Anbefaling: And med bringebær og anis

Vi er vel mange som akkurat nå sitter og planlegger menyer for resten av årets dager. I dag vil jeg rett og slett tipse dere om en Lise Finckenhagen-oppskrift: Sprøstekt andebryst med anis- og bringebærsaus.

Vi laget denne retten for noen helger siden. Noen av ingrediensene hørtes litt pussige ut, men vi fulgte oppskriften til punkt og prikke. Og takk og lov for det! Et fabelaktig velsmakende måltid.

Oppskriften finner du her.

Julegaver fra bruktbutikk - tør du?

Hvert år står ting fra bruktbutikk på ønskelista mi. Jeg elsker å gå på oppdagelsesferd på bruktbutikker, og i fjor var jeg endelig modig nok til å gi bort flere julegaver som var kjøpt der.

Jeg vet at vi tenker veldig ulikt om brukte ting. Noen blir helt forstyrret av at andre har brukt det før. Jeg ville definitivt ikke gitt brukte ting til hvem som helst. 

Tøynettet på bildet over er et redesignprodukt fra Kreativt Verksted hos Bodø Røde Kors bruktbutikk. Det ga jeg til min svigerinne, som også er hektet på bruktbutikker.

Til en nær venninne ga jeg denne koppen, som virkelig så helt ubrukt ut. Jeg tror den må ha vært staskoppen til noen som sparte og sparte på den :-) Den er fra amerikanske Gorham Fine China, og jeg tenkte den måtte passe perfekt til venninnens kaffepauser. Jeg pakket den sammen med en nykjøpt, gammeldags krukke med mokkabønner.

Jeg har vanskelig for å gå forbi retrostoffer, i hvert fall på bruktbutikker som har klart å presentere det på delikat vis. Røde Kors bruktbutikk på Fauske er i en særstilling når det kommer til det! Alt av duker er nyvasket og perfekt strøket, og stoffrester er sirlig sortert og lagt i merkede plastposer. Bruktbutikkundens drøm! 

Men hva skal jeg med alle stoffene og dukene...?

Av et fargesterkt retrostoff sydde jeg oppbevaringspose til sugerør av stål med tilhørende "flaskekost". Sugerørene er i to dimensjoner - tykke til smoothie og vanlige til drikke - og jeg vet av erfaring at det er mye lettere å finne sugerørene når de er samlet i en pose. De holder seg også rene, og børsten forblir appetittlig. Gjenbrukssugerør er forresten en super gave til unge familier - de er mye mer miljøvennlige enn folk på min alder!

Til søsteren min ble det hyttepute. Selve puta er butikkny; akkurat puter er ikke noe jeg kjøper brukt. Den nøytrale grå puta fra Kid fikk påmontert et broderi som opprinnelig var innrammet da jeg kjøpte det på Fretex i Bodø. (Bildet er tatt før jeg håndsydde broderiet fast med fine, små sting - derfor tyter litt av strameien ut.) 

Ingen av gjenbruksgavene mine handler om å slippe billig unna. Spesielt snargjort er det heller ikke, dersom gaven fordrer redesign. Og det er mye raskere å gå i vanlig butikk og finne gaver du får byttelapp på, enn å tråle bruktbutikker til du finner akkurat det du tror vil passe til akkurat den du har i tankene. Faktisk foregår vel bruktkjøp heller i motsatt rekkefølge: Jeg finner noe spesielt, og skjønner hvem det er "ment" for. Jeg vil ikke anbefale julehandel i bruktbutikker dersom du har dårlig tid. Januar er passe tidspunkt å begynne på, og så gå noen runder med ujevne mellomrom hele resten av året. Vær også innstilt på at du de fleste gangene kommer tomhendt ut.

Hva tenker du? Ville du bli glad for å få noe som ikke var butikknytt? Eller ville du bare synes det var ekkelt og at det virket gnieraktig?

Du kan gjerne si fra til mottakeren om at gaven er kjøpt brukt.

Spekulasi-engler

Dette er kaker som har mange navn: Spekulasi. Kakemenn. Kvitmainna (på trøndersk). De er egentlig enkle å lykkes med. Trikset er bare å finne riktig melmengde, og ha lav nok steketemperatur, sånn at de ikke får noe særlig farge. (Såeh, egentlig har kaken på bildet stekt litt for lenge, men det er fordi jeg liker dem helt tørre og sprø.)

Jeg er ikke selv oppvokst med disse som julekaker, men fikk øynene opp for dem da jeg studerte i Trondheim på åttitallet. På Erichsens Konditori på Nordre solgte de store hvite kakemenn og -damer i ukene før jul. Figurenes hode, hender og føtter var dyppet i sjokolade. Etter hvert som julestemninga og hjemlengselen tiltok, stakk jeg innom og kjøpte meg en kake som jeg spiste på hybelen til dagens episode av "Jul i Skomakergata".

Jeg kom på å bake dem for 17 år siden. Det vet jeg, for jeg har skrevet dem inn i oppskriftsboken under overskriften "Gode hvite kakemenn anno julen 2003". Jeg kan ikke lenger huske hvor oppskriften kom fra. Oppskriften har imidlertid fått nye justeringer og tilføyelser for hver gang jeg senere har prøvd å bake dem. 

Som bake- og strikkeglad burde jeg for lengst ha lært verdien av henholdsvis å steke prøvekake og strikke prøvelapp. Jeg gjør ingen av delene - men oppfordrer selvsagt andre til å gjøre det. Alternativt kan du prøve deg fram og se hva du blir fornøyd med.

Min erfaring er i hvert fall at for lite mel resulterer i at kakene utvikler "appelsinhud" under steking. Kjeksen krakelerer, og faller sammen når den avkjøles. Det er ikke så pent. 

I år fulgte jeg min egen beskrivelse: Kna inn mel til deigen er en homogen masse og nesten er litt gummiaktig å kjevle ut. Jeg ble fornøyd.

Gode hvite kakemenn, ca. 40 stk (fyller drøyt to stekebrett)

250 g hvetemel + + (se beskrivelse nedenfor)

190 g sukker

1/2 ss hornsalt

25 g margarin

2 ts vaniljesukker

1,25 dl melk

Smør/margarin smuldres i det tørre. Jeg velger alltid meierismør til småkaker.

Tilsett melken og elt deigen godt. Jeg bruker K-spaden.

Dersom deigen nå virker klissete (det gjorde min), elter du inn ytterligere 1/2 dl hvetemel. 

Er den fortsatt klissete (det var min), elter du inn 1/2 dl til.

Min deig behøvde i tillegg en del mel under utbaking. Husk beskrivelsen "homogen, nesten gummiaktig". 

Kjevle litt av deigen av gangen. Pass godt på at den ikke fester seg til underlaget. Når leiven er ca. 4 mm tykk kan du stikke ut figurer etter eget ønske

Når du legger dem på stekebrettet bør du beregne litt plass til esing.

Stekes midt i ovnen. Kakene skal tradisjonelt ikke få noe særlig farge (men smak deg fram til hva du foretrekker).

Steketemp: 175 grader

Tid: 10-13 minutter

Når jeg nå mimrer tilbake til kakemennene fra Erichsens konditori, som hadde sjokoladepynt, slår det meg at jeg bør lage engler med skit på vingan :-)

Deilige småkaker

Her skal du få oppskrift på noen skikkelig gode, sprø småkaker som du lager i en fei. Disse pleide mamma å bake, og heldigvis hadde hun notert oppskriften i sin håndskrevne kokebok. Dessverre vet jeg ikke noe mer om opphavet til disse kakene.

Oppskriften gir ca. 50 kaker.

Sprø havrekaker
150 g smør
1,5 dl sukker
2 dl havregryn
1 dl kokos
1,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1-2 ss vann

Rør smør og sukker hvitt. Bland inn havregryn og kokos, samt mel blandet med bakepulver. Tilsett vann hvis det er nødvendig for å få samlet deigen.

Del deigen i fire deler.
Rull ut lengder like lange som bakeplaten.
Kakene flyter ganske mye ut under steking, derfor bør du bare legge to lengder på hvert brett - husk bakepapir!

Steketemp: 200 grader
Tid: ca. 10 minutter, følg med på slutten

La kakene hvile litt på stekebrettet etter steking. Bruk kniv eller pizzahjul til å skjære lengdene i ca. 2 cm brede kaker.
Flytt kakene forsiktig over på rist for avkjøling.

Oppbevares i tett kakeboks.

Hedersplassen på påskefrokostbordet

Tomatsild må det være, til både jul og påske. Jeg legges under sterkt press for å servere det på andre/alle tider av året - idErik er helt VILL etter sild. Men jeg holder igjen, for at det fortsatt skal være noe å se fram til som er forbeholdt høytidene. Og selv om det foreløpig bare er palmelørdag, regner jeg påska og tomatsildglasset for åpnet.

Tomatsild er lett å lage, og akkurat denne oppskriften husker jeg at storesøster noterte i full fart fra Ingrid Espelid i Fjernsynskjøkkenet. Hun har deretter skrevet den inn i mammas oppskriftsbok med dato og det hele: 6. desember 1976. Da var jeg bare elleve år. Jeg turte ikke å smake på tomatsilda, men misunte storesøsknene mine litt som likte det så godt.

Oppskriften rekker til et stort glass; jeg bruker et 1-liters norgesglass (som ikke blir helt fullt).

Tomtatsild 
1 pk. kryddersildfilet (250 gram)
1 dl tomatpuré
2,5 dl sukker
0,5 dl olivenolje
4-5 ss eddik (obs: 7 %) - gjerne brun
1 dl kaldt vann
2-3 middels store løk
Noen laurbærblader; opprinnelig oppskrift sier 2, jeg bruker 4-5

Kryddersilden vannes ut som anvist på pakken. Ikke vann den ut for lenge - det må være litt "sting" igjen (ja, ikke stingsild, da, men du skjønner).
Skjær silden i jevne strimler litt på skrå.

Løken deles i to, skrelles og skjæres i tynne skiver.

Mål opp og bland alle ingrediensene til sausen. Om du vil spare oppvask, starter du med sukkeret, deretter vannet, så oljen og til sist tomatpureen (tomatpureen sklir elegant ut av desilitermålet når det er oljet på forhånd). Husk eddiken! Rør alt jevnt. Sausen kan med fordel stå på benken en stund før du "monterer" silden.

Legg et laurbærblad i bunnen av glasset. Deretter løk og sild lagvis; start med løk, avslutt med sild. Smyg laurbærbladene ned langs innsiden av glasset. Hell over sausen til slutt. Stikk en spisepinne eller lignende ned langs innsiden av glasset for å få sausen til å renne ned i bunnen.

La glasset stå på benken over natten. Snu det gjerne opp/ned noen ganger for å hindre at sausen skiller seg. Oppbevares deretter i kjøleskap.

Jeg vil anslå at silden er holdbar i minst to uker, skjønt dette foreløpig ikke er testet i virkeligheten. Den forsvinner mye fortere enn som så.

Her er det dobbel porsjon på gang, fra en julefeiring med fullt hus. Årets påske tilbringes i tosomhet, så det holder med én.

Heklaposer

Akkurat nå - med fokus på å begrense smitte - er kanskje ikke tiden for å ta med egne fruktposer til butikken. Men om du starter heklingen nå, kan det bli mange fine julegaver til venner som bryr seg om reduksjon av engangsplast.

Jeg ga selv bort noen sist jul, etter en oppskrift jeg fant i Kamille. Jeg tror denne oppskriften (klikk på linken) i Hobbyklubben er omtrent den samme som jeg brukte. Den er også fin å printe ut, hvis du er som meg og vil ha oppskriften på papir.

Du regulerer lett hvor stor posen skal være. Lag den videre eller lengre om du ønsker, men test ved å putte frukt/grønt oppi - de rommer forbløffende mye!

Posene på bildet veier 20-25 gram hver. Dette blir selvsagt vekt du må betale for når du kommer til kassen. Dere som bruker slike gjenbruksposer: Hva tenker dere om det?

Til posene på bildet brukte jeg rester av bomullsgarn som jeg hadde fra før. Jeg har senere heklet poser i garnet Tynn Line, og ser at de veier mindre. Dette garnet er veldig drøyt.

Potetvafler - en ny favoritt

Her om dagen spiste hele Norge vafler, for å feire vaffeldagen 25. mars.
Det gjorde vi også her i huset, men denne gang med ny vri: Potetvafler.

Jeg har fantasert om potetvafler siden jeg spiste det på urtehagen i Misvær i fjor sommer. Etter å ha snust rundt på nettet, oppdaget jeg at potetvafler lages på ganske forskjellige måter. Den viktigste ulikheten er hvorvidt du bruker kokte, moste poteter eller råraspet potet i røra.

Valget falt på sistnevnte, og jeg brukte en oppskrift fra matprat.no

De ble veldig, veldig gode, men var litt vanskelige å steke pga tynn røre og potetstrimler som liksom klumpet seg sammen hist og her. Neste gang (for det blir definitivt en neste gang!) vil jeg lage litt tykkere røre, ved å tilsette både mer potet og mer mel.

På bildet er de servert med en supergod blåmuggost og spekepølse kjøpt hos vår lokale sesongkolonial Han Sylte - en av de mange bedriftene som opplevde at matta ble røsket vekk under føttene på dem med de strenge korona-tiltakene. Men, kloke og konstruktive som disse gründerne er, heiv de seg umiddelbart rundt og lanserte "Han Sylte på hjul", som bringer varene hjem til deg hvis du bor i noenlunde nærhet. Mot frakt kan varer sendes i posten. De har også fine interiørvarer og påskepynt; Marimekko-serviettene er kjøpt hos dem.

Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt ruccola på vaflene, men med strengt regime handler vi nå kun én gang i uka, og ruccolaen var spist opp :)

Men, altså. Potetvaflene.
Her er oppskriften slik den ligger på matprat; du må gjerne vurdere å ha litt mer mel og kanskje også litt mer potet i røra.

Potetvafler, ca. 6 plater
4 egg
4 dl melk
2 dl hvetemel
1 dl potetmel
1 ts salt
1 ts bakepulver
3 ss smeltet smør
5 poteter

Bland alle ingrediensene til vaffelrøren, minus poteten.
Skrell potetene, riv dem grovt på rivjern. Legg potetene i et rent bomullsklede og klem/vri mest mulig fuktighet ut av poteten, før du blander den inn i røra.
La røra svelle et kvarters tid. Rør i den av og til, slik at ikke potetene blir misfarget.

Stek vaflene i varmt vaffeljern, avkjøl dem litt på rist før servering.

Disse vaflene smaker også godt kalde dagen derpå.

Traust og gullkanta

       

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

I ei facebook-gruppe som handler om korona (slik det meste gjør for tiden...), var det en i dag som stilte et spørsmål:

Hva er det første du vil gjøre når alt dette er over?

Det måtte jeg filosofere litt over.

Nå kan vi nok ikke håpe på en frigjøringsdag fra korona som den foreldrene mine har fortalt om fra sin oppvekst, den euforiske gleden da de turte å stole på tyskernes kapitulasjon.

Men det kommer et etterpå, og jeg skal gjøre mitt beste for at så mange som mulig blir med dit.

Tilbake til spørsmålet.

Hva svarte jeg til slutt?

Slå meg løs og leve mitt helt vanlige, «kjedelige» liv. Ante ikke at de trauste hverdagene mine faktisk var så gullkanta og fylt av gode, verdifulle, små stunder 😇. Denne unntakstilstanden har virkelig lagt ei lupe på hva som egentlig betyr noe ❤️

Stor koronafri klem til alle som fant fram til bloggen min, til tross for tidenes lengste bloggpause. Årsaken til den skal jeg komme tilbake til etter hvert.

Søte karosserier on the road

Litt mer søtt før hverdagen tar oss: Rocky road med vårlig vri, dvs. jeg har brukt pastellfargede skumbiler i stedet for tradisjonelle hvite minimarshmallows.

Til en liten form på ca. 20 x 20 cm trenger du:
300 g mørk sjokolade
2 dl kuttede Dumle-karameller (del hver bit i tre)
2 dl Ahlgrens bilar kuttet i mindre biter
2 dl salte peanøtter

Kle formen med bakepapir.
Brekk sjokoladen i biter, smelt den over vannbad.
Kutt Dumle-karamellene i tre.
Klipp eller skjær opp bilene; i denne porsjonen har jeg brukt Ahlgrens bilar Modell A16 ("samma mjuka kaross med med helt nya och spännande smakar" - som reklamen lover)

Når sjokoladen er smeltet rører du inn peanøtter, karameller og skumgodis. (Jeg holdt igjen litt nøtter og skumbiter til pynt på toppen. Det funket ikke så godt - de spratt stort sett av under oppskjæring, så det dropper jeg neste gang)
Bre massen jevnt utover i formen.
La den stivne i et kjølig rom, før du med skarp kniv skjærer den i ganske små ruter.

Putt på glass og oppbevar kjølig.

Hjemmelaget kvikklunsj

Andreas Viestad er en av mine favoritt-matskribenter. For tolv år siden hadde han en lang og fin artikkel i Dagbladet Magasinet om hjemmelaget kvikklunsj. Disse er supergode og kan anbefales!

Av en eller annen grunn har jeg aldri somlet meg til å printe oppskriften eller føre den i min håndskrevne oppskriftsbok. Spenningen er derfor stor hver gang det nærmer seg påske og jeg taster inn Google-søket "viestad + kvikklunsj". Enn om jeg plutselig får beskjed om at "ooops, noe gikk feil" eller "404 page could not be found"??

Så langt har søket ufeilbarlig gitt treff. Men i angst for at verdensveven plutselig skal rakne tar jeg her sjansen på å dele oppskriften, som egentlig er Sverre Sætre sin.

Til temmelig mange kjeks/kvikklunsjmunnfuller:
100 g smør i små terninger
100 g sukker
1 stort egg + en eggehvite
1/2 ts bakepulver
200 g hvetemel

Steketemp: 160 grader

Pisk egg og sukker lett sammen. Kjør alle ingrediensene i kjøkkenmaskinen til en fast og ganske kompakt deig. Jeg bruker Kenwood og K-spade.
La deigen stå tildekket og kjølig en stund, eventuelt over natten. (Jeg har prøvd å bake kjeksene ut med helt fersk deig, og det var ikke morsomt.)

Del deigen i passe emner for kjevling, du kan for eksempel dele deigen i tre. Bearbeid hvert emne til du kjenner det er klart for kjevling, men ikke så mye at deigen blir klissete og varm.
Dryss mel på bakebordet, kjevle leiven ca. 3 mm tykk, pass på underveis at deigen ikke klistrer til bakebordet. Du kan drysse på litt mer mel og snu den underveis.
Bruk kniv eller pizzahjul. Skjær ut små kjeks. Mine kvikklunsjer er ca. 3 x 4 cm.

Bruk stekespade, legg kjeksene på bakepapirkledd stekebrett. De eser ubetydelig og kan dermed ligge ganske tett.
Stek til de blir lett gyldne (se på bildet), det tar ca. 10-12 minutter.

Avkjøl kjeksene på rist.
La dem bli helt kalde før du dypper dem i sjokolade.

Jeg bruker Nidar melkesjokolade, fordi jeg synes den smaker best til dette. Smelt sjokoladen over vannbad. Bruk en liten skål med rette kanter. Til en storplate tilsetter jeg ca. 1/2 ss delfiafett, for å gjøre sjokoladetrekket litt tynnere.

Erfaringen har lært meg å la en liten snipp av kjeksen være uten sjokoladetrekk, rett og slett fordi det blir mindre klin. Det er også sykt mye enklere å gjøre dyppejobben.
Legg de dyppede sjokoladene direkte over på matpapir. La avkjøle helt i kjøleskap før du legger kvikklunsjene i tett boks eller glass.

Det blir en stor porsjon med kjeks, så jeg fryser mange av dem og dypper en runde i ny og ne. Ferdig trekte sjokoladekjeks kan også fryses.

I tursekken i dag hadde jeg et hendig utvalg av hjemmelaget påskesnop. Det slår alltid an :-) (men jeg GLEMTE faktisk eggene!).

Påskere godis skal du lete lenge etter

Flere av dem jeg følger på Instagram har vartet opp med hjemmelagde godis-speilegg. Jeg måtte teste, og det ble både veldig festlig og veldig godt. Dette er ikke gelegodis, som de eggene du finner i smågodtehylla, men små mintpletter med en gul nonstop som "eggeplomme".

Jeg brukte familiens gode, gamle oppskrift på mintgodis. Jeg tilsatte 1/2 ts titanoksid for å gjøre deigen gnistrende hvit. Dette pulveret kjøper du for eksempel på Panduro.

Jeg lagde full porsjon av mintmassen, men trengte bare en liten del av den for å lage egg av de gule dropsene som var i en vanlig Nonstop-pose. Resten lager jeg mintkuler av. De holder seg fint i fryseren og kan tas opp når godtetrangen melder seg.

Del opp emner á ca. 8 gram.
Trill først en sprekkfri kule som du deretter former til et troverdig speilegg. Dvs. ikke for symmetrisk, og ikke likt hver gang. (Fasong litt a la sykkelsete.)
Ikke klem pletten altfor flat; det skal være mulig å dytte en gul nonstop ned i massen.
La stivne på matpapir, og oppbevar deretter i tett boks eller glass.

Fortsatt god påske!

Raske påske-puslerier

Dette er en fin liten vertinnegave hvis du skal på hyttebesøk i påska, og du hekler dem virkelig på 1-2-3.

Kanskje trenger du noen nye kjeleunderlag selv? Erfaringen tilsier at slike blir medtatt med årene. Disse er smarte i så måte, og varige, ettersom de tåler maskinvask.

Du kan bruke Fritidsgarn eller et annet tykt, tovbart garn. Her er det perfekt å bruke rester!
Du hekler en helt vanlig oldemorrute, bare med overdrevent tykk heklenål. Heklingen blir veldig løs og slarkete, men det tar seg i vask, dvs. toving :-)

Jeg har brukt Fritidsull fra Nille og heklenål nr. 9.

Følg denne linken for å finne instruksjonvideo til hvordan man hekler oldemorrute.

Jeg heklet så langt jeg kom med ett nøste. Det ble seks fulle runder, og skulle vise seg å gi veldig fin størrelse på sluttproduktet.

Deretter tovet jeg i maskin på et skjorteprogram 40 grader. Perfekt!

Da hadde jeg først kjørt en koksgrå rute på 40 graders langt bomullsvaskprogram. Det ble for hardt tovet og hullene i heklemønsteret forsvant nesten, som du ser på bildet under. Jeg berget den ved å stikke opp hullene med skaftet på ei tresleiv før brikken tørket.

Den bittelille jerngryta med rypelokk er forresten et bruktkupp jeg er særs fornøyd med. Etter å ha googlet litt rundt, havnet jeg (selvsagt! det gjør man alltid!) hos Kvinneguiden. Der var det en som hadde lagt ut bilde av en akkurat slik gryte, som fortalte at gryta kom fra Høyang og porselenslokket fra Figgjo. Mer vet jeg ikke. Kanskje noen av dere vet?

 

Supperåd

Det beste rådet jeg kan gi deg i dag, er: Kok suppe!

Jeg hadde et mål for helga, og det var å teste en ny suppeoppskrift. Jeg er nemlig veldig glad i supper, men syns det går mye i det samme.

For flere måneder siden kjøpte jeg boka "Supper for 4 årstider". Jeg har kost meg med å bla i den og funnet mange oppskrifter som frister - som du ser av alle markeringene jeg har gjort. Men det har blitt med tanken. Til nå.

Kokebokforfatter Anna Sjögrens filosofi er at "suppene skal være smaksrike og interessante å spise". I det legger hun at en glattkjørt suppe må toppes med noe som gir tyggemotstand, og at suppen ledsages av tilbehør som gjør den til et helt måltid.

Suppene er inndelt etter årstider. Ettersom vi la vårjevndøgn bak oss denne uka er det vel innafor å velge fra vårkapitlet? Valget denne gang falt på grønn ertesuppe med ostestenger, og med det har supperepertoaret her i huset fått en ny slager. Virkelig, virkelig god. Morsom å lage, deilige smaker og, faktisk, interessant å spise!

I tillegg til rådet om å koke suppe, anbefaler jeg deg å kjøpe suppeboka, hvis du vil utvide suppehorisonten ytterligere. Jeg bare gleder meg til å ta for meg av godsakene her.

Grønn ertesuppe
1 gul løk, finhakket
1 ss smør
500 g fryste grønne erter
7 dl hønsebuljong
1 ss sherry (eller portvin, som jeg improviserte med, i mangel av sherry - gikk helt fint!)
salt
nykvernet pepper
saften av 1/2 sitron

Smelt smør i en gryte. Fres løken til den blir myk og blank. Tilsett erter og buljong. Kok opp, la småputre i 5 minutter.
Kjør suppen jevn med stavmikser. Smak til med sitron, sherry, salt og pepper.

Pepperrotkrem
1,5 dl kremfløte vispes til en bløt krem. Rør inn 2 ss revet pepperrot - jeg brukte fra tube.
Halvparten av denne pepperrotkremen skal røres inn i suppen. Resten brukes til å toppe suppen.

Server med røkt laks eller ørret i små biter.

Ostestenger
250 g ferdig butterdeig
1 egg
2 1/2 dl finrevet ost - jeg brukte parmesan, og det ble veldig godt

Bruker du frosne butterdeigsplater, lar du dem tine på benken.
Pensle med sammenvispet egg.
Strø på ost, dytt den litt inn sånn at den sitter.
Skjær deigen i 1 cm brede strimler og vri dem til spiraler.
Legg spiralene på bakepapirkledd stekebrett. De tåler å ligge ganske tett.
Stek midt i ovnen 8-10 minutter, 250 grader.
Avkjøl på rist, og server mens de er nystekte.

Blir det rester er det bare å passe på at du kjøler suppen raskt ned og oppbevarer den i kjøleskap.
Varm opp suppeestene, og gi også ostestengene en boost i varm steikeovn før servering.

Deilige frokost-rundstykker

Det florerer av oppskrifter på eltefrie brød og rundstykker, der du rører deigen sammen den ene dagen og baker den neste. Det sies å være så lettvint, og resultatet blir virkelig veldig bra. Men er du like plutselig som meg, vet du hvor fort du blir for sein - for å si det sånn.

Derfor baker jeg som regel på gammelmåten, med vanlig gjærmengde, deigheving en drøy halvtime og etterheving over oppvaskkum fylt med glohett vann. Det funker fint, og tar stort sett ikke mer tid enn husstanden bruker på å komme seg ut av pysjen.

I dag ble det fersk bakst til frokost. Perfekt på en lørdag! Disse rundstykkene er en variasjon over min gode, gamle rundstykke- og pølsebrødoppskrift. Jeg har lagt min elsk på den grove sammalte spelten, fordi den er så grovmalt at du kjenner den i baksten. Men du kan så klart bruke hvilket som helst sammalt mel.

Rundstykker, 12 stk.

300 g hvetemel
200 g sammalt spelt grov
1 ts salt
2 ss sukker
50 g smør eller margarin
3 dl vann, "gjærtemperatur"
1 egg

Steketemp: 250 grader, midt i ovnen
Tid: 10-12 minutter

Bland alt det tørre i bakebollen. Tilsett smør i små biter; hvis det er kjøleskapkaldt er det smart å høvle det med ostehøvel.
Bruk K-spaden og la maskinen gjøre smuldrejobben, eller bruk fingrene til du får en grynet og jevn masse.
Løs opp gjær i vannet. Hell vann gjær/vann og egg i bakebollen. Rør deigen kjapt sammen. Dryss litt hvetemel over, bruk slikkepotten til å samle deigen slik at deigen får litt hvetemel på alle kanter.

La heve på et lunt sted ca. 30 minutter.

Ta deigen ut på melet bakebord. Del i 12 jevnstore emner. Trill glatte, runde boller som du deretter former til litt avlange rundstykker.
Legg dem på bakepapirkledd stekebrett.
La heve, gjerne over damp, til de har est seg luftige og porøse. Det tar 15-25 minutter.

Stek i 10-12 minutter, eller til du syns de har fått passe farge.
Avkjøl på rist.

Supergode når de er nystekt. Tåler fint å fryses; da kan du friske dem litt opp i stekeovnen for å gjenopplive stekeskorpen.

God helg!

Fornorska marokkaner

Ønsker du å spise mer grønt, og gjerne på nye og spennende måter? Da kan jeg anbefale to kokebøker, som er til god inspirasjon her i huset: "Fleksitarianerens kokebok. Mye grønt, litt kjøtt" og "Den grønne maten".

I dag har vi hatt middag basert på oppskrift fra sistnevnte: Hummus med marokkansk løk- og rosintopping. Litt omstendelig tilberedning, som skaper mye oppvask. Men det er så verdt det! Les hele oppskriften før du går i gang.

Jeg fikk denne retten første gang servert hos bonusdatter i Oslo, og har også laget den selv en gang tidligere. Snadder! I dag tok jeg meg ekstra god tid, fordi jeg ville tilpasse smaken enda bedre til egne smaksløker. Litt mindre krydder, litt annet grønnsakvalg. Men i hovedsak samme retten. Den er morsom å lage, fargerik å se på og en hel fest å spise.

Sånn gjorde jeg det:

Hummus med marokkansk løk- og rosintopping, fornorsket og til 2 personer

Hummus kan du lage i god tid. Skal den stå over natten må den stå i kjøleskap, men ellers er det perfekt  med noen timers godgjøring på kjøkkenbenken. Dekk med lokk eller plast uansett. Jeg brukte min egen oppskrift; smak til slik du liker det. Til to voksne brukte jeg den porsjonen jeg har blogget oppskriften til. Samtidig kan du legge rosinene i bløt. De skal stå i minst 20 minutter, men kan godt stå mye lenger.

Toppingen:

1 stor løk, delt i to og skåret i tynne skiver

1 ss smør

75 g rosiner (tørr vekt, før bløtlegging) - lyse om du får tak i, men jeg har brukt vanlige 

1 ss flytende honning

1/2 krm kanel

1/2 krm gurkemeie

1 krm finmalt pepper

litt salt

1/2 terning grønnsakbuljong, smuldret

1 dl vann

Varm opp smøret. Surr løken på middels varme, ikke til den blir brun, men såpass at den er blank, flekkvis gylden og på god vei til å mykne. 

Bland inn alt det andre. Varm godt opp. Rør til buljongen er oppløst. Demp varmen og legg på lokk. 

Nå skal blandingen putre til væsken er kokt inn og løk/rosiner ligger i en tykk sirup.

Det kan ta en halvtime, kanskje litt mer. Hvis toppingen blir ferdig før det andre kan du slå av plata og varme opp på god guffe like før servering.

Grønnsakene:

Steketemp: 200 grader

Steketid: ca. 30 minutter

3 ulike beter fra en pakke betemiks; her har jeg brukt rødbete, gulbete og polkabete.

Skrell og skjær betene i omtrent jevntykke biter (men de kan gjerne ha ulik fasong).

Legg dem i ett lag i en ildfast form. Unngå å blande dem, ettersom rødbetfargen smitter veldig..

Ringle over litt olivenolje.

Dryss på litt salt og pepper.

Dekk formen med aluminiumsfolie. La den stå i ovnen i ca. en halvtime, til betene er blitt møre.

Mens betene står i ovnen gjør du klar resten. Du trenger:

3 ss pistasjnøtter

1 maiskolbe

et par never ruccola

Jeg har brukt en ferdig maiskolbe som bare trenger oppvarming. Del den i tre jevnstore biter på langs. Sett hver kubbe på høykant, bruk en skarp kniv til å skjære løs skiver/flak av maiskorn. Pensle disse med olje. Legg dem over på skikkelig varm grillpanne, kornsiden ned. La dem ligge i ro til maisen har fått fine spor fra grillrillene, demp varmen, snu maisen forsiktig med stekepinsett, la ligge på panna til maisen er gjennomvarm.

"Montering" av retten:

Det er selvsagt mange måter å gjøre det på. Du kan godt servere de ulike elementene hver for seg. Men det blir ekstra festlig om du fordeler hummusen utover en flatbunnet skål. Ringle litt olje over. Deretter en raust lag med ruccola, før du danderer ovnsbakte grønnsaker og mais oppå der. Topp med litt av løkblandingen og noen nøtter, resten serverer du ved siden av.

Velbekomme!

Hvordan har denne forfatteren gått meg hus forbi?

Jeg blir så glad når biblioteket er flink til å stille bøkene opp med omslagssiden synlig. For hvis jeg ikke vet helt hva jeg er på jakt etter, kan det bli slitsomt å gå med hodet på skakke i jakten på en rygg som fanger oppmerksomheten. Da ender jeg gjerne opp med ingenting, eller mer av det jeg kjenner godt fra før.

Mer enn en gang har jeg stoppet opp på grunn av et tiltalende bokomslag. Og ikke sjelden har jeg funnet gull!

Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å stoppe opp ved "Et elskelig menneske". Kanskje at jeg har et nostalgisk forhold til dekor- og rosemaling. Baksideteksten ga meg lyst til å lese:

Birger driver et kunstgalleri, bor på Frogner og har hytte på Tjøme. En dag kommer Kjerand, som han ikke har sett siden barndommen, innom galleriet. Det kommer fram at han går til behandling for prostatakreft, Birger inviterer ham til å bo hos seg mens han får behandling. Med finstemt pensel, presisjon og mot skriver Klippenvåg fram kjærligheten som vokser frem mellom de to gamle vennene.

Jeg hadde (med skam å melde) ikke hørt om Odd Klippenvåg. Vel i gang med lesingen - jeg ble umiddelbart begeistret! - måtte jeg søke opp forfatternavnet på nett. Og så er han til og med nordnorsk; enda mer forstemmende at jeg ikke kjente til ham.

Odd Klippenvåg er ikke mye omtalt i avisene. Men på Cappelen Damms nettsted "Boktips" fant jeg et fint intervju med denne forfatteren, som fra debuten i 1978 (!) har skrevet bøker på et høyt kunstnerisk nivå uten å bli kjent for det.

Er det ikke trist å tenke på hvor mye god litteratur vi blir "snytt for", mens markedsmaskineriet setter alt inn på å tapetsere bokhandlene med noen få kjendisforfattere?? Takk og lov for folkebiblioteket og innkjøpsordningene, sier nå jeg.

Nå står tre andre av Odd Klippenvågs romaner i hylla og venter på å bli lest: "Ada", "Ljublju" og "Et personlig anliggende".

Som dere skjønner: Anbefales!

Skolefjernsyn

Jeg lovte tidlig på året at 2019 skulle bli mitt nye ryddeår. Og det ER det faktisk. Jeg bare blogger ikke så mye om det.

Bananeske etter bananeske er blitt fylt med overflødigheter og kjørt til bruktbutikken. Det føles så godt! Hovedsaklig er det snakk om saker som var nyttige og i flittig bruk en periode, men som ikke lenger trengs og følgelig ikke forsvarer plassen sin.

Noe av det har tiden rett og slett gått fra. Det satt langt inne å si farvel til middagsserviset vi fikk i bryllupsgave i 1993, men når det kun ble brukt av samvittighetsgrunner... Et julekaffeservise kjøpt på romjulssalg for snart tjue år siden likeså. Ut med det, og tipptopptommelopp dersom de kan bli til glede i andres hjem.

Dagens tips er en suveren kilde til inspirasjon: Serien "Consumed" på Netflix.

Etter hver eneste episode har jeg klødd i fingrene og vært aldeles hjerneklar (!) for å ta affære med nye skuffer, skap og hyller. Familiene som får ryddehjelp, får også hjelp til å erkjenne hva som har fått dem til å la det gå over styr. Hva er det som gjør at vi fortsatt klamrer oss til ting som bare tar opp plass, uten å være til nytte og glede?

Dessverre har jeg nå slukt alle episodene, og forgjeves saumfart nettet på jakt etter en sesong til. Ryddekspert Jill pollack (til høyre i bildet) - jeg savner deg!