God som ull!

Jeg har arvet en nydelig kofte. Den pleide å være svigermor Åse sin, men nå har svigerfar funnet ut at jeg kan få den. Det ble jeg glad for!
Jeg tror kanskje den er strikket av oldemormor på Stjørdal (idEriks mormor), i sin tid.

De fleste knappene manglet. Jeg har derfor satt i nye knapper, og bare gleder meg til å ta den i bruk. Har dette koftemønsteret noe navn, forresten?

Endelig ullkåpevær

Tidlig i høst kjøpte jeg meg en knallrød ullkåpe fra La Redoute.
Det var bare det at ullkåpeværet lot vente på seg. Det har vært regn og varmegrader i lange baner.


Endelig. Nå er det hvitt på bakken og knitrende fin vinterluft.
Og jeg kan sprade i min nye kåpe. Juhu!

Där jag går i mina nya skor...

Ja, man kan saktens skråle en strofe fra "Diggilo-diggilei"

når man vandrer gatelangs i sine julerøde, nye sko

og tenker glade tanker om at det er

nøyaktig fire måneder til... julaften. Hurra!

Sola kom i posten!

Det er ikke til å legge skjul på: Vi har et begredelig sommervær. 10 små grader og regn, regn og atter regn.

Men av og til titter solen fram. Som for eksempel i går, da jeg hentet pakke fra Gudrun Sjøden.

Mine salgskupp er til å bli i solskinnshumør av: Tolags kjole, strikkejakke og langermet genser - alt i gilde farger.

Selv på salg er det voksne priser hos Gudrun Sjøden (de tre plaggene kostet til sammen 1.550 kroner), men jeg vet av erfaring at de forseggjorte plaggene herfra gleder og holder seg like fine i mange år.

Jeg har allerede flyttet inn i kjolen :)

Enda en bygave

Dette er også en bygave fra idErik.

T-skjorte fra Cubus, som jeg tror "alle" bloggere under tjue år
både har skaffet seg og har vist fram i bloggen sin.

Nå også sett hos en blogger som nærmer seg 45.


Takk, søte bloggvenner,
for alle kommentarer til forrige innlegg.
Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal
få gubben ned til landjorda igjen
etter så mye ros.


(Men dere har rett: Han er fantastisk!)

Gild post

Denne uka har det vært stas å stikke hånden ned i postkassen, den ene dagen etter den andre. Mye fint og koselig har nemlig funnet veien til Sankthanshågen.

ReSIRIkulert har sendt meg et heklet armånd - helt i mine farger - etter at jeg deltok i hennes blogglotteri. Hun kaller det trøstepremie. Jeg kaller det superfin premie, og har allerede tatt det i bruk. På bildet skimter dere også det delikate kortet som fulgte med. Tusen takk, Siri!

Emmeline har sendt urtehakkeren som jeg vant i hennes sagnomsuste blogglotteri med nesten 1.250 "solgte lodd"/kommentarer.

Jeg måtte rekonstruere innpakningen slik at alle får se både urtehakkeren og pakken. Tusen takk, Emmeline!

Og jeg slutter ikke å la meg forbløffe av hjelpsomheten og sjenerøsiteten i bloggverdenen.

Hør bare:

Etter å ha siklet godt og grundig på Karnas nydelige tunikaer i ull og fleece - de er bare SÅ flotte - tilbød hun seg å tegne av mønsteret og sende meg det. Tenk, noe så snilt?!

Konvolutten bulte litt ekstra. Foklaring: sammen med det håndtegnede mønsteret kom et langt brev med gode råd og syveiledning, og en rull med Smil. Tusen takk, Karna!

Jeg lover å vise fram så snart jeg har sydd meg tunika :-)

Inntil så skjer får jeg pynte meg med mitt nyeste salgskupp, som også kom i posten: En Esprit bluse/tunika kjøpt fra Ellos for 224 kroner. Den er mye finere i virkeligheten enn på bildet, og svært god å ha på. Esprit har masse klær i min stil, og jeg er glad de er å få kjøpt fra Ellos, for jeg har ikke funnet noen forhandlere her i strøket.

Spreka!

Jeg har gitt opp jakten på en ensfarget rød overtrekksdress, som var det jeg egentlig ville ha.


I stedet landet jeg på denne helt kurante, fnugglette dressen fra Stormberg.
399 for buksa, 299 for jakken i nettbutikken akkurat nå.

Det gjør selvfølgelig ingenting at modellen heter SPREK!

Ønsker alle ei aktiv og glad helg - her er det super værmelding og utsikter til tur!

Kjerringfleece

Fryser du? Skaff deg en fleecetunika!

Jeg kjøpte denne knallrøde herligheten på seinhøsten, og flyttet umiddelbart inn. Det er det mest komfortable plagget i hele garderoben min!

Plagget hører hjemme i Stormbergs "Vital-kolleksjon" - jeg leser mellom linjene (og ser på modellene) at dette er fleece for veteraner. Men jeg ble ikke avkrevd honnørbevis da jeg kjøpte den, så her er nok ingen nedre aldersgrense.

Et vidunderlig plagg å krype inn i når det er kaldt. Topper du det hele med dongeritights og røde raggsokker som stikker opp fra svarte nesnalobber blir det faktisk et ganske tøft antrekk. Jeg mener - når man uansett må bøye seg for kuldegradene.

Utseendet er ikke alt

Dette er Julegavetipset med stor J til alle som er glad i turliv som både innebærer tung sekk, motbakkesvetting OG deilige, lange pauser rundt bålet.

Alle vet at vi bør bytte til tørre klær før vi setter oss ned og raster. Det har jeg gjort i alle år. Svett ulltrøye av, frisk og tørr ulltrøye på. Og så godt med tørre, varme klær utenpå der. Likevel har jeg ikke nytt pausene med samme velbehag som idErik.

Fryser du ikke i det hele tatt? har jeg spurt, mistroisk og en smule misunnelig.

Eeeeh. Nei. Men se her - ta helseulltrøya mi. Den er HELT fantastisk, har idErik svart. Og som den villmann og gentleman han lykkeligvis er, har han skrellet av seg alle sine klær (ja, på overkroppen da), og latt meg overta helseulltrøya.

O nytelse. Den er utrolig varm og god.

Sist jul fikk jeg min egen. Helse i hvert hull, trivsel i hver tråd, og VARME!

Den ser riktignok ikke ut i måneskinn, og den kommer kun i herremodell. Jeg skotter alltid over skulderen før jeg kler den på, for å forvisse meg om at ingen ser meg, før jeg rekker å smette en vanlig ulltrøye over. Men utseendet er som kjent ikke alt. Forfengeligheten viker for fornuft og nytelse.

Ønsk deg en slik til jul, du også, hvis pausekomfort er viktig for deg. Men ønsk allerede nå, for trøya må sannsynligvis bestilles direkte fra Janus. idErik fant den i hvert fall ikke i noen butikker her omkring.

Den beste turkompisen

Markedet for teknisk, overpriset og såkalt pustende turtøy er - i mine øyne - et av de beste eksempler på hva markedsføring kan utrette. Det er likevel en gåte at SÅ mange synes det er greit å betale 3.500 kroner for en jakke. Og like mye for buksa.

For meg er turliv noe enkelt. Noe som ikke kan betales med penger. Og pustingen - den står jeg vel selv for, i motbakke som i unnabakke?

Da jeg oppdaget turtøyprodusenten Stormberg fant jeg endelig noen som forstod meg. Jeg kom hjem. Til enkle, funksjonelle plagg som dekket mine behov, verken mer eller mindre. Noe som varmer, noe som stopper vinden, noe som lar kroppen min røre på seg. Plagg jeg er glad i - ikke redd for. De koster ikke mer enn at jeg trygt kan fortsette mine turvaner med å bære kvasse pinner til bålet, sitte tett inntil flammene, sette/legge med ned på nuppete berg, søle litt kakao eller fiskeblod. Ja, du vet. Turliv.

Da jeg senere så en annonse for Stormberg, måtte jeg le. Jeg syntes de trakk spikeren på hodet. Og fritt etter en elendig hukommelse, det lød omtrent: "Andre lager klær for dem som skal til Nordpolen. Vi i Stormberg lager klær for alle dere andre."

Denne lette vindjakken fra Stormberg har vært med på et utall turer siden jeg kjøpe den i 2004. Nest etter idErik og jentene - bedre turkompis får jeg ikke. Den har akkurat de lommene jeg behøver, ikke masse mikkmakk og finurligheter. Den knitrer ikke, tar omtrent null plass i sekken, holder vinden ute og varmen inne. Jeg syns den er verdens koseligste turplagg.

Senere har jeg kjøpt en lysende rød hverdagsparkas derfra, som holder vinteren ute og motet oppe. Herlig!

Jeg ble ikke mindre glad i Stormberg da jeg leste en artikkel i nyeste nummer av Hjemmet. De har intervjuet eks-rusavhengige Siri Dahl som fikk verdigheten og selvtilliten tilbake da hun fikk jobb hos nettopp Stormberg etter å ha sonet en fengselsstraff. Det viser seg at Stormbergs filosofi er at minst 1/4 av arbeidsstokken skal være mennesker som ellers ville slite med å få innpass i arbeidslivet.

Hurra for mennesker som bryr seg og gode turklær man har råd til!

Gjenbruk på sitt aller ypperste

Se her, dere, hva jeg har handlet i butikken til Tante Mimmi. *se på meg, se på meg*

Verdens vakreste jakkenål, laget av et tallerkenskår!

Jeg lurer på hvem som eide tallerkenen i sin tid? Var det kanskje en bryllupsgave? Penserviset som kun ble tatt fram til høytidene? Eller?

Her får fantasien mat!

Nålen passer perfekt på dongerijakken min.

Bare innpakningen er jo til å bli varm om hjertet av. Den vesle nålen kom i en forseggjort, håndlaget smykkepose, gjenbruk den også, med en fiks liten merkelapp: "PÅ NYTT! redesign av gunnhild"

Sånn. Nå har jeg fått en ny favoritt!

PS: Nå har jeg fått høre fra tante Mimmi at akkurat denne tallerkenen er kjøpt på antikkmarked på Covent Garden- så det er nok noen litt fornemme som har spist på den...!

Kom sommarvind!

Jeg er vel ikke spesielt rask av meg, sånn generelt sett. Men jeg er en racer til å kjøpe kjole! Gi mor ti minutter på egenhånd i løpet av familiens shoppetur, og vips! Nytt tilskudd til en etter hvert omfangsrik kjolesamling.

Denne her har jeg siklet på hos Lindex på Fauske, men de hadde ikke min størrelse. Men i Bodø - juhu - de hadde, og den satt som et skudd! Er den ikke romantisk og fiiiin?

Jeg gleder meg til lysmestern'n skrur på storlampa (les: sola) for nå vil jeg ut og svinse!

Vi trenger forsåvidt ikke altfor godt vær akkurat i helga, da, for den blir tilbrakt i arbeidstøy. Lørdag blir det kapping og klyving av ved, søndag dugnad sammen med tiendeklassen, som skal male en barnehage.

Men snart...!

Nesten sommer

Plutselig (og endelig) var det noen som slo på varmen her hos oss også. Kunne det passet bedre enn nå, når det er langhelg og speiderne skal ha overnattingstur?

Det er så deilig når ytterdøra og terrassedøra kan stå åpne.

Jeg har ikke de største planer for fridagene. Jeg skal så og plante litt. Persille, gressløk, blomkarse, erteblomst, ringblomst og ranunkler (som på bildet).

I morgen tidlig skal jeg heise flagg og høre arbeidersanger på radioen.

Lørdag ettermiddag skal idErik og jeg få med oss musikkspillet SLUSK, som handler om livet i gruvebyen Sulitjelma for hundre år siden. Vi gleder oss!

Om godværet fortsetter, kan jeg sprade i min nye, nesten-hvite bluse. Som tidligere nevnt: Jeg får visst aldri nok av hvite bluser. I hvert fall blir jeg aldri lei av å studere dem i butikkene, men jeg prøver å beherske meg. Denne ble med hjem... Kjøpt på KappAhl.



Perlene var en utenlandsgave fra pappa for mange år siden - et tungt og kjempefint kjede. Og tøyblomsten - den er kjøpt på homeparty med Green House. idErik syns den er utrolig kjerringaktig, og pleier å fleipe når jeg har den på: "Det her er kona mi. Der brosja sitter, er foran."

Jeg hever meg over det, for blomsten er FIN!

En pen bluse til mor

For mer enn 20 år siden, da søsteren min ventet sitt første barn, leste vi en artikkel om barnetrygden og hensikten med den. En formulering festet seg spesielt: "Det kan også være hyggelig å bruke noen kroner på en pen bluse til mor".

Jeg må si som Tommy i Tommy&Tiger'n (fritt etter hukommelsen):

Det er ikke det at jeg er dum eller uvitende. Jeg kan bare ikke noe for at det er de unyttigste tingene som fester seg.

Dette var altså det som festet seg hos meg:

En pen bluse til mor.

Og her ser dere en av dem, kjøpt på KappAhl for et par uker siden og allerede en skikkelig favoritt!

Lilla skjerf fra Vero Moda.

Perlesmykket er et tikronerskupp fra Cubus.

Farger! Farger!

(og så kan jeg jo drømme om disse lekre, lilla ballerinaskoene fra Ecco, for å komplettere antrekket...)

De artigste støvlene jeg vet om...

... er "Støvlene på Havblikk", fra en "sketsj" med arti'karen Harald Nessvold.

Akkurat som Freia melkesjokolade bidrar de til å bevare sinnets munterhet!

Du kan høre lydklippet her.

Meeen min egne solgule støvler med roseknopper er ikke så verst, de heller!

Nå har Nita/Perlemor oppfordret alle bloggere til å vise fram støvlene sine. Herved viderebrakt!