Luksus-rusk

På dette stadiet i adventen kan det være fristende å kapitulere med et sukk: Det BLIR ingen hjemmelagde julegaver i år heller...

Men stopp en hal. Det er fortsatt tid, bare du velger smart. På én kveld kan du produsere en stabel velsmakende gaver i ditt eget kjøkken. For eksempel hjemmelaget frokostblanding.

Denne oppskriften på granola - en deilig og noe mektig frokostblanding - har jeg funnet i boka "12 måneder - kalender for livsnytere". Frokostblandingen er full av godsaker og dermed en ypperlig gave. Jeg vil vel ikke anbefale den som en del av hverdagsmenyen, men en gang i blant kan man slå seg løs. Ikke minst passer den utmerket som dessert sammen med vaniljeyoghurt.

Granola

1 liter store havregryn

2 dl mandelflak

1 dl demerarasukker

1 ss revet appelsinskall

1 ts kanel

1/2 ts muskat

300 g smeltet smør (helst setertype, som er litt saltere)

1 dl sirup (evt. lønnesirup)

2 1/2 dl kokosmasse - lett ristet i tørr panne

2 1/2 dl tørket frukt (jeg har brukt rosiner og finkuttet, tørket aprikos)

100 g hvit sjokolade, grovt hakket

Smør og sirup varmes i en kjele. Bland alt det tørre unntatt kokos, frukt og sjokolade i en langpanne. Hell smør/sirup over og bland godt - bruk fingrene. Stek ved 170 grader i ca. tre kvarter. Rør i blandingen hvert tiende minutt, så den blir jevnt stekt. Når blandingen er gylden og har "festet seg", er den ferdig. Avkjøl. Rør i blandingen av og til mens den kjølner, for å hindre at den stivner i en stor klump.

Når blandingen er helt kald, tilsetter du ristet kokosmasse, frukt og sjokolade. Sistnevnte er mitt eget påfunn, og kan droppes. Velger du å tilsette sjokolade, anbefaler jeg de tykke 200-gramsblokkene fra Odense, ettersom disse gir mer "chunky" biter.

Oppbevar på tett glass/boks.

Denne porsjonen rekker til seks små Nora syltetøyglass.

Nå mangler bare dekorative pyntelokk av stoff og silkebånd, så er gavene klare.

Smuuuls for the fools

I går var det smultbakst i pludrehanneheimen, nærmere bestemt rosettbakkels. Jeg syns alltid det er for galt å kaste smulten etterpå, men har ingen flere smultplaner, så det var like før.

Men plutselig kom jeg til å tenke på et godt tips fra bloggen Hildes hekle-strikkeri-hurra!: Hjemmelagde meiseboller.

Dermed fant jeg fram hasselnøtter, villfuglblanding og en liten stabel billige plastbegre (ikke håndlagde og signerte denne gang...). Jeg dekket bunnen med nøtter, fylte opp med frømiks og helte kjølnet smult over. Det ble forresten et lag med hasselnøtter på toppen også.

Etter avkjøling i vinduskarmen har jeg nå fiks, ferdige meiseboller (eller skal jeg si meiseglass). Må bare tenke ut et oppheng.

Ungene holdt på å le seg i hjel av dette påfunnet. Men jeg tenker småfuglene blir glade.

Smuuuls for the fools - ja, du skjønte at det betyr smuler til fuglene?

Førjulsgave til meg selv

Det er selvsagt utenfor enhver folkeskikk å handle saker og ting til seg selv like oppunder jul.

Likevel. Da jeg og jentene var innom Designtorget i Oslo sist fredag kunne jeg ikke motstå å kjøpe et nytt drikkebeger til badet. Det er designet, håndlaget og signert av Rob Brandt, men ser ved første øyekast ut som noe hvemsomhelst kan få til med ett trykk med sin høyre hånd: Et krønsja plastbeger av billigste slag.

Rent bortsett fra at dette er av keramikk, da. Og koster 95 kroner.

Kjevlefri sone

For mange år siden, som journalist i Nordlands Framtid, fikk jeg oppdraget med å finne ut hva bodøfolk mente var "de sju slagene" som måtte bakes til jul. Jeg husker ikke lenger hva som havnet på topp, men jeg husker at det var forbløffende mange kandidater og svært sprikende svar.

Den samme erkjennelsen ligger nok bak utvalget av oppskrifter til den vesle kokeboka "7x7 slag". Det er ikke så opplagt hva som er de sju slaga.
Boka er bare 70 sider i et nusselig format, men den er ypperlig følge i julestri(d)en.

Forfatter er matjournalist Tove Diesen, mangeårig skribent i Aftenposten. Hun kan kunsten å inspirere! Hun gir nemlig så mye mer enn en liste over ingredienser og selve arbeidsbeskrivelsen. Så også i "7x7 slag". Her får vi historien bak oppskriftene, julestemning og pur bakelyst. Sånt kan vi like!

Flere av gjengangerne i våre julekakebokser er hentet nettopp fra denne boka. Nå er jeg ikke så helt konsekvent, og varierer utvalget litt fra år til år. Men det kan man jo fint få til med 49 gode julekaker å velge blant, ikke sant?

Dagens oppskrift er ubeskjedent kalt Verdens beste pepperkaker. Gode er de, og ikke skal de kjevles heller, så dette er veldig grei bakst.

Verdens beste pepperkaker

150 g meierismør

1 dl sukker

1 dl sirup

1/2 ts kardemomme

1/4 ts nellik

1 ts ingefær

2 ts kanel

75 g skåldede, hakkede mandler

325 g hvetemel

1 ts natron

Smør og sukker røres hvitt og porøst. Tilsett sirup. Bland alt det tørre og rør det inn i blandingen. Form deigen til to pølser, ca 4 cm i diameter. Pakk dem inn i plast og legg dem i kjøleskap noen timer (eller til neste dag).

Bruk skarp kniv og skjær rullene i skiver, ca 3-5 mm tykke. Pass på at kakene får lik tykkelse, ellers steker de ujevnt. (I oppskriften står det at skivene skal være 1/2 cm tykke, men jeg liker å ha dem litt tynnere.)

Legg skivene på bakepapirkledd stekebrett. Stekes ved 225 grader i 5-10 minutter.

Legg forresten merke til de fine gryteklutene - mandagens gave fra kalendervennen!

Å skålde mandler er egentlig en enkel jobb: Kok opp vann, hell det over mandlene og la dem ligge 10-15 minutter, til du ser at mandlene er blitt litt pløsete og skallet lett lar seg fjerne. Sliter du med å få smuttet av skallet, har vannet fått for lav temperatur. Sil av vannet og hell på nytt, kokende varmt vann, så skal du se det går som en lek. Obs: Du må ikke la vannet koke med mandlene i, da blir de seige. Vannet fra mandlene setter lett flekker, så husk forkle.

Til denne deigen rekker det å gni de skåldede mandlene med kjøkkenpapir før du hakker dem. Skal mandlene males, må de tørke skikkelig, for eksempel på et kjøkkenhåndkle oppå bakerist.

Hva mener du er "de sju slaga"?

Og derr! var julebaksten i gang

For meg er julebakst ingen straff eller tvangstrøye. Jeg liker både å bake og spise de gammeldagse småkakene.

"Kokosmakroner på mors vis" er en ypperlig oppvarmingsøvelse. Deigen røres raskt sammen, og kakene settes på bakeplate med skje. Og de fnugglette kakene smaker himmelsk.

Dette er jo strengt tatt ikke makroner, det var bare noe jeg og søsteren min døpte dem da vi var små. Mormoren vår pleide alltid å ha disse småkakene til jul, og vi likte dem mye bedre enn tradisjonelle kokosmakroner, som jeg fortsatt synes blir for stikkende søte og "klamme". Kokosmakroner på mors vis gir et akkurat passe hint av kokos. Oppskriften gir en stor porsjon.

Kokosmakroner på mors vis

250 gram mykt smør - halvparten smeltes

375 g sukker

3 egg

250 g kokosmasse

250 g hvetemel

250 g potetmel

4 ts bakepulver

Sukker og det usmeltede smøret røres hvitt. Tilsett smeltet, avkjølt smør og pisk videre til du har en luftig smørkrem. Rør inn eggene ett av gangen, rør godt mellom hvert egg. Bland alt det tørre og rør det inn i smørkremen.

Deigen settes på stekebrett med bakepepir ved hjelp av to teskjeer. Passe deigmengde til hver kake er ca. en teskje. Dypp skjeene i lunkent vann, så unngår du at deigen setter seg fast.

Stekes ved 200 grader i 5-8 minutter. Følg nøye med, de skal bare bli svakt gyldne i kanten. Avkjøl kakene helt på rist og oppbevar dem i tett kakeboks. Kakene kan evt fryses hvis du skal oppbevare dem mer enn noen få uker.

Smaker utrolig godt til et glass kald melk. Eller en kopp kaffe.

Fredag, lørdag, søndag

Hele familien har hatt en proppfull og knallkoselig førjulshelg i Oslo, og da jeg kom hjem i går kunne jeg åpne TRE kalendergaver: Søte papirlommetørkler, New Energy-sjokolade og de nydeligste hekleblomster som kan brukes til dekorasjon. Tusen takk!

Helgen rakk til litt av hvert, som dere kan lese mer om på min datters blogg.

Blant annet sitter jeg nå og ønsker at Food Story vil etablere seg med kafé på mine hjemtrakter!

Tar du sjansen?

Hæ? Gavekort på Glasmagasinet? Men jeg ønsket meg jo en rusten høygaffel...

Noe á la dette hjertesukket leste jeg på en blogg i høst. Vær klar over at det er en hær av kreative kvinner som ser monn i hva det skal være, bare det er rustent, eller i hvert fall rustikt.

Hva gamle ting kan (gjen)brukes til, finner du også masse gode tips om hos Hannas sjarmerende jul.

Nylig lagde jeg førjulsavis for det interkommunale renovasjonsselskapet i Salten. En av reportasjene handlet om de helt spesielle julegavene man kan finne på bruktbutikken. Nærmere bestemt Tia på Fauske, i dette tilfellet.

Kanskje finner du deler til et gammelt servise som noen samler på?

Vakkert sølvbestikk til en brøkdel av nypris?

Gamle ukeblader og julehefter, kraftig og fargerikt 70-tallsglass, retro-godbiter á la catrhineholm-designet...

Du kan også finne ting med snert og personlighet, som fristerinnen i starten av innlegget.

Jeg drømmer forresten om å ha Containergirls fantastiske bruktbutikk på Stjørdal innen rekkevidde. Stikk innom bloggen hennes og se på alt det flotte som folk kvitter seg med - heldigvis på en slik måte at andre kan få glede av det.

Du skal vel kjenne mottakeren rimelig godt for å gi bort bruktkupp, men dette er virkelig butikkrunder helt utenfor A4, som garantert vekker barndomsminner til live igjen.

God jakt!

Mor sjøl har pakkekalender

I desember blir vi som unger, alle vi som er glade i jul. Og pakker er STAS, ikke minst for oss flittige (hus)mødre som sitter med ansvaret for pakkene til hele slekta.

I år er jeg med på Hobbybodens kalendervenn. Det betyr at jeg har pakket 24 små overraskelser til hobbyvenn Ajende, og hun har gjort det samme til meg.

Se de nostalgiske, fine gavene, pakket i avispapir. Sjarmerende!

Hver dag fram til julaften kan vi pakke opp en ny, liten gave. Og Ajende er en super kalendervenn, for se bare hva jeg har fått så langt:

1. desember - en nydelig engel, heklet av Ajende som drømmer om flere hobbytimer i døgnet.

2. desember - en fin notatbok som kan hjelpe meg å holde orden på tanker og gjøremål.

3. desember - verdens lekreste, hullmønstrede tue/klut. Har jeg hjerte til å ta den i bruk...?? (svaret er selvsagt ja - heretter blir det en fryd å vaske benk og bord!)

Jeg bare gleder meg til de neste desemberdagene!

Vår 18 år gamle kalender

idErik og jeg ble samboere i Tromsø august 1991. Etter to-tre måneder var det naturlig for meg å begynne å ymte frampå om juletradisjoner. Og kanskje vi skulle hatt en adventkalender, selv om det stort sett bare var oss to?

- Å ja! ivret idErik, som sant å si ikke var verdens ivrigste julemann på dette tidspunkt.

Jeg bladde opp i mitt fyldige mønsterarkiv, og foreslo den ene stoffvarianten etter den andre.

- Men... En adventkalender må jo ha luker?! mente mannen. (Skjønte seg jo ikke mye på hobby...) *lett himling med øynene*

- Eh. Det går nok ikke når vi skal lage en kalender selv, innvendte jeg i pedagogisk og blidt toneleie. - Det må nok bli en med lommer eller pakker eller poser. Eller kanskje skuffer av fyrstikkesker?

- Den MÅ ha luker. Og det er klart vi kan lage en lukekalender selv, insisterte han.

idErik er en handlingens mann. Han gjorde veien kort til nærmeste svært assorterte papirhandel, og kom hjem med kartong så tykk og stabil at det er nummeret før kryssfiner.

- Se her. Dette blir bra! sa han, og bevæpnet seg med tapetkniv, skalpell og linjal.

Det tok litt tid før jeg skjønte hva han gikk igang med. Men han hadde rett. Det ble bra! Riktignok ble kalenderen ikke ferdig til 1. desember det året, ettersom den ene idéen tok den andre og prosjektet stadig grep om seg.

Konstruksjonen med hengsler på lukene var ikke så liketil, men til slutt landet vi på en løsning med hengsler av tynt, men stabilt stoff. Jeg tror vi klippet opp min stedatters fravokste, turkise capribukse. Inni hver luke er det et lite bilde - motiver fra pakkelapper, klistremerker, julekort og gavepapir.

Så måtte byggverket (som måler 50x76 cm, med en dybde på 4 cm) grunnes, males, dekoreres og ikke minst befolkes.

Figurene er laget av piperensere, cernit og treperler, og klærne er håndsydd av filt og trikot.


Et bål hører med. Bålet har innlagt "flamme" i form av en transistordrevet lommelyktpære. Glørne i bålet er gule og oransje cernitkuler, og effekten er forsterket ved hjelp av små kuler av sølvfolie. Veden var ikke tung å bære i hus, den heller :-)

Snømannen er laget av cellvattkuler innsmurt med lim og rullet i sukker. (Det er en modig snømann som våger å stå så nær bålet...)

Nissemor (som har omtrent samme ansiktsuttrykk som meg nå i desember) er travel med klesvasken. Hennes vaskebrett og balje, pluss nissestorebrors horn, er av de få tingene som er kjøpt ferdige, fra Panduro.

Nissebaby har hjemmelaget cernitsmokk og "rosemalt" kjelke bestående av ei fyrstikkeske på cernitski.


Og den som har vært i skogen og hentet juletre (legg merke til den litt slitte øksa...) har gått på julerøde Åsnes-ski.

Som nisser flest får også Nissehuset mye julepost, og har mange pakker å sende. Og i fall du lurer: Ja, det ligger bittesmå brev og julekort i postkassen.

Det er en fryd å ta fram denne kalenderen år etter år. Jentene våre er vokst opp med den, og eldstejenta var ivrig på "å luke" da hun feiret sin første jul som ettåring. Da kunne det ligge fem-seks rosiner bak luka, eller kanskje en halv seigmann, som varte leeenge.

Lukene rommer bare en bitteliten godbit, men enkelte dager kan det ligge en rebuslapp som viser vei til en litt større overraskelse.

Er det ikke herlig med advent og disse kjære tingene som kommer fram fra gjemselen?

Majestetsfornærmelse

Freia (rettere sagt: Kraft foods) - hva tenker dere på? Endre på Kong Haakon, både i innhold og innpakning, helt uten folkeavstemming...??

idErik fikk en eske av yndlingskonfekten sin til farsdagen. (Gi med glede - du får sikkert smake selv)

Jeg la riktignok merke til at innpakningen var annerledes og prisen høyere, men at noen av de beste traverne skulle være skviset ut - det kunne jeg ikke drømt om. Flere av de nye bitene var lyse og etter sigende altfor søte. Og hvorfor i himmelens navn fjernet dere mokkabitene, om dere først skulle bytte ut noen?

Jeg aner selvsagt ikke hva Kongehuset syns om dette. Men jeg ble litt snurt.

Visste du forresten at Kong Haakon-konfekten ble skapt i kjølvannet av unionsoppløsningen i 1905? Under 2. verdenskrig var det stopp i produksjonen, men da rasjoneringen av sjokolade opphørte i 1950, ble produksjonen gjenopptatt - dog i beskjedent omfang. Kanskje ikke så rart at salget ikke skjøt fart med det samme - det ble lagt til 150 prosent sjokoladeskatt (!) på toppen av prisen fra fabrikk.

I dag produseres konfekten av Kraft Foods i Sverige.

Nåde dem om de rører eggelikør-bitene!

God, riktig jul?

Jeg syns det er trist at stadig flere snakker nedsettende om julegavetradisjonen og den påståtte fråtsingen i desember. Jeg står imot, så godt jeg kan, og prøver å bevare den enkle, gode julegleden. Jul på min måte, med varmt hjerte og god samvittighet.

Like fullt: Ukene framover er høysesong for innkjøp av alle slag, så også for meg/oss. Ikke minst gaver. Dessverre er ikke alle kjøp like nyttige, nødvendige, miljøvennlige eller "vellykkede".

Nøkternhet kan nok være på sin plass. Vil du slå et slag for miljøet i forbindelse med jul trenger du likevel ikke fornekte alt som heter luksus og nytelse, eller kun spise hirsegrøt og økologisk kålrabi.

Det aller viktigste er at vi ikke lar jula ese ut. Hold skikkelig jul i uka mellom julaften og nyttårsaften - da kan du nesten nyte hva det skal være uten å ødelegge kroppen din eller kloden vår.

Et annet miljøtips er faktisk å skrive ønskeliste. La familie og venner vite hva du ønsker deg, så unngår vi bomkjøp som havner i søpla fortere enn vi får pakket vekk girlandere og juletrefot. Avfallsmottakene kan rapportere om mange uåpnede ting i søpla i januar, og det er for galt.

Venn ungene og omgangskretsen til tanken om at spleisegaver er bra. Da kan man få noe "ordentlig", i stedet for masse småsaker av tvilsom kvalitet.

Bevar selvtilliten og kjøp passe dyre gaver for din lommebok. Lukk ørene for tv-reklamen som skråler "Årets julegave - kun 2.999". Det ER omtanken som teller!

Opplevelser krever ikke skapplass og skaper heller ikke avfall. Billetter og måltider er fine gaver til den som ikke vil ha mer av alt han allerede har. Jeg syns forsåvidt bøker, musikk og dvd hører hjemme i denne kategorien, og liker å gi slike gaver.

Et konkret gavetips til slutt: Nettbutikken hippo.no har masse flotte handlenett (selvsagt kan man kjøpe nett i en nettbutikk...!). Det brukes en million plastposer i minuttet verden over, og bare i Norge bruker vi en milliard i året. De fleste av dem brukes kun i minuttene fra butikken og hjem.

Handlenett er et miljøvennlig alternativ, som man fort blir direkte avhengig av. Jeg har etter hvert mange slike nett, strategisk plassert i håndvesker og biler, og har også gitt slike i gave til shoppende medsøstre. Det finnes garantert et som matcher din stil, og de tåler masse vekt.

God juleshopping!

PS: Hva er dine beste tips for julehygge uten å gå på akkord med

miljøet, lommeboka eller egne krefter?

Rekesnadder

Sist fredag var jentene våre avgårde for å shoppe, spise pizza og se "New moon". idErik og jeg hadde påtatt oss ansvar for å arrangere quiz i anledning Kulturdagan i Valnesfjord, men mat må man jo ha uansett, ikke sant?

Det passet godt å lage en voksen, hot og ikke altfor heavy middag (du verden, her ble det mye nynorsk, gitt...).



Uten oppskrift komponerte jeg en rekepanne som viste seg å bli meget vellykket.

Utgangspunktet var en halvkilospose med frosne, ferdig kokte scampi uten skall.
Disse må få renne grundig av seg på kjøkkenpapir mens de tiner!
De tinte rekene ble marinert i en krydderpasta som heter Kapraw paste (Santa Maria) - en blanding av basilikum, chili og hvitløk.
Rekene ble surret i olje i varm og god panne.
Hvitløk, vårløk og rød snackpaprika i fine strimler ble deretter blandet inn.

Serveres med ris.

Snadder!