Takk. Nemlig.

Jeg får ikke så positive vibrasjoner av mantraet om å "tenke positivt". Allerede for åtte år siden blogget jeg om positivitetstyranniet. Du vet, disse overflatiske, eplekjekke standardfrasene som folk lirer av seg for å slippe å ta innover seg hva andre strever med.

Noen ganger har man faktisk problemer. De kan man ikke tenke vekk. I beste fall kan de løses, alternativt må man lære seg å leve med dem. Ikke ved å skynde seg "å tenke positivt", men kanskje ved å øve seg på å legge merke til det som tross alt er bra.

Hverdagslykke er i så måte en liten perle av en bok. En bruksbok med konkrete forslag og øvelser som kan smyge litt mer lykke inn i hverdagen. Boka har plass til egne notater, og sågar tegninger som kan fargelegges. Jeg abonnerer også på tips og oppmuntring på e-post fra forfatter Daniel Bergheim Botnmark.

Det er et par måneder siden jeg fikk Hverdagslykke i hus, men jeg har ikke tatt den i bruk før nå på nyåret. Jeg syns det passer godt med blanke ark og ny start idet vi spretter et ubrukt år. 

Hver søndag i tolv uker framover skal jeg ta fatt på en ny oppgave. Ukas øvelse er kunsten å være takknemlig. Hver kveld før leggetid skal jeg skrive ned tre takknemligheter. Ettersom jeg tror det vil være bra for meg å gjøre denne øvelsen på lang sikt, har jeg viet en egen skrivebok til dette. En nydelig innbundet bok som jeg fikk i julegave fra en kjær venninne.

I går var en fin dag, og det var nesten vanskelig å velge blant alle takknemlighetene, men tre peker seg ut:

• Naboen som plutselig stod på trappa vår med tulipaner, for "nå er det så trasig vær at vi trenger litt farger".
• God dameprat på kafé - vi møtes den første tirsdagen hver måned og kaller oss Tirsdagsdamene.
• Å få servert idEriks hjemmelagde fiskesuppe til middag.

Hva gjør du for å holde fokus på de fine tingene i livet?

Dette bildet er lånt fra Frisk Forlag.