Vår 18 år gamle kalender

idErik og jeg ble samboere i Tromsø august 1991. Etter to-tre måneder var det naturlig for meg å begynne å ymte frampå om juletradisjoner. Og kanskje vi skulle hatt en adventkalender, selv om det stort sett bare var oss to?

- Å ja! ivret idErik, som sant å si ikke var verdens ivrigste julemann på dette tidspunkt.

Jeg bladde opp i mitt fyldige mønsterarkiv, og foreslo den ene stoffvarianten etter den andre.

- Men... En adventkalender må jo ha luker?! mente mannen. (Skjønte seg jo ikke mye på hobby...) *lett himling med øynene*

- Eh. Det går nok ikke når vi skal lage en kalender selv, innvendte jeg i pedagogisk og blidt toneleie. - Det må nok bli en med lommer eller pakker eller poser. Eller kanskje skuffer av fyrstikkesker?

- Den MÅ ha luker. Og det er klart vi kan lage en lukekalender selv, insisterte han.

idErik er en handlingens mann. Han gjorde veien kort til nærmeste svært assorterte papirhandel, og kom hjem med kartong så tykk og stabil at det er nummeret før kryssfiner.

- Se her. Dette blir bra! sa han, og bevæpnet seg med tapetkniv, skalpell og linjal.

Det tok litt tid før jeg skjønte hva han gikk igang med. Men han hadde rett. Det ble bra! Riktignok ble kalenderen ikke ferdig til 1. desember det året, ettersom den ene idéen tok den andre og prosjektet stadig grep om seg.

Konstruksjonen med hengsler på lukene var ikke så liketil, men til slutt landet vi på en løsning med hengsler av tynt, men stabilt stoff. Jeg tror vi klippet opp min stedatters fravokste, turkise capribukse. Inni hver luke er det et lite bilde - motiver fra pakkelapper, klistremerker, julekort og gavepapir.

Så måtte byggverket (som måler 50x76 cm, med en dybde på 4 cm) grunnes, males, dekoreres og ikke minst befolkes.

Figurene er laget av piperensere, cernit og treperler, og klærne er håndsydd av filt og trikot.


Et bål hører med. Bålet har innlagt "flamme" i form av en transistordrevet lommelyktpære. Glørne i bålet er gule og oransje cernitkuler, og effekten er forsterket ved hjelp av små kuler av sølvfolie. Veden var ikke tung å bære i hus, den heller :-)

Snømannen er laget av cellvattkuler innsmurt med lim og rullet i sukker. (Det er en modig snømann som våger å stå så nær bålet...)

Nissemor (som har omtrent samme ansiktsuttrykk som meg nå i desember) er travel med klesvasken. Hennes vaskebrett og balje, pluss nissestorebrors horn, er av de få tingene som er kjøpt ferdige, fra Panduro.

Nissebaby har hjemmelaget cernitsmokk og "rosemalt" kjelke bestående av ei fyrstikkeske på cernitski.


Og den som har vært i skogen og hentet juletre (legg merke til den litt slitte øksa...) har gått på julerøde Åsnes-ski.

Som nisser flest får også Nissehuset mye julepost, og har mange pakker å sende. Og i fall du lurer: Ja, det ligger bittesmå brev og julekort i postkassen.

Det er en fryd å ta fram denne kalenderen år etter år. Jentene våre er vokst opp med den, og eldstejenta var ivrig på "å luke" da hun feiret sin første jul som ettåring. Da kunne det ligge fem-seks rosiner bak luka, eller kanskje en halv seigmann, som varte leeenge.

Lukene rommer bare en bitteliten godbit, men enkelte dager kan det ligge en rebuslapp som viser vei til en litt større overraskelse.

Er det ikke herlig med advent og disse kjære tingene som kommer fram fra gjemselen?

Majestetsfornærmelse

Freia (rettere sagt: Kraft foods) - hva tenker dere på? Endre på Kong Haakon, både i innhold og innpakning, helt uten folkeavstemming...??

idErik fikk en eske av yndlingskonfekten sin til farsdagen. (Gi med glede - du får sikkert smake selv)

Jeg la riktignok merke til at innpakningen var annerledes og prisen høyere, men at noen av de beste traverne skulle være skviset ut - det kunne jeg ikke drømt om. Flere av de nye bitene var lyse og etter sigende altfor søte. Og hvorfor i himmelens navn fjernet dere mokkabitene, om dere først skulle bytte ut noen?

Jeg aner selvsagt ikke hva Kongehuset syns om dette. Men jeg ble litt snurt.

Visste du forresten at Kong Haakon-konfekten ble skapt i kjølvannet av unionsoppløsningen i 1905? Under 2. verdenskrig var det stopp i produksjonen, men da rasjoneringen av sjokolade opphørte i 1950, ble produksjonen gjenopptatt - dog i beskjedent omfang. Kanskje ikke så rart at salget ikke skjøt fart med det samme - det ble lagt til 150 prosent sjokoladeskatt (!) på toppen av prisen fra fabrikk.

I dag produseres konfekten av Kraft Foods i Sverige.

Nåde dem om de rører eggelikør-bitene!

God, riktig jul?

Jeg syns det er trist at stadig flere snakker nedsettende om julegavetradisjonen og den påståtte fråtsingen i desember. Jeg står imot, så godt jeg kan, og prøver å bevare den enkle, gode julegleden. Jul på min måte, med varmt hjerte og god samvittighet.

Like fullt: Ukene framover er høysesong for innkjøp av alle slag, så også for meg/oss. Ikke minst gaver. Dessverre er ikke alle kjøp like nyttige, nødvendige, miljøvennlige eller "vellykkede".

Nøkternhet kan nok være på sin plass. Vil du slå et slag for miljøet i forbindelse med jul trenger du likevel ikke fornekte alt som heter luksus og nytelse, eller kun spise hirsegrøt og økologisk kålrabi.

Det aller viktigste er at vi ikke lar jula ese ut. Hold skikkelig jul i uka mellom julaften og nyttårsaften - da kan du nesten nyte hva det skal være uten å ødelegge kroppen din eller kloden vår.

Et annet miljøtips er faktisk å skrive ønskeliste. La familie og venner vite hva du ønsker deg, så unngår vi bomkjøp som havner i søpla fortere enn vi får pakket vekk girlandere og juletrefot. Avfallsmottakene kan rapportere om mange uåpnede ting i søpla i januar, og det er for galt.

Venn ungene og omgangskretsen til tanken om at spleisegaver er bra. Da kan man få noe "ordentlig", i stedet for masse småsaker av tvilsom kvalitet.

Bevar selvtilliten og kjøp passe dyre gaver for din lommebok. Lukk ørene for tv-reklamen som skråler "Årets julegave - kun 2.999". Det ER omtanken som teller!

Opplevelser krever ikke skapplass og skaper heller ikke avfall. Billetter og måltider er fine gaver til den som ikke vil ha mer av alt han allerede har. Jeg syns forsåvidt bøker, musikk og dvd hører hjemme i denne kategorien, og liker å gi slike gaver.

Et konkret gavetips til slutt: Nettbutikken hippo.no har masse flotte handlenett (selvsagt kan man kjøpe nett i en nettbutikk...!). Det brukes en million plastposer i minuttet verden over, og bare i Norge bruker vi en milliard i året. De fleste av dem brukes kun i minuttene fra butikken og hjem.

Handlenett er et miljøvennlig alternativ, som man fort blir direkte avhengig av. Jeg har etter hvert mange slike nett, strategisk plassert i håndvesker og biler, og har også gitt slike i gave til shoppende medsøstre. Det finnes garantert et som matcher din stil, og de tåler masse vekt.

God juleshopping!

PS: Hva er dine beste tips for julehygge uten å gå på akkord med

miljøet, lommeboka eller egne krefter?

Rekesnadder

Sist fredag var jentene våre avgårde for å shoppe, spise pizza og se "New moon". idErik og jeg hadde påtatt oss ansvar for å arrangere quiz i anledning Kulturdagan i Valnesfjord, men mat må man jo ha uansett, ikke sant?

Det passet godt å lage en voksen, hot og ikke altfor heavy middag (du verden, her ble det mye nynorsk, gitt...).



Uten oppskrift komponerte jeg en rekepanne som viste seg å bli meget vellykket.

Utgangspunktet var en halvkilospose med frosne, ferdig kokte scampi uten skall.
Disse må få renne grundig av seg på kjøkkenpapir mens de tiner!
De tinte rekene ble marinert i en krydderpasta som heter Kapraw paste (Santa Maria) - en blanding av basilikum, chili og hvitløk.
Rekene ble surret i olje i varm og god panne.
Hvitløk, vårløk og rød snackpaprika i fine strimler ble deretter blandet inn.

Serveres med ris.

Snadder!

God bok!

Torun Lian er prisbelønt, både som forfatter, regissør og
dramatiker.
Hun er for eksempel damen bak bøkene og filmene om Frida, samt "Ikke naken" og "Bare skyer beveger stjernene".

Jeg har nettopp lest "Undrene i vår familie", hennes første voksenbok. Og nå er jeg dessverre ferdig... Jeg vil lese mer!

Handlingen foregår på sørvestlandet - forfatteren sier selv hun har brukt Lista som inspirasjon for landskapet og kulturen som handlingen foregår i.

Boken er en slektsroman fra 1950- og 60-årene, og en historie om ulykkelig kjærlighet og livet som ikke ble som det kunne blitt.

Jeg gleder meg til neste voksenbok fra Torun Lian!

Stjerner i sikte

Jeg holder på å forberede en litt annerledes kveldstur. idErik er svært opptatt av verdensrommet og alt man kan se på himmelen, og sannelig har det ikke smittet (bittelittegrann) over på meg.

I kveld er det ventet STOR forekomst av stjerneskudd (meteornedfall). Det er den årlige meteorsvermen Leonidene. Vi må selvsagt ut og se!

De plutselige lysstripene på nattehimmelen skyldes små, kosmiske partikler som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t.

De er, utrolig nok, bare på størrelse med sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Det folkelige navnet "stjerneskudd" er strengt tatt veldig misvisende, for dette har ikke noe som helst med stjerner å gjøre. Men-men.

Hadde vi sett nattehimmelen fra Asia, kunne vi kanskje opplevd så mye som 300 stjerneskudd i timen. På våre breddegrader vil det dreie seg om noen titalls pr. time, men det er likevel en opplevelse å få med seg. (Bildet er en langtidseksponering av Leonidene over Spania i 2002)

Meteorsvermer oppleves best fra et mørkt sted. idErik og jeg skal kjøre til veis ende øverst i bygda, hvor ingen elektriske lys forstyrrer nattesynet. Der rigger vi oss til i varme soveposer og vender blikket mot himmelen.

Det er best å ligge og se på himmelen, ellers blir man nemlig veldig fort sliten i nakken. Og jeg tar nok med en termos med noe varmt å drikke også.

Er du så heldig å ha klarvær der du bor, anbefaler jeg at du tar turen ut mellom klokken 22 og 23. Hold øye med himmelen i nordøstlig retning. Ifølge duracell-astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard ventes høydepunktet ca. kl 22:45.

Best av alt: Du trenger ikke kikkert for å se det som skjer.

Bildene er lånt fra astronomi.no og der kan du lese mer om fenomenet.

Den gode franske løksuppe

Ja, det var navnet på oppskriften jeg fant på aperitif.no i dag. Jeg har aldri laget løksuppe før, annet enn fra Toro-pose, men kanskje var det filmen forleden som ga meg tilstrekkelig virkelyst? Uansett hadde jeg ikke trengt å grue meg, for løksuppe viste seg å være svært enkelt å lage. Og deilig å spise :-)






En litt tilpasset oppskrift ble slik:

3-4 store løk i skiver (jeg delte løken i fire først, for å unngå veldig lange strimler med løk)
1/2 hvitløk, finhakket
2 ss smør
2 ss olivenolje
3 ss hvetemel
1.5 l kraft, evt buljong (jeg tilsatte to terninger Maggi klar kjøttsuppe og 1 terning grønnsakbuljong)
Salt, pepper, paprikapulver, timian

Smør og olje blandes i varm panne/gryte. Løkskivene surres til de er myke og gyldne. Rør i melet, og spe med varm kraft. La suppen koke i 8-10 min og smak til med krydder.

Egentlig skal man fordele den ferdige suppen i ildfaste suppeskåler, legge et stykke ristet loff i hver suppeskål, toppe med revet ost og gratinere ved 250 grader i ca. 10 minutter.


Jeg var imidlertid litt usikker på om våre skåler er ovnssikre, så jeg gjorde en vri og laget ostesmørbrød i stekeovnen av loffskiver med jarlsberg på. Disse serverte jeg ved siden av, så kunne hver især bestemme om man ville legge dem på suppen.

Det var ganske lurt, ettersom husets yngste ikke syntes løksuppe var verdens beste kosemiddag. (Løk og vann på en lørdag?!) Vi andre syns det var snadder!

Jeg har ikke mange prinsipper, men...

Jeg blir alltid så sulten av å besøke bloggen din, er det flere av mine lesere som sier.

Bagateller, sier jeg. Bagateller, i forhold til hvor lekkersulten du er etter å ha sett filmen "Julie & Julia".

Av prinsipp ser jeg alle filmene Meryl Streep spiller i - helt siden jeg falt for henne i "Kramer mot Kramer" på slutten av 70-tallet.

Og hun har aldri skuffet meg. Heller ikke denne gang.

Meryl Streep gjør en fantastisk rolle som kokebok-ikonet Julia Child.

Og Amy Adams spiller en av mine kolleger (ha-ha) - bloggeren Julie, som setter seg fore å teste alle de 524 oppskriftene i Julia Childs berømte kokebok "Å mestre den franske kokekunst", i løpet av ett år.

Filmen baserer seg på to sanne historier som foregår på henholdsvis 1940-50-tallet og i 2004, og som flettes inn i hverandre. Ytterst fornøyelig, velspilt og delikat. Og altså sultfremmende.

Andre gode "matfilmer":

Frankie & Johnnie

Babettes gjestebud

Stekte grønne tomater

Sjokolade

Volver

Pass deg for (fremmede) menn??

Som jentemamma tar man kanskje spesielle forholdsregler i barneoppdragelsen. Da jentene var små, måtte jeg advare dem mot å snakke med fremmede voksne. I dag kan jeg vel innrømme at jeg sa voksne, men mente menn.

- Det finnes noen få voksne som ikke er snille mot barn, og når vi ikke kjenner folk, kan vi ikke vite om de er snille eller slemme, var de første forklaringene jeg ga.

Så ble det stadig flere kjærestedrap i Norge (72 drap i årene 2000-2007), og det var klart for fase 2 av "hva jenter må oppdras til å passe seg for".

- Du skal aldri finne deg i å bli dårlig behandlet. Ikke av noen. Ikke av mamma og pappa, ikke av vennene dine, ikke av lærerne, og aldri, aldri av en kjæreste. Når du syns du blir dårlig behandlet, da har du helt rett. Og da skal du si fra, søke hjelp, gå din vei, slutte å være sammen med dem. Det er aldri greit at noen er ekkel med deg, truer deg, tvinger deg eller slår deg.

Disse fase 2-formaningene blusser opp hver gang en jente/kvinne blir drept av sin (eks)partner. Å bryte med en voldelig kjæreste ser nemlig ut til å være noe av det farligste en norsk jente kan gjøre. "Kan ikke jeg få henne, skal heller ingen andre få henne."

Den siste uka åpnes det sannelig for fase 3.

Politiet i Stavanger advarer nemlig jenter mot Å TA DROSJE alene. Jeg kan nesten ikke tro det jeg hører. Jeg blir sint og fortvilt og trist på én gang. Å sette seg inn i en autorisert drosje skal jo - per definisjon - være en trygg måte å komme seg frem på. Men politiet etterforsker nå seks drosjevoldtekter i Stavanger og en rekke overfallsvoldtekter - nesten uten unntak begått av menn med ikke-vestlig bakgrunn - og finner grunn til å advare jentene.

Politiet gjør jo ikke annet enn det jeg selv som mor velger å gjøre: Advare mot en mulig risiko.

Likevel - det føles som en alvorlig systemfeil at jenter må passe seg for menn. Enten fordi mennene har en ikke-vestlig bakgrunn der "syndige jenter" (les: lettkledte/festkledte, berusede og alene) bare er til å forsyne seg av på det groveste. Eller fordi gutter/menn oppfatter kjæresten som sin eiendom, og ikke kan takle et brudd.

Den viktigste kjensgjeringen er selvsagt at nesten alle gutter og menn er flotte mennesker som man trygt kan stole på. Det må vi aldri glemme.

Men jeg kan heller ikke lukke øynene for den andre realiteten. Dessverre.

Utseendet er ikke alt

Dette er Julegavetipset med stor J til alle som er glad i turliv som både innebærer tung sekk, motbakkesvetting OG deilige, lange pauser rundt bålet.

Alle vet at vi bør bytte til tørre klær før vi setter oss ned og raster. Det har jeg gjort i alle år. Svett ulltrøye av, frisk og tørr ulltrøye på. Og så godt med tørre, varme klær utenpå der. Likevel har jeg ikke nytt pausene med samme velbehag som idErik.

Fryser du ikke i det hele tatt? har jeg spurt, mistroisk og en smule misunnelig.

Eeeeh. Nei. Men se her - ta helseulltrøya mi. Den er HELT fantastisk, har idErik svart. Og som den villmann og gentleman han lykkeligvis er, har han skrellet av seg alle sine klær (ja, på overkroppen da), og latt meg overta helseulltrøya.

O nytelse. Den er utrolig varm og god.

Sist jul fikk jeg min egen. Helse i hvert hull, trivsel i hver tråd, og VARME!

Den ser riktignok ikke ut i måneskinn, og den kommer kun i herremodell. Jeg skotter alltid over skulderen før jeg kler den på, for å forvisse meg om at ingen ser meg, før jeg rekker å smette en vanlig ulltrøye over. Men utseendet er som kjent ikke alt. Forfengeligheten viker for fornuft og nytelse.

Ønsk deg en slik til jul, du også, hvis pausekomfort er viktig for deg. Men ønsk allerede nå, for trøya må sannsynligvis bestilles direkte fra Janus. idErik fant den i hvert fall ikke i noen butikker her omkring.

Første gang. Andre gang. Jeg er solgt!

Min eldste datter - la oss kalle henne Bella - er HELfrelst på Twilight. Det resulterte i massivt press på meg, som vanligvis har nok med å stokke rette og vrange masker i en tradisjonell vrangbord. Ååååå - kunne jeg ikke strikke Bella's mittens?
Disse flettemønstrede vottene som den kvinnelige hovedpersonen har på seg i cirka to sekunder i den første Twilight-filmen, og som man altså må stanse dvd'en for å få øye på?

"Se her, jeg har printet en gratis oppskrift fra nettet", sa hun og viftet med papirene, og skyndte seg å legge til, listig og håpefullt: "Det er visst ganske tykt garn..".

Jo, garnet var tykt. Men oppskriften var engelsk. Og jeg har bare én gang tidligere strikket noe fra engelsk oppskrift, et par nyfødtvotter uten tommel...

Men se bare her, dere. Jeg fikk til! Riktignok med minutt-til-minutt-oppfølging fra mine støttekontakter på Hobbyboden (tuusen takk, jenter!), men ferdige ble de. Og de ser i grunnen ut slik de skal.

Første par ut var strikket i naturhvit Freestyle på pinne nr 5 (litt over tre nøster). De ble veldig smale.

Neste forsøk ble strikket i mørkegrå Eskimo (nesten fire nøster), fortsatt på pinne nr 5 - da ble de tykke, varme og gode - OG ligner veldig på vottene i filmen.

Nå har jeg piskantute meg bestemt meg for å strikke Bella-votter til meg selv også, men med kortere "skaft". Første gang. Andre gang. Tredje gang. Solgt!

Ostekakepyntetips

Må jo holde dere våkne og konsentrerte - derfor det lange ordet i overskriften.

Ostekake er en av idEriks kakefavoritter, og i anledning farsdagen står det nå en slik i kjøleskapet og venter på ettermiddagskaffen.

Dette er en ordinær, ustekt ostekake som jeg regner med at de fleste har oppskrift på. Dagens tips er derfor pynting av kaken. Meget enkelt, meget elegant - om jeg må si det selv. Og det kan jeg godt gjøre, for idéen er ikke min. Den har jeg snappet opp i et matlagingsprogram på tv.

Når ostemassen er stivnet, ringler jeg et tilfeldig mønster av smeltet kokesjokolade over kaken. Obs: La kakeringen være på!

Jeg smelter tre-fire ruter kokesjokolade ved hjelp av vannbad. Fyller den smeltede sjokoladen i en plastpose og klipper et lite hull i det ene hjørnet.

Så er det bare å ringle, med forholdsvis stø hånd. (Hvis ikke får du krokete striper, men det kan jo også være pent.)

Sett kaken tilbake i kjøleskapet og la sjokoladepynten stivne på kaken noen minutter.

Deretter heller du forsiktig avkjølt gele over det hele. Her har jeg brukt grønn kiwigele, kokt med halv vannmengde. Bruk en måleskje el. lignende til å helle geleen på med. Blir det for kraftig stråle, risikerer du nemlig at den borer seg ned i det stivnede ostemassen, og det blir ikke riktig så elegant.

Fortsatt god farsdag!

God farsdag!

Gratulerer med dagen til alle fedre - min egen i særdeleshet.

Og sist og aller mest: mine barns fantastiske pappa :-)

Tur uten bål er trening...

... og ikke et vondt ord om turgåing som mosjon, men i dag bare MÅTTE det bli bål. Jeg elsker å brenne bål, og har opparbeidet en kraftig abstinens utover høsten. Det har blitt altfor få bålturer.
idErik og jeg skysset jentene på speidersamling i morges, og dermed befant vi oss i ypperlig turterreng i øvre Valnesfjord. Det måtte utnyttes.

I sekken hadde vi kaffe og matpakker, og heldigvis rikelig med klær, for huttetu - det var kaldt.
Midt i den første bratte kneika fant jeg et blad med perfekt hjerteform, og på askeladdenvis tok jeg det med. Det gjør seg i hvert fall godt på bildet, ikke sant?

Ønsker alle en fin, fin lørdagskveld!

Widerøeredobber

Selv en kort flytur mellom Bodø og Narvik kan benyttes til impuls-shopping. Disse øredobbene fra Arts&Crafts ble mine i 15.000 fots høyde.

Designet heter Cinderella og er inspirert av små og store jenters julefavoritt - Tre nøtter til Askepott.

Fiiine!

Fruktelig lekkert

Dette er en godbit med schwung over, som du enkelt kan trylle fram fra fryseren - forutsatt at forarbeidet er gjort, da: Enkel sjokoladekake servert med sorbet av mango og bringebær, og litt vaniljeis.

Oppskrift på kaken skal jeg komme tilbake til.

Sorbeten er enkel å lage:

Varm opp 2,5 dl vann og 80 gram sukker på svak varme, slik at sukkeret smelter underveis mot kokepunktet. Når sukkerlaken koker, tar du kjelen av platen og setter den til avkjøling.

Skvis 1-2 ss sitronsaft fra økologisk sitron og ha den klar til du skal blande sorbeten.

Mangosorbet

Skrell 2-3 mangoer, skjær fruktkjøttet fra steinene og mos fruktkjøttet med stavmikser. Bland inn litt og litt sukkerlake og sitronsaft - smak til underveis.

Bringebærsorbet

Følg samme framgangsmåte som for mango, men bruk 400 g halvtinte bringebær i stedet.

Sett pureen i fryseboksen. Rør i den hvert kvarter til den er frossen - det tar to-tre timer. Dekk den godt til hvis du skal oppbevare den en stund.

Før servering bør pureen stå på benken en liten stund, før du former lekre kuler ved hjelp av isskje og/eller melonjern.

Kongelig varieté

Vi har brukt opp hele oktober og tatt hull på november. Helgen ligger bak oss og ei ny, travel arbeidsuke foran oss.

Søndag kveld ble tilbrakt foran skjermen, med strikketøy i hendene. Vi valgte "The other Boleyn girl", eller "Søstrene Boleyn" som den (kjedelig nok) heter på norsk.

Filmen tok oss med til det britiske kongehus på 1500-tallet og Henrik VIIIs umettelige kvinneappetitt og ikke minst: hans desperate iver etter en mannlig tronarving.

Her er romantikk, politikk, intriger og begjær. I hovedrollene Scarlett Johansson og Natalie Portman. Filmen er rene kjoleparaden. Kostbare brokadestoffer og vakre farger så langt øyet kan se.

Filmen er blitt kalt "damebladvarsjonen" av Tudor-historien - og ja, jeg likte den. Men selv om alt er glanset og vakkert, er det fryktelig opprørende å se kvinner som regelrett handelsvare.

Da filmen var ferdig, hadde jeg fortsatt litt garn igjen å strikke opp, så jeg byttet kanal. Til min glede oppdaget jeg at NRK viste filmen "The queen", hvor Helen Mirren gjør en fantastisk tolkning av dagens dronning Elizabeth av Storbritannia. Handlingen utspiller seg i ukene etter prinsesse Dianas død høsten 1997.

Begge filmene tar utgangspunkt i faktiske hendelser i det britiske kongehus, men dikter fritt og temmelig tabloid.

Likevel - da jeg la fra meg strikketøyet, slo av tv'en og tok kveld hadde jeg en følelse av at filmene formidler en flik av sannheten - om et kongehus som tror folket er til for dem og ikke omvendt, og der brysomme kvinner kan byttes ut.

Begge filmene kan i hvert fall anbefales!