Sovevotter til baby

Forrige helg passet vi Georg (8 mnd). Han var litt kald på fingrene etter en middagslur i vogna, så da fant jeg fram garn og pinner for å strikke ham sovevotter.

Vrangborden er i superwash, mangefarget Fabel, mens selve "fingerposen" er strikket av lyseblå finull på tykke pinner. Finullen tover godt, så dette blir tette og varme votter.

Kanskje litt "out of season" nå som våren står for døra, men det kan fortsatt være kaldt i mange uker.

Oppskrift fant jeg i bloggen "Laga av Linda".

Takk til henne for en super idé og ei flott oppskrift!

Før toving er vottene store nok til en ti-åring (minst).

Tur i all enkelhet

Man behøver ikke gå langt, høyt eller fort

for å se verden med nye øyne.

Ofte holder det å gå flere sammen, uten mål og mening,

og gjerne med kamera.

Det blir lite skigåing på oss denne påska,

men fottur er også bra.
Her har vi gått rundt Nes i Valnesfjord.

Mye fint å se!

En "hjemmelaget" skiløype

er et ytterst sjarmerende (og litt sjeldent) syn :-)

Finn et strå - å træ skyggen på?

Vi priser våren

- men noen tenker allerede på neste vinter!

Flere enn oss har vært ute i godværet...

Pia, pludremammaen og Julie.

Noen som håper på haik?

Det ligger an til flere blåhimmeldager denne påska.

Jeg gleder meg!

Kanskje flere vil dele sine turbilder?

Gi meg en link, så kommer jeg og titter!

Påskehue!

Et påskehue lyste gult

i påskehua si...

Jepp. Pludrehanne har tatt fram påskehua og lyser godt opp i terrenget.

Dette er ei lettlaget lue som sitter utrolig godt takket være ribbestrikk, og varmer ekstra rundt ørene takket være oppbretten. Denne er strikket av nappe to nøster Østlandsgarn. Smart er også ypperlig.

Lua passer til både damer og menn. Velger du tynnere garn og tynnere pinne får du lua i barnestørrelse.

Oppskrift

Legg opp 114 m på liten rundpinne nr 3,5. Strikk rundt hele tiden.

De første 17-22 cm strikker du 3 rett, 3 vrang. (Lengden avhenger av om du ønsker oppbrett eller ei).

Etter 22 cm (evt 17 cm) feller du ved å strikke 2 rett sammen i hvert rett felt og 2 vrangt sammen i hvert vrange felt.

Fortsett med 2 rett, 2 vrang i ca. 3,5 cm.

Bytt til strømpepinner nr 3,5.

Strikk 2 rett sammen, 2 vrangt sammen omgangen rundt.

Fortsett med 1 rett, 1 vrang i 3 omganger.

Strikk 2 rett sammen omgangen rundt, trekk en tråd gjennom de gjenværende maskene og fest tråden godt.

Se så holder du ørene varme til våren kommer for alvor!

Og alt som hører påsken til...

Kryssord, spørrespill og spørrebøker hører påsken til. Med det blusser diskusjonene opp.

Har vi kasus i det norske språk, for eksempel?
Eller, enda verre: Hva gikk Albert Einsteins relativitetsteori ut på?

Vårt ettbinds Caplex er godt å ty til. (internett blir bare FOR mye - det er jo tross alt ferie)

Litt høytlesning over kveldsmaten gjør oss imidlertid ikke så mye klokere.

Neste gang de samme spørsmålene dukker opp, blir vi like famlende.

Eeeeh - relativitetsteorien. Det er noe med tid og rom... Er det ikke?

Men spør meg om Norges lengste fjord. Etter snart førti år med slike spørreleker har jeg endelig lært at det er Sognefjorden.

Og i morgen starter påskelabyrinten. Da er det bare ett spørsmål som gjelder:

Kor ska vi reis?

Illustrasjonen er lånt fra bokavisen.no

Pollenfri sone

Med en pollenallergiker i huset har det ikke vært tilrådelig å ta inn påskeris de siste årene. Derfor ble jeg svært fornøyd da jeg fant kunstige seljekvister på Europris, med gåsunger og musører og det hele. Og i en akseptabelt naturtro utførelse.

25 kroner kvisten, hvilket tilsvarer 125 kroner for den bunten jeg i dag har pyntet med årgangskyllinger og -egg.

De eldste ble kjøpt da jeg var student i Trondheim i 1985. Det er stas med den pynten som plukkes fram år etter år.

Nå er hele huset rengjort og pyntet, og vi skal bare nyte fridagene som ligger foran oss.

Jeg ønsker alle sammen ei glad påske!

Gleder meg til påske!

I dag hentet jeg stor pakke på posten.

Den rommet ti solgule påskegaver fra Brit.

Hun og jeg er "påskekalendervenner", så i år gleder jeg meg litt ekstra til påske.

Utrolig mange hyggelige påfunn inne på Hobbyboden!

Til alle mødre...

... og til mine døtre som kanskje synes at En Viss Mamma maser litt mye.

Denne er genial!


Mom Song - The funniest bloopers are right here

Mor syr

Når man bestiller klær fra Gudrun Sjødén, finner man gjerne en overraskelse i pakken. En stoffpose med hank, for eksempel.

Disse er ypperlige til å putte et lite strikketøy i, for å slippe at det slenger løst i håndveska sammen med penner, nøkler og annet som tråden henger seg opp i.

Nå har jeg sydd noen slike poser selv. Du trenger et stoffstykke på ca. 35x50 cm, som brettes i to (rette mot rette) og sys sammen til en pose.

Brett kanten dobbelt og fest med nåler, men vent med å sy den til du skal feste hankene.

Til hankene klippet jeg to remser på 4x36 cm. Også disse brettet jeg rette mot rette, sydde sammen og vrengte. Litt priklete arbeid. Hankene dampes før du syr en stikning langs kanten.

Plasser hankene der du ønsker å ha dem (mine er 5 cm fra posens ytterkant). Unngå snurr på hanken. Fest med nåler og sy hankene fast samtidig som du syr falden rundt posens kant. Bruk to stikninger, så bli posen stødigere og hanken festes pent og solid.

En ettermiddag om høsten

Noen få forfattere blir styrtrike og styrtberømte, og man springer på deres ansikter og bøker "overalt"(Gaarder, Ragde, Knausgård...).

Forfatterkjendisene er ikke nødvendigvis de beste, og det er en studie verdt hva som avgjør bøkers og forfatteres skjebne i offentligheten.

Jeg blir ofte forbløffet når jeg dumper borti gripende bøker og forfatterskap jeg aldri har hørt om.

Mirjam Kristensen er en av disse - for meg - ukjente.

Igjen var det bokomslaget som fanget blikket mitt. "En ettermiddag om høsten" lå på bokhandelens tilbudsbord, og bare det nydelige coveret var verdt de 49 kronene som jeg måtte ut med.

Selvsagt hadde jeg, innen jeg gikk til disken og betalte, også blitt fenget av (den uhyre korte) beskrivelsen av bokens innhold:

"Hans Olav forsvinner fra Rakel midt i New York."

Jaha? Knapt lengre enn bokens tittel. Min leselyst var vekket!

Rakel og Hans Olav er på ferie i New York. De har vært gift i fem år og gleder seg til å oppleve verdensbyen sammen. Men på kunstmuseet Metropolitan mister de hverandre. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour, og lover å vente mens Rakel går på do. Når hun kommer tilbake, er han vekk.
Han dukker ikke opp på hotellet heller, lommeboken hans blir funnet under en benk i parken av en gammel antikvar. Den er tom.

Vi følger Rakel i de påfølgende døgnene. Hva foretar hun seg? Hvem oppsøker hun? Hvilke spor etter ektemannen er å oppdrive? Hvorfor ble han borte på den måten? Har han forsvunnet av egen vilje, eller har det inntruffet noe forferdelig? Gjenforenes de?

Mirjam Kristensen (født i 1978) har en lavmælt og presis fortellerstil. Her er spenning uten at jeg vil kalle boken en spenningsroman, her er mystikk uten at jeg vil kalle historien overnaturlig, her er sterke følelser uten at det går over i føleri. Hun unngår lettvintheter, men gjør det lett å være leser.

Det er herlig at det fortsatt finnes romaner på rundt 200 sider, og det er en fryd at de relativt få sidene er fylt med språkkunst av sjelden klasse.

Jeg har tatt rede på at Mirjam Kristensen har gitt ut tre romaner til:

Dagene er gjennomsiktige

De som er ute i regnværet

Et rikt liv

Alle står nå på min leseliste!

What's a home without a princess?

Hva er et hjem uten en prinsesse?

Ja, så står det på eska som kom i hus i dag. Den har vi ventet temmelig lenge på. Ny Princess vannkoker! Den forrige takket for seg rundt nyttår, og vi ville så gjerne ha tak i en ny, akkurat likedan.

En knallrød vannkoker var et hyggelig innslag på kjøkkenbenken vår, og nå er harmonien gjenopprettet.

Det går selvsagt fint an å koke vann i kasserolle, slik vi har gjort de siste månedene. Men vannkoker er en lur ting.

Det gjør ingenting at kjøkkeninnretninger er både praktiske OG pene.

Nå blir det straks kaffe!

Hyggelig oppmerksomhet

Fra Ugla, med bloggen "Kokeboka mi" har jeg mottatt en hyggelig utmerkelse.

Jeg sender solskinnet videre til mine døtre Pia og Julie - fordi de lyser opp mitt liv :-)

Gjenbrukshjerter

Jeg har sydd flere hjerter.

Stoffet til disse stammer fra linbukser jeg kjøpte til jentene da de gikk i småskolen. Vi skulle ut og handle shorts, men det fantes ingen mellomting mellom usmakelige hotpants og digre fotballshorts det året, så det var like før vi ga opp hele shortsprosjektet.

Det endte med at jeg kjøpte rimelige bukser på H&M, sydde dem om til shorts og tok vare på det avklipte stoffet, siden det hadde slike fine broderier.

Nå er de langtidslagrede stoffbitene blitt hjerter.

Hvitt på hvitt er veldig lekkert, synes jeg. (Men en skikkelig utfordring for fotografen...)

God søndag!

Søtsaker på en lørdag

Dette må vel passe bra på en lørdag:

maskemarkører formet som iskrem og muffins.

Søtere blir det ikke ;-)

(Idéen fikk jeg på en blogg som jeg ikke lenger husker hva heter.)

God helg, alle sammen!

Sikle, sikle

Den triveligste butikken på Fauske - Fru Dahl - har skjønt at blogging er en ypperlig måte å plante fristelser på.

Nå sikler jeg for eksempel som besatt etter håndlagde tresko fra svenske a nordin.

Jeg bør nok helst ha sånne med hælrem, siden jeg har litt fart i svingene og er kjent for å løpe fra sko som ikke sitter fast.

De lyseblå er min favoritt. Og de rutete.

Er de ikke fiiiine?

Snart er det småskoføre. Og det er ikke SÅ lenge til bursdagen min, kommer jeg på...

(For å gi det inn med teskje: sikle = ønske!)

Bildene fikk jeg låne fra bloggen til Fru Dahl.

Luksus til lavpris

Flasken med duftfavoritten Clean Fresh Laundry er brukt til aller-aller siste dråpe, og jeg syns ikke jeg kunne koste på meg en ny flaske sånn helt uten videre.

Da er det godt at en solgul Yves Rocher Pur Desir står klar til å arve plassen som favoritt. "En strålende duft av vintersol", beskrives den som. Jeg syns den dufter uendelig rent og delikat, og det gjør ingenting at 60 ml koster bare 108 kroner. Luksus til lavpris - det liker vi!

Neste gang vil jeg prøve den lilla Pur Desir, etter å ha lest Glamourbibliotekarens omtale. Den høres også god ut.

Det er Hanne som rocker i stua

Som årene går får man venne seg til å gjøre en innsats for skroget. En anstendig livvidde forutsetter både noen forsakelser i hverdagen, og litt tjolahopp-tjolahei for musklene.

Her har jeg funnet Verdens Morsomste Løsning på "problemet":

En rockering av det store, tunge, polstrede slaget.

For, tenk: I en alder av 44 år klarte jeg for første gang å holde en rockering gående! Utfordringen ble heller å stoppe i tide.

Bruken av disse tunge rockeringene skal nemlig ikke overdrives. De første dagene bør man gi seg etter ett til to minutter, og selv da kan man oppleve blåflekker hele veien rundt midjen. Men blåflekkene forsvinner, og etter gradvis tilvenning er jeg nå oppe i ti minutter rock'n-roll på stuegolvet daglig. Ypperlig mosjon for midjen, hoftene, baken og beina!

Kattene stryker seg langs veggen med bøyde knær og ørene bakover så snart jeg setter i gang. De syns rockeringen er nifs. Det kan nok henge sammen med at rockeringen min opprinnelig hadde en fabrikasjonsfeil, som førte til at den uten forvarsel spratt opp i sammenføyningene og føk ukontrollert ut i rommet. Kundeservice-damen på flust.no, hvor jeg kjøpte ringen min, var rask å sende et nytt ledd, så nå er alt i orden.

Men kattene tar ingen sjanser.

Når mor rocker i vei kryper de under nærmeste sofa.

Geskjeftige jomfruer

Et tiltalende bokomslag virker som en ren magnet på meg. Her om dagen fikk jeg litt ventetid på biblioteket, og der ble blikket automatisk trukket mot denne søte, blondebesatte boken: "Potensgiverne".

Jeg var mer enn klar for en pause fra Knausgård, og snappet den til meg.

- Åh, skal du låne den? kvitret en bibliotekar som dukket opp mellom reolene.

- Eeeh. Ja? svarte jeg som sant var.

- Du kan glede deg! Den er kjempefin. Jeg må få høre hva du syns etterpå!

Dette er etterpå, og nå skal både du og bibliotekaren få høre: Jeg har humret meg fra bokside til bokside, og smiler i grunnen fortsatt.

"Potensgiverne" er skrevet av svenske Karin Brunck Holmqvist. Det er en lettlest og fornøyelig historie om de to nøysomme gammel-jomfruer - søstrene Tilda og Elida - som plutselig blir inspirert til å erstatte utedo og brønnvann med moderne, innlagt vannklosett.

De drømmer om pastellfarget porselen, og om plysjmatte og plysjtrekk til dolokket i en blåfarge som kan matche morens håndduker med pyntebord som ligger ubrukte etter alle de år.

Pensjonen rekker ikke til påbygg og modernisering, det innser de gamle damene raskt. Men når de oppdager hvordan den nye (og spennende!) naboen vekker kattenes virilitet ved hjelp av sin hjemmelagde blomstergjødsel, er idéen sådd. Elida og Tilda svinger seg opp med postordrefirma for å selge et naturlig, hjemmebrygget potensmiddel. Inntektene akter de å bruke til nytt bad.

Hvordan det går, skal du unne deg å lese selv.

Boken er skrevet med åpenbar kjærlighet til landsbygda og gamle mennesker. Her er ikke snev av ironi, og bare det er en befrielse i 2010.

Jeg får lyst til å dekke bordet med brodert duk og skjøre kopper, og gjerne dyppe kavringer i kaffe med melk.

Og jeg får definitivt lyst til å lese mer av Holmqvist!

På Silke Forlags nettside leser jeg at neste roman av henne kommer på norsk i august. Spørsmålet er bare: Kan jeg vente, eller må jeg gyve løs på "Rapsgubbene" på originalspråket?

Er du så heldig at du ikke har lest "Potensgiverne" enda, har du noe å fylle (litt av) ventetiden med.

Programmert for kos!

Helga byr på fest i kveld, niese-bursdags-kaffeslabberas i morgen ettermiddag og ingen plikter. Det passer utmerket, for nå er jeg skikkelig i form til å kose meg :-)

Jeg har sikret oss en stor og knusprefrisk tulipanbukett (69 kroner hos Interflora!), og har hyggelig lesestoff og strikketøy for hånden. Ruskevær ute, fyr i ovnen inne. Jeg ber ikke om så mye mer.

Det er enda et par grytelapper som er på pinnene (oppskrift fra heftet "Pt design nr 93). Her får jeg både brukt rosa rester fra de forrige lappene, pluss lyslilla Petunia som jeg fikk i Hemmelig Venn-pakke fra Amylin.

Jeg ønsker alle sammen en strålende helg!