søndag 11. januar 2015

Oss ansvarlige, oppmerksomme mødre imellom


Det ble svært få hjemmelagde julegaver fra min hånd julen 2014. Egentlig bare én. Det var dette broderiet.

Idéen oppstod helt spontant i løpet av en veldig artig Lucia-fest. Jeg må visst dra den lange historien, akkurat som sist jeg hadde geriljabrodert:

Lørdag 13. desember hadde jeg invitert nærmiljøutvalg, særmiljøutvalg og bolystprosjektets (avgåtte) prosjektleder til førjulsfest hjemme hos oss.

Og, før vi går videre, en liten begrepsavklaring er kanskje på sin plass?

Som mine faste lesere vet er fritidsproblemer ikke oppfunnet i pludrehanneheimen, ettersom Valnesfjord nærmiljøutvalg velvillig beslaglegger store deler av det som kunne vært roten til alt ondt (altså potensiell lediggang).

I nærmiljøutvalget går hardt arbeid hånd i hånd med løyer og spilopper. Det er ikke for ingenting vi kaller nærmiljøutvalget "vår utvidede storfamilie" (hjerte-hjerte-hjerte).

Å gi slipp på sine verv i utvalget er såpass smertefullt at et skyggeutvalg - Valnesfjord særmiljøutvalg - spontant ble etablert da tre sentrale skikkelser i fjor overlot sine nærmiljøutvalgstaburetter til andre.

Det er et trangt nåløye som må forseres for å bli med i særmiljøutvalget. Ikke minst fordres det avtjent plikttid i nærmiljøutvalget. Etter fire år med omseggripende nærmiljøarbeid håper jeg å være kvalifisert for en overgang etter årsmøtet i mars. For å forebygge mulige savn og abstinenser fant jeg det klokest å vise hvordan samrøre mellom nær og sær kan pleies - denne gang gjennom en Luciafest.

De inviterte gjestene tok "hintet" (les: beskjeden), og kom på døra i full Lucia-mundur. En av gjestene (helt til vesntre) syntes kanskje glitter og vakker sang var vel sukkersøtt. Han tok skikkelse som Lucifer i stedet.


Det passet godt. idErik synes også Lucia blir litt vel søtt (når det ikke er egne barn/barnebarn som Lucia-pynter seg, vel å merke). Han har helt siden tidlig i vårt forhold vært fascinert av den mørke Lucia, og har ved flere anledninger lagt flid og møye i å sende sin egen, hjemmelagde svartlucia til himmels. Så også denne Lucia-dagen. Jeg mistenker at dette innslaget i festen blir husket lenge... Heldigvis har vi det hele på film.

Og broderiet, da? Hvor kommer det inn i bildet? Det ga seg selv da nærmiljøkollega Lise brast ut i høy latter etter å ha sjekket sin egen mobil. Hun hadde, som oppmerksomme mødre gjør uansett hvor artig festen er, sendt melding til tiåringen sin da det nærmet seg guttens leggetid: "Godnatt vænnen" med et luftbårent godnattkyss. Trodde hun.

Gapskratten tok både Lise og oss andre da tiåringen, på en vennlig og hjelpsom måte, svarte:

Det fikk så være at det var innspurt til jul og litt travle dager. Dette bare måtte foreviges med nål og tråd. (Det hører med til historien at tiåringen, da gaven ble åpnet på julaften, ble oppriktig forundret. "Syntes de det var SÅ artig, mamma?" Og det gjorde vi jo. I hvert fall jeg.)

Helt out of season, naturligvis, men nå fikk jeg sannelig også lyst til å dele Lucifers himmelferd med dere. Ha ei god uke, alle sammen!

Sort Lucia from Videofabrikken AS on Vimeo.


1 kommentar:

  1. Herlig, ja det er god å være godtatt ;o)
    I yrket "husmor"++ er det heller ikke lediggang, så jeg sender et ønske om flere timer i døgnet.
    Aner ikke hva kjedelig er eller det å sitte med hendene i fanget. Enda godt man har garn og pinner å gripe til.
    Ha ei strålandes uke i solas tegn, ilag med en stabel av kuldegrader.

    SvarSlett