det slaget. At jeg tilhørte dee ikke-gomme-kokende. Men så kom forklaringen:

"Jeg skulle koke gomme, og var helt sikker på at jeg skulle finne oppskrift hos deg. Men nå har jeg endevent og ristet pludrebloggen opp/ned, uten så mye som et lite gommetips. Det hadde jeg ikke trodd om deg," sa hun spøkefullt.

Jeg måtte medgi at jeg riktignok hadde forsøkt gommekoking, men det var mange år siden, og at jeg også hadde tenkt lenge på å gjøre et nytt forsøk.
Og se nå hva som hender. Denne spøkefulle refsen var alt som skulle til!
Jeg har bladd i mammas håndskrevne kokebok. Ganske som jeg trodde: Ingen gommeoppskrift. Dermed ble det et realt sveip på nettet, innom diverse tradisjonsmatsider. Det er utrolig mange måter å koke gomme på! Jeg endte med å hente inspirasjon både hist og pist. Jeg endte med en litt for søt gomme. Det måtte jeg kompensere med mer kulturmelk enn jeg først hadde sett for meg. Neste gang skal jeg både være mer forsiktig med sukkeret og bruke litt mindre kulturmelk. Men saftig og smakfull og god - det ble den!

Gomme - ca. seks små bokser

1,8 dl H-melk
1 l kulturmelk
1,5 dl kremfløte
3 dl sukker (dette ble litt søtere enn nødvendig)
5 skiver gudbrandsdalsost (kan sløyfes)
1 krm salt
1 krm kardemomme
2-3 dl rosiner
Rikelig kaneldryss når gommen er kommet i boks

Bruk svak varme og kok opp H-melka under omrøring. Når denne koker, røres kulturmelka inn under visping. Du vil da se at melka blir grynete - det kalles at melka blenges.
Tilsett sukker, fløte og evt brunost. La det hele koke i time etter time...
Det er viktig at du koker uten lokk; væsken skal fordampe underveis.
Det skal boble synlig i gryta. Du trenger ikke røre hele tiden, men la det heller ikke gå for lang tid mellom hver gang du sjekker gryta.

Jeg satte igang mitt gommeprosjekt litt vel seint på kvelden. Da jeg la ut et hjertesukk på facebook (se over), fikk jeg flere gode råd:
Du kan avbryte kokinga, sette gryta kaldt over natta og fortsette neste dag (Takk for tipset - det var nettopp det jeg gjorde. Gikk helt fint.)
Du kan halvkoke gommen og fryse ned på melkekartong - da er det lett å lage nykokt gomme "når som helst"
Du kan koke gommen ferdig og fryse den i passe porsjoner UTEN kanel. Etter tining koker du den opp med et par ss melk, hell den i skål og dryss med kanel. Voila! Nykokt gomme.
Du kan "jukse" ved å sile av litt av væsken. Det blir nydelige brød om man bruker myse som deigvæske.

Mysedybden - et nyord skapt for anledningen - skal krympe til under det halve før gommen er ferdig. Farge og fasthet kommer etter hvert. Smak til med kardemomme og salt. Jeg leser at noen også lar en kanelstang koke med i gommen.
Mot slutten av koketiden bør du passe gryta nøye. Senk temperaturen. Jeg lot rosinene koke med den siste halve timen, mens gommen bare småboblet. Det er ikke stas om rosinene koker i stykker.

Jeg anslår at denne porsjonen kokte i ca. fire timer til sammen, med da hadde jeg altså kjølt den ned underveis.

Du skal avslutte kokingen før gommen har fått den konsistensen den skal ha som pålegg. Gommen fastner når den blir kald. (Bildet med den gule slikkepotten i gommegryta er tatt like før jeg avslutter kokingen.)

Den gommen som skal spises de nærmeste dagene, kan du ha i en lav serveringsskål. Resten heller du i emballasje som egner seg for frysing eller for å gi bort - nesten ingen koker gomme lenger, så dette er en flott gave. Du gir rett og slett av din tid! Gi gommen et realt kaneldryss på toppen. Avkjøl helt før du setter på lokket.

Smaker godt på brødskiver og vafler, og er uunnværlig som tilbehør til gammeldagslefser.

Lørdagsgrøt - the pludrehanne way!

Jeg liker allslags grøt - i hvert fall de jeg så langt har smakt - men spiser det ikke ofte. Jeg er ikke den som har fast rutine på havregrøt hver morgen eller risengrynsgrøt hver lørdag. Den eneste grøtrutinen jeg kan komme på, er vel strengt tatt lillejulaftensgrøten med mandel i.

Men en og annen lørdag blir det grøt, og de beste lørdagene blir det to slags grøt - sammen!

Grøt er trolig en av de eldste varmrettene vi har (om vi ser bort fra kjøtt eller fisk stekt over bålet). Den sies å være like gammel som det eldste landbruket. Det er ikke sikkert jeg ville vært like begeistret for grøt i sine aller tidligste utgaver - den var neppe så lekker som dagens varianter...

Risengrynsgrøten var lenge rikmannsgrøt. Det sies for eksempel at det ble spist risengrynsgrøt på Malmøhus slott julaften i 1541 (og det er jo en morsom parallell til at det ble servert puffet ris som dessert i min mormors bryllup på 1920-tallet - "tenk - Peder har bestilt to kasser japansk ris!" lød omkvedet).

Rømmegrøten var de store anledningers grøt. Til bryllup, barsel, olsok og jonsok og når slåtta var ferdig.

En mellomvariant - for å drøye den kostelige rømmegrøten - var å legge risengrynsgrøt først i tallerkenen, og deretter et lag med finere rømmegrøt på toppen. Og det er akkurat det som er min store favoritt. Risengrynsgrøt og rømmegrøt på samme skje - nam!

Risengrynsgrøt koker jeg fra Toro-pose. Til rømmegrøt bruker jeg denne oppskrifta:

Rømmegrøt, 3-4 porsjoner
5 dl seterrømme
2 dl hvetemel
5-6 dl melk
1 ts salt

La rømmen koke i 5 minutter. Bland inn hvetemelet. Rør kraftig til det blir klumpefritt. Spe gradvis med melk til grøten har fått passe tykkelse. La koke i nye 5-10 minutter før du smaker til med salt.
(I originaloppskrifta står det at jeg på et gitt stadium skal skumme av fettet som pipler ut fra rømmen, for så å servere det til grøten. Det har jeg gitt opp.)

Nå er visst grøt i ferd med å bli trendmat. Blant annet står havregrøt på menyen på den utrolig koselige kaféen "Smørtorget" i Tromsø, og i København åpnet verdens første grøtbar for et par år siden. (og etter at jeg publiserte dette innlegget var det en på facebook som siterte fra Dagbladet at "grøt er den nye sushi'en")

Trend eller ei. Grøt er godt!
(eller som det het i den gamle kaviarreklamen: "Mor sier kaviar er sunt. Jeg liker det likevel, jeg!")

Kan du hjelpe?

Jeg har en god, gammeldags kjøttkvern som jeg stort sett bare bruker til å lage en spesiell type småkaker på. Problemet er at jeg mangler innsatsen (to tynne metallskiver) som trengs for å sprøyte kakedeigen ut i fine strimler.

Slik ser de nødvendige skivene ut.

Har du noen slike liggende og slenge, som ikke blir brukt?
Eller har du tips om hvor jeg kan henvende meg? Det er jo ikke så lenge til jul...

Rotnorsk fingermat

Ett av mine forsetter for 2010 var at jeg skulle lære meg å bake flatbrød. Så har ikke skjedd. Foreløpig.

Derimot har jeg kjøpt flatbrød fra driftige bakstekoner i Valnesfjord, og de hadde gjort noe genialt: Oppi esken med flatbrød lå det et ark med tips til bruk av flatbrød. På Kulturdagan delte de også ut smaksprøver på noe som kalles "flatbrødbøt". Det traff meg midt i smaksløkene!

I helgen var det på tide å hente opp siste rest av julesylte fra fryseren. Jeg hadde rukket å få lyst på sylte igjen, og den holder seg uansett ikke hvor lenge som helst før den harskner.

Vi hadde varm sjokolade og flatbrødbøt til søndagskvelds. Veldig godt!

Flatbrødbøt egner seg også ypperlig som turmat, siden flatbrødet er bakt på rug og gir metthet som varer.

Da jeg gikk til lunsj i formiddag ble jeg glad og overrasket over å finne siste rest av flatbrødbøt i nisteboksen min. Og det enda jeg hadde puttet dem der selv, fire timer i forveien *himle med øynene*

Noen fordeler skal man tross alt ha av å huske dårlig :) 

Dette er fingermat jeg garantert kommer til å lage flere ganger.

Flatbrødbøt

Bløt flatbrødet, enten ved hjelp av sprayflaske eller ved å holde hele/deler av leiven på skrå under en aldeles tynn vannstråle over vasken. Bruk kaldt vann. Bløt leiven på begge sider, legg leiven på et rent kjøkkenklede på benken, og dekk også med et klede.

La ligge noen minutter til leivene er blitt myke. Brett leiven dobbelt. Smør med mykt smør (jeg bruker Soft Light),  legg på pålegg etter egen smak, rull sammen til en bøt, og skjær den i passe stykker.

Egnet pålegg kan være hardkokt egg, sylte eller annet kjøttpålegg.

Nam!