Om å feire det som feires kan

Denne påska hadde vi gleden av å feire min svigerfars 90-årsdag. Selv var han ca. helt uinteressert i noen som helst form for markering (til tross for sine lovnader før 89-årsdagen om at jeg ett år senere skulle få lov til å lage selskap for ham...), og lenge var jeg villig til å la ham få det som han ville. Jeg mener - mannen er jo voksen og fullt i stand til å velge klokt og godt på egne vegne.

Men så kom det likevel til et punkt da idErik og jeg kjente at nei, det føles ikke helt rett.

Å runde 90 i fin stil er faktisk temmelig storveis. Svigerfar er en mann vi setter stor pris på, og det er fint for en familie å feire det som feires kan. Bursdagen falt dessuten på påskeaften, og det er jo i seg selv grunn god nok til å samles. Så da feiret vi litt. Formiddagskalas med kun aller nærmeste familie, og enkel oppvarting i form av kaffe, rundstykker og en festlig kake eller to. Mitt bidrag til festen var å lete grøftekantene rundt etter rødsildre, som jeg vet svigerfar er glad i. Jeg fant, jeg fant!

 Det var også min ambisjon å pynte en marsipankake med noe som skal forestille gåsunger. En marsipankledd kake er et nervepirrende lerret å gi seg i kast med for meg som ikke har rare treningen. Med ei selje rett utenfor kjøkkenvinduet som modell syns jeg likevel det gikk tålig bra. (Hvordan jeg på en enkel måte lager ekstra stor marsipankake kan du lese her. Tips om sjokoladeskrift finner du her.)

idErik har litt mer trening i å tegne og male på frihånd. Han koser seg som hobbykunstner og laget et veldig koselig maleri til faren sin, med motiv fra Hestekker i Valnesfjord. Her hadde svigermor og svigerfar båt og campingvogn i mange år. Du kan se svigerfar som gjør seg klar til å dra ut med båten Mompedotta, og svigermor som står i åpningen på forteltet. Gode minner.

Alle var enige om at bursdagen ble en fin dag. Også svigerfar. Og med det er nye, gode minner skapt.

Hva med dere? Feirer dere, eller lar dere merkedagene passere ubemerket?