tirsdag 31. desember 2013

Nytt år forut. Hvilke muligheter!


Er alt i livet mitt så bra som det kan få blitt? Og er jeg den best tenkelige utgaven av meg selv?

Jeg svarer nei på begge. Og ikke bare fordi det er nyttårsaften og tid for kavalkader og forsetter. Jeg innrømmer når det skal være at jo, jeg har idealer jeg ikke klarer å leve opp til. På enkelte områder mangler jeg til og med idealer.

Dette må ikke feiltolkes: Jeg går ikke rundt i evig misnøye. Jeg lar meg ikke paralysere av at det ideelle blir det godes fiende. Jeg er et ganske godt menneske som lever et ganske godt liv, og med det er jeg naturligvis langt på vei.

Men jeg har tro på utvikling.
Jeg har tro på min egen endringskraft.

Et årsskifte er en naturlig anledning til å gjøre opp status. Oppsummere det som har vært, planlegge det som skal komme, vurdere om kursen trenger justering hist og her.

Jeg gikk ut med brask og bram i Ryddeåret 2013. Som mine faste følgere la merke til, ble dette svært systematisk fulgt opp et godt stykke ut i året, og så ble det tilsynelatende stopp. Jeg skal gi dere en ordentlig oppsummering på nyåret - ble det noen varige resultater, og akter jeg å videreføre denne "satsingen"? (herlighet - høres ut som et offentlig dokument...!)




Jeg tenker tilbake på hva som har vært høydepunktene i 2013.
Tre fellesnevnere går igjen:
De har foregått utendørs.
De innebærer samvær med bra folk.
De handler om å se resultater av hardt arbeid.

Så da sier jeg til meg selv: Mer av sånt!

Av det mer praktiske slaget akter jeg å:
Kaste mindre mat
Gi pludrebloggen nytt design - hvis jeg tør. (jeg ser jo for meg at alt rakner og hele sulamitten forsvinner hvis jeg endrer noe i oppsettet. Beroligelser og gode tips mottas med takknemlighet.)


Og med det vil jeg takke alle bloggvenner for følget i 2013 og ønske dere et strålende 2014. Jeg setter stor pris på all respons dere gir, og gleder meg til å fortsette bloggingen. Pludrebloggen har jo faktisk et femårsjubileum rett rundt hjørnet!

PS1: Etter å ha fullført dette blogginnlegget, kom jeg på å se hva jeg tidligere har blogget ved årsskiftet:
2010
2011
2012
2013

PS2: Apropos det å se resultater av hardt arbeid: Her har jeg MYE å hente på å holde fokus mens jeg jobber, stenge ute adspredelser, "get my stuff done", komme i mål og så ta helt fri etterpå. Ta fri og gå ut og treffe bra folk. Ikke bli værende på facebook. Hører du, pludrehanne?!



PS3: Jeg likte forresten denne listen med overkommelige "bli litt sunnere"-nyttårsforsetter.


 

Så mye fint med mitt navn på


Kan du huske hvor forsmedelig det var "å gå fem på" i skolegården første dag etter juleferien? "Hvor mange julegaver fikk du i år?" Og så begynte man å ramse opp - før man ut fra de andres latter skjønte at man hadde dummet seg ut - igjen. For det har selvsagt ikke vært noen julegaver siden i fjor, din tulling.


Akkurat. Og nettopp derfor - før året er omme: Her er noen av de mange flotte gavene som hadde mitt navn på pakkelappen. Og da har jeg ikke engang vist fram flere bøker, treningstøy, bilde av barnebarnet, vin, nye lys til juletreet, hjemmestrikket kopptue, pynt til huset og jeg-vet-ikke-hva.



Jeg skjønner godt at jeg gleder meg til jul :-)



PS. muligheten til å lage collage av flere bilder finner du her.



mandag 30. desember 2013

Den bitteminste julegaven


Julie holdt oss på "sprekkferdigavnysgjerrighet"-benken i dagene før jul. Plutselig dukket det nemlig opp bittesmå, helt flate og nærmest vektløse gaver i pakkehaugen. Og ikke bare det, men likedanne gaver til "alle". Hva i all verden kunne det være?

På tradisjonell julaftens-manér ble vi beordret til å åpne de likedanne gavene samtidig. Og se hva vi fikk: De yndigste, håndsydde bokmerker til å træ på boksiden!

Slik gjør du:
Klipp to like store hjerter. Det er viktig at spissen på hjertet er rettvinklet, for det er inni denne du skal putte boksiden. Akkurat dette bokmerket har en ca. fem cm lang rett kant.
Er stoffet tynt/mykt må du gjerne stryke vlieseline på vrangen.
Hvis du ikke bruker vlieseline, og stoffet er av en type som kan rakne, bør hjertebuen kastes over.
Men ifølge Julie, som fant tipset via Pinterest, var bokmerket opprinnelig laget av filt - noe som vil gjøre både vlieseline og overkast unødvendig.
Legg stoffbitene vrange mot vrange. Sy sammen langs de rette sidene.
Jo løsere stoff, jo tettere søm bør du bruke.
Lager du bokmerke av filt kan du rett og slett sy med brodergarn og rette sting, slik at sømmen blir en del av dekorasjonen.

Her har Julie gjort det hele for hånd - for det ville jo avslørt ALT hvis hun ba om hjelp til å bruke symaskinen.

Dette er den perfekte gave å sende i posten. Det vil også være en ypperlig aktivitet på håndarbeidskafé, som jeg akter å gjenoppta i heimbygda mi på nyåret. Så følg med - det kommer flere bokmerker!


søndag 29. desember 2013

Oss royalister imellom


Det ble noen hjemmelagde julegaver også fra min hånd i år: Lemoncurd, småkaker, konfekt og kopptuer. Og så denne søstergaven, da, som ble gjort ferdig natt til julaften.

Huset var ferdig vasket og pyntet, julegrøten var spist, vi hadde sett "Love actually" og roen hadde senket seg. Da tok jeg fram mitt halvferdige broderi og forkynte til familien: Ingen må synes synd på meg, men i natt legger jeg meg ikke før dette er ferdig!

Som sagt, så gjort.

Det er - som dere vel skjønner - et stykke geriljabroderi, dog ikke av den grove sorten. Her er det mer snakk om å udødeliggjøre et øyeblikk som min søster og jeg delte høsten 1997, og et uttrykk vi stadig vender tilbake til. "Nei... at ikkje ho Diana sku få opplev det her."

Det fortjener en forklaring:
Det var en smellvakker høstdag i 1997, få uker etter at prinsesse Diana hadde omkommet i bilulykken i Paris. Vi hadde alltid hatt en sterk sympati for denne Lady Di (like fra vi faktisk syntes litt synd i henne for hennes valg av livsledsager...). Hun var jevngammel med min søster, og i ungdomsårene var de ikke rent ulike heller. De jobbet forresten i barnehage, begge to, den tiden ladyen begynte å figurere i ukebladene, så det var lett å identifisere seg med henne.

Dødsulykken gikk inn på oss. Så var vi på skogstur en septemberdag med høy himmel, blikkstille vann og fargesprakende lier. Vi satt på hyttetrappa med nisten vår og tok inn både maten og det vakre synet. Og så falt disse ordene fra min søster - tilsynelatende helt ut av det blå:

"Nei... at ikkje ho Diana sku få opplev det her."

Tro det eller ei - dette er (for oss to i hvert fall) et ganske anvendelig uttrykk. Nå havner gullkornet bak glass og ramme på hytta (og min søster er forberedt på å måtte dra den samme historien hver gang noen nye setter sin fot der.) 

At jeg i høst, i en brutkbutikk på Rognan, også fant et Norsk Ukeblad fra den uka storesøster ble født (juni 1961) syns jeg satte en ekstra spiss på det hele. Og så fikk hun et hjemmesydd tur-tørkle til å beskytte håret med. Det skal jeg skrive mer om siden.

Ferdig i siste liten. Men ferdig i tide! Det er det som teller.
(Og, som idErik pleier å kommentere: "Hanne, det er ikke bare det at du jobber best under press. Du jobber kun under press.")

Den gulltråden, derimot - den vil jeg nok ikke brodere noe mer med. Herk på metervis.Men her måtte det til, for den rette prinsessetouchen ;-)



En gave som gleder hver dag


Husets 18-åring har som sagt overrasket oss alle med hjemmelagde julegaver. Her har hun laget noe supernyttig og dekorativt til sine to eldre søstre, som begge har egne husholdninger og liker å planlegge og variere middagsmenyen.

Her får de sannelig et nyttig redskap: En fleksibel ukemeny!

Ukemenyen er laget på en metalltavle kjøpt på Panduro. Den kommer med ferdig oppheng, og er sinkfarget.

Platen er blitt kledd med ulike scrappeark og pyntet med matchende bånd.

Flaskekapslene har fått pålimt magnet på baksiden, og en sirkel papir med ukedagen inni. (Hvis du ikke har tatt vare på flaskekapsler som er fine nok, finnes slike å få kjøpt i hobbybutikken.)

Pappesken på høyre side rommer kartonglapper hvor man kan skrive én middagsrett på hver side. Med andre ord kan det bli et betydelig repertoar å velge i. Noen lapper i en annen farge er dessuten beregnet til dessert.


Ukemenyen har selvsagt en egen blokk for handleliste, og har en fastmontert penn (type filofax-penn kjøpt hos ARK) opphengt i elastisk tråd.

Jeg syns idéen er kjempegod. Julie har snappet den opp nå nettet, og lagt ned mange timers innsats for å få ukemenyene så pene og praktiske som mulig. Her måtte det grubling og produktutvikling til underveis. (Om noen lurer på opphenget for handlelisten - ta kontakt, så skal jeg/Julie prøve å forklare.)

En god gaveidé til alle som... lager middag!



lørdag 28. desember 2013

Spa in a jar


En glasskrukke kan fylles med nesten hva som helst, og bli til en spennende presang. Etter et søk på nettet har jeg inntrykk av at dette er ganske mye brukt i andre land.

Her har yngstedatter (18) laget "Spa in a jar" til sin jevngamle bestekusine. En krukke fylt av nødvendigheter og nytelser til en fredelig stund på badet. At det er full fargematching er selvsagt ingen tilfeldighet :-)

Dette er en gave det kan være lurt å planlegge litt tid i forveien; i hvert fall hvis du ikke bor i en stor by der "alt" er å få tak i "hele tiden". Siden man ønsker å lage en variert krukke er det fint å benytte reisestørrelser. Du kan også kjøpe små refillflasker/-bokser og fylle dem med noen av dine egne favoritter. Hint: Noen hotell har ganske luksuriøse småprodukter på badet, som vil passe fint i en slik gave.

Vi har hørt at det var stor stas på julaften etterhvert som bestekusine utforsket krukkens innhold- og hennes eldre søster (24) fant straks ut hva hun skulle ønske seg til bursdagen i mars.

I akkurat denne krukken befant det seg såpe, sjampo, balsam, hårkur, badesalt, tre pakker ansiktsmaske, lyspyl, oppskrift på hjemmelaget sukkerskrubb til lepper og hud, neglefil, tåskiller, badekuler og bodylotion. På toppen en luksuriøs badebombe fra Lucky Duck, og det hele matchet med en prikkete og supermyk vaskeklut fra Boots apotek. Og så en turkis kjærlighet på pinne, for helhetsopplevelsen.

En gave jeg tror jenter i alle aldre vil sette pris på. Det ville i hvert fall jeg!


fredag 27. desember 2013

Julekule til den strikkeglade


Jeg lovte å vise dere hjemmelagde julegaver, men måtte vente til diverse pakker var pakket opp. Og da visste jeg ikke engang at jeg selv kom til å få flere hjemmelagde gaver.  De skal presenteres i tur og orden, ettersom det er supre idéer til ting som er overkommelige å lage for de aller fleste, og som det er veldig kjekt å få.

I år har husets yngste virkelig imponert, både i oppfinnsomhet og antall hjemmelagde gaver. Her er en av de gavene jeg fikk fra henne: En juletrekule som ser presis ut som et garnnøste. Veldig søt! Og perfekt til meg, som også er glad i å strikke.

Julie har brukt en ensfarget plastjulekule som utgangspunkt. (Slike kuler ble kjøpt inn i hopetall på et romjulssalg da ungene var små, fordi de var tenkt dekorert av små barnehender. Bare flaks at de fortsatt finnes i huset, nå som den yngste har rundet 18). Ønsker du å kopiere idéen er denne tiden på året perfekt for å handle "innmaten".

Hun har brukt et helt alminnelig ullgarn - ikke av det tynneste.
Hun startet med å fordele noen splatter med skolelim på selve kulen, for å feste starten på garnet.
Deretter nøstet hun i vei som ved vanlig nøsting.

Da hele kulen var dekket, passet hun på at det fantes et sted hvor det ville passe å stikke fast et par "strikkepinner". Så ble tråden kuttet og festet litt på kryss og tvers inni garnnøstet. (Du kan sikkert bruke litt lim til dette, om du vil. Skolelim blir tilnærmet usynlig når det tørker.)

Pinnene er smidd til av et par lange og kraftige peisfystrikker, men du kan selvsagt bruke andre trepinner.

Mitt motto er: Det er ALLTID plass til en julekule til. Dermed er dette også en gave man ikke blir opprådd over å motta. Veldig koselig presang, spesialtilpasset til mottakeren. 



tirsdag 24. desember 2013

Gledelig jul!


Det er den tiden på året da det legger seg et forstørrelsesglass over alt som er fint og godt i livet mitt. Jeg er så glad for dette lyspunktet midt i årets mørkeste uker.

idErik har kjøpt et kjempefint juletre. Det er som hentet rett ut av et julekort, og så stort at vi må holde oss slanke gjennom jula, etters risikerer vi å bli fanget i stua. Haha.

Jentene har pyntet treet med vår mangslungne juletrepynt, samlet gjennom mer enn førti år - de hengte på kuler og figurer så lenge det fantes ledige greiner. Annethvert år er det også glitter på treet vårt. Det er forhandlet fram av idErik og yngstejenta, som så absolutt synes glitter hører med. Den andre halvparten av husstanden synes det motsatte :-) Men fint ble det!

Stabler av pakker ligger nå og venter. Ribba er klargjort og skal snart i ovnen. Etterpå blir det riskrem og rødsaus. Nam!

Jeg ønsker alle lesere ei riktig god jul. Om noen dager skal jeg blogge tips til hjemmelagde julegaver (som jeg av naturlige årsaker ikke kan blogge enda).



tirsdag 17. desember 2013

Selveste favoritten

Drit i de andre småkakene, så lenge Sarah Bernhard er med! Det er jentene og idErik (nesten) helt enige om.

Disse baker jeg med andre ord hvert år. Desto pussigere at jeg ikke har oppskriften nedskrevet på pålitelig vis... Hvert år er det armer og bein og leting gjennom den ene oppskriftsboka og utklippsbunker - jeg vet at jeg mikser ulike oppskrifter, men hvordan var det nå jeg gjorde det?

Her, altså. Nå havner den i pludrebloggen, til glede for meg selv og kanskje også for andre?

Dette er kaker som det tar litt tid å lage, de tilberedes i flere omganger. Og her opererer vi helt i grenseland mellom småkaker og konfekt. Når de godt og vel er ferdige er de holdbare så sant de blir oppbevart kjølig. De er også supre å fryse. Jeg anbefaler hengelås på kakeboksen/fryseboksen.

Til mandelbunnene bruker jeg samme oppskrift som til kransekake. Halvt om halvt med skåldede og uskåldede mandler, som males én gang på gammeldags, håndsveivet mandelkvern. (Mange maler mandlene i food prosessor, men jeg synes det blir best på gammelmåten.)

Jeg synes lett at Sarah-fyllet blir for smøraktig, eller får for sterk sjokoladesmak, så jeg har min egen vri på trøffelkremen. Den kan smaksettes med konjakk, appelsin eller kaffe, om man vil. Denne tilsmakingen gjør du etter at fløte-/sjokoladeblandingen er blitt litt avkjølt.


Sarah Bernhard - ca. 60 kaker
500 g mandler (halvparten skåldet og tørket)
500 g melis
3 ss hvetemel
ca. 4 eggehviter, lett sammenvispet

Mandelbunnene
Mandlene males, helst på mandelkvern. Bland mandelmelet med hvetemel og melis. Bland det tørre med 3 eggehviter. Dette er ganske tungt arbeid - jeg bruker K-spaden på kjøkkenmaskinen. Den siste eggehviten tilsetter du litt etter litt - det er ikke sikkert du trenger hele. Deigen skal være temmelig fast, seig, myk og god å trille.

Trill ut deigpølser, 4 cm i diameter. Skjær deigpølsen i skiver á 1 cm tykkelse. (Alternativt kan du kjevle ut deigen og stikke ut små rundinger med f.eks. et eggeglass.)

Legg de små plettene på bakepapirkledd stekebrett. De eser lite, så de tåler å ligge ganske tett. (På mine brett er det plass til 5 x 6 kaker på hvert brett.)

Stekes ved 200 grader i 8-12 minutter.

Pass steketiden godt. Kakene skal være lyst gulbrune, nesten fargeløse. La dem hvile litt på stekebrettet før du flytter dem over på rist - de tåler lite med det samme de kommer ut av ovnen. Avkjøl helt på rist.

Trøffelkremen
4,5 dl kremfløte
100 g kokesjokolade
1 ss setersmør
1 liten klype salt (1/5 kryddermål, ikke mer!)
10 romdråper (eller annen smak, se lenger opp)

Varm fløten sakte opp. Brekk/hakk sjokoladen i biter og rør til den har smeltet. Bring blandingen til kokepunktet og ta kjelen av varmen. Rør inn smøret. La blandingen stå til den er fingervarm og smak til med romdråper. Avkjøl helt - gjerne i kjøleskap over natten.


Pisk fløte-/sjokoladeblandingen til en fast krem. Fyll den i sprøytepose og fordel den pent på mandelbunnenes underside. Kakene MÅ være helt kalde før du tar på kremen!
Sett kakene i fryseren til kakene er blitt helt gjennomkalde. Det gjør ingenting om de blir frosne.

Sjokoladeovertrekk
300 g kokesjokolade (jeg bruker Odense mørk 56 %)
1-2 ss kokosfett (for å tynne sjokoladen, samme fett som til delfiakake)

Smelt sjokolade over vannbad. Tilsett delfiafett til "passe konsistens" (her kan du gjerne prøvedyppe en kake for å se at sjokoladetrekket er passe tyktflytende).
Du må ikke få vann eller vanndamp oppi sjokoladeskåla; da blir sjokoladeovertrekket grått og trist og uappetittlig.
Bruk en skål med liten diameter - du trenger litt "sjokoladedybde" for å få dyppet kakene.

Jeg bruker stekepinsetten når jeg skal dyppe kakene. Hold tak i kaken fra undersiden. Sjokoladen bør dekke hele trøffelkremen og bittelitt av mandelbunnen. Dypp raskt (trøffelkremen smelter lett), la overflødig sjokolade renne av og sett dem forsiktig på et brett.

Sånn. Da er de ferdige. Sett på kaffen. Velbekomme!





torsdag 12. desember 2013

Saltkringler


I denne søte juletid lider man ingen sukkermangel, akkurat. Som ei venninne sa på facebook her om dagen, da temaet var julebakst og deigsmaking: Nå må jeg snart sette opp en saltstein her.

Hjemmelaget saltsnacks er utrolig populært. Bare prøv, enten du har gjester, eller tar det med deg som en vertinnegave. Dette er også en veldig hyggelig julegave.

Jeg har tidligere lagt ut oppskrift på salte mandler og Union Square cafe bar nuts - anbefales fortsatt!

Ikke alle tåler nøtter. Og selv om nøtter inneholder sunt fett, er det jo også mange som kvier seg for kaloriene de tilfører.

Her er en oppskrift på hjemmelagde saltkringler. Det var husets 18-åring som fant idéen på Tines hjemmesider. Der hadde de laget saltstenger og krydret med salt og karve.

Julie laget fine, små kringler, kun med eggepensling og et saltdryss. Det er litt plunder med formingen av kringlene - deigen blir klissete og du vil trenge å vaske hendene noen ganger underveis - men alt i alt er dette ganske lettlaget. Det kan kanskje lønne seg å ha det litt kjølig ved arbeidsbenken.

Du trenger:
1 pakke NÅ paideig fra Tine
1 egg
Salt (flaksalt eller kversalt, mos saltet lett i morter, så det ikke blir så store biter)

Sett stekeovnen på 225 °C.
Rull ut deigen og pensle den med sammenvispet egg og dryss med salt.
Bruk pizzahjulet og skjær strimler i ca. 0,5 cm bredde. Del strimlene i ca. 12-15 cm lange biter. Tvinn deigstrimmelen og form den til en liten kringle. Legg på bakepapirkledd brett - de hever nesten ingenting og kan ligge ganske tett.

Stekes i 5-10 minutter - pass på, de blir fort brent.

Oppbevares i tett boks. Denne porsjonen fyller en stor matboks (og bør gjemmes på et lurt sted hvis den skal vare...)




onsdag 11. desember 2013

tirsdag 10. desember 2013

Kakao på pinne


I serien av "hjemmelagde julegaver som tar mye kortere tid enn å strikke ei kofte": Hvorfor ikke gi bort "kakao på pinne"?

Den er beregnet til å løses opp i 1,5-2 dl varm melk, og det blir en smakfull og god sjokoladedrikk. Kakao er jo forresten litt feil begrep, ettersom dette jo er utgangspunkt for varm sjokolade. Men pytt.


Til pinne bruker du enten ispinne av tre (kjøpes på hobbybutikk) eller en plastskje (jeg har kjøpt mine på Kitch'n, de har skjeer i mange fine farger). Cakepop-pinner kan også brukes.


Som former kan du bruke små plastbegre eller, som jeg har gjort, en form beregnet på mini-muffins, samt en silikonform for hjertemuffins. Sistnevnte gir ganske store hjerter, så da holder det med ca. 1 cm sjokoladedybde. Du kan også bruke konfektformer (lik den som står i Green Gate-koppen) - men da må du instruere mottaker om å røre den ut i mindre melk, eller bruke to til et stort krus.

Du kan gi bort en kakao på pinne som en hyggelig liten oppmerksomhet, eller bygge den ut til en større gave ved å plassere den oppi en fin kopp.

Det finnes flere oppskrifter på nettet. Jeg valgte å tilsette litt smør. Jeg husker at mormoren min pleide å ha en klikk smør i kasserollen når hun kokte kakao/sjokolade. Det gir ekstra god smak, og gjør sjokoladen blankere og lekrere. Du kan pynte med minimarshmallows eller kakepynt. (Hint: Kakepynten ser fin ut, men er noe malplassert i den varme drikken.)


Kakao på pinne - ca. 15 porsjoner
400 g sjokolade (lys, mørk eller en blanding)
50 g smør
2 dl melis
1 dl kakao
2 ts vaniljesukker

Sjokolade og smør smeltes over vannbad. Du må ikke få vann eller vanndamp oppi sjokoladen - da blir den grå og kornete!
Rør inn siktet melis, kakao og vaniljesukker. Fordel blandingen i formene som du har satt klar. Stikk en pinne/skje i hver porsjon og avkjøl.
Oppbevares kjølig i boks eller pakkes pent inn i cellofan.

Mottaker bør få en liten instruksjon på hva dette er og hvordan det skal brukes!



mandag 9. desember 2013

Tipptopptommelopp!

Jeg har lenge følt en forventning om at Valnesfjord nærmiljøutvalg skal kunne ordne opp i hva det skal være. Nå er jeg på nippet til å tenke det samme selv.

Det er nemlig ikke grenser for hva som finner sin løsning en vanlig torsdag kveld på (fire timers) møte i nærmiljøutvalget (nmu).

Jeg: Søren óg. På denne tida av året blir jeg nærmest handikappet av disse hudsprekkene på fingrene.

Lise, nmu-kollega: Da må du prøve sink! Silulen - ja, sånn rumpesalve som vi brukte på ungene da de var små. Rene vidundermiddelet.

Lise har rett. Silulen ble innkjøpt, smurt på hudsprekkene og beplastret den ene kvelden, helt smertefri og nesten grodd neste morgen.

PFM! (pure fucking magic... men det passer kanskje ikke med sånt grovt språk her?)

Uansett: Rådet er herved viderebrakt til andre med sprukne kuldefingre. Virker visst like godt på neglebåndsfliser.


Raske og nyttige gaver

Hjemmelagde julegaver... Ofte blir det med tanken, fordi tiden ikke strekker til.

Men man MÅ jo ikke strikke en hel kofte, liksom. Hjemmelagde kopptuer er en superenkelt håndarbeid som er lett å ta med på reise eller kombinere med skravling og tv-titting.

Slik gjør du: Bruk et litt kraftig bomullsgarn (eks. Petunia eller Pt Helårsgarn). Legg opp 44 masker på pinne nr. 4, strikk fram og tilbake med 1 rett, 1 vrang. Eller du kan strikke rett begge veier - da får du rillede kluter (som den hvite og den grønne) - det går fortest, og dette er de klutene jeg selv synes er aller best i bruk. Fell av når du syns kluten er passe lang (i mitt tilfelle: når nesten hele nøstet er oppbrukt). Fell av og fest tråder.

Jeg har også signert med  påsydd navnelapp.

Pakk klutene litt pent inn sammen med en matchende oppvaksbørste, så har du en hyggelig, nyttig og rimelig presang, laget med omtanke.


lørdag 7. desember 2013

Akkurat så vakkert...


... var det å gå til uthuset for å hente ved i kveld. Sprette kaldt er det også, så det var godt å skynde seg inn igjen for å fyre mer.

Bildet er tatt med lang lukkertid (av idErik, må jeg legge til), derfor ser man ikke helt for en tynn, fin sigd månen er akkurat nå. Den vokser fort - fullmåne 17. desember.

Hvordan kan man vite om månen vokser eller minker? Ser månesigden ut som starten på en G, betyr den at den Går - altså minker. Ser den ut som et komma betyr det at den kommer - altså nærmer vi oss fullmåne. Sånne huskeregler man lærer som barn, og som sitter for alltid.

Jeg ønsker alle ei god førjulshelg!