søndag 30. april 2017

Lompelunsj og loppefunn


Polarbrød har kommet med et nytt produkt, mykt tynnbrød av rug. Bare finmel, så ikke noe fast alternativ til grovbrød, men ypperlig som en avveksling. Eller som et sunnere kaffebrød.

I dag har jeg testet dem med smør og brunost, og en god kaffelatte ved siden av. Jeg trenger vel ikke si at det smakte godt. En annen dag skal de få være med på båltur, fylt med fårepølse og gauda.

Jeg har litt kaos i hodet for tiden, og finner avledning i å tråle bruktbutikker. Det er en fredelig og nesten meditativ syssel for meg, som også gir meg nærkontakt med farger, følelser og "forna da'r". Av og til kommer jeg hjem med små skatter, som idErik kanskje kan styre seg for, men som han romslig aksepterer fordi han ser min glede.

Asjetten er en enkeltslenger fra Egersund, som jeg fant på bruktbutikk her om dagen. Brikken likeså. Brikken er litt utvasket, så jeg er nok ikke den første som bare elsker de fargene og mønsteret. Lurer på hvem sitt bord den pleide å ligge på?

Fin søndag til deg som leser!


lørdag 29. april 2017

Fiskeburger med hjemmebakt brød


Endelig har jeg prøvd meg på hjemmebakte burgerbrød, og det kommer til å gjenta seg! Oppskriften fant jeg i Trines matblogg, og den er bare å anbefale. Myke, saftige brød!

Her har jeg brukt ferdigkjøpt fiskeburger. Det finnes mange gode varianter nå, de aller fleste med høyt fiskeinnhold. Serveres med alt godt stæsj som du liker: salat, rødløk, tomater, agurk, guaccamole, aioli og søtpotetfries, for eksempel.

Snadder!

Jeg pleier fortsatt min hyggelige hobby med å tråle bruktbutikker. Det er en heller usystematisk skattejakt, og det varierer hva jeg faller for. Som svært mange andre får jeg ekstra hjertebank når jeg øyner noe fra Figgjo eller Rörstrand. Egersund er også populært.
For tiden leter jeg spesielt etter middagsfat av den gammeldagse, måteholdne størrelsen. Det hender jeg finner en enkeltslenger som er pent brukt. Dette fatet er fra Egersund, men jeg vet ikke hva designet heter. Kanskje noen av dere vet?




fredag 28. april 2017

Elementært

Denne plakaten hang over pulten i mine første år i yrkeslivet. Jeg var tidlig i tjueårene, ambisiøs og idealistisk journalist i Nordlands Framtid, og kjente sterkt og inderlig (og kanskje noe indignert) at jah! sånn er det. 

Med årene har jeg innsett at jeg selv tøtsjer innom alle disse rollene. Så klart gjør jeg det. 

Men... Jeg ligger nok ikke an til pallplassering om det skulle bli et VM i unnaluring og ansvarsfraskrivelse.

Denne uka har jeg tatt en stor og viktig beslutning om å si fra meg et arbeidskrevende frivillig-verv. Og så dukket plutselig denne plakaten opp igjen, minst tjue år etter at jeg så den sist. Det var nå et sammentreff. Men jeg står fast på beslutningen. Helsa og humøret først!

torsdag 27. april 2017

Karamellkake - første forsøk


I hylla mi står mammas håndskrevne oppskriftbok. Et sant verdipapir! Her om dagen satt jeg og bladde i den. Flere steder har hun skrevet årstall ved oppskriftene, og mange bærer opphavskvinnens navn, som "Tante Elins fiskekaker" eller "Onkel Johannes-kaker". Det er morsomt å se for seg mamma som ung husmor på femti- og sekstitallet, og mimre om gode smaker som bare mamma fikk til.

Noen av oppskriftene er utklipp fra ukeblader og aviser. En av dem er på karamellkake, fra Hjemmet i 1990. Jeg ble glad da jeg oppdaget den, og kjente umiddelbart for meg hvordan den saftige formkaken med lysegul glasur smakte. Veien til kjøkkenet var kort, og snart hadde jeg bakt kaken.

Den ble riktig god, men ikke helt som mammas. Jeg tror forklaringen kan være at hun droppet kaffe i glasuren, kanskje for å gjøre kaken mer barnebarnvennlig. Så det skal jeg prøve neste gang. Men absolutt en knallgod kake, også om du følger originaloppskriften, innsendt av "Kirsten fra Byglandsfjord". (Enn om noen av dere lesere kjenner henne? Det hadde vært gøy!)

Karamellkake
4,5 dl sukker
3 egg
3 ts vaniljesukker
3 ss karamellsaus (ferdigkjøpt på flaske)
6 dl hvetemel
3 ts bakepulver
225 g smeltet smør
2 1/4 dl melk

Glasur
300 g melis
100 g smeltet smør
1 1/2 ss karamellsaus
3 ss kaffe (kan muligens sløyfes)
3 ts vaniljesukker

Egg og sukker piskes til eggedosis. Tilsett karamellsaus, rør inn de tørre ingrediensene, og ha i smør og melk til slutt.
Kaken stekes i bakepapirkledd langpanne ved 180 grader i ca. 30 minutter. Avkjøl litt i formen før du hvelver den over på rist.

Glasuren: Bland alle ingrediensene og bre den over avkjølt kake.

Når glasuren har stivnet, kan kaken skjæres i passe stykker og legges over i tett boks. Blir det flere lag,
legger du matpapir mellom. Kaken holder seg saftig i flere uker om den oppbevares kjølig.





onsdag 26. april 2017

Arkivdykk


Som abonnent på Aftenposten får du tilgang til hele Aftenpostens arkiv - og da snakker jeg ikke bare om avisene som er utgitt i den digitale tidsalder. Til alle Aftenposten-abonnenenter kan jeg varmt anbefale denne søkefunksjonen!

Som den bygdepatriot jeg er, måtte jeg selvsagt teste søkeord Valnesfjord med en gang jeg oppdaget denne funksjonen. Mange morsomme treff, og noen riktig triste.

For eksempel hadde Aftenposten hatt en liten notis på trykk da min morfar omkom i en trafikkulykke romjulen 1967. Det forteller noe om at trafikkulykker var litt sjeldnere kost dengang enn nå.
Jeg var to og et halvt år da ulykken skjedde, og mener å huske sorgtunge scener fra kjøkkenet hos ho Mor på Åsheim.


Jeg har vel tidligere også nevnt Digitalt Museum? Der er jeg innom med ujevne mellomrom, og søker på for eksempel bygdas navn eller mitt eget familienavn. Sistnevnte ledet fram til bildet på toppen her, som viser min fars søskenflokk (noen år før han ble født som ellevte og siste barn).

Vi ser f.v. Bjarne f.1922, Erling f. 1923, Ellen Anna Sofie f.1919, Aagot f.1916 med Gunnar f. 1928 på armen, Hans f. 1914, Hjalmar f.1920. Foran står Alfred f.1926.

Nå er det bare pappa Asbjørn (f. 1933) og onkel Gunnar igjen av den store flokken. Vemodig.


mandag 24. april 2017

Dilla på pannebånd


Vinteren kommer med sine forutsigelige "PS", og sender byger av aprilsnø både nord og sør i landet. Vi tør ikke henge vekk vinterklærne riktig enda, men kan saktens driste oss fra lue til pannebånd. Dette er et kjapt lite prosjekt som jeg har komponert på egen hånd, basert på flettemønsteret i Bellavottene. Finfint strikketøy på reise, da det bare krever ett nøste og en kort rundpinne. Dessuten er det også en kjekk liten presang eller lotterigevinst, så masseproduksjon kan forsvares.

Du trenger ett nøste Big Merino i ønsket farge, og pinne i passende størrelse. Pinne nr. 5 er anbefalt fra garnprodusenten, men jeg brukte nummer 4 for at det ikke skulle bli for slapt.

Jeg vil ikke påberope meg å ha laget en proff oppskrift, men her følger en beskrivelse av hva jeg gjorde.

Pannebåndet strikkes fram og tilbake og sys sammen midt bak.

Legg opp 22 masker.

De fem første og de fem siste maskene på hver pinne strikkes enten i rillestrikk eller enkel perlestrikk.

Flettene går langs de midterste tolv maskene, og hver flette strikkes slik:
  • 1 pinne rett fra retten.
  • 1 pinne vrang fra vrangen.
  • 3 masker på hjelpepinne bak arbeidet, 3 masker rett, 3 masker rett fra hjelpepinnen - deretter 3 masker på hjelpepinne foran arbeidet, 3 rett, 3 masker rett fra hjelpepinnen 
  • 1 omgang vrang fra vrangen
  • 1 omgang rett fra retten
  • 1 omgang vrang fra vrangen
Gjenta de seks fletteomgangene til pannebåndet er passe langt til den som skal bruke det. Lag det heller litt for kort enn litt for langt. Sy sammen mindt bak og fest trådene.

På det rosa pannebåndet, som har rillestrikk som kant, har jeg heklet en runde kjedemasker til slutt.


lørdag 22. april 2017

Pus og jeg holder helg

Vi har snart brukt opp april, og den såkalte vårmåneden narrer i vilden sky. Utenfor vinduet mitt akkurat nå:


På kontorsenga akkurat nå:


Jeg trøster meg med det gamle værtegnet som sa at "første sommerdagen" 14. april (!) varsler sommerværet. Slik været er denne dagen, blir det hele sommeren. Sol og stille varsler en fin sommer, mens regn og vind varsler uværssommer.
Det med første sommerdag betyr ikke at man mente at sommeren startet 14. april, altså. Det var rett og slett første dag på sommersiden av primstaven.

Her hos oss hadde vi en (sol)brillefin langredag, så her er forventningene skyhøye. Men det er de hvert år, fordi jeg liker forhåndsfryden ved å se for meg Tidenes Sommer. Alt i alt er jeg ikke så opptatt av været, og koser meg (nesten) uansett, så det er heller ingen fare for at jeg skal bli veldig skuffet.

Foreløpig er det ikke annet å gjøre enn å fyre litt i ovnen, finne fram godbok eller strikketøy og bare kose seg.
Det nytter ikke å ta aprilsnøen personlig...


Ikke mai-snøen heller, om det skulle komme til det. Leander 6 år, som dukket opp i "5 på gata" i lokalavisen for noen år siden, er min store helt og åndelige veiviser i så måte:


God helg, alle sammen!


Gode horn


Uvisst av hvilken grunn går det veldig lang tid mellom hver gang jeg baker horn. Disse kommer fra favorittboka "Gjærbakst på alle bord", er enkle å lage og smaker veldig godt.

Horn - 32 stk.
7 dl melk
4 ss margarin
50 g gjær
2 ss sukker
1 ts salt
ca. 1 kg hvetemel

egg til pensling
valmuefrø til pynt

250 grader i 10-15 minutter, midterste rille

Smelt margarin, tilsett melk og varm opp til godt fingervarmt. Rør ut gjær, sukker og salt i melkeblandingen. Rør inn mesteparten av melet; hold av noe til utbaking. Rør deigen kjapt sammen og sett den lunt til den har hevet til dobbel størrelse.

Del deigen i fire.
Hver del kjevles til en stor, rund leiv. Bruk pizzahjul og del hver leiv i åtte "kakestykker". Rull dem sammen til horn. Begynn på den bredeste delen, og putt den tynne snippen innunder hornet, sånn at den ikke geiper opp under heving/steiking. Form hornet til bananfasong idet du legger det på stekebrett som er kledd med bakepapir.
Pensle hornene hvis du ønsker, og dryss med valmuefrø.
Som du ser på bildet har jeg latt noen være uten pensling og frø. Det er en smakssak.

Etterheves og stekes til de er pent gyldne. Avkjøl på rist. Smaker kjempegodt når de er nystekte, men kan fint fryses og gis en rask oppfrisiking i varm ovn når de er tint.

fredag 21. april 2017

Om å feire det som feires kan



Denne påska hadde vi gleden av å feire min svigerfars 90-årsdag. Selv var han ca. helt uinteressert i noen som helst form for markering (til tross for sine lovnader før 89-årsdagen om at jeg ett år senere skulle få lov til å lage selskap for ham...), og lenge var jeg villig til å la ham få det som han ville. Jeg mener - mannen er jo voksen og fullt i stand til å velge klokt og godt på egne vegne.

Men så kom det likevel til et punkt da idErik og jeg kjente at nei, det føles ikke helt rett.

Å runde 90 i fin stil er faktisk temmelig storveis. Svigerfar er en mann vi setter stor pris på, og det er fint for en familie å feire det som feires kan. Bursdagen falt dessuten på påskeaften, og det er jo i seg selv grunn god nok til å samles. Så da feiret vi litt. Formiddagskalas med kun aller nærmeste familie, og enkel oppvarting i form av kaffe, rundstykker og en festlig kake eller to. Mitt bidrag til festen var å lete grøftekantene rundt etter rødsildre, som jeg vet svigerfar er glad i. Jeg fant, jeg fant!








 Det var også min ambisjon å pynte en marsipankake med noe som skal forestille gåsunger. En marsipankledd kake er et nervepirrende lerret å gi seg i kast med for meg som ikke har rare treningen. Med ei selje rett utenfor kjøkkenvinduet som modell syns jeg likevel det gikk tålig bra. (Hvordan jeg på en enkel måte lager ekstra stor marsipankake kan du lese her. Tips om sjokoladeskrift finner du her.)


idErik har litt mer trening i å tegne og male på frihånd. Han koser seg som hobbykunstner og laget et veldig koselig maleri til faren sin, med motiv fra Hestekker i Valnesfjord. Her hadde svigermor og svigerfar båt og campingvogn i mange år. Du kan se svigerfar som gjør seg klar til å dra ut med båten Mompedotta, og svigermor som står i åpningen på forteltet. Gode minner.


Alle var enige om at bursdagen ble en fin dag. Også svigerfar. Og med det er nye, gode minner skapt.

Hva med dere? Feirer dere, eller lar dere merkedagene passere ubemerket?