Spør - og du får svar

I dag - på bursdagen min, juhu - har jeg funnet en utfordring fra jenta bak "Opp ei trapp og inn ei dør". Den tar jeg selvsagt tar på strak arm. Hun videresendte en haug med spørsmål, som jeg nå har svart på:

Hva er du opptatt av for tiden? Ungene... At eldstejenta får en fin avslutning på tiende, og at yngstejenta blir kvikk i formen igjen. Oppgaver på jobben. Og at det er bursdagen min.

Hva har du på deg i dag? Turkis piratbukse, hvit kortermet bluse med hvite broderier og to helt nylagde armbånd i blått og turkis.

Hva skal du ha til middag? Laksewok med ris. Mitt valg!

Hva vil du gjerne lære deg? Å bli flink til å intervjue foran kamera.

Hva hører du på akkurat nå? Nitimen, og trafikken utenfor vinduet.

Hva er ditt favorittvær? Klart, crispy vær som ikke er altfor varmt.

Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå? Å komme i mitt livs form... Og å innrede gjesterom.

Hva synes du om personen som tagget deg? Hun virker kreativ, snill og sprudlende.

Hvis du kunne få et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden - hvor skulle det vært? Vil ikke flytte, så det måtte bli til fritidsbruk. Nær havet på Kjerringøy. Eller i den svenske skjærgården.

Hva ville du gjerne hatt akkurat nå? Fred, frihet og alt gratis.

Hva ville du gjerne bli kvitt? Tre kilo. Eksem rundt øynene. Alle støvforekomster i huset. Dårlig samvittighet. Og min hang til å utsette alt mulig.

Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dratt? Roma.

Hvilket språk ville du lære? Ville freshet opp engelsken min.

Hva ser du etter i en venn? Åpenhet nok til at vennskapet utvikler seg.

Hvem vil du gjerne møte? Snille, romslige, vitale mennesker.

Hva slags musikk liker du? Sangbare melodier. Elsker å skråle med, nemlig!

Hva er favorittplagget i klesskapet ditt? Ingen spesielle.

Hva er drømmejobben? Noe som er morsomt, akkurat passe utfordrende, bringer meg til nye steder og engasjerte mennesker, såpass godt betalt at jeg ikke trenger å slite vettet av meg. Så, kanskje den jobben jeg har nå, med noen små justeringer?

Har du noen favorittmodeller? Eh. Nei.

Hvis du hadde hatt 1.000 kroner nå, hva ville du brukt dem på? Nye sko. Eller ti flasker Lindemans Cawarra.

Beskriv stilen din: Både i huset og garderoben: hummer og kanari, er jeg redd. Men jeg trives!

Hva var det siste motebladet du leste? Er Tara et moteblad?

Den siste CDen du kjøpte? Susanne Sundfør, kanskje, for et par år siden.

Hva vil du akkurat nå? Helt konkret: Tisse. Og mer abstrakt: Være på forskudd og godt forberedt på alt jeg skal gjøre på jobb.

Siden "La même" er en morsom og uhøytidelig måte å bli litt bedre kjent med sine medbloggere på, sender jeg utfordringen videre til tre andre. Håper dere tar imot den :-)

• Cecilie i Den blå halvkule


• Tyrijenta i Tyrifryd


• Pia i Pias blogg

Husker du...

... disse oppskriftheftene fra Freia?

Mamma hadde flere slike liggende i kjøkkenskuffen, og jeg ble aldri lei av å studere de gilde fargebildene og drømme om at også vi kunne bake rullekake med marsipan utenpå...

Formkakene med masse tørket frukt var jeg dog mer skeptisk til.

Det var med STOR begeistring jeg oppdaget at Freia Hjemmekonditori, i samarbeid med Lars Lian, har laget boka "Oppskrifter og inspirasjon".

Her finner du flunkende nye fristelser, OG opptrykk av de gamle bakebøkene. En skatt for en husmor med sans for tradisjoner og hang til nyskaping.

Jeg er glad i enkle formkaker, og har bakt den gode, gamle marmorkaka med ypperlig resultat.

Marmorkake - 1 stk.

200 g smør

2,5 dl sukker

3 egg

4 dl hvetemel

1 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

1 dl melk el. fløte

2 ss kakao

Smør og sukker røres hvitt. Tilsett eggene, ett av gangen. Rør godt. Bland det tørre, sikt det inn vekselvis med melk/fløte.

1/3 av røren smakes til med kakao.

Legg vekselvis lys og mørk røre i avlang, smurt form (gjerne med en strimmel bakepapir i bunnen). Lys røre nederst og øverst. Jeg har brukt tre lyse og to mørke lag.
Dra en gaffel langsetter formen for å lage marmormønster.

Stekes ved 175-200 grader i ca. en time.

Konfirmasjonshelg

Her i Valnesfjord er det kirke-konfirmasjon første søndagen i juni. Da har snøen som regel rukket å smelte overalt, og de fleste har fått plenen grønn.

Så i morgen er det konfirmasjon i bygda, og vi skal tidlig opp og heise flagg for nabolagets konfirmanter.

Jeg har laget noen kort i stedet for å kjøpe telegrammer, og pakket gaver som jeg ikke kan røpe. Skjønt risikoen er vel ikke stor for at konfirmantene har tid til å snoke rundt på nettet kvelden før den store dagen, er den vel?

I hvert fall: Gratulerer med morgendagen!

Så mye å være glad for - og ett fy!

Yess. Det er fredag. Plenen er gnistrende grønn og forholdsvis nyklippet. Rabarbraen er klar til årets første suppe, de hvite duppene er like ved å blomstre og prydepletreet (bildet under) like så. Og vi skriver bare 5. juni.

Våre nye sofaer er nå kommet i hus. Med så mange penger investert i møbler var det særs gledelig at vår trasige rustholk av en bil passerte EU-kontroll denne uka.

I pur lykke over vel overstått EU-kontroll gjorde jeg et sveip innom KappAhl. Der overrumplet jeg meg selv med å kjøpe ny bikini - aldeles uten forvarsel.

For en gangs skyld er helga ikke fullbooket og forhåndsdisponert. Vi kan gjøre som vi vil, alle fire, både i kveld, lørdag og søndag. Kanskje tar jeg fram symaskinen igjen?

Søndag ettermiddag kan vi toppe det hele ved å pynte oss og gå i konfirmasjonsselskap.

Bloggen min er vanligvis ikke åsted for utenrikspolitiske betraktninger, men akkurat nå kjenner jeg en slags global optimisme, etter å ha hørt om Barack Obamas tale på universitetet i Kairo i går. En ny start, ja takk!

På jobb har jeg hendene fulle (hvilket er brillefint for den som driver eget). Jeg har nettopp avsluttet ny avis om miljø og renovasjon, som kom ut i dag, på Verdens Miljødag.

Og fram til sommerferien er jeg opptatt med å lage blad for konferansen "Ungdom i risiko" - også et tema som opptar meg. Ingenting er bedre enn når man kan kombinere journalistikk med ting man bryr seg om.

Videofabrikken er godt i gang. Vi har allerede gjort flere feltopptak, senest på tirsdag, da vi gjestet Galleri Bodøgaard. Galleriet har også en imponerende etnografisk samling, med flere tusen gamle gjenstander.

I sommer har vi ingen store reiseplaner, men skal utforske Saltens perler og lage film av det. Å tråle Saltens ni kommuner sommerstid er virkelig ingen straff. Tvert om.

Men, nå skal vi ikke la positiviteten ta aldeles overhånd her. Dagens langtrukne FYYYY går til bokhandlerkjeden Ark. Hva slags plakater tror du de har hengt opp i butikkene sine nå, én uke før alle skoletrøtte elever har fått karakterheftene sine og endelig kan ta fatt på sommerferien?

"Skolestart"

Det er grådig, pinlig og provoserende på én gang. Det er faktisk verre enn Nidars julemarsipan i oktober. Som sagt: Fyyyyyy!

Jeg nekter faktisk å handle hos Ark fra nå og fram til august. Og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Kanskje på tide med en kampanje á la "Gi oss jula tilbake"?

Ark - please: Gi ungene sommerferien tilbake. De skal ikke tenke på nytt pennal NÅ.

Det passer forsåvidt godt å blåse handelsstanden og dens pengesultne krumspring en lang marsj. I dag er det som sagt Verdens Miljødag, så la oss feire med noe helt annet enn shopping.

Goood helg!

Sommer-skaut

Sommertid satte meg på ideen om å strikke skaut. Håret trenger beskyttelse mot sommersola, og på tur er det dessuten praktisk å slippe at håret blåser alle veier.

Jeg øynet straks en mulighet for å bruke ett av mine nyeste garnkupp: Mandarin Fiesta i diverse farger for ti kroner nøstet.

Jeg strikket med pinne nummer 3,5. Startet med fire masker, og økte på alle rettpinner mens jeg strikket glattstrikk. På starten og slutten av hver pinne strikker jeg to masker rett, for å få en pen kant. Økningen tok jeg innenfor disse to rettmaskene.

Da jeg hadde fått 80 masker på pinnen anså jeg at skautet var passe stort. Da la jeg opp 15 nye masker i hver ende (til knytebånd), strikket tre pinner rillestrikk og felte av. Jeg brukte nøyaktig ett nøste.

Dette blå garnet har presis samme fargen som min tidligere omtalte turjakke. Fornøyd!

Takk for tipset, sommertid :-)

Anbefaling og award - jeg er rørt!

Renate, med bloggen TheRenate, pleier å anbefale fem blogger hver måned. Og jubel og glede - til min store overraskelse har hun valgt ut min blogg som en av de fem i juni.

Tusen takk, Renate!

Og fra Wigdis i Bestemors kosekrok har jeg fått award'en Kreativ blogger.

Tusen takk til deg også, Wigdis.

Du vet det har vært en fuktig leir...

... når selv speidersangbøkene må settes til tørk etterpå :-)

Men patruljeførerjentene mine - og de andre speiderne -

er noen tøffinger.
Klager ikke over tre teltnetter i øs pøs pinseregn.

Banankomplott

Banankomplott er (enda) et ord som har sitt utspring i pludrehanneheimen. Må ikke forveksles med fruktkompott.

Banankomplott oppstår med ujevne mellomrom her i huset. Det går ut på at alle fire - stilltiende og liksom tilfeldig - begynner å overse et par bananer på fruktfatet.

Der ligger de og får stadig flere brune spetter i skallet, og blir mykere og søtere i fruktkjøttet. Ingen vil lenger spise dem som de er. Til slutt er de bare egnet til én ting: Toves veldig gode banankake!

Og hvilket ærverdig endelikt for vår sunne, gode venn, bananen!

Jeg har prøvd mange forskjellige oppskrifter på banankake, men alltid endt opp med en tung, litt klissete sak, som riktignok smakte banan, men ikke kake.

Venninne Tove på Klokkarstua er en kløpper på kaker, og da hun en gang hadde med seg denne kaken til oss, var jeg ikke sein om å be om oppskrift.

Nå har jeg også fått lov til å dele den med dere. Det skal være godt modne bananer i denne kaken, så list deg forbi fruktfatet og vent på rette øyeblikket. Du skal se familien blir salig i blikket når du på beste husmorvis har utnyttet rester og unngått å kaste mat, og kan diske opp med lun og silkemyk banankake.

Kan et stykke banankake forresten regnes som én av de anbefalte fem om dagen"? :-)

Toves veldig gode banankake - 1 stk.

3 egg

170 g sukker

2 ts vaniljesukker

125 g hvetemel

1 ts bakepulver

100 g smeltet, avkjølt smør

1 moset banan

Egg og sukker piskes til tykk eggedosis. Det tørre blandes og siktes, og vendes inn i røren vekselvis med smøret. Moset banen blandes inn til slutt.

Bruk smurt brødform, gjerne med en strimmel bakepapir i bunnen.

175-200 grader i 30-40 minutter. Avkjøl kaken før du tar den ut av formen.

Smør evt. på sjokoladeglasur om du ønsker.

Kaken tåler godt å fryses.

Velbekomme!

Jeg er veldig impulsiv...

... bare jeg får tenkt meg grundig om.

Sommeren 2008 kjøpte jeg et pent, prikkete jerseystoff fra Stoff&Stil. Pluss mønster til en omslagsbluse.

Påsken 2009 klippet jeg stoffet.

I går, på pinseaften, tok jeg fram symaskinen og sydde de nødvendige sømmene.

Voila: En ny topp!


Det fine med å sy selv er at det alltid blir stoffrester som kan brukes til "noe ekstra". Som for eksempel et lite tørkle til hals eller hode.

Det er mange år siden sist jeg sydde meg et plagg. Men til denne basillen får jeg nesten lyst til å si: Bit! For dette var morsomt.



Siden dette tross alt er mitt blogginnlegg nummer 100 syns jeg det skal feires. Og det gjør jeg ved å viderebringe ett av mine favorittvisdomsord - med illustrasjon:

"Lykken består i å gjøre sine gleder enkle"

Markblomster i en mugge, nytt strikktøy på pinnene, en liten stabel Marie-kjeks og iskald melk. Jeg klager ikke!

Hah. Jeg har strikket ferdig noe!

Denne uka ble jeg ferdig med et strikkeprosjekt som jeg har holdt på med i all hemmelighet. Et slags jakkesjal som var gave til svigermor, som fylte 80 på torsdag. Sjalet kledde henne meget godt, og jeg tror nok hun likte det. Jeg ser for meg at det skal lune godt når hun ser tv i kjellerstua.

Dette er rett og slett et langt rektangel i perlestrikk, holdt sammen med knapper og hemper i fronten og under armene.

Jeg strikket sjalet med en tråd Kitten Mohair og en tråd Sisu, i mellomgrå farge, pinne nummer 7. Det var litt ulik gråfarge på de to garnene, og det ble en fin melert effekt.

Dessverre glemte jeg å fotografere sjalet før det forlot huset. Jeg lar dere få en sniktitt i boka "Strikk i en fei", hvor jeg fant oppskriften.

Dette er en bok jeg anbefaler til alle som liker strikking med framdrift! Tykt garn, tykke pinnner, men likevel et elegant resultat (ofte må man velge én av delene - her får du begge!).

Sjalet/jakken ble så vellykket at jeg har lyst å strikke likedan til meg selv. Men først har jeg visst lovet å strikke kjole til eldstejenta - med oppskrift fra samme bok.

Nå har helgefreden senket seg i pludrehannehjemmet. Det har regnet uhorvelig mye de siste dagene. Ikke minst i gårkveld, da vi hjalp speiderne å rigge til sin minileir et par mil lenger opp i bygda.

Det er nesten så jeg spekulerer på: Kan man være god mor og kose seg med varme, tørre innesysler, selv om ungene bor i lavvo og går en heller våt helg i møte...?

Jeg tror svaret er ja. I hvert fall hvis jeg nå effektuerer oppsamlede ordre og etterforsyner dem med pledd, nesedråper, Gjendekjeks og andre nødvendighetsartikler. Og SÅ kan jeg rigge meg til ved symaskinen.

God pinse, alle sammen!

Kvardagskunst

Tove i bloggen "Tankar frå ein kvardag" har gitt oss bloggere en utfordring: Å vise fram noe vi forbinder med ordet kvardagskunst.

Med travle jobbedager har jeg løst oppgaven ved et dykk i bildearkivet. Og dette er mitt bidrag. Her er det både livskunst og kunsthåndverk på én gang. En nydelig kaffepose av skinn som eldstejenta har laget i gave til pappaen sin - i de beste omgivelser som tenkes kan: fjellblomster og lyng i Beiarns villmark. Du kan nesten kjenne lukta av bålkaffe...

Kunsten å lage noe vakkert med egne hender

Kunsten å glede en annen

Kunsten å glede seg over at man kan bruke kroppen og naturen

Kunsten å yte for å nyte

Kunsten å sette pris på enkle gleder

Kvardagskunst.

Grisj-grasj

Eldstejenta har ligget syk på sofaen hele dagen, og ringte med et middagsønske like før jeg skulle dra fra jobb: Mamma, kan vi ha grisj-grasj?

Syke barn får sine matønsker innfridd. Og bak dette mystiske, lett uappetittlige navnet skjuler seg en populær slager i min familie, så jeg begynte å glede meg til middag, jeg også. Grisj-grasj er ganske enkelt en kjøttdeig- og purreløkpanne, servert med kokte poteter og tomat.

Du behøver nesten ikke oppskrift. Beregn cirka en halv kilo kjøttdeig til en stor purre. Kjøttdeigen smuldres og brunes i pannen. Krydre etter eget ønske - jeg bruker salt, pepper og løkpulver. Bland inn litt store purrebiter (halve ringer) og legg lokk på pannen. La surre mens poteten koker.

Retten kom til oss på 70-tallet. Da arrangerte den lokale kjøpmannen såkalte husmortreff, slik at bygdas husmødre skulle stifte bekjentskap med nymotens ingredienser. Purre, paprika, piffi allkrydder og denslags.

Mamma disket opp med mye nytt og godt etter disse treffene. Blant annet dagens rett.

Navnet grisj-grasj tror jeg ble oppfunnet av broren min. Sannsynligvis fordi retten ser litt "grisj-grasj" ut. Vi kaller den aldri annet. Men smaken er god, og retten er meget enkel å lage.

God appetitt!

Nemlig!

Hvis du ikke klarer å lese teksten - trykk på bildet, så blir det større :-)

Den beste turkompisen

Markedet for teknisk, overpriset og såkalt pustende turtøy er - i mine øyne - et av de beste eksempler på hva markedsføring kan utrette. Det er likevel en gåte at SÅ mange synes det er greit å betale 3.500 kroner for en jakke. Og like mye for buksa.

For meg er turliv noe enkelt. Noe som ikke kan betales med penger. Og pustingen - den står jeg vel selv for, i motbakke som i unnabakke?

Da jeg oppdaget turtøyprodusenten Stormberg fant jeg endelig noen som forstod meg. Jeg kom hjem. Til enkle, funksjonelle plagg som dekket mine behov, verken mer eller mindre. Noe som varmer, noe som stopper vinden, noe som lar kroppen min røre på seg. Plagg jeg er glad i - ikke redd for. De koster ikke mer enn at jeg trygt kan fortsette mine turvaner med å bære kvasse pinner til bålet, sitte tett inntil flammene, sette/legge med ned på nuppete berg, søle litt kakao eller fiskeblod. Ja, du vet. Turliv.

Da jeg senere så en annonse for Stormberg, måtte jeg le. Jeg syntes de trakk spikeren på hodet. Og fritt etter en elendig hukommelse, det lød omtrent: "Andre lager klær for dem som skal til Nordpolen. Vi i Stormberg lager klær for alle dere andre."

Denne lette vindjakken fra Stormberg har vært med på et utall turer siden jeg kjøpe den i 2004. Nest etter idErik og jentene - bedre turkompis får jeg ikke. Den har akkurat de lommene jeg behøver, ikke masse mikkmakk og finurligheter. Den knitrer ikke, tar omtrent null plass i sekken, holder vinden ute og varmen inne. Jeg syns den er verdens koseligste turplagg.

Senere har jeg kjøpt en lysende rød hverdagsparkas derfra, som holder vinteren ute og motet oppe. Herlig!

Jeg ble ikke mindre glad i Stormberg da jeg leste en artikkel i nyeste nummer av Hjemmet. De har intervjuet eks-rusavhengige Siri Dahl som fikk verdigheten og selvtilliten tilbake da hun fikk jobb hos nettopp Stormberg etter å ha sonet en fengselsstraff. Det viser seg at Stormbergs filosofi er at minst 1/4 av arbeidsstokken skal være mennesker som ellers ville slite med å få innpass i arbeidslivet.

Hurra for mennesker som bryr seg og gode turklær man har råd til!

Ah. Endelig tid til hagearbeid!

Se bare alt jeg rakk på Kristi Himmelfartsdag:
Sette opp en flott portal i hagen og male hele hagegjerdet,
få ut noen kritthvite sittegrupper, legge ny skjellsand i hagegangene,
tjærebre en gammel tønne som vi kan ha til søppelkasse i stedet for den stygge av plast... Endelig er hagen slik jeg alltid har drømt om...

Not!

Bildet er tatt på Kjerringøy Gamle Handelssted i går.
Jeg hadde ikke fri på himmelfartsdagen, som "folk flest". Tvert imot debuterte jeg som fabrikkarbeiderske - dvs Videofabrikken, som idErik og jeg har gått i gang med,
hadde sin første opptaksdag i felten. Morsomt!


Vi intervjuet flere flotte personer på Kjerringøy, og tok oss også tid til å rusle på handelsstedet, som er kjent for de fleste gjennom en rekke filminnspillinger.

Skjønner godt at filmskapere vil bruke disse kulissene:

Det er mye annet vakkert å se på Kjerringøy også.
Jeg bare måtte ta bilde av denne klyngen med påskeliljer inntil et gjerde.





Og til slutt skal dere få møte Kjerringøy mannskor.