Jeg har en hemmelig venn!

Forleden kom jeg plutselig på at jeg hadde glemt min tradisjonelle oppdatering av profil- og forsidebilde på facebook. 

Fast desember-profilbilde har i mange, mange år vært dette "lett justerte" engleglansbildet. Egentlig er det en pakkelapp jeg laget på et kortlagingskurs, men så kom jeg til å tenke at det lignet litt på meg i oppskrudd julemodus, så da ble det profilbilde i stedet.

Forsidebildet har variert, og i år var det ingen opplagt kandidat på kamerarullen. Men apropos pakkelapp...

Jeg ble tidlig ferdig med årets julegaver. Og endelig, nå er jeg også nesten kommet til bunns i min vanligvis rikholdige samling (les: overflod) av pakkelapper. Det har vært et innsatsområde de siste årene, å bruke flere enn jeg kjøper. 

Jeg har én favoritt over alle favorittpakkelapper. Nemlig Lennart Heljes supersøte skildring av nisse med spark, og på sparken sitter katten. Det er mange år siden jeg kjøpte dem, og jeg blir øm om julehjertet hver gang jeg ser dem. 

Jeg valgte dette motivet som facebook-forsidebilde for julemåneden, ledsaget av teksten "Min absolutte favoritt uti pakkelapper. Nå har jeg bare én igjen med dette motivet. Håper motivet dukker opp igjen!"

Og vet du hva? Det gjorde det. Dagen etter!

Jeg tømte en velfylt postkasse, og der dukket det sannelig opp et håndskrevet julekort, trodde jeg. En hjemmelaget, julerød konvolutt med navnet mitt i nydelig håndskrift og et hjerte. Ingen adresse, ingen frimerker, ikke engang et etternavn, så jeg skjønte at dette var personlig overlevert mens jeg hadde vært hjemmefra.

Vel inne ved kjøkkenbordet åpnet jeg konvolutten. Og tenk! Der lå det en hel liten bunke med pakkelapper med nisse og katt på spark! Ingen avsender, men jeg har en bitteliten mistanke...

Awww. Jeg smelter! 

Adventskos

Jeg liker veldig godt å ha en adventsserie eller to å følge med på. Det blir et fint ritual. I år visste jeg at jeg ville få med meg NRKs "24-stjerners julekalender" - jeg syns den er festlig. 

Men jeg var ikke så gira på å se om igjen noen av de "gamle" barne-adventsseriene, så jeg følte at noe manglet... Inntil jeg, noen dager på overtid, oppdaget "Trolltider"! Jeg har altså ikke fått med meg at NRK sender denne. Har du?

"Trolltider - legenden om bergatrollet" gikk som julekalender på SVT i fjor, og er en nyinnspilling av samme serie fra slutten av 1970-tallet.

Plottet i serien er at trollenes magiske rav forsvinner. Hvis det ikke blir satt på plass igjen, vil det mektige bergtrollet våkne til liv, og legge hele verden under seg. Vi skjønner raskt at det er en mildt sagt uønsket situasjon.

Serien har en klassisk oppbygging, med scener som veksler mellom et menneskehjem (med ei modig jente!) og det underjordiske småfolket. Deres stier bør aldri krysses, men det gjør de selvsagt - takket være den modige jenta og en ekstra eventyrlysten (og sjokoladesugen) trollgutt. Jeg får litt Per Pusling-assosiasjoner når menneskejenta blir bittelita takket være en trollformel. Se bare hvor diger skoen hennes er, når hun oppdager at trollgutten har nasket den og bruker den som seng. For meg er dette nydelige assosiasjoner. Jeg kan knapt huske at noen bok har gjort mer inntrykk på meg enn Per Pusling.

Det var rent tilfeldig at jeg oppdaget denne serien. Det er en jungel å orientere seg i, "alt" er jo tilgjengelig, og man kan gå lei i zappinga. Ikke minst er det fort gjort å gå glipp av noe når man sjelden ser lineært tv med forhåndsreklame.

Det var jo annerledes i gamle dager, før streaminga tok oss. Døtrene mine ble født i 1993 og 1995. De vokste opp med at det var én adventsserie tilgjengelig, og den gikk til et gitt klokkeslett hver dag. Sitt i sofaen da, eller bli fri. Eller - sørg for at mamma tar den opp på vhs mens fritidsaktivitetene pågår. Det var mange fine adventsmorgener her, med egne døtre og nabojenter som strømmet til (med frokost under armen) for å se opptaket før de gikk til skolen neste dag. Jeg tror vi har mistet mye verdifullt med at alt er tilgjengelig hele tiden, og at det aldri blir tomt for opplevelser "på boks".

Men, tilbake til dagens budskap, i fall "Trolltider" har gått under din radar også: Hiv deg på! Jeg har inhalert de fire første episodene til dagens frokost, og skal nok klare å ta igjen det tapte.

Festlig brød

Dette brødet er festlig til buffet, eller hvis du har har god plass på spisebordet: Et halvgrovt brytebrød med valnøtter, for anledningen formet som et juletre.

Brødet er skikkelig godt, også etter frysing, så det kan lages i god tid. Aberet er at det tar plass i fryseren, for det må legges på noe stivt (en papplate eller ev. en bakerist). Til emballering bruker jeg ekstra store poser, som jeg til nå kun har funnet på engrosbutikk.

Oppskriften kommer fra åttitallsklassikeren "Gjærbakst på alle bord", som Gyldendal ga ut i samarbeid med NKLs Prøvekjøkken - en suveren bakebok. Slå til om du finner den på bruktbutikk! 

Møllebrød med valnøtter

50 g gjær

5 dl melk

2 ss olje

1/2 ts salt

1 ss sukker

100 g valnøttkjerner, grovt hakket

300 g sammalt hvete fin

300 g hvetemel

225 grader i 25-30 minutter, nederste rille

Gjær løses opp i fingervarm melk. Tilsett olje, salt, sukker, valnøtter og sammalt mel. Rør sammen. Tilsett hvetemel og elt deigen raskt sammen, jeg bruker Kenwood og eltekrok.

La deigen heve tildekket til dobbel størrelse, ca. tre kvarter.

Form brødet:

I boka er brødet laget i sirkelform, med en litt stor bolle i midten, og deretter deigpølser lagt i to ringer rundt. Den innerste ringen deles med kniv i seks deler, den ytterste i tolv. 

Når jeg former juletre, deler jeg deigen i 16 biter. 15 trilles til boller og legges som du ser på bildet, den siste trilles avlang til "stamme". La det være litt avstand mellom bollene, slik at brødet har plass til å heve.

Etterheves i ca. 30 minutter. Pensle med vann og dryss litt på litt grovt mel. Jeg bruker grovmalt spelt, den har ekstra rustikk konsistens.

Stek brødet og avkjøl på rist.

Julegaver fra bruktbutikk - tør du?

Hvert år står ting fra bruktbutikk på ønskelista mi. Jeg elsker å gå på oppdagelsesferd på bruktbutikker, og i fjor var jeg endelig modig nok til å gi bort flere julegaver som var kjøpt der.

Jeg vet at vi tenker veldig ulikt om brukte ting. Noen blir helt forstyrret av at andre har brukt det før. Jeg ville definitivt ikke gitt brukte ting til hvem som helst. 

Tøynettet på bildet over er et redesignprodukt fra Kreativt Verksted hos Bodø Røde Kors bruktbutikk. Det ga jeg til min svigerinne, som også er hektet på bruktbutikker.

Til en nær venninne ga jeg denne koppen, som virkelig så helt ubrukt ut. Jeg tror den må ha vært staskoppen til noen som sparte og sparte på den :-) Den er fra amerikanske Gorham Fine China, og jeg tenkte den måtte passe perfekt til venninnens kaffepauser. Jeg pakket den sammen med en nykjøpt, gammeldags krukke med mokkabønner.

Jeg har vanskelig for å gå forbi retrostoffer, i hvert fall på bruktbutikker som har klart å presentere det på delikat vis. Røde Kors bruktbutikk på Fauske er i en særstilling når det kommer til det! Alt av duker er nyvasket og perfekt strøket, og stoffrester er sirlig sortert og lagt i merkede plastposer. Bruktbutikkundens drøm! 

Men hva skal jeg med alle stoffene og dukene...?

Av et fargesterkt retrostoff sydde jeg oppbevaringspose til sugerør av stål med tilhørende "flaskekost". Sugerørene er i to dimensjoner - tykke til smoothie og vanlige til drikke - og jeg vet av erfaring at det er mye lettere å finne sugerørene når de er samlet i en pose. De holder seg også rene, og børsten forblir appetittlig. Gjenbrukssugerør er forresten en super gave til unge familier - de er mye mer miljøvennlige enn folk på min alder!

Til søsteren min ble det hyttepute. Selve puta er butikkny; akkurat puter er ikke noe jeg kjøper brukt. Den nøytrale grå puta fra Kid fikk påmontert et broderi som opprinnelig var innrammet da jeg kjøpte det på Fretex i Bodø. (Bildet er tatt før jeg håndsydde broderiet fast med fine, små sting - derfor tyter litt av strameien ut.) 

Ingen av gjenbruksgavene mine handler om å slippe billig unna. Spesielt snargjort er det heller ikke, dersom gaven fordrer redesign. Og det er mye raskere å gå i vanlig butikk og finne gaver du får byttelapp på, enn å tråle bruktbutikker til du finner akkurat det du tror vil passe til akkurat den du har i tankene. Faktisk foregår vel bruktkjøp heller i motsatt rekkefølge: Jeg finner noe spesielt, og skjønner hvem det er "ment" for. Jeg vil ikke anbefale julehandel i bruktbutikker dersom du har dårlig tid. Januar er passe tidspunkt å begynne på, og så gå noen runder med ujevne mellomrom hele resten av året. Vær også innstilt på at du de fleste gangene kommer tomhendt ut.

Hva tenker du? Ville du bli glad for å få noe som ikke var butikknytt? Eller ville du bare synes det var ekkelt og at det virket gnieraktig?

Du kan gjerne si fra til mottakeren om at gaven er kjøpt brukt.

Spekulasi-engler

Dette er kaker som har mange navn: Spekulasi. Kakemenn. Kvitmainna (på trøndersk). De er egentlig enkle å lykkes med. Trikset er bare å finne riktig melmengde, og ha lav nok steketemperatur, sånn at de ikke får noe særlig farge. (Såeh, egentlig har kaken på bildet stekt litt for lenge, men det er fordi jeg liker dem helt tørre og sprø.)

Jeg er ikke selv oppvokst med disse som julekaker, men fikk øynene opp for dem da jeg studerte i Trondheim på åttitallet. På Erichsens Konditori på Nordre solgte de store hvite kakemenn og -damer i ukene før jul. Figurenes hode, hender og føtter var dyppet i sjokolade. Etter hvert som julestemninga og hjemlengselen tiltok, stakk jeg innom og kjøpte meg en kake som jeg spiste på hybelen til dagens episode av "Jul i Skomakergata".

Jeg kom på å bake dem for 17 år siden. Det vet jeg, for jeg har skrevet dem inn i oppskriftsboken under overskriften "Gode hvite kakemenn anno julen 2003". Jeg kan ikke lenger huske hvor oppskriften kom fra. Oppskriften har imidlertid fått nye justeringer og tilføyelser for hver gang jeg senere har prøvd å bake dem. 

Som bake- og strikkeglad burde jeg for lengst ha lært verdien av henholdsvis å steke prøvekake og strikke prøvelapp. Jeg gjør ingen av delene - men oppfordrer selvsagt andre til å gjøre det. Alternativt kan du prøve deg fram og se hva du blir fornøyd med.

Min erfaring er i hvert fall at for lite mel resulterer i at kakene utvikler "appelsinhud" under steking. Kjeksen krakelerer, og faller sammen når den avkjøles. Det er ikke så pent. 

I år fulgte jeg min egen beskrivelse: Kna inn mel til deigen er en homogen masse og nesten er litt gummiaktig å kjevle ut. Jeg ble fornøyd.

Gode hvite kakemenn, ca. 40 stk (fyller drøyt to stekebrett)

250 g hvetemel + + (se beskrivelse nedenfor)

190 g sukker

1/2 ss hornsalt

25 g margarin

2 ts vaniljesukker

1,25 dl melk

Smør/margarin smuldres i det tørre. Jeg velger alltid meierismør til småkaker.

Tilsett melken og elt deigen godt. Jeg bruker K-spaden.

Dersom deigen nå virker klissete (det gjorde min), elter du inn ytterligere 1/2 dl hvetemel. 

Er den fortsatt klissete (det var min), elter du inn 1/2 dl til.

Min deig behøvde i tillegg en del mel under utbaking. Husk beskrivelsen "homogen, nesten gummiaktig". 

Kjevle litt av deigen av gangen. Pass godt på at den ikke fester seg til underlaget. Når leiven er ca. 4 mm tykk kan du stikke ut figurer etter eget ønske

Når du legger dem på stekebrettet bør du beregne litt plass til esing.

Stekes midt i ovnen. Kakene skal tradisjonelt ikke få noe særlig farge (men smak deg fram til hva du foretrekker).

Steketemp: 175 grader

Tid: 10-13 minutter

Når jeg nå mimrer tilbake til kakemennene fra Erichsens konditori, som hadde sjokoladepynt, slår det meg at jeg bør lage engler med skit på vingan :-)

Nisseboller

Denne jula tester jeg litt konfekt og bakst uten melk. Her har jeg ganske enkelt erstattet vanlig Melange med den blå, melkefri pakningen. Jeg tilsatte et par klyper salt, etter tips fra andre. Resultatet ble riktig bra.

Dette er rimelig, snarlaget og barnevennlig snop som ofte går under navnet havregrynskuler. Men jeg husker at da jeg første gang så oppskriften, het de "negerboller".

Hos oss fikk de navnet nisseboller. Jentene var ivrige med salgsbod på bygdas kulturdager. Der solgte de blant annet småkaker og hjemmelaget konfekt, og jeg skjønte fort at det gamle navnet ikke var gangbart. Vi fant ut at nisseboller hørtes koselig ut, og det er de også skrevet inn i oppskriftsboken som.

Ettersom ingenting her skal kokes eller stekes er det ypperlig å ha ungene med på produksjonen.

Nisseboller - ca. 40 stk.
100 g margarin (melkefri om du ønsker; tilsett da en klype salt eller to)
1 dl sukker
1 ss vaniljesukker
2,5 ss kakao
3 dl lettkokte havregryn
2 ss kald, sterk kaffe
10-12 romdråper

Rør sukker og margarin mykt. Bland inn alt det tørre + kaffe.
Form små boller. Jeg liker å bruke gramvekt for å få konfekten jevnstor, og her er det passe med ca. 8-10 gram pr. bolle. Jeg klemmer dem bare litt runde i kanten med fingrene, mest fordi det føles så grisete å rulle dem i håndflatene.
Når kulene er ferdige skal de rulles i kakekrymmel. Det går med ca. 1 flaske kakekrymmel til denne porsjonen (type Mix strøssel fra Dr. Oetker). Du kan også bruke kokosmasse.

Tips for rulling i strøssel: Bruk en litt vid kopp med helt rette kanter. Dekk bunnen med strøssel. Legg en og en kule ned i koppen, sirkuler og rist lett til hele kulen er dekket av krymmel. På den måten slipper du å grise til pynten, og kulene holder fasongen bedre.

Sett de ferdige kulene kjølig. Når de har stivnet kan du legge dem i tett boks eller glass. De trenger ikke papir mellom lagene, men må oppbevares kjølig.

Oi. Noen må ta ansvar og prøvesmake, ellers får vi ikke på lokket... (Glass fra Rusta)

Enkel pepperkakepynting

Pinterest er gull verdt for inspirasjon. Det var der jeg snappet opp denne superenkle og - om jeg må si det selv - ganske stilige måten å pynte pepperkakejuletrær på.

Jeg har brukt melis rørt ut med eggehvite til passe konstistens (tynn nok til å kunne sprøytes ut, fast nok til å holde fasongen), for anledningen farget med grønn konditorfarge (Dr. Oetker, kjøpt i vanlig matbutikk).

De nusselige krymmelkulene er kjøpt hos Søstrene Grene.

Sølvkulene er fra Dr. Oetker, av den typen som har sjokolade inni. De er dermed ikke knallharde, som noen sølvkuler kan være. De smaker også helt ok.

Jeg anbefaler engangs sprøyteposer til melisprosjekter. Disse kjøper du på vanlig matbutikk.

Spissposene er av stødig og god plast, det er lett å klippe hull i ønsket størrelse, og posen er god å holde i mens du arbeider.

Blir det glasur til overs, og du tror du skal bruke resten om noen dager, kan du "rense" tuten og klipse begge åpninger sammen med poseklips.

Når du er ferdig venter ingen vasking; du kan kaste hele greia. Kanskje ikke det mest miljøvennlige, men arbeidsbesparende og trivselsfremmende disse førjulsdagene.

Akkurat disse pepperkakene er bakt av kjøpedeig fra Berthas. Jeg valgte den fordi den er melkefri, og denne jula venter vi julegjester med melkeallergi.

Smaksmessig foretrekker jeg definitivt Salomines pepperkaker, hjemmebakt fra bunnen av. Den oppskriften finner du her. Det er mulig det blir en bitteliten porsjon av disse også...

Om å rakke ned på noe fint

Fem av ti menn, fire av ti kvinner, ønsker å droppe julegavene. Samtidig som så mange ønsker seg en gavefri jul, kjøper vi både flere og dyrere gaver. Et paradoks. De som er mest lei av gaver, er besteforeldre og barnløse over 40 år. Barnefamilier og unge ønsker å beholde gavene. Dette leser jeg hos DNB, som har fått Ipsos til å gjennomføre spørreundersøkelser.

Jeg skjønner at gavetrettheten er utslag av en velstand som gjør oss overmette og hjemmene våre overmøblerte. At folk flest har råd til alt de trenger, og også mye som de ikke trenger. At vi som mottakere er blitt blaserte og kresne, og at vi som givere blir litt engstelige for å tråkke feil og gi noe som blir skapfyll eller på andre måter et problem. For hva er det vi hører adventen igjennom? Stønn og sukk over håpløsheten i å måtte finne på gaver til folk som har alt.

Gavekort topper listen over hva nordmenn ønsker seg til jul (enda vi vet at gavekort for 2,5 milliarder rett og slett bare går fra lommeboken til glemmeboken og aldri blir brukt. Ergo en gedigen, netto gave til handelsstanden. Det var vel ikke meningen? Skal man først gi en sum - gi kontanter.)

Men hvorfor gir vi gaver? I en kronikk her om dagen reflekterte folklorist Marit Anne Hauan ved Tromsø museum rundt "de unyttige gavene og den meningsløse kommersialiseringen i vår tid". Hun spør om kanskje jula i seg selv er en gave. Kanskje holder vi fast på denne vinterfesten fordi den gjør oss godt?

Hun betrakter også gaven på et seremonielt nivå: Gaven er en anerkjennelse av mottakeren. Det å ta imot en gave med takknemlighet handler også om å ta innover oss at den er gitt oss som en anerkjennelse. Med ordet takk styrker vi det milde og fredelige i vårt samfunn. Ganske abstrakt, kanskje, men jeg kjenner at det ligger noe her.

Ikke minst kjenner jeg det i dag, hvor jeg har kost meg med å pakke inn en fin haug med gaver. Hver og en valgt med omhu for å passe til fine, fine mennesker som jeg er glad i. Jeg jobber bevisst med min egen trygghet som giver. Med å stole på at mottakeren kommer til å kjenne hvor godt gaven var ment. Noen får noe hjemmelaget, noen får noe som stod på  ønskelista, noen får noe som jeg tror skal få dem til å smile, noen får noe som kanskje kommer til å minne om meg hver gang det blir brukt. Og noen får til og med noe som er kjøpt på bruktbutikk.

Ingen får gavekort. Ingen får penger. Ingen får alkohol. Men uansett hva de får - sammen med gaven pakker jeg også gode tanker om den som skal åpne pakken om drøye to uker. Og båndet rundt pakken symboliserer bånd jeg for alt i verden vil ta vare på. Jeg er veldig glad i å gi bort til folkene i livet mitt.

Språk skaper virkelighet. Kanskje skal vi tenke oss om hvordan vi snakker om gavene? Kanskje er det ikke for seint å berge både gavene og merverdien som ligger i dem - om vi løfter oss opp på et mer analytisk nivå.

Hva er din holdning til julegaver? Kav og stress? Eller kos? Eller begge deler?

PS: Ønsker du å finne på kreative julegaver til barn? Underbara Clara deler 30 fine tips!

Gran? Furu? Plast?

Jeg fikk en snap fra søsteren min i formiddag. Nå er det 390 timer til jul, stod det. Gisp! Jeg kjente pulsen gire seg opp et hakk.

Det er ganske mye som skal ordnes før freden senker seg. Juletre, blant annet. Oppdraget er i og for seg delegert til idErik, og har vært det i mange år... men jeg vil gjerne ha et ord med i laget likevel.

Det må være gran. Treet må ha mange greiner (det er så mange tradisjoner som skal ha plass), og stive nok greiner til å tåle tyngden av alminnelig juletrepynt. Aller helst skal buska ha vokst i nærheten og være hogd ikke altfor mange ukene i forveien.

Vår faste juletreleverandør i mange år var ekspert på å innfri alle disse ønskene. Hos ham fikk vi dypgrønne, spenstige juletrær med runde greiner, ikke flate, som pekte litt oppover. Og så ferskt og godt som de duftet!

Han var godt kjent i utvalget sitt og kunne raskt geleide oss til de trærne som passet vår beskrivelse. Jeg husker blant annet ett år, da vi var nyetablerte med få møbler. Vi hadde god plass til et symmetrisk tre med stor vidde i skjørtet, og det fikk vi. Som hentet ut av en Disney-klassiker. (Dette var også det året vi forlovet oss på lillejulaften, og jeg husker at forholdet holdt på å gå over styr i strevet med å få det omfangsrike treet plassert i juletrefoten. Vi skulle jo ha alt på stell før den høytidelige forlovelsen Men, som dere skjønner: Treet kom opp, ringene kom på og alt gikk bra!)

Nå er det mange år siden denne juletreeksperten døde. Vi har aldri funnet noen som leverer like bra juletrær som ham. Men jul blir det jo uansett, og når lysene og all pynten kommer på blir det fint uansett. Måtte vi bare få tak i et tre som lukter skikkelig jul!

Hva velger du? Plast, furu, gran? Eller står du over hele juletreet?

It's beginning to look a lot like...

... førjul!

Det går vel an å være dritfornøyd med timinga når man, litt treg på avtrekkeren, endelig får hengt ut utendørs julebelysning 5. desember - for så å våkne neste dag til NYSNØ! Bedre blir det ikke.

Vi har hatt en uvanlig mild seinhøst og bar bakke nesten hele tiden. Med sykdom og begravelser har vi kommet en smule ut av rute. Vanligvis synkroniserer vi vår hjemlige julegrantenning med den som nærmiljøutvalget arrangerer i vårt lille bygdesentrum. Litt forsinket i år. Men nå begynner det å ligne på noe!

Jeg hadde behov for å fjerne et par små graner i utkanten av hagen. For små og spinkle til å komme inn i stua, men perfekte til å pynte ute med. Den ene ble pottet i jord ved inngangstrappa. Håpet er at jorda skal fryse slik at treet står støtt uansett vær. Jeg satte det i ei trepotte som jeg fant på salg på Plantasjen, perfekt for formålet.

Det andre juletreet har jeg kilt inn i et klatrestativ for erteblomster, som jeg laget i sommer av tre armeringsjern samlet sammen i en tipiform. Jeg festet treet til stativet hist og her ved hjelp av ståltråd, og håper det også skal tåle vinterblåsten. Jeg har et ambivalent forhold til fargede julelys, men dette ble jeg fornøyd med.

Som selverklært julepietist har jeg tydelig forskjell på advent og jul. Men på gjemmekontoret - som uansett stenger i god tid før julen tar oss - lurer det seg inn noen julestemningsskapende elementer. Lyslenker, for eksempel, er alltid vanskelig å motstå. Noen ganger matcher de vilt bra med kaffekoppen!

PS. Ting man kan lære i desember, hvis det er mildt nok: Øsekar er perfekt til å hente jord ut av store jordsekker med. Det oppdaget jeg ettersom alt av hageutstyr var bortpakket, men et øsekar lå og slang. Nå er det blitt hageredskap!

Kalender med ringvirkninger

I dag vil jeg fortelle om en helt spesiell adventskalender og en ung gutt med et stort hjerte.

Det startet i 2014 da bloggkollega Brit på Frøya ga sønnen Sigurd en helt uvanlig adventskalender: Hver dag fikk Sigurd en ny arbeidsoppgave (!) i adventskalenderen. Oppgavene var inntektsbringende, men pengene skulle gå til Plan Norge. Det kunne være snakk om salg av juletre fra egen eiendom, tombola, samle og pante tomflasker, bake og selge småkaker etc.

Målet var å samle inn 2.400 kroner, altså 100 kroner pr. dag fra 1. til 24. desember. Resultatet ble - hold deg fast: 33.800 kroner! Etter mye velfortjent oppmerksomhet ble resultatet fra 2017-kalenderen det dobbelte. Folk ble revet med av guttens giverglede. Det ble blant annet ekstra tombola på den lokale Coop'en etter at det kom inn 14 par hjemmestrikkede sokker for utlodning.

Nå er 13-åringen godt i gang igjen - for femte gang. Nå er det han selv som finner på oppgavene. Du kan følge aksjonen på facebook.

Kanskje kan dette inspirere til lignende påfunn i flere hjem til neste advent? 

Og kanskje får du, som meg, lyst til å støtte Sigurds aksjon? Det gjør du enkelt her (klikk på linken).

I år går pengene til barn på flukt. Tenk så mange barn som kan få glede av én kalender! Og hva en ungdom - og sikkert et helt lokalsamfunn i rike, trygge Norge - kan lære om det å dele.

Ekstra tips til dere som jobber i skolen: Plan International har også utviklet en digital kalender til bruk i klasserommet. Det går fortsatt an å slenge seg på!

Pakkelapper (nesten) helt gratis

Nyttig tips herfra i dag, til alle som har tenkt å pakke inn presanger i ukene som kommer (og det skulle vel favne omtrent alle, tenker jeg):

Om du gjør et googlesøk med ordene "free gift tag christmas" får du masse bildetreff på fine, søte, kule, sjarmerende pakkelapper som du kan laste ned gratis og skrive ut på din egen printer.

Velg et litt tykkere og stivere papir enn vanlig hverdags-kopipapir. Det varierer hvor tykke ark den enkelte skriveren takler; prøv deg fram.Her har jeg brukt "HP Color laser 200 g/m2".

Klipp ut lappene med tynn, skarp saks. Sett hull med hulltang.

Silkemyke ingefærtrøfler

Nei, hva sier dere? Mandag er vel en perfekt dag for litt konfekt??

Dere som har vanket i pludrebloggen noen år, vet at jeg er glad i å lage godter. Her er noen lettlagde ingefærtrøfler med en fantastisk silkemyk konsistens, som smaker godt til en kopp kaffe. Perfekt vertinnegave.

Oppskriften har jeg funnet på godt.no 

Klikk deg inn der så finner du tips om andre smakstilsetninger.

Her står det også at kulene er holdbare i 6-8 uker, så du kan trygt lage dem nå om du skal ha dem til jul.

Hvite sjokoladetrøfler med syltet ingefær, ca. 25-30 stk.

250 g hvit sjokolade

1 dl fløte

20 g syltet ingefær - obs: må være av det søte slaget (ikke sushi-ingefær)

Melis eller kakao til å rulle konfekten i

Kok opp fløten. Trekk kjelen av platen og rør inn grovt hakket sjokolade. Rør til alt er smeltet og konsistensen er jevn. Finhakk syltet ingefær og bland den inn i sjokolademassen.

Sett blandingen i kjøleskap over natten.

Bruk en dessertskje/litt stor teskje. Ta litt av massen og form den inn i hånden. Du kan trille helt runde kuler, eller som jeg har gjort: la dem være litt tilfeldige i formen.

Sikt melis eller kakao over kulene og rull dem litt rundt i dette. 

Ved servering kan du ev. friske opp denne "pynten" ved å drysse på nytt. Tips: Til dette bruker jeg tesil med klype. Da er det enkelt å stikke tesilen ned i melispakken/kakaoboksen, hente opp en liten mengde og drysse over nesten som når man skal kakke asken av sigaretten (om det ble begripelig?).

Legg kulene i tett boks. Bruk matpapir mellom lagene.

Oppbevares kjølig, men ikke nødvendigvis i kjøleskap.

Pappakaker

Disse småkakene har jeg bare smakt hos én eneste familie - inntil jeg bakte dem selv. Det var tante Ragnhild som pleide å bake dem til jul, og de var onkel Reiers favoritt. Derfor gikk de under navnet "Pappakaker" der i huset.

Nå er både tante og onkel borte. Oppskriften ble bevart i min mammas håndskrevne oppskriftbok, og nå udødeliggjøres den i pludrebloggen. På kjent vis er det kun ingrediensene som er skrevet ned. Jeg har selv prøvd meg fram til det jeg tror må være riktig framgangsmåte.

Onkel Reier kom fra gården Fossum i Østerdalen. Jeg gjetter at dette var en oppskrift han hadde med seg derfra. Kanskje noen av dere kjenner kakene og vet hva de egentlig heter? (Tilføyelse i ettertid: Jeg har hørt at andre fra samme familie, som fortsatt bor i Østerdalen, kjenner disse kakene under navnet Pappakringler.)

Jeg er ikke så trofast overfor de sju slagene. Det varierer fra år til år hva jeg baker. Pappakaker bakes iblant og gjør lykke som en helt annerledes småkake. Kombinasjonen av syrlig rømme og dryss av sukker og kanel har fått flere til å tenke på rømmegrøt.

Deigen kan være litt tricky. I oppskriften står det opprinnelig "Hvetemel til deigen er passe". Jeg har notert og strøket ut og notert på nytt, alt fra 4 til 7 dl. Siste nedtegnelse sier at 5 dl er passe, så jeg anbefaler at du tar utgangspunkt i det.

Målene i oppskriften er basert på kopper. Jeg syns dette er en sjarmerende påminnelse om at oppskriften har gått i arv, så jeg lar koppemålet stå. 1 kopp = 1,5 dl. 

Bruk kjøkkenmaskin med K-spade når du knar deigen, og godt melet bakebord. Om du opplever at deigen er klissete å kjevle, er det bare å kna inn litt mer mel, men ikke så mye at leiven sprekker. 

Tips: Jeg bruker melsikten fra Tupperware til å drysse mel på bakebordet med.

Jeg oppdager nå at jeg ikke har notert steketid. Ut fra temperaturen antar jeg at vi snakker minst 10-12 minutter, kanskje mer.

Oppskrift

1 kopp smeltet smult

1 kopp sukker

1 kopp seterrømme, lett pisket

1 kopp potetmel

1/4 ts hjortesalt

Ca. 5 dl hvetemel (drøyt 3 kopper)

Smultet deles i terninger og smeltes sakte på lav varme. Det skal bli helt klart og flytende, men ikke varmt. Rør det sammen med seterrømmen. 2 kopper av hvetemelet sammen med resten av de tørre ingrediensene. Bruk kjøkkenmaskin, bland dette sammen med K-spade. Nå kommer tiden for å blande inn hvetemel til passe konsistens. Prøvd deg fram. Det skal bli en deig som lar seg kjevle, så den skal være fast, men ikke så mettet av mel at den sprekker under kjevling.

Jeg pleier å la alle kjevledeiger hvile over natten. Ikke i kjøleskap, men i en kjølig vinduskarm, for eksempel.

Skjær biter av deigen (ca. en halv neve stor, hvis du ikke er en veldig dreven kjevler), bruk godt melet bakebord og kjevle med lett hånd. Er deigen veldig hard etter å ha stått kjølig, må du varme den litt opp med hendene før kjevling. Men ikke overdriv, da blir den vanskelig å jobbe med og fettet "tyter ut".

Start alltid kjevlingen med en godt samlet, sprekkfri deigklump. Bruk mel både over og under, slik at den verken kleber til underlag eller kjevle. Pass på underveis at den ikke begynner å klistre seg fast; da blir det umulig å få jevne, pene kaker.

Kjevles ikke for tynt; ca 3 mm tykkelse. 

Stikk ut runde kjeks. Legg kakene på bakepapirkledd stekebrett. Strø med sukker og kanel.

Stekes ved svak varme - max. 175 grader.

Stekingen må passes godt. De ferdige kakene skal helst være hvite, men tørre.

Avkjøl på rist. Oppbevar kjølig i tett blikk-kakeboks.

Long time, no pludring

Påska varer visst helt til jula her i pludrebloggen, og jeg har nesten glemt hvordan jeg skriver et nytt innlegg. 

Men tro ikke at jeg har glemt bloggen. Jeg har faktisk savnet bloggingen ganske mye. Facebook, snap og instagram er hyggelig og nyttig på sine vis, men er noen reale tidssluk uten at jeg helt vet hva jeg har igjen for det. Jeg savner det mer gjennomarbeidede og varige ved bloggen.

Så her er jeg igjen, og tar fatt på nedtelling mot jul sammen med dere som finner veien inn her. Det blir baking og julegodter, gaveideer, mimring og tanker rundt jul. Og garantert noen avstikkere som ikke handler om jul i det hele tatt.

Fredelige puslerier kan trengs. Vi har hatt en tøff høst og mistet to familiemedlemmer (først min 49 år gamle svoger i begynnelsen av oktober, og for halvannen uke siden min eiegode svigerfar). 

Vi får ta tiden vi trenger til å finne en ny rytme på hverdagen. Og samtidig glede oss over alt som er fint, og at julen kommer med alle sine gleder og fullt hus med barn og barnebarn. 

Bildet er en detalj fra familiens adventskalender, som ikke er i bruk nå som det bare er idErik og meg i huset. Men den er en kjær hjemmelaget tradisjon, og du kan lese mer om kalenderens tilblivelse her.

Som jeg koser meg!

En tredel av adventen er tilbakelagt. Selv om det ikke er unger i huset lenger, valgte jeg å følge med på NRKs førjulsserie "Snøfall". Det har jeg ikke angret på. Nå har jeg fått et fast koserituale med å se dagens episode til morgenkaffe ogfrokost. Fin start på dagen!

Serien bygger på et manus av Hilde, Hanne og Klaus Hagerup, som har lagt vekt på ikke å tulle med jula. Samtidig har de definitivt unngått "pussenull"-grøfta, som får idErik til nærmest å spy av Skomakergata.

Jeg er så glad vi har NRK som legger flid og penger i en så fin produksjon. Ekstra stas er det at vi hører så mange forskjellige dialekter i serien. Alle episodene blir dessuten både tegnspråk- og synstolket, slik at når ut til barn med nedsatt syn eller hørsel.

Den bærende figuren, Selma, spilles ualminnelg godt av 11 år gamle Siri Skjeggedal. Henne tipper jeg vi får se mer av på skjerm og scene, hvis det er den veien hun vil gå, da. Talentet er udiskutabelt.

Serien har fått masse gode anmeldelser, og jeg slutter meg til. Les noen av dem her: Dagbladet, VG, Bergens Tidende, Vårt Land.

Hvis du også fikk lyst å se, med plutselig innser at du er seriøst på etterskudd, ligger alle sendte episoder fortsatt ute på NRK Nett-TV i fire uker til.

Fortsatt glad advent!

Hjemmelaget Ferrero Rocher

Bloggen klatrer bratt oppover blogglisten i disse dager. Og det enda jeg er svært uforutsigbar med hensyn til oppdatering. Jeg hviler på gamle laurbær, og dere kommer for søtsakene! Risboller, snickers, mintkuler og kransekakepinner - sånt trekker publikum i førjulsukene. Jeg håper mange koser seg med å lage søtsaker etter pludreoppskrifter.

I dag skal dere få en ny. Den er ikke opprinnelig min. Det var yngstedatteren som fant dem i bloggen Søtsakehuset da hun skulle lage farsdagsgave for noen uker siden. Disse konfektene ligner veldig på de du kjøper under navnet Ferrero Rocher, men som vanlig når vi snakker om hjemmelaget konfekt: De smaker mye bedre! Jeg fikk såvidt smakt en fjerdedels kule; det var jo tross alt ikke morsdag heller...

Hjemmelaget Ferrero Rocher / hasselnøttkonfekt
Til 15 store eller 20 mindre kuler trenger du:
4 ss Nutella sjokoladepålegg
100 g malte hasselnøtter
100 g hakkede hasselnøtter
+ noen hele hasselnøtter
250 g sjokolade, gjerne en blanding av lys og mørk
5 stk. iskjeks

Start med å riste nøttene på 150 grader i 20 minutter. (Sammenlagt holder det med en pose á 250 gram nøtter.)
Fjern skallet ved å riste/gni nøttene lett inni et rent kjøkkenhåndkle. (Ta en kopphåndduk du ikke er så redd for; nøttene kan sette farge.)
Mal 100 g nøtter i mandelkvern, gjerne to runder.
Hakk 100 g nøtter.
Legg de siste nøttene til side for å ha dem i midten av hver konfekt.

Malte nøtter røres sammen med Nutella. Kjøl ned blandingen i fryser - obs: ikke for lenge! Den skal bare bli skikkelig kald.
Knus iskjeks.
Hent sjokoladerøren fra fryseren. Form små kuler (1/2 teskje) med en hel nøtt i midten.
Rull kulene i knust iskjeks.
Sett kulene i fryseren.

Smelt sjokolade over vannbad. Bland inn de hakkede nøttene.
Dekk kulene med sjokoladeblandingen.
Legg dem på en fjøl som du har kledd med matpapir eller aluminiumsfolie.

Pakk hver kule pent inn. Her er det brukt aluminiumsfolie rundt hver kule, og deretter er kulene lagt i papirformer. Fest gjerne med litt teip i bunnen.

Oppbevares kjølig til de skal spises.

Superfin gave!

Desemberidyll

Sånn så det ut rundt huset vårt på lørdag. I dag silregner det og er bare sorgen, rent værmessig.

Jeg syns egentlig regn om vinteren burde være forbudt, men det er "ingen" som vil høre på meg. Noen desimeter med lett snø som ligger i ro og fem-seks kuldegrader er min drømmevinter. Man må nyte den når den innimellom viser seg. Jeg sendte også idErik ut på fotooppdrag for å forevige idyllen så lenge den varte.

Det er hyggelig med utendørs julebelysning. Ettersom det ikke er så lang levetid på disse lenkene (de får seg vel mer enn én knekk under montering og nedtaking), gis det stadig sjanser til å teste nye ting.

I år har jeg latt meg inspirere hos Galleri Krane i Tromsø. Der så jeg en lyspyntet bjørk ved inngangsdøra, og fikk lyst å ha en sånn hos oss også. Vi hadde kjøpt to lenker som hver hadde 80 små, kulerunde lyspærer. Jeg trodde det skulle bli tett i tett med lys. Det ble det jo ikke, så neste år må jeg enten velge en mindre busk eller spe på med flere lys.

Og så fikk jeg lyst å tulle litt. Og da tullet jeg like godt inn "hagesykkelen" i en lang lyslenke som vanligvis har pyntet opp skjærsminbuska. Vi har allerede fått nabovarsel om at dette kanskje var litt "over the top"... Uten at det reduserer min glede over å bli møtt av dette synet enten jeg titter ut av kjøkkenvinduet eller kommer hjem til huset vårt.

For å si det min rause og romslige mormor: Man må jo spøke litt.

Voksenkalender

(Akkurat i det jeg skrev inn tittelen på dette blogginnlegget, fikk jeg flashback til diverse verksteder og "mannfolkarbeidsplasser" jeg som journalist har vært innom i årenes løp. Der henger det av og til en type lettkledte voksenkalendere som har fått meg til å dra min faste morsomhet: "Neimen, så kjekt å se at dere reklamerer for Ammehjelpen!" Det er ikke sånn voksenkalender dette skal dreie seg om, altså.)

I år ble det sannelig adventskalender på idErik og meg også. Alt takket være en Nespresso-julekalender-reklame som poppet opp i facebookfeeden min i tide og utide, til jeg til slutt var så nysgjerrig (og kaffetørst!) at jeg bestemte meg for å bestille en kalender til  mannen. Og da jeg var i ferd med å gå til "betal med kort" bestemte jeg kjapt at jeg skulle bestille to, for det ville vel være stusslig å bare sitte og se og lukte på at han testet ny kaffe hver eneste dag i adventen?

Dette er altså en samling med 24 ulike kaffekapsler. De kommer dessverre ikke i  en kalender med luker. Alle lå hulter til bulter i ei eske, ledsaget av et ark som sier hvilken kaffe som er til hvilken dag, og hva som særpreger akkurat denne kaffen. Allerede på dag én skjønte jeg at vi ikke kom til å gidde å lete gjennom alle kapslene hver dag for å finne den riktige. Men på loftet har jeg et 50-kronerskupp fra et romjulssalg hos Bohus på nittitallet: En kommode med 24 små skuffer i. Perfekt til formålet. Så nå har jeg sortert begge eskene med kaffekapsler og puttet den i riktige skuffer. Så er det bare å være spent på hva dagens ettermiddagskaffe skal smake.

Forrige helg var vi i Tromsø, på oppdrag fra kalendernissen. Selv om jentene er voksne, får de fortsatt adventskalender. Den minste bukkene bruse hadde ikke tid til å få mammabesøk, så hun fikk sine kalenderpakker sendt i posten. Er veldig spent på hva kalendernissen har pakket inn. Jeg står jo tross alt bare for levering.

Helt på tampen vil jeg nevne en sjarmerende, ikke-materiell kalender som en venninne nettopp gjorde meg oppmerksom på: Julesangkalender! "Krafttak for sang" legger hver dag ut tekst til en av våre kjære julesanger, sammen med morsomme fakta om sangen og link til en vakker innspilling. Jeg har nettopp sunget luke nummer 1 og 2 - bli med, du også!