Gnistre-niste

Mørke. Mandag. Morgen. Midtvinters.

Mmmmm - den som kunne blitt værende under dyna...

Eller?
I dag stod jeg faktisk ekstra tidlig opp - fordi jeg hadde bestemt meg for det.
Planen var å ta innersvingen på ukestarten, før den tok rotta på meg.
Det virket.

Dermed ble det tid til å lage en stor skål med herlig fruktmiks
som hver især kunne ta med seg i plastboks, til jobb eller skole.

Blå druer og ananas er en enkel og super kombinasjon, til veldig fine priser på Rema akkurat nå.

Farger og vitaminer og en gnistrende niste - det trenger vi en mørk mandag midtvinters!

Fast følge

Jeg har falt pladask.

Såpass at jeg allerede nå vil annonsere: Jeg har fått fast følge!

Både ektemann og tenåringsbarn aksepterer disse heftige følelsene - all den tid de retter seg mot en ny oppskrift og et ubeskrivelig godt brød. Jeg bakte det første gang i går, og vet med sikkerhet at dette brødet skal følge meg/oss lenge.

Ja, ikke dette ene, første brødet, selvsagt, for det ble oppspist på en-to-tre.

Jeg snakker om brødet "No knead bread", som Ina med bloggen Mat på bordet har introdusert meg for.

Jim Lahey fra The Sullivan Street Bakery er mannen bak oppskriften, og Ina snappet den opp i The New York Times.

Oppskriften er enkel. Fire ingredienser, punktum. Hvetemel, vann, salt og bittelitt gjær.

Du kan bake det uten å få deig på fingrene. Brødet blir storporet og har den herligste skorpe og masse smak. Et slikt brød som du kan bli sittende og studere med øyne, fingre og smaksløker når du får det servert på restaurant. Et sånt brød som du spiser deg mett på før resten av maten kommer på bordet. Et sånt brød som du trodde var umulig å bake hjemme.

Vel, nå kan du.

Lett som en plett.

Du må bare være villig til å la timene jobbe for de(i)g, og ta i bruk en annen bake- og stekemetode enn du vanligvis bruker. Det kan virke noe omstendelig, men resultatet er virkelig verdt å vente på.

Deigen skal heve i 12-20 timer, deretter hvile på bakebordet et par timer, for til slutt å stekes under lokk
 i glovarm gryte i stekeovnen.

Jeg brukte ei vanlig jerngryte med lokk av rustfritt stål. Det er viktig at gryte og lokk ikke har noen detaljer av plast eller tre!

Du finner oppskrift, utførlig beskrivelse og instruksjonsvideo hos Mat på bordet, og også forslag til måter å variere brødet på.

Prøv. For all del: Prøv!

Ut av likevekt

Jeg vet jeg blir urolig av å lese slike historier. Likevel ga jeg meg i kast med "Alltid Alice". Den har kostet meg både nattesøvn og likevekt. Likevel er jeg glad jeg leste den.

Kort om handlingen: Hovedpersonen Alice, som er psykologiprofessor ved Harvard, får Alzheimer i en alder av knappe 50 år. Gjennom romanen følger vi utviklingen av sykdommen, og ser hvordan den påvirker både Alice og hennes nærmeste familie og kollegaer.
Historien fortelles fra Alices synsvinkel, og som leser får du gå noen runder med deg selv med tanke på hvordan du behandler mennesker med demenssykdommer.


"Alltid Alice" er Lisa Genovas debutbok. Genova er nevrolog og ble spesielt interessert i Alzheimer da bestemoren utviklet sykdommen. Da hun hadde manuset ferdig, var det ingen forlag som ville gi det ut. "Ingen vil lese en roman om Alzheimer. Skriv heller sakprosa," var rådet fra en av forleggerne.

Genova tok - heldigvis! - saken i egne hender, og ga ut romanen på eget forlag. Særlig en anmeldelse i Boston Globe satte fart i salget, og med ett konkurrerte tre etablerte forlag om å få gi ut Genovas bok. Etter nyutgivelsen havnet boken på New York Times' bestselgerliste.

Jeg har hatt boken liggende på vent en stund; jeg måtte ta den på et tidspunkt hvor jeg følte meg sterk og klar til et foruroligende tema. Historien fortelles i en svært nøktern stil. Det gjør den ekstra gripende.

Jeg pleier å sovne fra mine bøker etter få siders lesing om kvelden. Denne gangen lå jeg våken til siste blad var snudd.
Selv da fikk jeg ikke sove.
Da ble jeg liggende og gruble på egne glemsomhetsepisoder...

Gud er nådig

Alle vi som heter Hanne har navnedag i dag. Det har også alle Hanna'er.

Jeg er oppkalt etter mine bestemødre, som begge het Hanna til fornavn.

Vi er 15.331 jenter og damer i Norge som har Hanne som første fornavn. Gratulerer til oss!

På Statistisk Sentralbyrå kan du sjekke ditt eget navn på samme måte.

Vi er bare ti som har kombinasjonen Hanne Judith.

Og plusser jeg på mine to etternavn får jeg til svar at "det er 3, 2, 1 eller 0 som Hanne som første fornavn, og Løkås Veigård som etternavn."

Denne formuleringen er jo noe krøkkete, men av personvernhensyn har Statistisk Sentralbyrå ikke lov til å si det som det er: Kun én person i Norge heter Hanne Løkås Veigård.

Blant blogglesere er hun selvsagt mest kjent som Pludrehanne :)

Og nå til overskriften jeg har valgt: Den henspeiler selvsagt på navnets betydning.

Hanne er en kortform av Johanne, en feminin form av Johannes, som igjen er en gammel latinsk form av det greske navnet Ioannes. Og Ioannes betyr "Gud er nådig".

Navnet kan også være en variant av Hanna, som betyr benådet/yndig.

Dette leser jeg på nettstedet Norske navn.

Navnet Hanne hadde et voldsomt oppsving i popularitet på 1960-tallet, og der passer jeg godt inn, som er født og døpt i 1965.

På røverspråket er navnet mitt Hohanonnone. Og på Norske navn kan jeg til og med se hvordan navnet mitt tar seg ut i punktskrift og tegnspråk.

Dette ble et ualminnelig egosentrisk innlegg, men navnestatistikk er jo litt morsomt, da.

Litt nyttigere "tullemat"

P-mat er et begrep i barnefamilier. Ungene i nabolaget var ikke store før de lærte seg å varte opp med forklaring/unnskyldning på foreldrenes vegne, når det kom for en dag at de hadde hatt slik mat til middag. Pasta/pølser/pizza/pannekaker er kun greit hvis man har gyldig grunn, liksom...

Men mye av p-maten er jo riktig god. Og som jeg nevnte i forrige blogginnlegg: Siden 3. januar er idEriks fødselsdag, fikk han velge dagens middag.

Han hadde to alternativer: Enten salat "med et eller annet oppi" - eller pannekaker med råkostfyll.
Med kjøleskapet havlfullt av melk som var i ferd med å gå ut på dato var valget enkelt. Det ble pannekaker.

Her følger oppskrift på pannekaker som inneholder litt nyttig. Da kan det forsvares å ha dem på menyen litt oftere. Men framfor alt er det godt! Veldig mye bedre enn det høres ut til, så prøv!

Pannekakerøre
4 egg
2 ss sukker
1 ts salt

3 dl sammalt hvete fin

2 ts bakepulver
5 dl hvetemel
ca. 1,2 liter melk

Egg, sukker og salt vispes lett. Rør inn sammalt hvete og bakepulver. Visp inn drøyt halvparten av melken, og tilsett hvetemelet gradvis under stadig røring. Spe til slutt inn resten av melken og la røren svelle minst et kvarter. Hvis røren virker for tykk etter svelling, spe med litt mer melk.

Stekes i panne med smørklatt, ganske god varme. Brett pannekakene i fire og hold dem varme i ildfast form til servering.

Serveres med varm suppe (ertesuppe, betasuppe, tomatsuppe etter ønske) og fyll av råkost.

Råkost: Bruk de grønnsakene du har. I dette fyllet har jeg brukt finsnittet rødkål og hodekål, tynne løkringer, strimlet gulrot (jeg bruker cestjernet), rosiner og noen grovt hakkede paranøtter.

Jeg foretrekker et sukkerdryss på pannekaken, før jeg legger på råkost. Ringle over en teskje ekstra lett rømme, rull sammen og nyt.

Til den siste pannekaken kan man droppe råkosten og heller ta blåbærsyltetøy og lønnesirup. Dermed blir måltidet middag og dessert i ett. Velbekomme!

Fest på en mandag

3. januar er idEriks dag. Derfor har vi hatt pakkeåpning og napoleonskake til ettermiddagskaffen.
Kaken var valgt med omhu. Vi skulle nemlig innvie våre flunkende nye kakegafler, og hva kan da passe bedre enn denne "umulige" (og deilige!) kaken?

Kakegaflene var julegave fra søsken og svigersøsken.
De er i mønsteret Nina fra Hardangerbestikk, som er nostalgisk og flott. (Ønskeliste kan i grunnen anbefales!)
Her i huset får bursdagsbarnet alltid velge middag.
idEriks valg følger i neste blogginnlegg :)

Julepietisme under press

Jeg er glad i jul, men tar den nødig på forskudd. Advent er advent, jul er jul.

Forberedelsene foregår utover i desember, men selve Julens Fete Glede (som Finn Schjøll døpte den) - den sparer jeg til lille julaften og påfølgende dager.

Lett forvirret og litt trist leser jeg på blogger og facebook om alle som benytter første nyttårsdag til å fjerne alle bevis på at julen faktisk har vært her.

Husj! Juletreet hodestups ut døra, småkakene i søpla, nissene i pappkasser og julestjernene dit pepper'n gror. Før jeg får romjulssukk for meg er det ut med rødt og gull, inn med pasteller og tulipaner. Straks hører vi om de første vårtegnene - tro du meg! - og påskeriset må vel være rett bak speilet.

Som ekte julepietist føler jeg meg
1) litt lurt
2) litt grådig

Lurt, fordi det sitter i min barndoms juleryggmarg å pine på godsakene i adventen (døpt juleramadan av en juleglad venninne med tilsvarende oppvekst), for så å virkelig nyte alt som hører julen til, når julen er her. Begynner man 23. desember kan man saktens tåle å ture jul utover i januar. I hvert fall til trettende dag jul.

Og i neste øyeblikk skammer jeg meg litt og lurer på om jeg er grådig, fordi jeg faktisk ikke har rukket å bli lei av småkaker og juleduft enda.

Jaja, hver får gjøre som man vil.
Jeg vet at det blir lyst og luftig og god plass i huset når julepynten forsvinner.
Jeg vet at kroppen har godt av måtehold, og at hverdagsmaten i det lange løp faktisk også er den beste.

Men skal det være vits i alle forberedelsene og adventsforsakelsene vil jeg faktisk ture litt mer.
Alternativet må være å følge strømmen å begynne turingen litt tidligere.
Jeg føler at julepietismen er under press, ja.

Hjemme-atelier

Vinterhalvåret er ikke bare en talemåte her nord. Det kan trygt tolkes bokstavelig. Og særlig november, desember, januar og halve februar byr på utfordringer for den som er på jobb midt på dagen - mens den lille slanten av dagslys haster forbi -  og likevel ønsker å ta noenlunde korrekt eksponerte bloggbilder.

Løsningen er å rigge et lite fotostudio.

Det kan du gjøre i en fei - og da spiller det ingen rolle om huset er rotete som fy :)

Jeg tar mange av mine nærbilder på en hobbybenk i et godt opplyst rom.

Oppå denne benken setter jeg for eksempel en varmeovn.

Jeg slenger over et laken eller et annet tøystykke i ønsket farge, og vips:

Helt ryddig bakgrunn og god belysning.

Jeg bruker en ekstern og dreibar blitz, slik at lyset kan sendes i ønsket retning og justeres etter behov. Å sende blitzlyset opp i et hvitt tak gir en myk og fin spredning på lyset, og du slipper skarpe blitzskygger.
Uansett blitzløsning er det alltid en fordel at belysningen i utgangspunktet er jevn og god, så prøv deg evt. fram med flyttbare lamper hvis rommet ikke har godt lys fra før.

Noen ganger er det greit å fotografere ovenfra. Da kan du stå på en stol.

Selv nyttårsstrikketøyet lar seg avbilde på en grei måte, selv om alle hobbybloggere vet at svart strikketøy er noe av det vanskeligste å få vist fram. Dette skal bli Bella-votter til husets yngste. Hun har ventet lenge!

Jeg bruker Eskimo og pinner nr. 5. Gratis mønster på disse vottene finner du her.

De tøffe maskemarkørene fikk jeg i Hemmelig Venn-gave fra Strikkesnuppa i september. Er de ikke fine?

Fiberfantasier

Ikke ett vondt ord om Sarah Bernard eller julebrød. Men etter noen dager på julekjøret hungrer man unektelig etter noe å bite i. Tygge på. Jobbe med.

I den koselige bloggen "Fies notiser" fant jeg oppskrift på knekkebrød.

Disse bakte jeg i romjula, og de er kjempegode!

Til to brett (ca. 36 knekkebrød)

4 dl havrekli

2 dl store havregryn

2 dl solsikkefrø

2 dl sesamfrø

2 dl linfrø

2 dl fin sammalt rug

1,5 ts salt

8 dl vann

Forvarm ovnen til 160 grader.

Bland alle ingrediensene. La røren svelle et par minutter.

Fordel røren på to stekebrett kledt med bakepapir. Stryk den jevnt utover med slikkepott.

Knekkebrødene skal stå i ovnen totalt 80-100 minutter.

Etter ti minutter tar du brettene ut av ovnen og ruter opp knekkebrødene i passe biter. Bruk pizzahjulet.

Følg også med underveis i steketiden og la evt brettene bytte plass.

Jeg lot dem tørke med stekeovnsdøra på gløtt siste del av steketiden, for å hindre at de ble for godt stekt.

Avkjøles på rist.

Oppbevares i tett boks.

Godt, fiberrikt, nytt år!

Takk for det gamle!

Årets siste dag er her, med mildvær og kramsnø. Juletreet drysser, og jeg tar sats for å være klar til strilefse og havreskjorte. Eller hvordan det nå var.
Ikke skjønner jeg hvor 2010 tok flukta - det går så FORT! - men jeg er glad og takknemlig fordi det ble et godt år.

Bloggingen har gått i rykk og napp.
I perioder med lite blogging kjenner jeg at jeg virkelig savner kontakten med medbloggere og blogg-gjester.
Å bruke tid "sammen med" dere gir meg så mye!

Jeg takker for all morsom, givende og hjertevarm kontakt i det gamle året.
Takk for gode råd, inspirasjon og oppmuntrende tilrop.
Jeg ønsker et snilt 2011 til alle!

D'er morosamt med jula

Selv med store jenter i hus (15 og 17 år gamle) havner det fortsatt "leketøy" under juletreet.
Heldigvis!
I går hadde hele familien en fornøyelig kveld med brettspillet Creationary - hvor man i stedet for å tegne eller mime (á la Pictionary, Cranium og andre) skal løse oppgaver ved hjelp av legoklosser.

Anbefalt for personer over 7 år. Hos oss slo det godt an hos lekende mennesker på 15, 17, 45 og 54 år.

Spillet er anmeldt av Brettspillguiden.no.

Les også mer i bloggen til min eldste datter Pia, som i tekst og bilder forteller hva hun syns om spillet!

Seige og gode kransekakepinner

Jeg har mange titalls kokebøker. idErik har én.

Forsmedelig nok er det gjerne hans ene som har de beste svarene på alt man kan lure på om matlaging.

"Kokebok for den videregående skole" anno 1979 er aldeles lest i filler og mangler perm, men der står ALT.

For eksempel: Hvordan få kransekaken seig og god?

Trickset er å tilsette litt hvetemel i deigen. Da slipper man å plundre med rå potet, loff, nedfrysing og andre kjerringråd for å gjøre en hard kransekake myk igjen.

Denne porsjonen er rikelig til 18 ringers kake. Jeg bruker for øvrig samme deig til Sarah Bernard.

Kransekake/kransekakepinner

800 g mandler

800 g melis

5 ss hvetemel
4-6 eggehviter

Skåld alle eller en del av mandlene. Jeg skålder halvparten, da blir det mer farge og mer smak på kakene.
I kokeboken står det at de skåldede mandlene må tørke i minst en uke. Dette glemmer jeg selvsagt å ta høyde for hver gang, så jeg hurtigtørker dem gjerne på et klede oppå en rist over ettervarme på komfyren. Har også hørt at hårføner kan brukes i nødsfall.

Mal mandlene én gang på mandelkvern.
Bland inn melis og mel. Kna inn lett vispede eggehviter, litt om gangen.
Jeg bruker Kenwood med K-spade til å kna deigen.
Det er viktig at deigen ikke blir for fuktig - da sprekker kakene/ringene under steking. Deigen skal være fast, seig, myk og god å trille. Steik gjerne en prøvekake! Er deigen blitt for løs, tilsett litt mer melis/malte mandler.

Trill fingertykke pølser som du enten steker i kransekakeform eller kutter i ønsket lengde til kransekakepinner. (8-10 cm er fin lengde)
Skal du lage kransekake må du huske å smøre formene godt med smeltet margarin og strø dem med hvetemel/semulegryn.

Legg på bakepapirkledt stekebrett. Stek midt i ovnen, 200 grader, ca. 8 minutter.
Kransekake i form trenger litt lenger steking, men følg godt med - kakene skal ikke bli brune.

Enkel og deilig dessert

Dette var vår julaftens dessert: Vaniljeis med varm sjokoladesaus, servert med kransekakepinner.

Vaniljeisen er ferdigkjøpt. Jeg pleier å ta den opp i god tid (gjerne dagen før), tine den akkurat passe til at den lar seg forme til kuler, og så fryse kulene i en plastbolle. Da er det fort gjort å vippe kulene over i en lekker serveringsskål når det er tid for dessert.

Sjokoladesausen lages av sjokoladepuddingpulver, beregnet for koking. Både smak og konsistens passer perfekt til vaniljeis - bare prøv! Det er også litt morsomt hvordan sausen tykner til pudding i møtet med den kalde isen :)

Sauspulveret blandes i en gryte med 1 dl vann. Rør blandingen jevn. Spe med 8 dl H-melk, og kok opp under stadig omrøring. Sausen må serveres rykende varm!

Oppskrift på kransekakepinner finner du her.

Mmmarsipan

Dette er blant mine favoritter når det gjelder hjemmelaget konfekt: Marsipankonfekt med kaffesmak.

Oppskriften fant jeg i et hefte i KK for en del år siden, hvor kaffe var brukt som smakstilsetning i både bakst og godis. Heftet ble borte for meg, men heldigvis fikk jeg nytt etter en bønn om hjelp til redaksjonen.

Du kan selvsagt bruke hjemmelaget marsipan om du har.

Jeg bruker den lilla rullen fra Odense, og syns resultatet blir ypperlig.

Jeg har aldri telt hvor mange konfektbiter oppskriften gir - jeg har bare oppdaget at bitene forsvinner veldig fort.

Porsjonen jeg lager er ganske stor. Det er hyggelig å ha litt å gi bort. Dessuten er det en god del arbeid med denne konfekten, og da syns jeg det svarer seg å lage en del når man først er i gang.

Start med å koke kaffesirup: Bland samme mengde kald espresso og sukker - for eksempel 2 dl kaffe og 200 g sukker. Kok blandingen kraftig i tre-fire minutter. Avkjøl. Oppbevar kjølig på tett flaske eller glass til den skal brukes.

Selve kaffemarsipanen

1,5 ss espressobønner knuses (for eksempel ved hjelp av kjevle eller morter).

De knuste kaffebønnene og 1,5 ss Kahlua kaffelikør knaes inn i 1,5 pakke Odense marsipan.

Pakk marsipanen i plast og la den ligge i romtemperatur.

Kaffekaramell

Denne lager du ved å smelte 150 g hvit sjokolade og 9 ss kaffesirup over vannbad på svak varme. Vær obs på at hvit sjokolade tåler varme dårlig - den har lett for å bli grynete. Rør til blandingen blir jevn og la den bli helt kald i kjøleskap.

Nå er du klar til å forme konfektbitene.

Jeg har prøvd meg fram med to ulike varianter:

1) Form kaffekrydret marsipan til valnøttstore kuler. Trykk dem flate, fyll med kaffekaramell og trykk marsipanen sammen rundt fyllet. Dette gir ulekkert store biter, så jeg velger å avkjøle kulene for så dele dem på midten med skarp kniv = hver "valnøtt" blir to halvmåneformede konfektbiter.

2) Trill en pølse av marsipan, kjelve denne til ca 6 cm bredde og 1/2 cm tykkelse. Legg en stripe kaffekaramell langs midten, "pakk sammen" pølsen og del den i 1,5 cm brede biter. Dette gir firkantene konfektbiter.

Sett dem på bakepapir/matpapir, og sett brettet kaldt en stund mens du gjør klar hvit sjokolade til overtrekk.

Bruk vannbad. Velg en skål med ganske liten diameter, slik at sjokoladen får litt dybde.

Igjen - husk at sjokoladen ikke må varmes for mye.

Du trenger ganske mye hvit sjokolade, minst 3 plater á 100 gram. Du kan tilsette bittelitt kokosfett for å gjøre den mer tyntflytende, men ikke for mye, for da blir overtrekket gjennomsiktig.

Jeg bruker stekepinsett og dypper konfektbitenes underside først. Avkjøl.

Deretter lar jeg hver konfektbit hvile på en gaffel mens jeg dekker biten med smeltet, hvit sjokolade ved hjelp av teskje. Hold deg over sjokoladeskålen hele tiden, slik at ingenting går til spille. Varm blandingen opp hvis sjokoladen blir for tyktflytende.

Sett bitene til ny avkjøling.

Av hensyn til siste operasjon - pynting av konfekten - er det nå lurt å plassere bitene litt sirlig på geledd :)

Siste finnish er å ringle mørk sjokolade til pynt.

Smelt noen ruter kokesjokolade i en plastpose i mikroen. Bruk svak varme og pass godt på, sjokolade svir lett, og dessuten vil plastposen smelte ved for høy varme. Skjer dette må du starte forfra med ny pose og ny sjokolade.

Klipp et lite hull i posens ene hjørne.

Prøvekjør ringlingen over et matpapir, til du ser at du får jevne, tynne striper uten skjelving.

Jeg anbefaler litt store, sideveis bevegelser, slik at du ringler over alle bitene i bredden uten å stoppe. Her nytter det ikke å nøle!

Til slutt må konfekten bli skikkelig kald før du legger den i tett boks med matpapir mellom lagene.

Som annen hjemmelaget konfekt må den oppbevares kaldt til den skal serveres.
Kald bod eller et kjølig soverom er bedre enn kjøleskap.

Lykke til!

Juleroman, faktisk

Det finnes jo alt fra julehåndklær og julekaffekanner til julemusikk og julefilmer. Så hvorfor ikke juleromaner?

Mine oppmerksomme døtre hadde fått med seg at jeg nevnte en "utrolig fin bok som så så koselig ut". Jeg mente å huske at den handlet litt om julepynt og Italia like etter krigen, eller var det kanskje under krigen?Men hva den het og hvem forfatteren var og hvordan boken egentlig så ut... eh, det husket jeg ikke. Men jeg ønsket meg den.

Da de var innom Ark på julehandel, og fikk øye på boken "Glassarven" av Marci Alborghetti, skjønte min eldste datter umiddelbart at "Her er boken mamma ønsket seg!".

Gjett om jeg koser meg med denne julegaven!
Litt om handlingen: Vi befinner oss i Italia under andre verdenskrig. Anna driver et barnehjem hvor hun skjuler jødiske barn. Hennes kjæreste eie er en samling med 12 juleornamenter, skjøre og vakre glassfigurer hun har arvet etter sin mor. For at de ikke skal bli ødelagt under krigen, sender hun dem til sin kusine Filomena, som emigrer til USA og gir juleornamentene til familie og spesielle venner. Etter seksti år vil Filomena samle de tolv krystallfigurene og deres eiere. Motvillig går de med på å feire jul sammen.

"Glassarven" er forfatterens tolvte roman, og jeg er nysgjerrig på å lese mer av henne.
Og Juritzen Forlag på sin side lover at dette er første bok i serien av juleromaner som forlaget satser på å gi ut årlig. Så da gleder jeg meg allerede til jul 2011.

Budskap med sting

Eller skulle jeg si sting med budskap?

Til bursdagen min i juni fikk jeg materialsett til mitt første geriljabroderi.

Første juledag fikk jeg endelig tid og piff til å sette tråd i nålen og gå i gang.

Når jeg tenker meg om: Jeg får alltid lyst til å strikke, brodere og produsere noe straks julegavene er åpnet og den virkelige julefreden senker seg.

Det føltes nesten som helligbrøde å brodere nettopp dette budskapet på nettopp denne dagen, men følg med. Dette er nemlig bare å anse som oppvarmingsøvelse for et atskillig mer julete broderiprosjekt som ble kjøpt på salg i januar 2010...

Jeg gjorde en liten tilpasning, og erstattet ordet dritt med drit.Det klinger bedre på min dialekt.

I dag ble geriljabroderiet dampet og satt i ramme.

Nå lurer jeg på hvor det skal henge.

Og jeg kjenner at jeg - velvoksne kjerringa - gruer litt til at mamma skal se det...

Fortsatt gledelig jul, alle sammen! Hvis det fortsatt er noen "alle" å snakke til etter omseggripende vanskjøtsel av bloggen de siste månedene.

Herlige advent

Søndag gjennomførte vi vår private lille julegrantenning i hagen. Inne ble det juleduft fra røkelsesbrenneren og koselig stemning med adventsstjerne og tenning av det første lilla lyset. En lilla azalea var innkjøpt for anledningen, og husfreden fikk to flunkende nye lilla hjerter.

I morgen er det sannelig 1. desember. Da tenker jeg både 15- og 16-åringen spretter ekstra greit opp fra sengene sine.

Tradisjonen tro skal selvsagt Nissehuset - vår gamle, hjemmelagde kalender - være på plass. Og en kurv med innpakket førjulskos i form av 48 små adventgaver.

Advent er et konsept jeg forstår meg på!

Spør publikum!

idErik og datter Pia kom hjem fra butikken med et imponerende eksemplar av papaya
- en frukt vi aldri har hatt i hus før, og som de syntes så veldig spennende ut.
Hva er det lureste/mest velsmakende vi kan gjøre med den?

Det hadde jeg rent glemt

Jeg har hatt så lite tid til husarbeid i det siste at det var en ren vederkvegelse å få vie søndagen til rydding og rengjøring (!). Nå er det i ferd med å bli advents-fjongt her, må jeg si.

Så revet med ble jeg at jeg behandlet spisebordet med bivoks. Og når det var gjort skulte jeg i to sekunder bort på messinglampa, og så bestemte jeg at også denne skulle poleres.

Dessverre var det tomt for flytende messingpuss. Men innerst i husmorskapet stod en boks Gloria-pulver, og jeg tenkte: Hvorfor ikke?

Jeg hadde HELT glemt hvor uhyre effektiv Gloria er. Så gnistrende blank har messigmlampa aldri vært før!
Ah. Nå senker både skuldrene og tusmørket seg. Jeg skal bare riste matter og henge opp røde kjøkkengardiner, og så skal jeg ut og plugge i støpslene til diverse utendørs julebelysning. Og så blir det julegrantenning i bygdesentrum. Advent er en fin ting midtvinters!