mandag 6. januar 2014

God i matte?


idErik får gjerne oppdrag med å riste alle mattene når vi vasker hus. (Ja, han gjør mer enn det, altså). Men han vil helst ikke legge dem på, fordi han aldri husker hvor de ulike mattene skal ligge.
 "Jeg har alltid vært så god i matte," unnskylder han seg.

Jeg liker vevde matter veldig godt - ikke minst fordi de kan vaskes i maskin. Jeg tenker dessuten på fillerya som selve bildet på gjenbruk, og synes det er ekstra sympatisk.

Jeg kan huske hvordan mormoren min, så snart det ble varmt i solveggen, pleide å ta "mattfillan" med seg ut i hagen. Der satt hun i fluktstolen og klippet lange stoffstrimler, som senere ble til fargerike og veldig gode golvmatter. At hun ville sitte ute med dette arbeidet, hang nok sammen med alt støvet det innebærer.

Det ble fleipet mye med mors blikk for det som kunne bli fine mattefiller. Om hun så noen som hadde ei ny skjorte i gild kulør (ja, mange hadde det på tidlig 70-tall - bare snippene var jo nok til mange meter med mattestrimler), kunne hun si: "Du verden, det var ei fin skjorte. Den blir nok fin i mattefillene."

Mor hadde eget rom på loftet, "arken", der vevstolen stod oppmontert. Veven var diger, og tok nesten hele rommet. Av og til gikk vi barnebarna opp på arken og slo et slag eller to på veven. Begrep som renning, bom, skyttel og innslag hadde vi vel bare sånn passe oversikt over. Men det var artig å velge blant mattefillene, og fint å se hvordan strimlene ble slått sammen til nytt tøy.

Dette ligger flere tiår bakover i tid. Nå er alle mattene fra mors vev utslitt, og vi har kun én igjen fra idEriks mormor. Det er matten på bildet. Den var lasete og hullete i begge ender, og snublefaren var overhengende. Det var like før den ble kastet. Men midt på var den fortsatt "krute god".

Jeg tok en redningsaksjon med symaskinen: Sikksakket flere runder tett i tett såpass langt innpå matten at alle farlige laser kunne klippes bort. Nå er den "ny" matte på vaskerommet.

Gjenbruk av gjenbruk - føles bra!



15 kommentarer:

  1. Da vi akkurat ryddet i sengetøyskapet, fant vi forskjellig som utgikk som det de egentlig er tenkt som, men jeg sendte en melding til min mattevevende svigerinna som sa "jatakk" Så nå ligger det pent pakket til gjenbruk!

    SvarSlett
    Svar
    1. Stor bedre liv etter døden kan sengetøyet ikke få :-) Og jeg husker at dynetrekk og lakener var noe av det beste å klippe mattefiller av - det ble lange, fine remser!

      Slett
  2. Bra redningsoperasjon det der! Ikke så mange som vever filleryer mer. Mye koseligere å kjenne igjen skjorten til onkel Per og sengetøyet fra hytten enn å kjøpe en ferdig rye fra IKEA.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er koselig med innvevd familiehistorie. De lokalvevde er også veldig mye mer holdbare enn det man ellers får kjøpt. Det er viktig å kjenne etter at de er fast vevd og litt "harde" når de er nye. Jeg hadde muligheten til å arve mormors vevstol, men har dessverre ikke et rom til overs...

      Slett
  3. Svar
    1. Ja, akkurat disse som idEriks mormor vevde var ekstra forseggjorte, med mønster, ikke bare striper.

      Slett
  4. Hei Hanne!
    Så hyggelig historie om din mormor og filleryene hennes! Jo, det å lage filleryer må vel våre gjenbruk med stor G! Og så lunt og koselig! Tar du de virkelig i vaskemaskinen? Jeg har kviet meg for det. Har noen på ca. 2 meter.

    Takk for hyggelig hilsen hos meg! Det er jo supert hvis jeg kan inspirere deg til å prøve deg på montering! Det er jo alltid en første gang for alt, og en god følelse med alt man klarer, ikke sant!

    Ønsker deg en fin dag!

    Klem Cathrine :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp - jeg tar dem i vaskemaskinen, både to og to-og-en-halvmeters matter :-)
      Takk for hyggelig kommentar!

      Slett
  5. Koselig historie og flott redningsaksjon .Er sikker på at du får glede av den i mange år fremover
    Ha en flott dag

    SvarSlett
  6. Det er ganske fantastisk å kunne bruke håndarbeidsevnene sine til å gi gamle familieskatter lengere liv. Så bra at du ikke bare kastet det :)

    SvarSlett
  7. For eit flott innlegg!
    Fortsatt godt kaste og gjenbruksår ;-)

    SvarSlett
  8. Koselig å se at du liker hjemmevevde matter. Min mor har "lånt" veven min i 22 år nå, og vever fortsatt i en alder av 78 år. Koselig arbeid, som hun får mye skryt av. Du kan jo ta en titt inne på bloggen http:// mormorsmatter.blogspot.com om du trenger noen nye

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tips - der var det jammen mange fine matter!

      Slett
  9. Filleryer er så koselig! Husker min farmor vevde slike i lange baner. Nå finnes det ingen igjen dessverre. Smart å reparere den du har igjen.

    SvarSlett