Tenk å ha alt dette for seg selv!?

Jeg er så heldig å bo med natur "for hånden". Etter en januar med mye "interessant" vær, er vi nå velsignet med klarvær og kuldegrader. Det måtte utnyttes!

Bonusen for ruskete vær på starten av året, er at sola er overraskende lenge oppe når det endelig klarner. I dag hadde vi sol i flere timer! 

Jeg labbet av gårde på skare med litt nysnø på. Fant meg en hyggelig leir under ei furu, smidde pølsepinne og tente bål. Tørrkvistene jeg hadde plukket var ikke helt tørre; det var et rimlag der, så jeg skjønte det kom til å haste med pølsegrillinga mens jeg enda hadde medbrakt never og ved å fyre med.

Bare for å oppdage at pølsene lå igjen hjemme!

Akk ja. Som pølsebrød hadde jeg brødskiver med smør, så det var jo ikke det verste. Og jeg hadde fyldig kakao på termosen, smaksatt med to kryddermål kanel og ett kryddermål kardemomme til en halv liter - det lærte jeg av yngstedatter, og det kan virkelig anbefales!

Jeg ble ute til Vår Herre slo av storlampa, dvs. til sola gikk ned. Ikke et menneske hadde jeg møtt, men jeg så mange dyrespor.

Så var det bare å luske tilbake til bilen og være fornøyd med hva jeg fikk utav dagen.

Fargerikt turfølge

Her er en genser jeg strikket i fjor på denne tiden. Mønsteret heter Riddari, og er å finne i boka "Islandsk strikk". Den er strikket i garnet Alafos Lettlopi, et garn som er litt stivt å strikke med, men på pinne nummer 5 går det fort. Og etter vask er genseren myk og deilig.

Om du googler bilder av Riddari vil du finne et vell av fargekombinasjoner. Jeg syns kanskje at eldstedatter har strikket den aller lekreste av dem. Hun har også strikket Riddari til idErik-pappaen sin!

Akkurat nå ligger min genser og venter på vask igjen, pga. bålrøyk. Jeg har brukt den mye, senest på reportasjetur mandag og tirsdag. Ferden gikk til Nord-Helgeland, en region full av øyer og dermed også ferjeforbindelser. En av reportasjene handler faktisk om strikkeferja, et folkehelsetiltak i Rødøy, og skal på trykk i ei bok som Videofabrikken lager på oppdrag fra Nordland fylkeskommune.

Tirsdag ble det såpass mye venting mellom ferjene at vi utstyrte oss for middag i det fri. Bål med grilling av pølser og små hjemmelagde fiskekaker. Fiskekakene er lagd etter mammas gode, gamle oppskrift, altså den samme som vi bruker til middagsfiskekaker.
Mini-varianten måler fire cm i diameter, er supre i en påleggsbuffet, og viste seg også å være perfekte å tre på pinne for varming over bålglørne.

Alle burde spise ut iblant!

En sjeldenhet i grøftekanten

Jeg er veldig glad i markblomster. Med disse kan man raskt, enkelt og aldeles gratis lage de nydeligste buketter. Og selv om sommerværet skuffer, kan man nyte blomstene i fulle drag innomhus.

Denne sommeren har jeg vært ualminnelig obs på det som vokser i naturen, ettersom yngstejenta i sitt studium (barnehagelærer, Dronning Mauds Minne i Trondheim) lager herbarium. idErik har forresten funnet ut at herbarium med kun ville planter bør kalles barbarium. Men det er jo en helt usaklig digresjon.

Her om dagen oppdaget jeg noe jeg aldri har sett før, som jeg vil kalle hvit rødkløver. Altså ikke den ordinære hvitkløveren, som har litt brune spetter/tupper, og som det etter hvert er blitt veldig mye av. Men en blomst som ser aldeles ut som rødkløver i form og størrelse, bare med den forskjell at blomsten er helt hvit i stedet for rosa.

Jeg fant én hvitblomstrende plante mellom hundrevis av rosa rødkløver.

Vel hjemme googlet jeg fenomenet, og fant ut at det er kjent, men nokså sjeldent forekommende. Her om dagen benyttet jeg ARK vennepris for å skaffe meg Gyldendals store nordiske flora (kr 299, mot ordinært 699). Funnet bekreftes der. Å være ARK-venn har forøvrig vist seg å være veldig gunstig; jeg har gjort mange gode bok-kupp på den måten.

"Jeg vil spise våren"

Denne teksten stod på trykk i Saltenposten lørdag 9. mai 2015.

Jeg elsker bruktbutikker. Mannen min kan så til de grader styre seg. Hvis vi er på et nytt sted og jeg oppdager en loppis, er han uhyggelig rask.

Jeg (lett vibrerende): Åh. Se! En bruktbutikk!

Han (uten så mye som å kaste et blikk i den retningen jeg peker): Det e' stængt!

Jeg er nostalgiker og like å rusle mellom hyller der tiårene er stablet hulter til bulter. For et par år siden var vi på båttur langs Helgelandskysten. I Sandnessjøen fikk vi landligge på grunn av tett tåke. Jeg hadde ikke mer enn så vidt satt min fot på kaia før jeg oppdaget en bruktbutikk.

Og, hah! Den var åpen!

Her fant jeg "Tidens husholdningsdagbok 1940", skrevet av Eva Berg og Lillemor Erken.

Jeg har faktisk lest den fra perm til perm. Mye er kuriøs lesning og vitner om en helt annen tid. Men sannelig er her fortsatt mye å ta til seg, 75 år senere. Mange fiffige (og en hel del snusfornuftige) kjøkkentriks. Og noe er jo blitt direkte på moten igjen, bare at husholdningsdagboka naturligvis ikke kaller det slow food.

Jeg trodde forresten salatslynge var en nymotens oppfinnelse. I denne boka finner jeg en salatsvinger. Den ser ut som to dørslag satt mot hverandre. Og, som boken sier: "Navnet forteller oss hvordan den skal brukes".

Nordmenn kaster ufattelig mye mat. 46 kilo pr. person hvert år, faktisk. Det kunne man ikke tillate seg i krisetider i 1940. Boken henvender seg til husmoren som "landets viktigste innkjøpssjef". Norske råvarer står i sentrum: Egg, melk og melkeprodukter, havre, bygg, fisk, poteter, gulrøtter, kål, kålrabi og bær.

Boken geleider husmoren gjennom året, uke for uke. Menyen er til enhver tid tilpasset hvilke matvarer som kan skaffes enkelt og rimelig.

"Et godt råd: Velg mat som i seg selv er billig og som samtidig gir alle de næringsstoffene kroppen trenger. Da blir matkontoen mindre og det blir mer til overs å sette i banken," lyder det.

En annonse fra Fellesbanken er direkte tankevekkende: "Hvis man daglig bruker 50 øre til noe som strengt tatt er helt overflødig, vil man i løpet av 50 år ha bortødslet ca. 25.000 kroner." Og hallo – den 50-øringen kan vi vel i dag oversette til 10-15 kroner, så da kan du selv regne ut hva du ødsler bort, for eksempel i mat som må kastes fordi du har planlagt for dårlig (eller er for hysterisk med tanke på holdbarhetsdato).

Husholdningsboken tipser om mat som ikke koster mer enn litt ekstra innsats på søndagsturen. Den tiden vi er inne i nå gir etterlengtet mulighet til å høste gratis vitaminer i naturen. Karvekål, for eksempel. "Den bør en lære barna å kjenne fra de er små," heter det i boka. Dette er vel det samme som vi kaller skvallerkål. Et godt råd: "Legg alltid et vått klede under fjøla en hakker karvekål på. Da blir det ikke slikt spetakkel, og fjøla ligger dessuten stille."

Et annet sted har jeg lest at salig Bjørnstjerne Bjørnson var stor fan av karvekålen: "Å som jeg lenges æfter karvekål. Jeg vil spise våren. Jeg spiser alt røkelaks; men det er ikke nok. Mer vår mellom tænderne, " har han begeistret utbasunert.

Flere tips fra husholdningsboken: "Maisalaten lager vi av friske, sprø, unge løvetannblader som vi ribber fra de grove stilker, og syltede rødbeter i løvtynne skiver. Lag en saus av eddik, sukker og olje. Det siste får vi la være hvis det er vanskelig å få."

Vi kan lage mer av det vi plukker på søndagsturen: "I vårsuppa koker vi alt det nygrodde vi kan få tak i. Dess bedre blir suppa." 

Og: "Nesle er deilig, smaker nesten som spinat og kan brukes på samme måte – i supper, stuinger, omeletter og gratenger. Videre har vi syre og små løvetannblad. Disse grønnsaker som vi kan få gratis må vi selvsagt bruke så mye som mulig i denne måned. De bør også nedlegges hermetisk. Aldri smaker slike vårgrønnsaker så godt som midt på vinteren".

Det høres både godt og spennende ut. Jeg vet ikke hva som holder meg tilbake – kanskje 2015 blir året da jeg får vår mellom tennene?

 

Bra turmat

En pølse med brød kan gjøre meg direkte lykkelig - om den serveres nygrillet fra bålet, i hjemmebakt brød og med en kopp sterk kaffe. Ypperlig turmat.

Men hvis det er mange turdager på rad vil jeg ha variasjon. Vanlig nistepakke er selvsagt helt prima, men når turen varer hele dagen, er det godt om ett av måltidene byr på varm mat.

Fiskekaker i hamburgerbrød ble servert i snøborgen vår på Beiarfjellet på påskens flotteste dag - påskeaften.
Fiskekakene ble laget etter denne oppskriften litt tidligere i år, da det var sesong for å kjøpe hyse fra lokale fiskere. Vi varmet dem i panne over primus.
Hamburgerbrødene ble bakt etter oppskrift fra Trines matblogg. Virkelig gode, og fortsatt saftige etter å ha vært i fryseren!
Tilbehør: strimlet gulrot, løkringer, agurk og dressing av ekstra lett rømme smakt til med bostonagurk, sennep og krydder.
Så er det bare å klemme tårnet godt sammen og prøve å gape over :-)

Jeg blir glad for tips til god turmat. Hva er din favoritt?

Magisk og månelyst

I dag ble jeg invitert ut på ettermdidagskaffe. Virkelig ut.

idErik og jeg tok med oss kaffe på termos og de nest siste småkakene etter jula. Så gikk vi måneskinnstur på skaren, til vi fant et fint sted for å tenne et trygt bål. (Det er jo bålforbud, men i heldekkende snø tok vi altså sjansen.)

Det er fullmåne førstkommende fredag, men godt månelys allerede. Det ble en flott tur. Og siden idErik hadde med seg kamera og stativ er den også behørig foreviget.

Hva med deg - går du på måneskinnstur?

Og alle var enige om...

 

... at det hadde vært en fin morsdag 2014. Jeg fikk nydelige roser fra snuppene mine - de (blomstene, altså!) kom i vase allerede på lørdag og har pyntet opp hele helga.

idErik og jeg gikk skogstur på skaresnø. Det gjorde vi også forrige helg, og det er en kjærkommen mulighet, ettersom idErik har noen problemer med beina som utelukker skigåing. Vi har virkelig "hvit asfalt" i terrenget her etter en snøfattig og kald vinter, og de mest utrolige fargespill på himmele morgen og ettermiddag.

Fra turen forrige helg. Frisk vind :-)

Til ettermiddagskaffen i dag disket 18-åringen opp med nystekte vafler.

Og sannelig - det kom en pakke på bordet, og den var til meg. Postkasserød Eva Solo kaffekanne. Den er bare så gild. Og det har holdt så hardt å la være å kjøpe den de (minst) åtte gangene jeg har vært innom Kitch'n for å studere den nøye, meget nøye, siden lenge før jul.

Man skal jo ikke kjøpe sånt til seg selv tett oppunder jul, og trengte den jo eg-ent-lig ikke... Men nå altså, har døtrene tatt affære. Så voksne unger har jeg, at de skjønner når mammaen ikke vet sitt eget beste. For et øyeblikk siden var rollene helt omvendte, synes jeg å huske...

Utsikt fra kjøkkenvinduet i ettermiddag. Den høyeste fjelltoppen heter Lurfjelltind.

PS: Angående forrige innlegg - jeg har fortsatt en plan. Kommer tilbake til saken. Bråstopp i bloggingen skyldes en del uheldige omstendigheter, ikke minst en murrende musearm som har tvunget med til å spare tiden ved pc'en til inntekstbringende virksomhet.

Ti fotominner fra sommeren 2013

Oi, dere. September er halvveis oppbrukt. Vi har hatt kjempefint vær og høye temperaturer den siste uka, så det er nesten så vi glemmer at sommeren er over. Sommeren 2013 var forresten veldig, veldig bra. Vi har hatt mye fri, og høstet mange opplevelser å tenke tilbake på i vintermørket.

Jeg har blant annet:

...vært på mange herlige båtturer i nydelig Nordlands-natur. Her: Folda i Steigen

... hatt uvanlig mange frokoster ute i sola.

... vært med på å arrangere Tøffe Tak-konsert i vakkerbygda Valnesfjord.

...feiret pappas 80-årsdag, her representert ved døtre pyntet til fest.

...besøkt oldemor Elines barndomshjem i Birkeli for første gang.

...feiret tjue års bryllupsdag med idErik - 3. juli.

...oppdaget do, dusj og badekar midt ute i ingenting på Helgelandskysten ;-)

...gått i land på Hjartøya og tatt sommerens første (og skulle det vise seg: eneste!) havsbad.

...bakt kake til barndomsvenninnen som giftet seg 17. august, og feiret dagen med det lykkelige paret.

...kost meg med hele flokken samlet - det vil si begge jentene hjemme, og mye besøk av kjærestene deres.

Lion queen

2013 har bydd på en flott sommer i nord, og vi har virkelig hatt mye glede av båten. En ukelang tur langs Helgelandskysten, blant annet. Og selve høydepunktet - både i bokstavelig forstand og når det kommer til opplevelse - var å bestige Rødøyløva.

Ikke et spesielt høyt fjell, 443 meter over havet. Men takket være en spektakulær og overhengende sørvegg fikk i hvert fall høydeskrekken min kjørt seg.

Turen er ikke lang -  bare et par kilometer å gå - men bratt. Vi gikk også på en årets varmeste dager, så den høyrøde ansiktsfargen har mer enn én forklaring...

 

Jeg hadde strengt tatt bestemt meg for å være fornøyd med innsatsen og snu da det siste og bratteste partiet gjenstod. Det så bare for nifst ut å fortsette. Dessuten, utsikten var allerede flott der jeg befant meg, og jeg føler generelt liten prestisje knyttet til det å nå toppen.

Slapper av i skyggen og gjør klar for nedstigning - tror jeg...

Men best som jeg lå der i skyggen og pustet på, kom det en fornøyd og avslappet småbarnsfamilie dinglende forbi på stien, på vei ned fra toppen. Blant dem ei jente på tre-fire år med sommerkjole og rosa joggesko. Verken ungene eller foreldrene så spesielt rystet eller frynsete ut etter tindebestigningen. Så da bestemte jeg meg for å ombestemme meg, kan man si.

Til topps kom jeg, og dæven, der var det luftig (unnskyld dialekten). For en utsikt og for en opplevelse. Jeg ble faktisk ganske tøff etter hvert, og turte meg helt frampå kanten, for å se ned langs fjellveggen som faktisk går innover under meg. Innover, og samtidig flere hundre meter rett ned.

Liggende på rygg, øverst på Rødøyløva og nesten ytterst på kanten.  (Tatt med mobil)

Jeg klapper meg selv på den svette skulderen og sier som Kaptein Melkebart: Er man ikke redd, så er man ikke modig!

Det hører med til historien at vi passerte et filmcrew underveis. Kortfilmen "Fallet" spilles inn i dette helt spesielle landskapet, og den gleder jeg meg til å se.

PS: Sagnet om trollfjellene i Nordland finner du her.

Her ser du Rødøyløva med sin bratte fjellvegg på avstand.

Morsdag

Dette har vært en innholdsrik og fin morsdag. Etter litt søndagssomling innomhus (og selvsagt litt rydding og kasting), tok jeg en spasertur i 10-12 kuldegrader og gnistrende februarsol. Det er så godt å bli kald i kinnene!

En tur innom kirkegården, fordi jeg alltid stikker innom mamma denne dagen, og jeg kan ikke stoppe med det selv om hun ikke lenger sitter ved kjøkkenbordet sitt. Rart å tenke på at både mamma og svigermor er borte; nå er jeg den eldste hovedpersonen på morsdag...

På hjemvei sendte jeg melding til yngstedatter, "sett på kaffen, nå kommer jeg" - fordi jeg visste at hun hadde en plan. Hun og kjæresten disket opp med nydelige fastelavnsboller - oppskrift på disse supperlette bollene kommer i neste innlegg. De smakte ekstra godt med kaffe fra mamma-koppen som jeg fikk til jul for mange år siden.

Og så vanket det gaver som den hjemmeboende (t.h.) og tromsøstudenten (t.v.) hadde pønsket ut i fellesskap: En nydelig, strikket viklehals av alpakka fra Husflidsverkstedet i Misvær, og et mobildeksel med det fineste motivet i verden.

iPhone-coveret ble forresten bestilt fra nfoto.no så sent som torsdag kveld, og kom i postkassen vår i går (har jeg latt meg fortelle), så det kan være et tips til andre som trenger en flott og spesiell gave fort-fort.

Hvordan ble din morsdag?

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

Hva slags solbriller er DET?

Nederst på ryggen av turjakken er det en kjekk lomme. Da jeg, etter lang tids latskap, endelig tok turjakken på meg igjen, kjente jeg at det lå noe i lommen.

Jeg følte langs konturene og skjønte at det var et par solbriller.
- I alle dager. Hva slags solbriller er det jeg har glemt her? tenkte jeg, og fiklet med glidelåsen der bakpå ryggen.

Lommen ble åpnet, og da jeg fikk se hvilke "solbriller" det var holdt jeg på å le meg ihjel.

Det var jo ikke solbriller.
Det var en gjenglemt banan!

Turniste skrumpet inn fra sine opprinnelige 200 gram til skarve 30 tørre gram. Den ser ut som en diger vaniljestang og har vært behørig vist fram både her og der.

Du kan tro jeg er takknemlig for at jakken er av tynn bomull og har hengt luftig. I en hightech jakke hengende i et skap tør jeg ikke tenke på hva som ville skjedd....

Så, dere skjønner: Det er fint at jeg har gått igang med å se gjennom ALLE tingene mine ;-)

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

 

 

Januarhelg

Snøtung furu og nesten full måne - fotografert fra gårdsplassen vår nå i ettermiddag av idErik.
God helg, alle sammen!

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

 

Ny gjest på fuglebrettet

I dag måtte jeg fram med både kamera og fuglebok. Det dukket nemlig opp en flittig flokk på fuglebrettet som jeg ikke kjente igjen.

Jeg slo opp i kapitlet "Tilfeldige gjester ved foringsplassen", og der fant jeg fort ut at dette er gråsisik. Jeg kan ikke huske å ha sett den før.

Mine bilder ble noe grumsete og ubehjelpelige. Etter at både sola og idErik stod opp ble det sving på sakene. Utrolig søte og fine fugler! Tenk at de holder varmen i vinterkulden, med sine ca. 14 grams kroppsvekt...

Hvilke fugler har du på foringsplassen?

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"