mandag 27. juli 2015

God bok: "Elizabeth er borte!"


Emma Healeys debutroman "Elizabeth er borte!" blir beskrevet som en krimbok. Krimlitteratur er ikke det jeg hyppigst velger. Men akkurat denne ble likevel en av de bøkene jeg ikke avbestilte i bokklubben. Etter omtalen i bokmagasinet ventet jeg spent på å finne den røde og hvite bokpakken i postkassen min; boken fremstod som noe ganske utenom det vanlige, og jeg gledet meg til å lese.

Etter å ha lest den vil jeg nesten si: Glem det med krim! Her har den unge forfatteren (født i 1985) gjort et standhaftig og dypt empatisk forsøk på å leve seg inn i tankeverdenen til en som dag for dag får dårligere korttidshukommelse og orienteringsevne, men som kan gjenkalle fortiden krystallklart bare på grunn av en lukt, en smak, synet av en gatestubb eller lyden av et ord.

Emma Healey påberoper seg ikke klinisk korrekthet for at det er slik demens oppleves "fra innsiden", men det er heller ikke interessant. Boken er ytterst velskrevet, historien(e) medrivende, og jeg føler jeg har vært med på et svært interessant tankeeksperiment: Slik kan Alzheimer kanskje oppleves.

I boken følger vi demente Maud, som er noenogåtti, og som fletter sammen mysteriet med at venninnen Elizabeth plutselig er borte med opplevelsen av at søsteren Sukie forsvant for snart 70 år siden. Det er spennende å være med Maud på jakt etter brikker til puslespillene hun sliter med å legge.

Jeg har flere i omgangskretsen som lever med eller har levd med foreldre som forsvinner inn i demens. Jeg må si jeg har tenkt mye på dem i disse siste dagene, mens jeg har lest boka.

Jeg leser lite om bøker før jeg leser dem selv. Etter at jeg var ferdiglest, har jeg snoket rundt på nettet og finner den ene jublende anmeldelsen etter den andre. Da jeg så noen spekulere i filmatisering av boken med Judi Dench i hovedrollen ble jeg rent oppspilt. Det hadde vært noe! Men inntil videre kan boka definitivt anbefales for alle som tåler at en krim drives fram av en dement detektiv, type ett skritt fram og to tilbake. (Men mysteriene får sin løsning, altså.)

Bildet er lånt fra bokklubbens magasin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar