Deilig kosemat

Fredag er ukas beste dag. Alle er i mood for å slappe av, og hele helga ligger foran oss. Vanligvis spiser vi brødskiver etter hvert som vi kommer hjem fra skole/jobb denne ettermiddagen, og så samles vi til en ekstra hyggelig middag om kvelden.

Sist fredag lot jeg meg inspirere av Trines Mektige Matblogg. Hun har mange flotte oppskrifter, blant annet flere på brød med fyll. Jeg valgte hennes oppskrift på Fougasse - det franske motstykket til italiensk foccacia, men gjorde noen små endringer. Blant annet bakte jeg dem bare halvparten så store, slik at jeg fikk åtte småbrød i stedet for fire litt større.

Fougasse - 4 el. 8 stk.
ca 700 gram hvetemel

1 pakke tørrgjær
1 ts salt
4 dl lunkent vann
1,5 dl olivenolje

1 sammenvispet eggeplomme + litt vann
maldonsalt

Bland alle ingrediensene (men hold igjen på litt av melet) i en bakebolle og kjør deigen i en kjøkkenmaskin i ca. 10 minutter, til den er smidig og fin. Juster eventuelt med mer mel mot slutten.

La deigen heve på et lunt sted i minst 30 minutter.

Del deigen i 4 eller 8 like emner og kjevle hver del i "bladfasong" (jeg laget dem runde).

Legg brødene på et bakepapirkledt stekebrett og pensle med sammenvispet eggeplomme og vann.

Skjær evt. bladmønster og stikk deretter sorte oliven og rosmarinkvister ned i brødene (det gjorde ikke jeg - se bilder hos Trine).

La brødene etterheve i ca. 40 minutter.

Ringle over olivenolje og ha på maldonsalt.

Strø litt hvetemel over og stek brødene ved 225 grader i ca 15 minutter, til brødene er gyldne og fine.

Fyllet jeg brukte

bestod av tapenade (moset oliven), ruccola, sprøstekt fenalår, hvit geitost (Chevre fra Haukeli), rødløk, soltørket tomat, avokado og ristede pinjekjerner.

Og det ble ganske enkelt knallgodt!

Slike (hemmelige) venner er gode å ha!

Strikkesnuppa var min "hemmelige venn" på Hobbyboden i september.

Hennes første forsøk på å sende meg pakke gikk dessverre i vasken - pakken forsvant i posten.

Forsøk nummer to lyktes, og se på alt det fine jeg fikk: To nøster raggegarn i rosa og grått, tynn alpakka i verdens fiiineste oransje, knapper, maskemarkører, kubbelys og fristende drops.

Sistnevnte kommer til å glede noen andre, i tråd med mitt nystartede prosjekt "365 dager uten kjøpesnop".

Tusen takk for flott gave, Strikkesnuppa!

Hva gjorde vi 10.10.10?

Jeg kan bare snakke for meg selv: Jeg opprettet en ny blogg.

Altså, en til blogg.

Den markerer startskuddet for en skikkelig utfordring

- følg meg gjerne!

Foreløpig er utforming og utseende på bloggen ganske sammenrasket, men jeg bare måtte utnytte den magiske datoen :)

Staspost å komme hjem til

Helt uventet fant jeg en rundmaget, polstret konvolutt i postkassen i dag. Ut tøt det krukker og flasker med "cell renewal firming" foryngelsesmidler. Og et brev, der det står:

"Kjære leser. Du er trukket ut som en av vinnerne av kryssord i Tara nr. 08/10. Vi håper du blir glad for gaven. Men vennlig hilsen redaksjonen i Tara".

Tusen takk. Jeg ble kjempeglad!

Nå har jeg forberedt tenåringsdøtrene mine på at jeg snart er yngre enn dem.

Superglatt, stram hud, og så den skarpe hjernen da - holdt i form med kryssord.

Må løse mer!

Hvilken dag er det i dag?

Tenk - jeg ante ikke at 4. oktober er "kanelbullens dag" i Sverige. Ikke før jeg leste det på bloggen Lekkermunn. Kanskje ikke så rart, for dette er en ung tradisjon, oppfunnet i 1999.

Like fullt - dette var påskuddet jeg trengte for å publisere oppskriften på cirka verdens mest uimotståelige kanelboller. (selvskryt skal man lytte til - det kommer fra hjertet. Men mange tilfeldig forbipasserende på gaten er faktisk enige...)

Har du god benkeplass eller et snedig stativ til bakebrettene kan du gjøre som meg - bake 80 kanelsnurrer i slengen. Da kan du slippe hordene løs i bollekurven, og likevel ha noen boller igjen til å putte i fryseren. Når du varmer dem raskt i stkeovnen etter tining blir de (nesten) som nystekte.

Oppskriften kommer fra gode, gamle "Gjærbakst på alle bord". Men jeg har gjort en liten vri med fyllet, som jeg mener er "hemmeligheten" som skiller mine kanelsnurrer/kanelboller fra mange navnesøstre. Og jeg anbefaler virkelig meierismør framfor margarin og fersk gjær framfor tørrgjær, men det er selvsagt en smakssak.

Kanelsnurrer - 80 stk.

300 g smør

1,4 l melk

100 g gjær

360 g (4 dl) sukker

4 ts kardemomme

ca. 2 kg (3,4 l) hvetemel

Smelt smøret. Tilsett melk og varm opp til blandingen er fingervarm. Bryt opp gjæren i bakebollen. Hell melkeblandingen over, rør til gjæren er oppløst. Tilsett sukker, kardemomme og mesteparten av melet. Pass på at blandingen ikke blir for fast/tørr. Rør deigen sammen. Dekk bakebollen, og la deigen heve på et lunt sted i en drøy halvtime.

Imens gjør du klar bakepapir på fire stekebrett, og lager fyllet.

Fyll:

300 g romtemperert smør

3 dl sukker

6 ts kanel

3 ts vaniljesukker

1/2 ts salt

Rør alle ingrediensene sammen.

Du trenger også litt perlesukker til pynt.

Den hevede deigen helles på melet bakebord og deles i fire emner.

Hvert emne kjevles til et rektangel på ca. 1/2 cm tykkelse.

Smør fyllet utover - bruk 1/4 på hvert rektangel.

Rull sammen til en pølse, som skjæres i ca. 2 cm tykke skiver.

Legg skivene på stekebrett, 20 på hvert brett. Enden puttes innunder hver kanelsnurr.

Dryss litt perlesukker på hver bolle.

La bollene etterheve til de ser luftige og fine ut.

Stekes ved 250 grader midt i ovnen, ca. 10-12 minutter.

Obs: Ved så høy varme er det viktig å passe stekingen godt.

Og vinnerne er...

mimouna - som vinner den håndlagde perle-sløyfen.

Og Soline, som vinner sløyfen med strass.



Gratulerer, dere to, og takk til alle som har lagt igjen
åpenhjertige og fine kommentarer som deltakelse i mitt rosa blogglotteri.
Det var morsomt at så mange ville være med i et lotteri
som krevde litt mer enn bare å legge igjen navnet sitt.

Kreftforeningens nettbutikk lover å levere sløyfene så raskt som mulig
- jeg hadde jo sant å si håpet å ha dem i hus innen trekningen -
og da sender jeg dem til vinnerne umiddelbart.

Ha en flott, rosa oktober, alle sammen!

Rosa blogglotteri

For å støtte forskningen på brystkreft har jeg kjøpt

to nydelige rosa sløyfe-pins fra kreftforeningens nettbutikk.

Perlesløyfen er en av 10.000 perlesløyfer som er laget av Zulu-kvinner i Sør-Afrika, nettopp til Rosa Sløyfeaksjonen.

Den andre er også veldig pen og har strasspynt.

En av dem kan bli din

i mitt lille blogglotteri,

som har trekning

førstkommende søndag,

3. oktober kl 24.

Kort frist - vinneren skal jo rekke å gå med sin rosa pin i oktober :)

Det du må gjøre er å legge igjen en kommentar under innlegget, og fortelle hva som er ditt bidrag for å gjøre oktober rosa og for å passe på brystene dine.

Obs: Hvis du ikke har blogg, må du legge igjen e-postadresse, slik at jeg kan få tak i deg!

Har du støttet kreftforeningen?

Går du med rosa sløyfe for å vise solidaritet med brystkreftrammede?

Tenker du å delta på Rosa Sløyfe-arrangement?

Kjøpe noe fra Lindex Pink Collection?

Er du flink til å sjekke brystene dine?

Passer du på å gå til anbefalt mammografi (årlig sjekk anbefales fra fylte 45)?

Merket for livet

Det hender jeg fullfører et håndarbeidsprosjekt.

Da er jeg så stolt at jeg vil at alle skal vite at dette har jeg laget.

Derfor har jeg kjøpt noen flotte tøymerker til å sy fast på strikkede eller sydde verker.

Merkene er bestilt på nettstedet minanamnband.se

og kom i posten i går.

Du velger selv tekst, farger, skrifttype og eventuelle symboler.

Minste bestilling er femti navnebånd.

Med mitt ferdiggjøringstempo har jeg nok merker livet ut...

Men jeg syns de er skikkelig fine, og faktisk litt inspirerende.

Nå gjelder å gjøre ferdig flest mulig påbegynte arbeider,

sy fast navnelapper og gi bort.

Som tidligere nevnt - jula rykker stadig nærmere!

Skriften på servietten

Kunnskapen er ei lett bør. Det er mammas faste omkved, og jeg vokste opp i den tro at kunnskap, opplysning, informasjon, det å vite - det skulle på et eller annet vis gjøre livet bedre.

Nå vet jeg bedre.

Yrkesskadd som jeg er, etter 25 år i journalistikken, er jeg riktignok fortsatt en hund etter fakta og nyanser. Men jeg har også innsett at Sannheten ikke finnes. Har du funnet den? Prøv å bytte ståsted, så finner du en ny. Ikke nødvendigvis forenlig med den forrige.

Vi er i ferd med å bli overforet på informasjon, alle sammen. Informasjonsflommen har aldri veltet kraftigere over oss. Det tyter opplysninger alle steds fra, og jeg både tar imot og oppsøker dem av egen fri vilje.

Det er selvsagt bra å være noenlunde opplyst.

Men med kunnskapen kommer følelsen av tilkortkommenhet og... skam.

Det kunne alltid vært bedre. (Rettere: Jeg kunne alltid vært bedre, fordi jeg vet bedre.)

Det henger alltid noen idealer over hodet mitt som jeg kunne/burde/må strekke meg for å nå.

I mat- og helseveien, for eksempel.

Det er ikke nok å åpne sitt hjem og traktere gjester. Du bør servere hjemmelaget. Gjennomtenkt. Ernæringsriktig. Sunt. Uten tilsetningsstoffer, og i hvert fall uten sukker (tenk om politietaten hadde hatt tilnærmelsesvis samme stab som Sukkerpolitiet...)

Aller helst bør vel kaffeslabberaset avskaffes og maten inntas på vei mot nærmeste, jeg mener høyeste fjelltopp.

Det ideelle blir det godes fiende, og jeg registrerer med tristhet at vi har begynt å unnskylde oss for å spise unyttige kalorier. Enda så nyttig det kan være å ha forskjell på hverdag og helg og av og til velge noe bare fordi det er godt.

I lys av disse hverdagsbetraktningene smilte jeg utrolig bredt da jeg fant disse serviettene på Papirhandelen i Bodø. Jeg kjøpte straks og umiddelbart to pakker.

Humor er et bra stikkvåpen mot skammen ;)

Men på Selve Drømmeservietten skulle det stått: It's ok - it's homemade. Siden jeg ikke er mye til økologiker.

Månelandskap

Av en eller annen grunn har pannekaker ord på seg for å være "lettvint middag". Det er sant å si ikke mange middagsretter som krever like lang standby-tid ved komfyren som det å skulle steke pannekaker til en hel familie...

Den enkle varianten er å helle pannekakerøren i en form og la stekeovnen gjøre jobben.

I løpet av steketiden utvikler pannekaken seg gjerne til det rene månelandskapet - det får være dagens underholdning. Eller du kan lese avisen imens.

Server pannekaken med tomatsuppe og friske grønnsaker, så blir det et komplett måltid.

Tips: Ovnspannekake er også god kald som niste.

Ovnspannekake, 4-5 p.

Ovnen forvarmes til 225 grader.

En passe bit bacon/salt sideflesk skjæres i små terninger og brunes i 1 ss smør i ovnspanne (30x40 cm) i ca. ti minutter.

Røre

4 egg

8 dl melk

3,5 dl hvetemel

1/2 ts salt

evt finklippet gressløk/tynne purreringer

Visp eggene lett sammen. Bland inn halvparten av melken, alt melet og saltet. Rør godt til klumpene forsvinner, og spe inn resten av melken. Tilsett finklippet gressløk eller tynne purreringer om du ønsker.

Hell røren over baconbitene.

Stek midt i ovnen i 25-30 minutter, eller til pannekaken har fått pen fyllen farge og røren er stivnet helt igjennom.

La pannekaken stå noen minutter og fastne før servering.

Dropper du bacon og gressløk kan pannekaken gjerne serveres med syltetøy og kanskje en klatt rømmekolle eller creme fraiche.

Hipp-hipp på etterskudd - og to tips

Helga har vært fylt av festivitas. Yngstejenta Julie har nemlig rundet 15, og det må selvsagt feires med både jevnaldringer og familie. Hurra og gratulerer - en dag på etterskudd!

Til familiekalaset i går bakte jeg marsipankake. For å få en kake som rekker til mange, baker jeg to rullekaker som jeg bruker til kakebunn. Jeg ruller dem selvsagt ikke sammen... Dette gir en rektangulær kake på 30x40 cm.

Kaken ble fylt med pisket krem smakt til med bringebærsyltetøy, og overstrødd med grovt hakkede valnøtter før jeg la på bunn nummer to. Det hele ble dekket med hvit fløtekrem nesten uten sukker - det blir søtt nok allikevel.

Kaken er forsøksvis pyntet med hjemmelagde erteblomster med utstyret jeg fikk til bursdagen min i fjor.

Turfolk har et gyldent prinsipp: Alt man pakker i sekken skal kunne brukes til minst to formål. Slik er det i grunnen med dingser og duppeditter i kjøkkenskuffen også. Kan det kun brukes til én ting, forvarer det stort sett ikke plassen sin.

Derfor viderebringer jeg to tips i dag:

Jeg bruker melis ved utkjevling av marsipan. (Noen anbefaler hvetemel, men jeg syns det gir melsmak.) Men, det er viktig å unngå tykke lag av melis. Tesilen er et uovertruffent hjelpemiddel til dette formålet. Bare prøv! Gjelder også når en kake skal ha lett melisdryss på toppen.


Pizzahjulet kan også brukes til litt av hvert. For eksempel renskjæring av marsipanen etter at du har kledd kaken. Overflødig marsipan fjernes helt uten frynsete kanter og utilsiktede bulker.

En fiffig liten sak

På handletur er det helt vanlig (i hvert fall for meg) at det havner andre ting i korga enn jeg egentlig kom for å kjøpe.

Sist uke skjedde det igjen. Jeg var på Tybring Gjedde, eh jeg mener Binders, nei søren, Staples heter det nå.

Jeg var på jakt etter stæsj til en rosa jentebursdag. Og det fant jeg. *nikke fornøyd*

Men på vei til kassen for å betale, la jeg veien på kryss og tvers gjennom lokalet - man vet jo aldri... - og i avdeling for vaskeutstyr fant jeg denne kjekke dingsen: En ergonomisk skrubb med innlagt såpedispenser. Man bare trykker på toppen, så kommer det en dråpe vaskemiddel ut.

Den er muligens beregnet til gryteskrubbing.

Jeg har fylt den med Zalo og bruker den til å holde benkebeslaget på kjøkkenet rent og blankt.

39 kroner - et lite hverdagskupp til glede for den flittige husmoder :)

Siste slanten

Det er nøyaktig tre måneder til lillejulaften (juhu!), og jeg har hentet inn siste slant av sommeren. Noen lubne og koselige rødkløver til ei lita mugge.



En fin markering av at jeg herved gjenoppliver bloggen etter 17 dagers dvale :)

Thai-torsk

En kvikk thai-suppe er en bra måte å fornye torskemiddagen på.

Denne, som idErik fant på dinmat.no, falt i smak hos oss.

Jeg brukte imidlertid en god del mer væske (vann + kokosmelk) uten å justere opp kryddermengden, og den ble frisk nok, for å si det sånn.

Risen serverte jeg separat, slik at hver enkelt kunne ta så mye ris de ville i sin suppeskål.

Thai-torskesuppe - 4 p.

600-800 g torskefilet

4 ss nøytral olje

2 løk - finhakket

1/2 hvitløk, finhakket (av den kløftfrie typen)

2 ss finhakket sitrongress

1 ss finhakket rød chilli

2 ss mild karripasta

3 dl kokosmelk (eller mer)

3 dl vann (eller mer)

4 gulrøtter i tynne strimler

1 ss eplegele

salt/pepper

kokt ris

Løk, sitrongress, chilli og hvitløk sures mykt og glassklart i olje, i bunnen av en gryte.

(Det skal sies at jeg manglet sitrongress, så jeg brukte revet skall av 1 sitron pluss finhakkede mynteblader. Dette tilsatte jeg etter surringen)

Tilsett karripasta og rør rundt. Hell i kokosmelk, vann og gulrotstrimler. La koke i 5-7 minutter. Smak til med eplegele, salt og pepper.

Skjær fisken i terninger. Legg fisken i gryta og la trekke i ca ti minutter, eller til fisken såvidt er gjennomkokt. Suppen skal ikke boblekoke - da blir fisken grynete og tørr.

Server i suppeboller med noen ss kokt ris.

Brød og smør smaker godt til.

Grøt og grandtantesaft

Litt plikter og jobb for Videofabrikken i dag, selv om det er lørdag. Vi skal billedlegge en spøkelseshistorie... Men mat må man uansett ha, og for første gang på mange uker ble det risengrynsgrøt. Servert med smørøye, sukker og kanel - og et glass rød saft.

Det er Fun Light granateplesaft - utrolig lekker farge og den beste sukkerfrie saften jeg har smakt.

Hos oss går den bare under navnet grandtantesaft, fordi husets yngste leste feil på etiketten. Sånt liker vi :)

God helg, alle sammen!

Jungelord

Jeg er ganske fornøyd med min nye kjøleskapmagnet.
Faktisk så fornøyd at jeg måtte tilbake på Kremmerhuset

og kjøpe en til, som nå henger på spiserommet på jobb.

PS: Sommeren er ikke helt over!

Vi våknet til nysnø i fjellene og hustrige, høstlige forhold i dag. Jeg gikk sporenstreks i fryseren og fant fram rester av ei lammesteik og en pose med lammesjy for å lage ekstra god lapskaus til middag.

Mens jeg stod der og rørte i lapskausgryta ringte idErik, som var på vei hjem fra jobb. En jordbærselger solgte flotte bær fra Vesterålen.
Nå hadde han kjøpt to korger til dessert (hurra!) - men ønsket fruen kanskje litt større kvanta?

Oh yes! Det passet utmerket med en sommersmak til dessert etter lapskausen. Og jeg var absolutt i form til å røre og fryse ned noen beger jordbærsyltetøy. Jeg hadde jo gitt opp håpet om nordnorske jordbær til forrådskammeret, og her ble vi altså berget i tolvte time. (Og det må jeg bare si. INGEN jordbær kan måle seg med de nordnorske!)

Nå har jeg på toppen av det hele holdt av et par korger for å teste to nye oppskrifter. Følg med!

Deilige blåbærmuffins

I går satt hele familien rundt kjøkkenbordet for å rense 11 kilo (!) blåbær. Halvveis i jobben tok vi kaffepause med nystekte blåbærmuffins, og var skjønt enige om at det er godt å vite at vi nå har MYE blåbær på lur.

Inspirasjon og oppskrift fant jeg i en av mine favorittblogger - Trines Mektige Matblogg. Siden hun i sin tur hadde lånt oppskriften fra en annen innholdsrik matside, tar jeg sjansen på viderebringe den her.

Blåbærmuffins - 12 store

400 g hvetemel

175 g demerarasukker/brunt sukker

2 ts bakepulver

1/2 ts natron

100 g smør, smeltet og avkjølt

2 egg

1,5 dl matfløte

1 dl matyoghurt (neste gang vil jeg prøve vaniljekesam i stedet)

150 g blåbær (ferske eller frosne)

Alt det tørre blandes. Rør sammen egg, matfløte, yoghurt og avkjølt smør. Rør det våte og det tørre sammen. Til slutt vender du blåbærene forsiktig inn - unngå å mose dem.

Fordel røren i 12 store (eller litt flere små) muffinsformer. Formene skal være drøyt halvfulle. Sett dem gjerne i muffinsbrett om du har.

Stekes nederst i stekeovnen ved 200 grader i ca. 20 minutter. Bruk kakenål for å sjekke at de er gjennomstekte.

Spises lunkne. Muffins kan fryses.