Døgnåpen skattkiste

Jeg elsker å gå i bruktbutikker, så sant de er godt drevet. Med det mener jeg særlig at de må være appetittlige, og at varene er rene og i orden. Loppis og bruktbutikk som lukter skittent, og der du knapt kan vente med å få skrubbet hendene er bare... æsj.

Jeg har gjort mange sjarmerende og sågar gode kjøp på bruktbutikker. Det tar tid å snoke mellom skattene, og du bør stikke hyppig innom. Man vet aldri når godbitene dukker opp, og like fort er de jo borte igjen. Men av og til klaffer det helt, og det er morsomt.

Visste du forresten at Fretex har en nettbutikk? Den finner du her.

Tips:
Akkurat i dag er det fraktfri fredag hos miinto - bruk koden "fraktfri fredag" i gavekortfeltet i shoppingbagen.

Hvitløkskylling - nam!

Jeg har for lenge siden lovet dere flere tapasoppskrifter. Her er en riktig deilig kyllingvariant, som også kan serveres som hovedrett i en vanlig middag. Smaker godt sammen med bakt potet, ris, pasta eller brød - eller altså på tapasbordet.

Pollo al ajillo - Kylling med hvitløk
500 g kyllingfilet
6 ss hvetemel
5 ts salt
1 ts pepper
Noen ss olivenolje
8 fedd hvitløk

Kyllingfileten skjæres i gaffelstore biter. Tørk bitene med kjøkkenpapir. Mel og krydder blandes i skål eller plastpose. Vend kyllingbitene i blandingen.

Skrell hvitløk, skjær feddene i skiver. Varm oljen opp med hvitløksskivene i; unngå at hvitløken blir brent! Stek kyllingen i passe varm olje.

Du kan evt. tilsette et par ts sherry etter at kyllingen er ferdig brunet (det står i oppskriften, men jeg har aldri brukt det).

Pass på at kyllingen blir gjennomstekt. Hold den varm/lun til servering.

Så fatet passer!

Jeg er fleksibelt innstilt, muligens også litt lat, og tilpasser meg tingenes tilstand. idErik er min rake motsetning. Ser han et forbedringspotensial (og det gjør han!), skal det helst aktiveres.

Svært ofte nyter jeg godt av hans årvåkenhet og offensive innstilling.

Som da han hadde hørt/sett seg lei på at et plastbrett med glorete mønster fikk skjemme ut den ene marsipankaken etter den andre.

Da oppsøkte han "glassjentene i Sulis" - CK Design - og fikk laget dette flotte fatet til meg. Perfekt til mine marsipankaker i størrelse 30x40 cm.

Trenger jeg si at kakefesten får et løft?

Nå har glassjentene laget premier til VM i dans som arrangeres på Fauske i neste måned.  Kjempeflinke er de!

Hvit pizza

Mandag og snart helg - juhu. Da kan du jo planlegge hva du skal servere. Hjemmelaget pizza er alltid stas.

Det er ingen naturlov som sier at man MÅ ha tomatsaus på pizza. Her er en variant med hvitt fyll, som i hvert fall slår kjempegodt an hos voksne.

1 stor pizza (som nesten dekker stekebrettet)
6 dl hvetemel
2 1/4 dl temperert vann
1 pk gjær
1 1/2 ts salt

Bland alle ingrediensene. La heve til omtrent dobbel størrelse. Kjevle tynt direkte på stekebrettet, du trenger ikke bakepapir eller smøring, men pass på at det er litt mel mellom deigen og brettet. Hvis du lar bunnen etterheve 15-20 minutter før du legger på fyllet, får du et ekstra luftig resultat.

Topping
Her har jeg kun omtrentlige mål på ingrediensene. Du trenger ca. 5 ss creme fraiche, 2-3 ss philadelfia, et par fedd finhakket hvitløk. Rør blandingen myk og smidig og smak evt. til med litt salt og pepper.
Smør toppingen utover pizzabunnen.
Dryss over et tynt lag revet mozzarella.
Fordel spekeskinkeskiver utover pizzaen.

Stek pizzaen som normalt - min måte: 250 grader, nederst i ovnen med pizzafunksjon. Følg nøye med - det er kort vei fra ferdig til brent.

Serveres med ruccola på toppen.

Knallgodt!

Kan du hjelpe?

Jeg har en god, gammeldags kjøttkvern som jeg stort sett bare bruker til å lage en spesiell type småkaker på. Problemet er at jeg mangler innsatsen (to tynne metallskiver) som trengs for å sprøyte kakedeigen ut i fine strimler.

Slik ser de nødvendige skivene ut.

Har du noen slike liggende og slenge, som ikke blir brukt?
Eller har du tips om hvor jeg kan henvende meg? Det er jo ikke så lenge til jul...

Må ikke åpnes...

Gammelordføreren i Sel kommune har, post mortem,
klart å lage masse oppstuss rundt sin mystiske pakke.

Det fikk meg til å tenke på vår egen Familiehemmelighet. I dag måtte jeg hente den fram fra sitt skjul, bare for å se og klemme litt, og lese instruksjonsbrevet på nytt.

Det er svigerfar Carl August som er arkitekt bak vår mystiske pakke. På sin 70-årsdag, 15. april i 1997, troppet han nemlig opp i familiekalas med tre likedanne pakker. Emballert i rødrutete hyllepapir, behørig klistret igjen med pakketeip fra Interbok, og for sikkerhets skyld surret med solid hyssing.

Skriften på etiketten lyder:
"Familie-hemmeligheten. Må ikke åpnes. Les instruksjonene."

Hans tre sønner Kjell, idErik og Jan Helge fikk hver sin pakke.

Forutsetningene lyder: "Hemmeligheten må ikke under noen omstendighet åpnes før tidligst 15. april 2197. Hemmelighetens innhold har i dag null økonomisk verdi. Verdien består nettopp i at den ikke kan åpnes før datoen. Innholdet og emballasjen er forberedt for langtidslagringen og tåler frost og varme, men ikke opphold i vann eller ildebrann."

Totusenetthundreognittisju. Vi snakker to hundre år! Ordføreren i Sel var jo beskjeden i sammenligning. Her er det bare å smøre etterkommerne med tålmodighet...

Betryggende

18-åringen er godt og vel installert i sin nye leilighet i Tromsø, og er i gang med lektorstudier og studentliv. De som vil følge med på livet i kollektivet kan lese fellesbloggen deres her (vi advarer mot sterke scener...;-)

Feministen i meg ble glad for å se at akkurat dette bildet var noe Pia gjorde ferdig til hun skulle flytte.

Godt, godt!

Pai med fetaost

Pai er populært her i huset. Som regel fyller vi den med skinke, løk, egg, ost og fløte, men denne middelhavsvarianten er også meget god.

Pai med fetaost
Bunn
150 g smør
3 dl hvetemel
2 ss vann
Blandes i food prosessor.

Kjevle/trykk deigen ut i paiform, 26 cm. Prikk bunnen med gaffel, la den stå kaldt 1/2 time.

Fyll
400 g kjøttdeig
1 rødløk
smør til steking
salt og pepper
1/2 dl chilisaus
1 hvitløkbåt
1/2 dl hakket fersk basilikum
150 g fetaost i terninger
100 sherrytomater
Noen svarte oliven

Kjøttdeig og hakket løk brunes i panne. Smak til med salt og pepper. Tilsett chilisaus og presset hvitløk. La putre i 10 min. Rør inn basilikum. La blandingen avkjøles litt før du heller den i paiskallet. Strø over fetaost, halve tomater og svarte oliven.
Stekes ved 200 grader i ca. 30 minutter.

Pynt gjerne med blader av basilikum.

Serveres med en grønn salat.

Hadde det vært noe tak i meg...

...hadde jeg svingt tryllestaven (les: heklekrok og malepensel) over en medtatt damesykkel som står utenfor husveggen her. Hm. Ja. Det hadde vært noe. Push meg, den som kan!

Pludrehanne spør publikum

Til sjøs en nordnorsk sommerdag. Ikke noe heslig!

Jeg lovte jo, for "læng-å-læng-sia" at det skulle komme et innlegg om vår nyanskaffelse, båten. Den har siger og skriver vært svært lite brukt. Det har vært en værmessig drittsommer, og jeg har valgt å jobbe-jobbe-jobbe i regnværet, med den listige plan å kunne ta fri så snart solen melder seg. Det ble mye jobb og lite båt, for å si det sånn. Senere tok jo dessuten sommeren en trist vending, som dere vet.

Men altså:

Fornøyd skipper på dekk, på kaiplassen vår på Kjerringøy.

Båten er en 31 fots Sandvik anno 1988. Den er kjøpt fra en venn som har stelt like godt med båten sin som vi har gjort med ungene våre, så her er det meste tatt hånd om på beste vis.

Til og med husarbeid er koselig ombord :-) Og så DEN utsikten.

Under forrige eier hadde båten navnet "Shanty". Det er et pent navn, og vi har fått lov til å overta navnet, hvis vi vil. Men vi vil helst døpe den på nytt. Kattepina er at det virker nesten umulig å finne et navn som sitter, og som "er oss", og som fungerer i dagligtale. "Til helga skal vi ut med ...", om du skjønner?

Litt stæsj må man ha i sitt andre hjem! Green Gate, ja.

Jeg kunne tenkt meg å kalle den Mompedotta - oppkalt etter svigerfars robåt.
Vi har også vært inne på tanken "Søstrene Veigård" - så er den oppkalt etter alle de tre døtrene. Og i samme åndedrag kom idéen "Søsterskipet".

"Saltens perle" og "Tjorven" har vi vært inne på.

"Haillmaraton" ble forkastet. "Sjarkhora" likeså. Det er jo grenser for hva slags image man vil klappe til kai med...

Men seeee - den fine kaffekoppen vi fikk i innvielsesgave til båten, fra (ste)datter Elin og svigersønn Rasmus. Min favorittkopp for tiden, og snart skal den ombord! Koppen er laget av Pias Potter.

Herved spør jeg publikum: Hva skal båten hete?

Ord for dagen

Dette gullkornet snakket rett til magen min i dag:

If you listen to your fears,

you will die never knowing

what a great person

you might have been.

(Robert H. Schuller)

Vær modig, min venn. Ikke la det gå for lang tid mellom hver gang du gjør noe du egentlig ikke tør.
(Illustrasjonen har jeg lånt herfra.)

Solskinn på pinne

YESS - denne tar vi gjerne "fem om dagen" av :-)

Vi måtte helt til midten av august før sommervarmen meldte seg. Nå smaker det til gjengjeld skikkelig godt med idEriks hjemmelagde mangoispinner. De er laget i Julies ispinneformer, kjøpt på en kjøkkenbutikk i Narvik for noen uker siden.

Mangois - noen stykker
200 g sukker
3 dl vann
2 modne mango
3 lime

Kok opp sukker og vann. Kok sukkerlaken i 5 minutter og avkjøl. Press saften fra lime.
Rens mangoene og kjør fruktkjøttet til glatt pure med limesaften. Bland sammen mangopuré og sukkerlake.
Fyll pureen over i ispinneformer, frys ned og gled deg til den er ferdig!

Sorbeten kan også fryses i en iskremmaskin. Eller helles i en bolle og puttes i fryseren; denne kan du evt. røre godt opp hvert 20. minutt (hvis du husker/gidder - dette er for å unngå isnåler i sorbeten).

Håper solen skinner der du er, og at dagen er fin!

Sensommersniff

På vei hjem fra en spasertur i ettermiddagssola ble jeg stoppet av nabo Ingrid, som stod på terrassen og vinket til meg. Hun hadde noe hun ville gi meg.

Ut i hagen kom hun, med gode klemmer, trøstens ord - og ei hagesaks!

Se for noen flotte blomster jeg gikk hjem med - sarte peoner og orange liljer. Jeg vet ikke helt hva disse liljene heter - men det kan sikkert noen av dere hjelpe meg med? I alle fall passer de utrolig godt foran et av bildene som idErik har malt.

Ingrid lærte meg også et tips for å unngå at liljene lager umulige flekker på duken. Klipp bort støvbærerne før du setter dem i vase! (Det er virkelig sant at støvet har et standhaftig farge"pulver" - helt umulig å vaske vekk fra fingrene.)

Nå dufter det sensommer i stua, og jeg bare nyter det.
Gode naboer, altså. Det er en gave!

Den evige hvilen

I dag følger vi mamma til graven. Jeg syns det passer med et vakkert bilde fra hjemlige fjelltrakter, og kveldsbønnen hun ba sammen med oss da vi var små.

Nå lukker seg mitt øye.

Gud Fader i det høye,

ivaretekt meg ta

fra synd, fra sorg, fra fare,

din engel meg bevare

som ledet har min fot i dag.

Amen.

Til mine døtre

To knallvakre døtre har jeg, som ikke gir meg annet enn gleder i livet. Pia til venstre, Julie til høyre. Pia har nettopp flyttet ut, Julie er bare "ett nummer mindre"...
Som mange har fått med seg - adskillelsen er vemodig for myrsnipe-mammaen, men jeg får god hjelp fra andre som har gått stien før meg.
Blant annet dette fantastiske diktet, som jeg fikk tilsendt fra ei klok nabodame. Det hadde hun gitt til datteren da hun flyttet ut for mange år siden. Jeg gir det videre til mine døtre - og til andre mammahjerter som trenger hjelp til å spe ut følelsene med litt fornuft. Godt vi har hverandre!

 

Dotter

Tenk ikkje på meg

når du dansar og ler –

ikkje sjå dit eg står

innved grinda ein stad

og ventar.

Du skal leike du,

eg skal stå der eg står

til det lysnar av dag.

Trør du glad over grasbakken

lett som ei hind

går eg lykkeleg bort

under nattsvale tre –

men driv du mot skuggen

med frostblått blikk,

då skal vi følgjast åt heim.

Anna Skeide

 

Det nærmer seg skolestart

Jeg kan huske noen ganger fra min barndom, at jeg kom tidlig hjem fra skolen og ble møtt av aldeles nystekte skolebrød på kjøkkenet. O salige himmel!

Det er mulig det skjedde bare en gang eller to eller tre. Uansett synes jeg alle fortjener en sådan overraskelse, enten man går på skolen eller ei.

Dette er en riktig god oppskrift, hentet fra "Gjærbakst på alle bord", som jeg trofast vender tilbake til.

Skolebrød, ca. 30-35 stk.
150 g smør
7 dl melk
50 g gjær
2 dl sukker
ca. 1 kg hvetemel

Stekes ved 250 grader i 10-12 minutter, midterste rille

1 pakke vaniljekrem (jeg foretrekker å koke selv fra vaniljekrempulver, du kan også lage den av vaniljesauspulver med halv melkemengde, eller kjøpe ferdig vaniljekrem). Avkjøl.

Smelt smøret. Tilsett melken og varm opp blandingen til den er fingervarm. Bryt opp gjær i bakebollen, hell melkeblandingen over og rør til gjæren er oppløst. Tilsett sukker og mel. Rør deigen sammen og la den heve på et lunt sted til dobbel størrelse (en drøy halvtime).

Trill ut store boller. Legg dem på bakepapirkledd stekebrett. Trykk bollene litt flate og la dem heve godt. Lag en grop i midten og fyll den med vaniljekrem. Stek bollene friskt brune. Avkjøl litt på rist før du smører melisglasur rundt vaniljekremen og dypper bollene i kokosmasse.

Nytes mens de er lunkne.

Skoleboller kan fryses uten melis/kokos. La dem tine i romtemperatur, og varm dem opp i stekeovn like før servering.

Mitt hjerte alltid banker...

Hverdagen i pludrehanneheimen er i drastisk endring. Eldstejenta flytter ut. I dag, faktisk.

Forventningsfull og glad tar hun flyttelasset med seg til Tromsø for å utdanne seg til lektor (lærer i videregående). Det tar fem år. Jeg innser, sakte men sikkert, at hun faktisk er ferdig med å bo sammen med oss.

Jeg gjør så godt jeg kan for ikke å spolere gleden. Jeg husker så altfor godt hvor vondt det var da jeg selv begynte i første klasse i 1972. Mamma og flere andre mødre, som også fulgte sitt yngstebarn til skolestart, stod kåpekledde i skolegården og snakket bedrøvet over hodene våre: "Ja, det blir sannelig rart. Tenk så stille det blir. Jaja, dette var den siste..."

I lang tid hadde jeg dårlig samvittighet for å ha blitt stor for fort. Da jeg noen år senere følte meg klar til å rydde rommet for leker, somlet jeg veldig - for ikke å gjøre mamma trist.

Jeg har valgt den vrien å våge å være trist, men snakke ut med datteren min for å forsikre henne om at jeg først og fremst er glad på hennes vegne. En epoke er over for oss her i huset - en ny og kjempespennende epoke tar til for henne. Og familie er vi jo uansett!

Som en facebookvenn så klokt sa det: "Uansett hvor naturlig og bra det er: Selv om fornuften sier det er flott, sier hjertet noe annet..."
 
Det er ikke bare Pia som flytter. Alle fra russekullet blir spredt for alle vinder, også nabojenta som i mange år gikk inn og ut av huset vårt. Mitt hjerte slutter ikke å banke for dem selv om jeg ikke lenger ser dem. Nå har flere av dem fått et håndsydd hjerte med seg til sin nye tilværelse, sånn at de kan huske at vi i enden av Sankthanshågen er med dem i tankene.

De er flotte unger, jeg håper livet har alt godt i vente for dem.

Sånn, Hanne. Tørk tårene! Du er heldig, du vet jo det.

Adspredelse

I disse triste dagene er det godt med det som plutselig bare lokker på smilet. Jeg koser meg veldig med å titte på fuglenes travle liv på fuglebrettet. Og sannelig - i går dukket et ekorn opp i buska over fuglebrettet.

Ekorn er så søte!

Susi katt er i høyeste beredskap... Jeg syns heller hun skal bli bestevenn med ekornet. Hvordan får man katten til å forstå at den kun kan leke med ekornet UTEN å bruke tenner og klør? Tips mottas med takk!

Vi prøver å hindre Kattastrofen. Her har Pia hentet Susi inn, og holder for kattens øyne, sånn at hun ikke skal oppdage ekornet.