Supperåd

Det beste rådet jeg kan gi deg i dag, er: Kok suppe!

Jeg hadde et mål for helga, og det var å teste en ny suppeoppskrift. Jeg er nemlig veldig glad i supper, men syns det går mye i det samme.

For flere måneder siden kjøpte jeg boka "Supper for 4 årstider". Jeg har kost meg med å bla i den og funnet mange oppskrifter som frister - som du ser av alle markeringene jeg har gjort. Men det har blitt med tanken. Til nå.

Kokebokforfatter Anna Sjögrens filosofi er at "suppene skal være smaksrike og interessante å spise". I det legger hun at en glattkjørt suppe må toppes med noe som gir tyggemotstand, og at suppen ledsages av tilbehør som gjør den til et helt måltid.

Suppene er inndelt etter årstider. Ettersom vi la vårjevndøgn bak oss denne uka er det vel innafor å velge fra vårkapitlet? Valget denne gang falt på grønn ertesuppe med ostestenger, og med det har supperepertoaret her i huset fått en ny slager. Virkelig, virkelig god. Morsom å lage, deilige smaker og, faktisk, interessant å spise!

I tillegg til rådet om å koke suppe, anbefaler jeg deg å kjøpe suppeboka, hvis du vil utvide suppehorisonten ytterligere. Jeg bare gleder meg til å ta for meg av godsakene her.

Grønn ertesuppe
1 gul løk, finhakket
1 ss smør
500 g fryste grønne erter
7 dl hønsebuljong
1 ss sherry (eller portvin, som jeg improviserte med, i mangel av sherry - gikk helt fint!)
salt
nykvernet pepper
saften av 1/2 sitron

Smelt smør i en gryte. Fres løken til den blir myk og blank. Tilsett erter og buljong. Kok opp, la småputre i 5 minutter.
Kjør suppen jevn med stavmikser. Smak til med sitron, sherry, salt og pepper.

Pepperrotkrem
1,5 dl kremfløte vispes til en bløt krem. Rør inn 2 ss revet pepperrot - jeg brukte fra tube.
Halvparten av denne pepperrotkremen skal røres inn i suppen. Resten brukes til å toppe suppen.

Server med røkt laks eller ørret i små biter.

Ostestenger
250 g ferdig butterdeig
1 egg
2 1/2 dl finrevet ost - jeg brukte parmesan, og det ble veldig godt

Bruker du frosne butterdeigsplater, lar du dem tine på benken.
Pensle med sammenvispet egg.
Strø på ost, dytt den litt inn sånn at den sitter.
Skjær deigen i 1 cm brede strimler og vri dem til spiraler.
Legg spiralene på bakepapirkledd stekebrett. De tåler å ligge ganske tett.
Stek midt i ovnen 8-10 minutter, 250 grader.
Avkjøl på rist, og server mens de er nystekte.

Blir det rester er det bare å passe på at du kjøler suppen raskt ned og oppbevarer den i kjøleskap.
Varm opp suppeestene, og gi også ostestengene en boost i varm steikeovn før servering.

Deilige frokost-rundstykker

Det florerer av oppskrifter på eltefrie brød og rundstykker, der du rører deigen sammen den ene dagen og baker den neste. Det sies å være så lettvint, og resultatet blir virkelig veldig bra. Men er du like plutselig som meg, vet du hvor fort du blir for sein - for å si det sånn.

Derfor baker jeg som regel på gammelmåten, med vanlig gjærmengde, deigheving en drøy halvtime og etterheving over oppvaskkum fylt med glohett vann. Det funker fint, og tar stort sett ikke mer tid enn husstanden bruker på å komme seg ut av pysjen.

I dag ble det fersk bakst til frokost. Perfekt på en lørdag! Disse rundstykkene er en variasjon over min gode, gamle rundstykke- og pølsebrødoppskrift. Jeg har lagt min elsk på den grove sammalte spelten, fordi den er så grovmalt at du kjenner den i baksten. Men du kan så klart bruke hvilket som helst sammalt mel.

Rundstykker, 12 stk.

300 g hvetemel
200 g sammalt spelt grov
1 ts salt
2 ss sukker
50 g smør eller margarin
3 dl vann, "gjærtemperatur"
1 egg

Steketemp: 250 grader, midt i ovnen
Tid: 10-12 minutter

Bland alt det tørre i bakebollen. Tilsett smør i små biter; hvis det er kjøleskapkaldt er det smart å høvle det med ostehøvel.
Bruk K-spaden og la maskinen gjøre smuldrejobben, eller bruk fingrene til du får en grynet og jevn masse.
Løs opp gjær i vannet. Hell vann gjær/vann og egg i bakebollen. Rør deigen kjapt sammen. Dryss litt hvetemel over, bruk slikkepotten til å samle deigen slik at deigen får litt hvetemel på alle kanter.

La heve på et lunt sted ca. 30 minutter.

Ta deigen ut på melet bakebord. Del i 12 jevnstore emner. Trill glatte, runde boller som du deretter former til litt avlange rundstykker.
Legg dem på bakepapirkledd stekebrett.
La heve, gjerne over damp, til de har est seg luftige og porøse. Det tar 15-25 minutter.

Stek i 10-12 minutter, eller til du syns de har fått passe farge.
Avkjøl på rist.

Supergode når de er nystekt. Tåler fint å fryses; da kan du friske dem litt opp i stekeovnen for å gjenopplive stekeskorpen.

God helg!

Fornorska marokkaner

Ønsker du å spise mer grønt, og gjerne på nye og spennende måter? Da kan jeg anbefale to kokebøker, som er til god inspirasjon her i huset: "Fleksitarianerens kokebok. Mye grønt, litt kjøtt" og "Den grønne maten".

I dag har vi hatt middag basert på oppskrift fra sistnevnte: Hummus med marokkansk løk- og rosintopping. Litt omstendelig tilberedning, som skaper mye oppvask. Men det er så verdt det! Les hele oppskriften før du går i gang.

Jeg fikk denne retten første gang servert hos bonusdatter i Oslo, og har også laget den selv en gang tidligere. Snadder! I dag tok jeg meg ekstra god tid, fordi jeg ville tilpasse smaken enda bedre til egne smaksløker. Litt mindre krydder, litt annet grønnsakvalg. Men i hovedsak samme retten. Den er morsom å lage, fargerik å se på og en hel fest å spise.

Sånn gjorde jeg det:

Hummus med marokkansk løk- og rosintopping, fornorsket og til 2 personer

Hummus kan du lage i god tid. Skal den stå over natten må den stå i kjøleskap, men ellers er det perfekt  med noen timers godgjøring på kjøkkenbenken. Dekk med lokk eller plast uansett. Jeg brukte min egen oppskrift; smak til slik du liker det. Til to voksne brukte jeg den porsjonen jeg har blogget oppskriften til. Samtidig kan du legge rosinene i bløt. De skal stå i minst 20 minutter, men kan godt stå mye lenger.

Toppingen:

1 stor løk, delt i to og skåret i tynne skiver

1 ss smør

75 g rosiner (tørr vekt, før bløtlegging) - lyse om du får tak i, men jeg har brukt vanlige 

1 ss flytende honning

1/2 krm kanel

1/2 krm gurkemeie

1 krm finmalt pepper

litt salt

1/2 terning grønnsakbuljong, smuldret

1 dl vann

Varm opp smøret. Surr løken på middels varme, ikke til den blir brun, men såpass at den er blank, flekkvis gylden og på god vei til å mykne. 

Bland inn alt det andre. Varm godt opp. Rør til buljongen er oppløst. Demp varmen og legg på lokk. 

Nå skal blandingen putre til væsken er kokt inn og løk/rosiner ligger i en tykk sirup.

Det kan ta en halvtime, kanskje litt mer. Hvis toppingen blir ferdig før det andre kan du slå av plata og varme opp på god guffe like før servering.

Grønnsakene:

Steketemp: 200 grader

Steketid: ca. 30 minutter

3 ulike beter fra en pakke betemiks; her har jeg brukt rødbete, gulbete og polkabete.

Skrell og skjær betene i omtrent jevntykke biter (men de kan gjerne ha ulik fasong).

Legg dem i ett lag i en ildfast form. Unngå å blande dem, ettersom rødbetfargen smitter veldig..

Ringle over litt olivenolje.

Dryss på litt salt og pepper.

Dekk formen med aluminiumsfolie. La den stå i ovnen i ca. en halvtime, til betene er blitt møre.

Mens betene står i ovnen gjør du klar resten. Du trenger:

3 ss pistasjnøtter

1 maiskolbe

et par never ruccola

Jeg har brukt en ferdig maiskolbe som bare trenger oppvarming. Del den i tre jevnstore biter på langs. Sett hver kubbe på høykant, bruk en skarp kniv til å skjære løs skiver/flak av maiskorn. Pensle disse med olje. Legg dem over på skikkelig varm grillpanne, kornsiden ned. La dem ligge i ro til maisen har fått fine spor fra grillrillene, demp varmen, snu maisen forsiktig med stekepinsett, la ligge på panna til maisen er gjennomvarm.

"Montering" av retten:

Det er selvsagt mange måter å gjøre det på. Du kan godt servere de ulike elementene hver for seg. Men det blir ekstra festlig om du fordeler hummusen utover en flatbunnet skål. Ringle litt olje over. Deretter en raust lag med ruccola, før du danderer ovnsbakte grønnsaker og mais oppå der. Topp med litt av løkblandingen og noen nøtter, resten serverer du ved siden av.

Velbekomme!

Hvordan har denne forfatteren gått meg hus forbi?

Jeg blir så glad når biblioteket er flink til å stille bøkene opp med omslagssiden synlig. For hvis jeg ikke vet helt hva jeg er på jakt etter, kan det bli slitsomt å gå med hodet på skakke i jakten på en rygg som fanger oppmerksomheten. Da ender jeg gjerne opp med ingenting, eller mer av det jeg kjenner godt fra før.

Mer enn en gang har jeg stoppet opp på grunn av et tiltalende bokomslag. Og ikke sjelden har jeg funnet gull!

Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å stoppe opp ved "Et elskelig menneske". Kanskje at jeg har et nostalgisk forhold til dekor- og rosemaling. Baksideteksten ga meg lyst til å lese:

Birger driver et kunstgalleri, bor på Frogner og har hytte på Tjøme. En dag kommer Kjerand, som han ikke har sett siden barndommen, innom galleriet. Det kommer fram at han går til behandling for prostatakreft, Birger inviterer ham til å bo hos seg mens han får behandling. Med finstemt pensel, presisjon og mot skriver Klippenvåg fram kjærligheten som vokser frem mellom de to gamle vennene.

Jeg hadde (med skam å melde) ikke hørt om Odd Klippenvåg. Vel i gang med lesingen - jeg ble umiddelbart begeistret! - måtte jeg søke opp forfatternavnet på nett. Og så er han til og med nordnorsk; enda mer forstemmende at jeg ikke kjente til ham.

Odd Klippenvåg er ikke mye omtalt i avisene. Men på Cappelen Damms nettsted "Boktips" fant jeg et fint intervju med denne forfatteren, som fra debuten i 1978 (!) har skrevet bøker på et høyt kunstnerisk nivå uten å bli kjent for det.

Er det ikke trist å tenke på hvor mye god litteratur vi blir "snytt for", mens markedsmaskineriet setter alt inn på å tapetsere bokhandlene med noen få kjendisforfattere?? Takk og lov for folkebiblioteket og innkjøpsordningene, sier nå jeg.

Nå står tre andre av Odd Klippenvågs romaner i hylla og venter på å bli lest: "Ada", "Ljublju" og "Et personlig anliggende".

Som dere skjønner: Anbefales!

Skolefjernsyn

Jeg lovte tidlig på året at 2019 skulle bli mitt nye ryddeår. Og det ER det faktisk. Jeg bare blogger ikke så mye om det.

Bananeske etter bananeske er blitt fylt med overflødigheter og kjørt til bruktbutikken. Det føles så godt! Hovedsaklig er det snakk om saker som var nyttige og i flittig bruk en periode, men som ikke lenger trengs og følgelig ikke forsvarer plassen sin.

Noe av det har tiden rett og slett gått fra. Det satt langt inne å si farvel til middagsserviset vi fikk i bryllupsgave i 1993, men når det kun ble brukt av samvittighetsgrunner... Et julekaffeservise kjøpt på romjulssalg for snart tjue år siden likeså. Ut med det, og tipptopptommelopp dersom de kan bli til glede i andres hjem.

Dagens tips er en suveren kilde til inspirasjon: Serien "Consumed" på Netflix.

Etter hver eneste episode har jeg klødd i fingrene og vært aldeles hjerneklar (!) for å ta affære med nye skuffer, skap og hyller. Familiene som får ryddehjelp, får også hjelp til å erkjenne hva som har fått dem til å la det gå over styr. Hva er det som gjør at vi fortsatt klamrer oss til ting som bare tar opp plass, uten å være til nytte og glede?

Dessverre har jeg nå slukt alle episodene, og forgjeves saumfart nettet på jakt etter en sesong til. Ryddekspert Jill pollack (til høyre i bildet) - jeg savner deg!

Mammas runde sjokoladekake

Da jeg var lita, var alle sjokoladekaker runde, og med fyll i midten. Når noen snakket om sjokoladekake, så man for seg ei rund ei. Etterhvert tok langpanne- eller skuffkakene over. Gode, de også. Men lite slår mammas runde sjokoladekake!

Jeg hadde aldri prøvd å bake den selv. Mamma sørget alltid for denne kaka, både til jul og andre anledninger. Så døde hun. Hennes håndskrevne kokebok havnet i hylla mi, og jeg grunnet litt på om jeg skulle våge meg utpå.

Det nødvendige puffet kom da en kjær fetter helt uventet døde året etterpå. Jeg ble spurt om å bake mammas runde sjokoladekake til begravelsen. Tårene rant mens jeg bakte denne kaka som det knyttet seg så mange barndomsminner til. Men kaka ble helt som den skulle, og etter dette har rund sjokoladekake stått på det jeg tenker på som mitt kake-repertoar.

Nylig ble oppskriften etterspurt av en niese. Hun har vokst opp med kaka som fast innslag på bestemors kakebord, og det er veldig koselig når de unge tar opp tradisjonstråden, syns jeg.

Nå legger jeg oppskriften her i bloggen, slik at den er lett tilgjengelig for slektninger som savner mammas runde sjokoladekake - og alle dere andre. Den er veldig god, holdbar og rekker til mange. Den tåler også mange turer inn og ut av kjøleskapet; bare pass på at du oppbevarer den godt tildekket så den ikke tørker ut!

Rund sjokoladekake
300 g sukker
150 g margarin eller smør - romtemperert
2 egg
1/2 plate kokesjokolade
2 dl melk
200 g hvetemel
3 ts bakepulver

Varm opp melk. Brekk kokesjokoladen i biter og smelt den i melka.
Rør smør og sukker hvitt og porøst. Tilsett eggene ett av gangen. Rør godt mellom hvert egg.
Bland det tørre. Sikt den inn vekselvis mel melk/sjokoladeblanding.
Rør godt sammen.

Hell røren i rund springform, 26 cm.
Jeg pleier å spenne et bakepapir over bunnen og smøre kantene. Hvis du dropper bakepapiret, må hele formen smøres godt og ev. drysses med litt mel.

Steketemp: 180 grader, ikke helt nederst
Steketid: 45-50 minutter

Følg med kaken underveis. Legg et bakepapir på toppen hvis du synes den holder på å bli for brun.
Sjekke med fyrstikk/kakenål at kaken er gjennomstekt.
Avkjøl i formen til den kjennes fast og fin,  før du hvelver den ut på rist og avkjøler den helt.

Fyllet:
100 g margarin
500 g melis
1 plate kokesjokolade, oppløst i 3-4 ss sterk kaffe
1 egg
15 dråper romessens (eller så mange du syns gir passe romsmak)

Til fyllet skal smøret være temperert på grensen til (tykt)flytende. Mamma pleide å ta alle ingrediensene i en skål og sette dem i varmt vannbad til det hele lot seg røre lett sammen.

Del kakebunnen i to. Dynk med melk. Legg sjokoladeglasur på underdelen, legg lokket på. Bre glasur over hele kaka, legg på ønsket pynt (strøssel, nonstop, kokos eller rett og slett bare lag kruseduller med en gaffel) og la stivne før du skjærer i den.

Velbekomme!

Supergod hummus

To ganger har jeg hatt gleden av å være på ukelange kurs på Montebello-senteret på Mesnali. Det er rene husmorferien. Fine kurs, økt mestring, nye vennskap og ypperlig hotellstandard. Og ikke minst lunsjbuffeter og middagsmåltider som inspirerer til å lage sunn og god mat.

Jeg har tatt med meg flere nye retter derfra. Blant annet er jeg blitt veldig glad i hummus, en silkemyk og deilig puré av kikerter. Dette smaker egentlig godt sammen med det meste - kjøtt, fisk og vegatar. Hummus passer også som påleggsrøre under avocado, for eksempel.

Jeg har strevet litt med å finne den rette oppskrifta. Godt hjulpet av bloggen "Et kjøkken i Istanbul" har jeg endelig landet på rette smaken og konsistensen. Jeg oppfordrer deg til å følge linken og lære mer om hummus. Bloggen drives av matskribenten Vidar Bergum. Han har masse deilige oppskrifter og kan mye om mat!

Jeg har notert hva jeg gjorde, slik at jeg skal slippe å prøve og feile mer. Men selvsagt kan oppskriften justeres og varieres helt etter eget forgodtbefinnende.

(Saksopplysning: Mange mener det ikke blir ekte hummus hvis man ikke bløtlegger og koker sine egne kikerter. Jeg er foreløpig på hermetikk-stadiet. Det er IKKE etter råd fra nevnte blogg, altså. Men som med annen matlaging ser jeg for meg å avansere etterhvert.)

Hummus som tilbehør, 2-3 porsjoner

200 g kikerter (tilsvarer en pakke Rema økologiske kikerter)
1 kløft hvitløk (ev. 2 hvis kløftene er små)
1 kryddermål spiskummen
1 1/2 ts sitronsaft
50 g tahini (sesampasta) - jeg har brukt denne, kjøpt på "innvandrerbutikk"
1/4 - 1/3 ts salt - smak deg fram
4 ss lake fra kikertene

Sil ertene, ta vare på laken.
Rør godt rundt i glasset med tahini, slik at olje og fastmasse blir blandet, før du måler opp mengden du skal ha.
Putt alle ingrediensene i food prosessoren og kjør til røren blir silkemyk og luftig.

Første gang du følger oppskriften bør du holde litt igjen på sitron, salt og ertelake; det kan hende du liker hummusen fastere enn jeg gjør, og kanskje vil du ha mindre salt og syre.
Jeg bruker mindre spiskummen enn det står i de fleste oppskriftene jeg har sett. Jeg syns krydderet lett overdøver andre nyanser i måltidet. Dette er selvsagt en ren smakssak!

Bre den ferdige hummusen ut i en flat skål. Lag fordypning i pureen, for eksempel spiralformet, ved hjelp av baksiden på en teskje. Ringe over med god olivenolje og gi hummusen et dryss av paprikapulver før servering.

Det er mange grunner til å bruke mer kikerter. Hummus spiser jeg først og fremst fordi det er godt, men kikerter ligger på topp ti over sunne grønnsaker, og er mettende og rimelig mat.

Du vet du gleder deg til våren...

... når du plutselig har bestilt deg blomstrete kjole og knallrøde sneakers.

Vi har et smellvakkert vintervær, med 10-12 minus, rikelig med snø og stadig lengre økter med sol. Jeg fryder meg over det - også. Men jeg kjenner det rykker i foten med tanke på lettkledde dager og småsko.

Etter en traurig januar med mye sykdom begynner jeg endelig å komme til hektene igjen. Det blir mer rydding og mer blogging. Plutselig!

God uke, alle sammen!

PS, tilføyelse etter at pakken kom i hus: Skoene er helt supre, og jeg strigleder meg til bare veier! Kjolen ble returnert fordi jeg syns stoffet var for sjaskete. Det var synd, for ellers var den fin.

Peanøttsuppe og nanbrød

I dag vil jeg anbefale en deilig suppe som har blitt en gjenganger hos oss, etter at idErik fikk den servert på familiebesøk i Vadsø. (De samme som introduserte oss for Storbandsuppe)

Suppen er fyldig og rik på gode smaker. Du kan servere den med biter av kyllingkjøtt, men vi bruker den som regel uten. Perfekt om du har til hensikt å spise mindre kjøtt. Oppskriften på Vestafrikansk peanøttsuppe finner du på Julies matblogg.

Suppe er genial mat, ettersom den kan lages ferdig på forhånd og stå klar på et ryddig kjøkken når gjestene kommer. Julies matblogg anbefaler å servere suppen med ris, og det er sikkert godt.

Vi syns ikke det holder med ett kontinent i et måltid. :D Vi spiser den helst med nystekte indiske nanbrød til. Akkurat her forsvinner muligheten til et plettfritt kjøkken og et svalt og fresht vertskap. Du blir litt varm i toppen av å tilberede disse, for det er mye inn og ut av en gloheit stekeovn. Aller helst bør man være to til jobben, men det finnes ikke vanskelig. Og det er så verdt innsatsen! Vi bruker en oppskrift fra godt.no.

Velbekomme!

Helselagsdamenes nyttårsønsker anno 1952

Min mormor Hanna Stensø var en driftig dame. På bildet ser du henne i et av de roligere øyeblikkene: Piknik foran spissteltet på tunet, sammen med mannen Peder og min storebror Roar. Jeg er så glad i dette bildet, og vil gjette at det er tatt ca. 1962 (beregnet ut fra Roars alder).

Morfaren min var fisker og senere ukependler til jobb på sildoljefabrikken i Bodø. Ho Mor ordnet opp med unger, hus og fjøs. I tillegg tok hun mer enn ett tak i foreningslivet, særlig helselaget og redningsselskapet.

Hun var også en skrivende dame. Hun skrev referater og leserbrev og prologer, husker jeg. Nylig kom et søskenbarn innom meg med en lokalhistorisk godbit han hadde funnet hos sin mor: Helselagsavisa! Dette hadde jeg aldri hørt om før.

Vi snakker 1. årgang, det Herrens år 1952. Planen har nok vært å utgi avisen fast, men jeg aner ikke om det ble med dette ene nummeret.

Den 67 år gamle håndskrevne avisen inneholder for det meste dikt, livsvisdom og oppbyggeligheter, og sågar et par vitser. Leserne får også en oppdatering om "Kraftsaka i Salten", der lovet kraft fra Heggmoen kraftverk glimrer med sitt fravær. "En del stolper er kjørt fram og tilbake og i omvendt orden. De lukter men de lyser ikke!" kommenterer redaktøren med snert. Stolt av ho Mor!

Men rosinen i pølsa er helselagsdamenes forsinkede nyttårsønsker. Hva tror du damer på den nordnorske landsbygda drømte om for året 1952?

Jeg har tatt sjansen på å bruke navnene slik de framkommer i Helselagsavisa, ettersom det må ha vært tenkt en viss distribusjon av den. Jeg har dessverre ikke navn på de fire i styret, men gjetter at mormoren min var en av dem. (se tilføyelse nederst i innlegget)

Her er hva de ønsket seg:

Formannen: Avløsning
Nestformannen: Ny rokk med utveksling
Kassereren: 5000 kroner i kassen
Sekretæren: Ny referatbok og styreprotokoll
Anny Djupos: Gjenvalg
H. Kristoffersen: Ikke storm i Storskogen
H. Olsen Nordmo: Fredelig nyttår
A. Ludvigsen: Pels
A. Hagen: Kortere veg å gå med melken
J. Hagen: Hvite finsko
Astri Nystad: Tur til Oslo til Olympiaden
J. Nordheim: Fri hver helg
Asbjørg Nystad: Vev
Kristine Nordheim: En lang flytur
Anne Myrvoll: Fjøsvikar
Maren Djupos: Å beholde lyset
Karly Jordbro: 2 kg strøm
Dorthea Nystad: God fremgang i helsearbeidet
Solveig Solbakk: Større buskap
Inga Solbakk: Fjøs til 10 kyr
M. Skoglund: Tidlig vår
P. Nordeng: Vaske-Petra
H. Nordeng: Husmorvikar
Jette Nilssen: Ordnet fritid
Olga Kosmo: Innlagt vann
Olga Hagen: Nye ski og stålstaver
R. Myrbakk: God tilgang på fersk fisk
A. Myrbakk: Ny stue
A. Gerhardsen: Pløyd gårdsvei
I. Aasen: En god håndballsesong
Lita Medli: Bad
Olga Nilssen: Vannskadeforsikring
Ragna Bjørnbakk: Toilettvask

Disse damene hadde et ganske annet liv enn det vi lever i 2019!

Aller siste linje i ønskelista var blitt borte på min kopi. Nå vet jeg hva som stod der:
Revisorene og de andre mandlige medlemmer: Aldri mer tobakksnød.

Tilføyelse i ettertid, for lokale lesere: Jeg delte blogginnlegget på facebook. Der dukket det opp noen som satt med en helselagsprotokoll. Slik fikk jeg vite at styret som ble valgt på årsmøte i 1951, og som altså ikke er navngitt i ønskelista, bestod av formann Karen Nyheim, nestformann Milly Nordås, kasserer Pauline Nilssen og sekretær Hanna Stensø. Anny Djupos var styremedlem.

Mormoren min med ett av de første husdyrene de fikk på gården Åsheim. Sammen med henne står min mamma Thorbjørg, og foran sitter onkel Johan med katten på fanget. Ca. 1935.

Vent litt! Har vi nok løkpulver?

#ryddeøktnummer2

Dagens ryddeøkt tok for seg alle kjøkkenskuffer med tørrvarer. I flere av dem var et ellers godt system (jeg har jo ryddet og systematisert før!) gjemt under et ekstra lag med matvarer, dyttet inn "hoven roven". (Det siste der er nordnorsk for hulter til bulter.)

Selvfølgelig mister vi oversikten over hva vi har og hva vi mangler, så da blir det kjøpt enda mer, for sikkerhets skyld.

Løkpulver, for eksempel. Jeg må ha hatt næringssorg på løkpulver ganske ofte, og tror vi har ut året, for å si det sånn... Flaks at alle fortsatt har god stemplingsdato!

Det ble flere bæreposer fulle som ble sortert ut. Uten unntak snakker vi varer utgått på dato. Jeg prøver å legge merke til hva det er som hoper seg opp, og konkluderer med at jeg bør la være å kjøpe spennende frokostblandinger, "artige" typer ris/bulgur/couscous, fancy kjeks, gourmetknekkebrød, eksotiske sauser, eddiker og smakssatte oljer.

Kort sagt tror jeg vi har mye å vinne på å holde oss til gjengangerne, og når vi trenger ekstraordinære ingredienser for å komme i mål med et matrett sette mye inn på å få brukt dem opp innen rimelig tid. Som eldstedatter sa da vi snakket om hamstring og rydding tidligere i dag: Det er veldig tilfredsstillende å få brukt opp!

Jeg ser at det også blir liggende/stående en del erstatningsprodukter, som kjøpes inn til allergiske feriegjester. Det er jo ikke så godt å beregne hvor mye som trengs. Og kanskje har de fått andre favoritter siden sist, sånn at jeg har kjøpt feil. Sist jul averterte jeg alle disse ingrediensene på ei bygdeside på facebook samme dag som gjestene dro. Før kvelden kom hadde også varene reist videre. Føles bra!

Butikken vår har ikke alt. Men den har alt man trenger for å improvisere. De har åpent fra 07:00 til 23:00, og det er jo faktisk veldig sjelden jeg lager mat mens butikken er stengt. Det må være trygt å overlate lageransvaret til Coop Prix.

Igjen, for ordens skyld: Ja, jeg vet at ting ofte er gode langt over holdbarhetsdato. Ikke minst tørrvarer. Jeg mener ikke å oppfordre til å kaste fullt spiselig mat. Men om ting ikke har fristet til å bli spist opp de to-tre-fire årene før de gikk ut på dato, innser jeg at de neppe blir brukt nå heller. Så da gjør jeg heller kort prosess og prøver å lære noe underveis.

Eventuelle framtidige bomkjøp skal jeg heller sende videre med én gang, til noen som har en annen smak. Jeg lover!

Himmel. Så mange drikkevarer?!

#ryddeøktnummer1

Det bor to mennesker i dette huset. Vi har to kjøleskap; ett på kjøkkenet og ett i boden. Da det nærmet seg jul og vi skulle handle stasmat for flere dager og mange gjester, tok jeg et kritisk blikk i ekstrakjøleskapet. Der var det i grunnen fullt allerede, av drikkevarer.

idErik fikk oppdraget med å flytte drikkevarer, for å gjøre plass til mat. Han går som regel offensivt til verks, så også denne gangen.

Han rigget opp terrassebordet og campingbordet på gjesterommet. Deretter saumfor han alle husets kriker og kroker og samlet ALT av drikkevarer på de nevnte bordene. Ett for alkoholfri drikke, ett for øl, vin, sprudlings og brennevin.

Jeg ble både forbauset og nesten litt skamfull da jeg fikk se samlede verker: Hva er alt dette? Og hvor kommer det fra?

Her var for eksempel flere årganger julebrus og alkoholfritt juleøl. Begge deler ble smakstestet, vraket og helt i vasken. (Vi hadde jo allerede kjøpt 2018-årgangen, og prioriterte full kvalitet framfor fornuft og pietisme). Samme vei gikk gløgg og drinkmikser med datostempling rett etter tusenårsskiftet; noen av flaskene sågar åpnet.

Resten ble stående over jula. I dag tok jeg en kritisk gjennomgang av det hele. Jeg fant etterlatenskaper etter jentenes russefeiringer (de har nå vært i fast jobb som lærere i halvannet år...), energidrikker som ingen av oss liker, diverse limonader uten konserveringsmidler langt over holdbarhet. "Klemmeposer" med hvitvin, nusselige små bokser med rosevin, alkoholfritt ingefærøl. Alt grundig utgått på dato, og jeg gidder ikke engang sjekke innholdet. Det gikk i vasken. Dog til det litt forstyrrende bakgrunnsrefrenget "best før men ikke dårlig etter", men dette er en bolig, ikke Hærens overskuddslager, så jeg lar det fare.

Sterkviner og brennevin til drinker regner jeg med trygt kan stå. Nå vet jeg jo til og med hvor de står.

Tolv flasker med boblende drikke hadde også dukket opp i bunnen av diverse garderobeskap (mørkt og svalt og utrolig lett å glemme). Dette er nok presanger, vertinnegaver eller tiloversblevent etter sammenkomster som fordret bobler. Disse har ingen datostempling. Noen som aner noe om holdbarheten?

Gangbar juice, brus, cider og øl som det er sannsynlig at vi drikker, ble tatt inn i kulden igjen, altså er de tilbake i ekstrakjøleskapet. Der tar de opp én hylle. Nå er regelen: Vi drikker opp det vi har før vi kjøper nytt.

Har du oversikt over drikkebeholdningen i eget hus? Hvis ikke kan jeg anbefale dette som et passende ryddeprosjekt som kan gi både overraskelser og litt ledig skapplass.

Foto: rawpixel.com from Pexels

Pludrehanne rydder - igjen!

Trofaste (og da mener jeg virkelig trofaste) lesere vil huske "Ryddeåret 2013". En heidundrende ryddesjau i skuff etter skuff og skap etter skap. Mer helhjertet gjennomført enn den ble dokumentert og blogget, riktignok, men det var en gjennomgripende rydding som virkelig forslo.

Flere av områdene har faktisk holdt seg ryddige. Hver gang vi får overnattingsgjester (mest hjemvendte døtre) kan vi tilby ledige skuffer og skap både på soverommene og begge badene. Jeg synes ikke det er så verst.

I boden, som idErik tok et særlig ansvar for å systematisere, har vi knapt hatt tilbakefall eller utskliing, til tross for at nye gjenstander har måttet finne sin plass.

Oppholdsrommene er stort sett siviliserte, og det er lenge(r) mellom hver panikkrydding.

Men på en god del områder har det likevel sklidd ut.

Mye av det handler om klær, nærmere bestemt mine klær. Det skyldes både at jeg er veldig glad i å handle klær, og at jeg sjonglerer flere størrelser pga en vektøkning som jeg er misfornøyd med, men som jeg (foreløpig) ikke har klart å gjøre noe med.

Det begynner også å bli uholdbare forhold i diverse serviseskap. Bare det at vi har diverse slike skap sier vel sitt. Jeg syns jeg har tynnet godt underveis, men tynningen holder ikke tritt med alle mine "gode kjøp" på bruktbutikk.

Jeg handler fremdeles garn fortere enn jeg strikker. Vi får alkohol i gave fortere enn vi drikker. Jeg har en idé om å gi videre bøker og blader etter at de er lest, men er aldri ajour. Vi har så mye gavepapir, bånd og pakkelapper at du skulle tro vi drev en liten papirhandel. Stoler nok til selv de største sammenkomstene, men det ville vel vært greit å låne i nabolaget når vi en sjelden gang skal være 20 til bords? Og så er det ymse turbokroker der ting bare hoper seg opp uten helt å ha et hjem.

Jeg er klar for å ta affære, og kommer til å blogge om innsatsen. Ikke på daglig basis, slik jeg periodevis gjorde i 2013, men kanskje en gang eller to i måneden. Og ikke minst kommer jeg til å dele det som inspirerer meg til å gyve løs.

Følg med!

Superlokal dialektplakat

Klikk på bildet for skarpere gjengivelse.

Enhver by eller bygd med selvrespekt har dialektplakat og andre produkter med utrydningstruede lokale ord på.

Vi tar den ned på mikronivå. Pludrefamilien har nemlig også sin egen, med ord og uttrykk som alle i huset bruker og/eller skjønner, og gjerne forbinder noe komisk med.

idErik og jeg laget denne i julegave til begge jentene jula for tre år siden. Mange av uttrykkene er ting de selv sa da de var små. Noe er feilsnakkinger og misforståelser, noe stammer fra andre unger i familien, som er blitt faste uttrykk hos oss, og noe har kommet til i de senere år.

Plakaten rommer masse familiehistorie, og om du har lyst til å lage noe lignende vil jeg anbefale å beregne god tid til grublefasen. Noter ned etter hvert som du kommer på noe - ikke ta deg tid til å vurdere om det er morsomt eller spesielt nok i innledende runde. La arket ligge framme så  kommer du garantert på mer etter hvert (fordi du har gitt underbevisstheten beskjed om å grave i den delen av arkivet).

Designet på denne plakaten har idErik laget ved hjelp av InDesign, et program vi også bruker i profesjonell sammenheng i Videofabrikken. Jeg vet ikke hva som finnes av gratis programvare på nettet til slikt; kanskje er det noen som tar slike oppdrag.

For noen år siden laget jeg også tøynett med ordsky, etter å ha bedt folk på facbook si det første som falt dem inn når de hørte ordet Valnesfjord. Dette designet ble laget med et gratis program jeg fant på nettet; følg linken for beskrivelse.

Nisseboller

Denne jula tester jeg litt konfekt og bakst uten melk. Her har jeg ganske enkelt erstattet vanlig Melange med den blå, melkefri pakningen. Jeg tilsatte et par klyper salt, etter tips fra andre. Resultatet ble riktig bra.

Dette er rimelig, snarlaget og barnevennlig snop som ofte går under navnet havregrynskuler. Men jeg husker at da jeg første gang så oppskriften, het de "negerboller".

Hos oss fikk de navnet nisseboller. Jentene var ivrige med salgsbod på bygdas kulturdager. Der solgte de blant annet småkaker og hjemmelaget konfekt, og jeg skjønte fort at det gamle navnet ikke var gangbart. Vi fant ut at nisseboller hørtes koselig ut, og det er de også skrevet inn i oppskriftsboken som.

Ettersom ingenting her skal kokes eller stekes er det ypperlig å ha ungene med på produksjonen.

Nisseboller - ca. 40 stk.
100 g margarin (melkefri om du ønsker; tilsett da en klype salt eller to)
1 dl sukker
1 ss vaniljesukker
2,5 ss kakao
3 dl lettkokte havregryn
2 ss kald, sterk kaffe
10-12 romdråper

Rør sukker og margarin mykt. Bland inn alt det tørre + kaffe.
Form små boller. Jeg liker å bruke gramvekt for å få konfekten jevnstor, og her er det passe med ca. 8-10 gram pr. bolle. Jeg klemmer dem bare litt runde i kanten med fingrene, mest fordi det føles så grisete å rulle dem i håndflatene.
Når kulene er ferdige skal de rulles i kakekrymmel. Det går med ca. 1 flaske kakekrymmel til denne porsjonen (type Mix strøssel fra Dr. Oetker). Du kan også bruke kokosmasse.

Tips for rulling i strøssel: Bruk en litt vid kopp med helt rette kanter. Dekk bunnen med strøssel. Legg en og en kule ned i koppen, sirkuler og rist lett til hele kulen er dekket av krymmel. På den måten slipper du å grise til pynten, og kulene holder fasongen bedre.

Sett de ferdige kulene kjølig. Når de har stivnet kan du legge dem i tett boks eller glass. De trenger ikke papir mellom lagene, men må oppbevares kjølig.

Oi. Noen må ta ansvar og prøvesmake, ellers får vi ikke på lokket... (Glass fra Rusta)

Farfar sin genser

Til jul i fjor hadde eldstejenta strikket genser til farfar. En islandsgenser i nydelige grønntoner. Året før strikket hun til pappaen sin, da i grått. Vi måtte så klart forevige strikkeren med de to genserkledde barskingene.

For få uker siden mistet vi farfar. Han var 91 år, og det er selvsagt en anselig alder. Men vi var ikke forberedt på at han skulle dø etter knappe to døgns sykehusinnleggelse, hvor vi aldri rakk å få vite hva som feilte ham.

Dette var høstens andre dødsfall, og det har, i tillegg til sorgen, vært mye å rydde og administrere. Vi har på kort tid arrangert to begravelser. Da idEriks bror tilbød seg å starte ryddingen av farens "hybel" i bokollektivet, ble det møtt med takknemlighet.

Storebroren var stadig på tråden med spørsmål om idErik ønsket å overta ditt eller datt. idErik er kanskje den mest usentimentale personen jeg vet når det kommer til materielle ting. Han takket nei til alt; huset vårt er jo fullt. Og til slutt ga han beskjed om at han faktisk ikke ville ha noenting og at broren for hans del bare måtte kaste alt, med unntak av åpenbare minneting som bilder og spesielle bøker.

Jeg hentet eldstejenta på flyplassen kvelden før begravelsen. I bilen på vei hjem snakket vi om at oppryddingen allerede var i gang.
Hun sa: Jeg håper noen tar vare på genseren jeg strikket til farfar.

Magen min ble tung som bly og hodet fullt av lydløst bråk.
Genseren...
Jeg hadde selv hørt idErik gi broren full frihet. Ville han oppdage at en genser var hjemmestrikket og kanskje en åpenbar minneting?
..

Vi fikk håndtere det senere. Etterpå. Jeg kunne ikke si noe mer om dette nå, bare håpe på det beste.

Vi lå i senga neste morgen. Litt numne med tanke på det som ventet. Ble enige om hvem som skulle henge opp flagget på halv stang og hvem som skulle kjøre med hvem. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg nevnt genseren.

Klumpen i magen var med største suksess sendt videre.
idErik ble bleik.

Men han er en handlingens mann. Igjen, før jeg visste ordet av det, hadde han ringt sin ryddende storebror. På farens begravelsesdag.

Rydderen visste nøyaktig hvor alt innholdet fra farens klesskap befant seg: I tre søppelsekker levert på miljøstasjonen klokka 14 dagen før. Han hadde et detaljert bilde i hodet av 1) hvordan sekkene så ut 2) hvordan han hadde stripset dem sammen 3) hvor på avfallsmottaket han hadde satt dem.

Også dette er en handlingens mann. Han var tidlig oppe og mente han hadde god tid før farens bisettelse. Han hadde ti minutter å kjøre til fyllinga, og kastet ikke bort et eneste et. Han kom, så og fant - godt hjulpet av en svært hjelpsom ansatt på mottaket. Tre lett gjenkjennelige søppelsekker, surret sammen med elektrikerstrips, ble med hjem igjen.

Det var en lettet onkel som, mellom stolradene i krematoriet, kunne gi sin strikkende niese beskjed om at genseren var berget. Et lite lyspunkt på en tung og trist dag.

Jeg innrømmer at jeg fant det upassende av idErik å laste dette over på broren på farens begravelsesdag. I ettertid ser jeg at uten denne bristen på kutyme ville genseren faktisk aldri kommet tilbake i familien. Vi skulle i hvert fall hatt en helt usannsynlig flaks om vi hadde funnet den igjen på en gjenbruksbutikk, hvor mange av klærne havner. Rene standhaftige tinnsoldat-flaksen.

Eldstejenta hadde sett for seg at faren kunne arve genseren. Det har han gjort. Og takket være svippturen innom avfallsmottaket har genseren nå en historie aldeles utenom det vanlige.

All I want for Christmas... Det blir ny tann på nyåret :-)

Enkel pepperkakepynting

Pinterest er gull verdt for inspirasjon. Det var der jeg snappet opp denne superenkle og - om jeg må si det selv - ganske stilige måten å pynte pepperkakejuletrær på.

Jeg har brukt melis rørt ut med eggehvite til passe konstistens (tynn nok til å kunne sprøytes ut, fast nok til å holde fasongen), for anledningen farget med grønn konditorfarge (Dr. Oetker, kjøpt i vanlig matbutikk).

De nusselige krymmelkulene er kjøpt hos Søstrene Grene.

Sølvkulene er fra Dr. Oetker, av den typen som har sjokolade inni. De er dermed ikke knallharde, som noen sølvkuler kan være. De smaker også helt ok.

Jeg anbefaler engangs sprøyteposer til melisprosjekter. Disse kjøper du på vanlig matbutikk.

Spissposene er av stødig og god plast, det er lett å klippe hull i ønsket størrelse, og posen er god å holde i mens du arbeider.

Blir det glasur til overs, og du tror du skal bruke resten om noen dager, kan du "rense" tuten og klipse begge åpninger sammen med poseklips.

Når du er ferdig venter ingen vasking; du kan kaste hele greia. Kanskje ikke det mest miljøvennlige, men arbeidsbesparende og trivselsfremmende disse førjulsdagene.

Akkurat disse pepperkakene er bakt av kjøpedeig fra Berthas. Jeg valgte den fordi den er melkefri, og denne jula venter vi julegjester med melkeallergi.

Smaksmessig foretrekker jeg definitivt Salomines pepperkaker, hjemmebakt fra bunnen av. Den oppskriften finner du her. Det er mulig det blir en bitteliten porsjon av disse også...

Flere som venter på bestilte julegaver?

Sjokoladetrio

Liker du kjeksene fra Cafébakeriet som heter Sjokoladetrio? Kjeksprodusenten en hyggelig nok til å dele oppskriften; den står på pakken. Jeg måtte teste, og ganske som jeg trodde: Bedre enn originalen! Og veldig greie kjeks å bake

Oppskriften gir ca. 15 store cookies. Jeg bakte dem litt mindre. Cookies er ikke egnet til å ligge lenge i kakeboks. Sjokoladen har lett for å hvitne og kjeksen mister sprøhet. Men hva gjør det? Såvidt avkjølte sjokoladekjeks servert med iskald melk. Jeg tror ikke jeg trenger jeg å si mer.

Sjokoladetrio
140 g hvetemel
50 g havremel (du kan fint male havregryn med stavmikser eller food prosessor)
100 g romtemperert smør
100 g sukker
30 g brunt sukker (jeg brukte brun farin)
1 egg
1 ts bakepulver
1 ts salt
1 ss mørk sirup
120 grovhakket melkesjokolade
100 g grovhakket mørk kokesjokolade
60 g grovhakket hvit sjokolade

Smør og sukker røres luftig. Pisk inn egget. Bland det tørre og vend det inn i smørblandingen. Rør til slutt inn sirup og sjokolade.
Rull deigen til en pølse - diameter ca. 5 cm. Denne skal nå skjæres i 1-2 cm tykke skiver. Tykkere skiver gir større cookies. Det er lettere å skjære pølsa når den er avkjølt. Deigen kan godt ligge kjølig  til neste dag, men da innpakket i plast.
Jeg vi tror denne deigpølsa også kan oppbevares i fryseren, slik at du lett kan overraske med nystekte cookies.

Legg deigskivene på bakepapirkledd stekebrett. Beregn god plass til at de flyter ut. Etter steking lar du kjeksene ligge et par minutter på stekebrettet før du flytter dem over til rist for avkjøling.

Steketemp: 180 grader, midt i ovnen
Steketid: 12-15 minutter


Tips: På Sætres hjemmeside ligger også oppskrift på skogsbærdrøm-kjeksene.