September er sjekkemåneden. Som du sikkert har fått med deg i sosiale og tradisjonelle medier pågår nå en kampanje for å få flest mulig kvinner av gårde til lege for å ta celleprøve av livmorhalsen.
Jevnlig gynekologisk undersøkelse (GU) med celleprøve er en enkel sikkerhetsforanstaltning, selv om du kanskje syns det er litt kjipt. Det kan faktisk komme til å redde livet ditt!
Alle kvinner mellom 25 og 69 år oppfordres til å ta celleprøve hvert tredje år. Selv har jeg, etter råd fra gynekologen, tatt årlig sjekk fra jeg rundet 40. So far, so good :-)
Livmorhalsprøven er en effektiv måte å oppdage forstadier til livmorhalskreft på. Om slike endringer blir oppdaget, blir du fulgt opp for å hindre at de utvikler seg til kreft. Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt, og om den avdekkes tidlig er prognosene bedre. Langt framskreden livmorhalskreft er ingen spøk. I løpet av et år får rundt 300 norske kvinner diagnosen, rundt 70 dør av den.
Les mer om #sjekkdeg her
Noen tips hvis du fortsatt vegrer deg - "praktisk info", som Jon Almaas ville kalt det:
1: Bare bestem deg. Ta beslutningen om at "jeg er en person som sørger for jevnlig celleprøve!"
2: Underlivsundersøkelse skal ikke gjøre vondt. Har du dårlige erfaringer fra "forbipasserende fastleger" (ikke ett vondt ord om fastleger, men det varierer jo veldig hvor faste de er og hvor mye tillit man rekker å etablere...), vil jeg anbefale deg først som sist å finne deg en flink gynekolog. Spør venninner hvilke erfaringer de har, eller les om andre pasienters inntrykk på legelisten.no. Selv har jeg en fantastisk dyktig og empatisk gynekolog, og GU er over på null-komme-svisj, samtidig som jeg er trygg på at den er grundig gjennomført. På privat klinikk kan du bestille time uten mellomledd. Det er litt dyrere, men du trenger ikke henvisning. Henvisning gis kun når det er medisinske grunner.
3: Be legekontoret innkalle deg når det er gått et år siden sist. Det vil si, ett år eller den hyppigheten du blir enig med legen om. Dette vil variere etter hvor i livet du er. Med innkalling slipper du elementet av "skal bare" eller "jeg bestiller time i neste uke". (Kontrollfriker vil samtidig legge en påminnelse i egen Outlook - i fall legekontorets rutiner svikter.)
4: Unn deg en belønning etter undersøkelsen. Jeg tar både GU og mammografi på dager hvor jeg kan ta fri etterpå. Da blir det hyggelig kaféstund og gjerne et klapp på skuldra i form av en parfyme, øredobber eller lignende. Jeg gleder meg ikke til undersøkelsen, men det som kommer etterpå er ganske fint!
4: Velg klær med omhu, så rydder du noen ekstra bekymringer og sjenansepunkter av veien. Jeg møter selvsagt alltid nydusjet. Normal dusj holder! Putt et truseinnlegg i trusa, så er du bekymringsfri i forhold til glidemiddel og evt. bloddråper som siver ut etter undersøkelsen. Unngå stinkesko - gynekologen skal jo arbeide mellom bena dine. Velg fottøy og nederdel som det er fort og greit å få både av og på. En luftig overdel med litt lengde gjør at jeg ikke behøver å føle meg så avkledd. Kjole, tights og sko uten masse snøring og dilldall er perfekt. Behold sokkene på, så føler du deg ikke riktig så naken.
5: Sitt "godt"! Vær sikker på at du finner riktig sittestilling i stolen; da blir "angrepsvinkelen" mest mulig uhindret. Bena skal plasseres i benholderne. Pass på at rompa siger langt nok ned og fram i setet. En flink lege pleier å passe på dette for deg, men det skader ikke å være obs selv.
6: Samarbeid med legen. Si fra hvis du gruer deg veldig, eller når/hvis du trenger noen sekunder til å få pusten på plass og musklene avspent. Jeg bruker samme taktikk som hos tannlegen: Legger hendene på armlenenene, fokuserer på å ha helt slappe fingre, ligger tungt ned mot underlaget og puster i jevn rytme.
7: Omtrent sånn her foregår det: En erfaren gynekolog forbereder deg på hva som skal skje. Men i grove trekk består undersøkelsen i at legen forsiktig fører et stålinstrument inn i skjeden; dette kalles et spekulum, og kan utvides etter at det er kommet på plass. Ved hjelp av dette får legen oversikt over skjede og livmorhals. Det er en kald og uvant fornemmelse, men om du ikke er veldig anspent, gjør det ikke vondt. Mens instrumentet fortsatt er på plass blir det ved hjelp av en liten børste tatt en celleprøve fra livmorhalsen; akkurat dette synes jeg personlig er det mest ubehagelige. Jeg venner meg nok aldri til følelsen av å bli pirket her. Men pirkingen tar noen bare noen få sekunder, altså. Etterpå foretar legen en manuell sjekk av eggstokker, eggledere og livmor., det vil si at han/hun kjenner etter fra innsiden og utsiden samtidig. Min gynekolog gjør også en innvendig ultralydundersøkelse, og forklarer meg hva vi ser på skjermen. Ultralyd foregår ved at en ultralyd"stav" føres inn i skjeden.
8: Vær våken, kjenn etter, følg opp. Det er som med mammografi, selv et fint prøvesvar er ingen garanti. Merker du uvanlige symptomer fra underlivet skal du søke lege på nytt, selv om du "nettopp" har tatt celleprøven.
Fire av ti kvinner i alderen 25 til 29 år dropper faktisk denne undersøkelsen. Jeg vet hvor lett det er å utsette det som er ubehagelig, og hvordan man gjerne "glemmer" det man helst vil slippe. Men kjære leser - hvis du er kvinne i nevnte alder og vet at du ikke har fått tatt celleprøve på mange år (eller kanskje aldri): Plukk opp telefonen, bestill time NÅ. Kreft kan ramme hvem som helst, også deg.
Det var dagens velmente, men bestemte lille fillerist!