Brune dyppakaker

Jeg har en teori: Veien til å like kaffe i ung alder var mye enklere før. Da stod det ei skål med sukkerbiter på hvert eneste kaffebord. Jeg tror det var helt vanlig for unger på 60- og 70-tallet å få lov til å dyppe en sukkerbit i kaffen hos de voksne. Var det ikke?

Jeg kan sågar huske at jeg fikk min egen kaffekopp! Riktignok betydelig utblandet med melk, men det ble utvilsomt en ganske effektiv og lystbetont tilvenning til kaffesmaken. 

Av og til ble denne kaffen tykk som grøt. Det var fordi vi ikke bare dyppet sukkerbiter oppi, men også småkaker. Nærmere bestemt dyppakaker (som offisielt heter tebrød, men det visste jeg ikke før jeg arvet mammas håndskrevne oppskriftsbok og studerte den nærmere). 

Holder du tuppen av ei slik kake i kaffen for lenge, vil den gå i oppløsning og knekke... Gjør du det mange nok ganger, blir kaffen tykk som grøt. I dag ville jeg syntes det var uappetittlig. Som lita syntes jeg det var helt innafor å hente seg ei teskje og spise kaffesmåkakegrøten.

Jeg er fremdeles glad i kaffe. Og dyppakaker. Men jeg dypper stort sett ikke, og uansett er de enda bedre til et glass kald melk!

Dette er raske, enkle kaker å bake, og de holder seg fint i vanlig kakeboks i flere uker. Melange gir sprøere kaker, men du kan selvfølgelig også bruke meierismør, om du foretrekker det. Her skal du få oppskriften!

Brune dyppakaker (også kalt tebrød)

200 g margarin, romtemperert

2,5 dl sukker

1 egg

5 dl hvetemel

4 ts kakao

2 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

Steketemp: 200 grader

Steketid: 10-13 minutter

Slik gjør du: Rør sukker og margarin hvitt og luftig. Tilsett egget, rør godt. Bland alt det tørre og sikt det over i bollen. Bland deigen sammen. Jeg bruker Kenwood-maskin og K-spade til alt dette.

Del deigen i seks like store emner. Trill hvert emne ut til en pølse som er nesten like lang som stekebrettet. Legg pølsene over på bakepapirkledd stekebrett. Obs: Tre i bredden er nok, de må ha plass til å sige utover! Klem deigpølsene litt flate med hånden, ha ev. bittelitt mel på hånden hvis du syns det kleber.

Kakene stekes midt i ovnen til de begynner å bli litt ekstra brune ytterst i kanten. Følg med på slutten - de må ikke bli brent.

La ferdigstekte deigpølser ligger på brettet et par minutter, før du skjærer snipper på skrå. Jeg bruker pizzahjulet, men du kan også bruke en litt kort, skarp kniv som du presser ned (ikke "sager" med).

Legg kakene over på rist når de har satt seg litt, dvs. at de tåler å bli vippet opp på stekespaden uten å smuldre. Det tar bare noen minutter. 

La snippene avkjøles helt på rist før du legger dem over i ren og knusktørr kakeboks. Kakene bevarer sin friske smak lenger hvis boksen står litt kjølig (bod, soverom), men ikke i kjøleskap!

Dilla på Sophie

På senhøsten skulle jeg i en 50-årsdag. Noen uker i forveien spurte jeg min strikkeglade eldstedatter om råd: Hva kan jeg strikke i presang, som er kjekt å få, og overkommelig for meg på den tiden jeg har til rådighet? Sophie scarf! var hennes umiddelbare respons.

Jeg fulgte rådet, og det ble så vellykket. En tråd Sunday og en tråd Tynn silk mohair, begge fra Sandnes. Jeg har sett skjerfet i bruk flere ganger, og det stemte så godt med både fargen (isblå) og lengden til akkurat denne mottakeren.

Jeg syns de opprinnelige lengdene på Sophie scarf er litt pussige. Ovennevnte skjerf strikket jeg totalt 160 cm. Det blir en slags mellomting mellom Sophie scarf og Sophie shawl (som jeg igjen synes blir veldig svært). 

Jeg fikk litt dilla på Sophie. Jeg har allerede strikket mange, og har fått brukt restegarn av mange slag. Det er bare å veie mengden garn, strikke økninger til du har brukt (knapt) halvparten av garnet, og så starte fellingen. Det er også et supert strikketøy foran tv eller på farten.

Tidligere denne måneden var den en 90-årsdag som stod for tur. Igjen strikket jeg et Sophie scarf, denne gang i Baby Merino og Kid Silk fra Drops. Det er skjerfet på bildet. 

Valget falt på fargene lyng og mørk rosa. Det ble helt nydelig til en hvithåret dame med lys hud - hun tok skjerfet på seg med en gang! 

Hennes skjerf ble strikket litt kortere enn førstnevnte. Jeg økte de første 63 cm og felte tilsvarende - dermed ble total lengde 126 cm. Det rekker til å tulle to ganger rundt halsen og knyte, men tar seg også pent ut med bare å henge rundt halsen. 

90-åringen skulle gå i smykkeskrinet og finne fram en brosje til å holde det sammen med, det tror jeg blir veldig staselig!

Sophie scarf er designet av Petite Knit, og oppskrift kjøper du her.

Fineste filmen på lenge!

Jeg er så heldig å være med i et uformelt, lite filmfellesskap her i bygda. Vi treffes med ujevne mellomrom og ser filmer som en av oss tror de andre kan ha glede av å se. Gjerne filmer litt utenom det vanlige.

For noen uker siden stod "Stormskjærs-Maja" på programmet. 

Jeg hadde hørt om filmen fra en venninne som bor i Asker. Hun hadde den sett den på formiddagskino, og anbefalte den varmt og henført. 

Filmen sveipet som snarest innom norske kinoer i høst, i Bodø med visstnok bare én visning. Den gikk meg hus forbi. Jeg tenkte jeg fikk vente til den kunne streames, men glemte den vel litt av.

Flaks, da, at andre tok ansvar, sånn at jeg fikk sett den! Damen som introduserte filmfellesskapet for vidunderet, hadde selv vokst opp med Stormskjærs-Maja som tv-serie midt på 1970-tallet.

Daværende tv-serie og filmen anno 2024 er basert på Anni Blomqvists fembinds bokserie om Maja. 

Handlingen finner sted i den ålandske skjærgården på midten av 1800-tallet. Den 17-årige Maja giftes mot sin vilje bort til fiskeren Janne. Som fiskerhustru må hun klare seg alene på det karrige Stormskjær i lang tid av gangen, med en barneflokk som stadig vokser.

Alt i denne filmen sitter. Og det er sannelig ikke ofte jeg kan si om en film. 

Og jeg tror aldri før det har hendt at jeg syns en film på nærmere tre timer er akkurat så lang som den bør være. Jeg ville ikke klippet bort noe. Alt trengtes for at historien og karakterene skulle få vokse fram på en troverdig måte.

Jeg skjønner godt at Stormskjærs-Maja har høstet priser på filmfestivaler over hele verden.

Det er en gripende handling. Troverdige skikkelser som får lov til å utvikle seg. Drivende godt skuespill, ikke minst av hovedpersonen, spilt av Amanda Jansson (som jeg mest kjenner som hovedperson i krimserien "Den tynne blå linjen"). Dundervakre naturscener og interiører som gjorde overraskende stort inntrykk på meg. Den som er interessert i strikk og tekstiler vil også finne godbiter å hvile øyet på. Filmen er både et storslått drama og en nærstudie av det dypt menneskelige.

Se den om du får sjansen!

Søt avslutning

Denne desserten har frukt i hovedrollen. Nærmere bestemt fersk ananas. Men jeg kan overhodet ikke påberope meg å by på en sunn dessert. Dette er for deg som liker søtt!

Oppskriften stammer fra et ukeblad for rundt 25 år siden.

Sukkerglasert ananas med karamellsaus, 4 p.

1 ananas, skrelt og skåret i biter (husk å fjerne den harde midtstokken)

50 g smør

1 dl sukker

Smelt smør i en stekepanne. Tilsett sukker. Legg i ananasbitene og la dem steke noen minutter på begge sider. Avkjøl.

mandelflak - ristes lett i tørr stekepanne

Sausen

1,5 dl kremfløte

2 ss smør

3 ss sukker

0,5 dl lys sirup

Blant alt til karamellsausen, la koke i 10 minutter til den tykner.

Server ananas med varm saus, gjerne sammen med vaniljeis. Dryss mandelflak på toppen.

Ooooh. Dette er digg!

 

Retromat på retrofat

Haha. Dette blogginnlegget har egentlig ligget i kladdversjon kjeeempelenge. Og plutselig hører jeg at bakt potet tar nettet med storm igjen. Det er jo en merkedag hvis pludrehanne treffer trenden!

Det kan gå år og dag mellom hver gang, men du verden så godt det egentlig er med bakt potet! Enkelt er det også.

Du behøver ikke kjøpe egne bakepoteter, du vet, disse som ligger pakket i folie i grønnsaksdisken (jeg mener jeg så det på Coop her om dagen, så jeg tror det fortsatt er en ting). Men velg gjerne kokefaste poteter av litt størrelse. De bør ære mest mulig jevnstore, slik at de trenger like lang tid i ovnen.

Vask potetene godt, tørk med et rent kjøkkenhåndkle og perforer potetene ved hjelp av gaffel. 

Pakk hver potet inn i aluminiumsfolie. 

Vil du heller ha sprøtt skall, dropper du folien. Da kan du ev. pensle potetene med olje før steking.

Legg potetene på rist midt i ovnen.

Steketemp: 200 grader

Beregn ca. 1 time steketid. Poteten er ferdig når den gir lett etter når du trykker på den.

Åpne toppen av folien. Skjær et dypt kryss i poteten og klem sammen, slik at den møre potetmassen tyter litt ut. Nå kan poteten fylles med godsaker.

Toppingen kan varieres i det uendelige. Revet parmesan, bacon, rømme, urtesmør, mais, skagenrøre, soppstuing, skinke... Ta det du liker.

Poteten kan også serveres som tilbehør til kjøtt eller fisk. Da holder det med en klatt smør eller litt rømme oppi.

Velbekomme!

Tulipaner blir aldri feil

Dette blogginnlegget er mest en test for å se om jeg kan få bloggen min knyttet opp mot Bloglovin igjen.

Men jeg håper den fargerike buketten også kan spre litt hverdagsglede.

<a href="https://www.bloglovin.com/blog/1193413/?claim=3qj7uz58eaz">Follow my blog with Bloglovin</a>

Barndomsminne

Fra jeg var liten, har jeg satt pris på ei skål kavring med melk og sukker. Gjerne surmelk.

Plutselig sluttet Coop å selge mine favorittkavringer/tvebakker, i blå pose. 

Jeg spurte i butikk etter butikk. De var rett og slett utgått. Ble ikke lenger produsert!

Jeg lot meg overtale til å prøve diverse poser med andre kavringer og "skorpor", men resultatet ble ikke bra. Sukkerkavringer/tvebakker er veldig porøse og lette å bryte i biter. Alt annet jeg prøvde, ble for kompakt.

Konditor Elin Vatnar Nilsen, bedre kjent som krem-Elin, viste seg å tilhøre samme losje som meg - altså oss litt gammelmodige som gjerne vil ha kavring med melk og sukker. Hun la sågar ned en hel del arbeid i å utvikle en egen oppskrift på hjemmebakte sukkerkavringer.

De ser skikkelig gode ut. Lenge planla jeg å teste oppskriften, men innen jeg kom så langt, falt blikket mitt på en pose tvebakker på Europris. Jeg skulle noe helt annet der inne, og nærmest småløp gjennom butikken. Men til alt hell reagerte jeg på denne posen i sidesynet:

Oxford tvebakker. Disse er akkurat så porøse som de skal være, og smaker godt med både søt og sur melk. Bittelitt salte, men gode! Håper de blir å finne jevnlig på Europris.

Så da vet du det, hvis du vil gjenoppfriske barndomsminner om ei skål med kavring og melk. 

Her i huset er det for øvrig fast regel: Den som har laget seg ei skål kavring med melk, skal ikke avbrytes. Dette må spises relativt kjapt, før det hele blir til grøt. Husk å skrape med skjeen på bunnen av skåla- det er der sukkeret gjemmer seg!