Fem av ti menn, fire av ti kvinner, ønsker å droppe julegavene. Samtidig som så mange ønsker seg en gavefri jul, kjøper vi både flere og dyrere gaver. Et paradoks. De som er mest lei av gaver, er besteforeldre og barnløse over 40 år. Barnefamilier og unge ønsker å beholde gavene. Dette leser jeg hos DNB, som har fått Ipsos til å gjennomføre spørreundersøkelser.
Jeg skjønner at gavetrettheten er utslag av en velstand som gjør oss overmette og hjemmene våre overmøblerte. At folk flest har råd til alt de trenger, og også mye som de ikke trenger. At vi som mottakere er blitt blaserte og kresne, og at vi som givere blir litt engstelige for å tråkke feil og gi noe som blir skapfyll eller på andre måter et problem. For hva er det vi hører adventen igjennom? Stønn og sukk over håpløsheten i å måtte finne på gaver til folk som har alt.
Gavekort topper listen over hva nordmenn ønsker seg til jul (enda vi vet at gavekort for 2,5 milliarder rett og slett bare går fra lommeboken til glemmeboken og aldri blir brukt. Ergo en gedigen, netto gave til handelsstanden. Det var vel ikke meningen? Skal man først gi en sum - gi kontanter.)
Men hvorfor gir vi gaver? I en kronikk her om dagen reflekterte folklorist Marit Anne Hauan ved Tromsø museum rundt "de unyttige gavene og den meningsløse kommersialiseringen i vår tid". Hun spør om kanskje jula i seg selv er en gave. Kanskje holder vi fast på denne vinterfesten fordi den gjør oss godt?
Hun betrakter også gaven på et seremonielt nivå: Gaven er en anerkjennelse av mottakeren. Det å ta imot en gave med takknemlighet handler også om å ta innover oss at den er gitt oss som en anerkjennelse. Med ordet takk styrker vi det milde og fredelige i vårt samfunn. Ganske abstrakt, kanskje, men jeg kjenner at det ligger noe her.
Ikke minst kjenner jeg det i dag, hvor jeg har kost meg med å pakke inn en fin haug med gaver. Hver og en valgt med omhu for å passe til fine, fine mennesker som jeg er glad i. Jeg jobber bevisst med min egen trygghet som giver. Med å stole på at mottakeren kommer til å kjenne hvor godt gaven var ment. Noen får noe hjemmelaget, noen får noe som stod på ønskelista, noen får noe som jeg tror skal få dem til å smile, noen får noe som kanskje kommer til å minne om meg hver gang det blir brukt. Og noen får til og med noe som er kjøpt på bruktbutikk.
Ingen får gavekort. Ingen får penger. Ingen får alkohol. Men uansett hva de får - sammen med gaven pakker jeg også gode tanker om den som skal åpne pakken om drøye to uker. Og båndet rundt pakken symboliserer bånd jeg for alt i verden vil ta vare på. Jeg er veldig glad i å gi bort til folkene i livet mitt.
Språk skaper virkelighet. Kanskje skal vi tenke oss om hvordan vi snakker om gavene? Kanskje er det ikke for seint å berge både gavene og merverdien som ligger i dem - om vi løfter oss opp på et mer analytisk nivå.
Hva er din holdning til julegaver? Kav og stress? Eller kos? Eller begge deler?
PS: Ønsker du å finne på kreative julegaver til barn? Underbara Clara deler 30 fine tips!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar