Ord for dagen

Jeg har ryddet noe aldeles imponerende i det siste, både i husets rom og i min egen tilværelse. Det gjør så godt! Og i dag fant jeg et ordtak som snakker rett til hjertet mitt, og som jeg vil dele med dere:

To let go is to fear less and love more.

~Louise Hay

 

 

Fine (b)rett og slett

Jeg elsker fine brett. Hos IKEA finnes de til og med til svært hyggelige priser. (putetrekk og serveringsbrett har ellers lett for å koste hinsides mye, synes jeg.)

Bare så synd at slike varer ikke kan bestilles på nett. Og det blir jo straks litt dyrt hvis jeg skal reise til IKEA for å kjøpe dem...

Her er noen av mine favoritter. Jeg kan jo skrive dem på ønskelista! Eller bare kose meg med bildene.

Ti fotominner fra sommeren 2013

Oi, dere. September er halvveis oppbrukt. Vi har hatt kjempefint vær og høye temperaturer den siste uka, så det er nesten så vi glemmer at sommeren er over. Sommeren 2013 var forresten veldig, veldig bra. Vi har hatt mye fri, og høstet mange opplevelser å tenke tilbake på i vintermørket.

Jeg har blant annet:

...vært på mange herlige båtturer i nydelig Nordlands-natur. Her: Folda i Steigen

... hatt uvanlig mange frokoster ute i sola.

... vært med på å arrangere Tøffe Tak-konsert i vakkerbygda Valnesfjord.

...feiret pappas 80-årsdag, her representert ved døtre pyntet til fest.

...besøkt oldemor Elines barndomshjem i Birkeli for første gang.

...feiret tjue års bryllupsdag med idErik - 3. juli.

...oppdaget do, dusj og badekar midt ute i ingenting på Helgelandskysten ;-)

...gått i land på Hjartøya og tatt sommerens første (og skulle det vise seg: eneste!) havsbad.

...bakt kake til barndomsvenninnen som giftet seg 17. august, og feiret dagen med det lykkelige paret.

...kost meg med hele flokken samlet - det vil si begge jentene hjemme, og mye besøk av kjærestene deres.

En bitteliten kjole

Jeg har fått en ny niese, Guro Helene, som ble født 21. august. Dermed har også jeg heklet og sydd sommerens store farsott - en søt, liten kjole. Oppskriften fant jeg i heftet Dale Garn Baby nr. 27.

Geriljahjerting

Eksempel på lavmælt geriljahjerting

Du har vel hørt om geriljastrikking? Et fenomen der noen, i all hemmelighet, har lagt igjen spor etter seg som er ment å bringe smilet fram hos forbipasserende. En trestamme eller en lyktestolpe kledd i fargerike strikkestrømper, for eksempel. (Du finner masse bilder hvis du googler geriljastrikk.)

I forrige uke dukket det plutselig opp et hjerte i vinduskarmen i yttergangen vår. Jeg regnet automatisk med at det tilhørte 17-åringen. At hun hadde fått det fra eller kjøpt det til kjæresten sin. Jeg spurte henne i forbifarten: Er det ditt hjerte? Nei, det var det ikke. Det var heller ikke kjærestens. Jeg fikk henne til å sjekke med en venninne som hadde vært innom, om hun kanskje hadde lagt det der, av vanvare. Eeeh, nei.

Mystisk.

Dette var en svært travel dag i pludrehanneheimen, og jeg rakk ikke å tenke mer på det før jeg kom hjem godt utpå kvelden, etter å ha arrangert Politisk Kaffeslabberas (et annerledes valgkamparrangement for bygdefolket).

Da slo det meg plutselig: Kunne det være lunsjgjesten min som hadde lagt det igjen? Den ellers travle dagen hadde jo også bydd på en oase av godt snakk over tekopp og brødskiver.

Jeg sendte henne en mms og spurte forsiktig: "Hmmm. Vet du noe om dette? :-)"
Og fikk svar: "Geriljahjerting. En ny form for klem og takk for at du er til, tror jeg :)"

Noe så koselig! Jeg smiler hver gang jeg ser dette hjertet. En lavmælt og velplassert påminnelse om at jeg betyr noe for noen.

Jeg har prøvd å google fenomenet, men tror rett og slett det er oppfunnet av min eiegode lunsjgjest. Et rent Valnesfjord-fenomen, med andre ord. Foreløpig!

Dagens oppfordring: Legg ubemerket igjen et hjertespor der du har lyst til å si "takk for at du er til". Jeg skal i hvert fall adoptere påfunnet. (Det hadde vært veldig stas å høre om noen følger oppfordringen.)

God helg, alle sammen!

Eksempel på storstilt geriljastrikk :-)

Dilla på tørre vafler

Plutselig her en lørdagkveld fikk jeg en fiks idé: Jeg MÅ har tørre vafler. Dette er noe jeg ikke har laget på mange år.

Jeg gikk på cyberjakt etter en oppskrift som så lovende ut. Valget falt på "Bernhards tørre vafler med vanilje", en oppskrift jeg fant i bloggen til min sambygding Gry.

Disse var veldig greie å steike, og smaker himmelsk!

Bernhards tørre vafler med vanilje

4 egg

250 g sukker

250 g smør

500 g potetmel

3 ts bakepulver

1 vaniljestang (eller 3 ts vaniljesukker, som jeg brukte i mangel av vaniljestang)

Smøret smeltes og avkjøles. Skill eggene. Stivpisk hvitene. Bland sukker og eggeplommer, pisk til du har en luftig eggedosis. Bland det smeltede smøret inn i eggedosisen, tilsett siktet potetmel, bakepulver og vaniljesukker. (Bruker du vaniljestang skraper du ut frøene pisker dem sammen med eggeplommer/sukker). Til sist vender du inn de stivpiskede eggehvitene.

Legg røre i varmt vaffeljern og stek til kakene er gyldne og sprø.

Jeg måtte smøre jernet noen ganger underveis. OBS: Her må du bruke Melange. Meierismør skaper kun kaos!

Tørre vafler oppbevares i kakeboks.

Nå har jeg veldig lyst på sånt jern som Gry har...

Lion queen

2013 har bydd på en flott sommer i nord, og vi har virkelig hatt mye glede av båten. En ukelang tur langs Helgelandskysten, blant annet. Og selve høydepunktet - både i bokstavelig forstand og når det kommer til opplevelse - var å bestige Rødøyløva.

Ikke et spesielt høyt fjell, 443 meter over havet. Men takket være en spektakulær og overhengende sørvegg fikk i hvert fall høydeskrekken min kjørt seg.

Turen er ikke lang -  bare et par kilometer å gå - men bratt. Vi gikk også på en årets varmeste dager, så den høyrøde ansiktsfargen har mer enn én forklaring...

 

Jeg hadde strengt tatt bestemt meg for å være fornøyd med innsatsen og snu da det siste og bratteste partiet gjenstod. Det så bare for nifst ut å fortsette. Dessuten, utsikten var allerede flott der jeg befant meg, og jeg føler generelt liten prestisje knyttet til det å nå toppen.

Slapper av i skyggen og gjør klar for nedstigning - tror jeg...

Men best som jeg lå der i skyggen og pustet på, kom det en fornøyd og avslappet småbarnsfamilie dinglende forbi på stien, på vei ned fra toppen. Blant dem ei jente på tre-fire år med sommerkjole og rosa joggesko. Verken ungene eller foreldrene så spesielt rystet eller frynsete ut etter tindebestigningen. Så da bestemte jeg meg for å ombestemme meg, kan man si.

Til topps kom jeg, og dæven, der var det luftig (unnskyld dialekten). For en utsikt og for en opplevelse. Jeg ble faktisk ganske tøff etter hvert, og turte meg helt frampå kanten, for å se ned langs fjellveggen som faktisk går innover under meg. Innover, og samtidig flere hundre meter rett ned.

Liggende på rygg, øverst på Rødøyløva og nesten ytterst på kanten.  (Tatt med mobil)

Jeg klapper meg selv på den svette skulderen og sier som Kaptein Melkebart: Er man ikke redd, så er man ikke modig!

Det hører med til historien at vi passerte et filmcrew underveis. Kortfilmen "Fallet" spilles inn i dette helt spesielle landskapet, og den gleder jeg meg til å se.

PS: Sagnet om trollfjellene i Nordland finner du her.

Her ser du Rødøyløva med sin bratte fjellvegg på avstand.

Rydding i september

Vi har brukt opp sommeren, og september er her. Da passer det å re-starte ryddeprosjektet, som flere av mine trofaste lesere har etterlyst oppdateringer på.

Det er ikke det at jeg har gitt meg kaoset i vold. Jeg har både ryddet og kastet i løpet av sommeren, men bloggelysten har vært laber. Blås i ukene som ligger bakom; jeg tar fatt fra og med i dag.

Er det noen andre som rydder der ute?

Søndag 1. september
Jentene ryddet i sine klesskap i sommer. To fulle søppelsekker har allerede gått til kasting. En full sekk til gi-bort har blitt stående på vent, men i dag ble den hentet av en venninne som har en tenåringsdatter som liker å dykke ned i slike sekker. Helt supert med alt som kan blit til glede og nytte for andre! Jeg tok også en offensiv gjennomgang av et bærenett fullt av symønstre som min mor hadde brukt. Mye nostalgisk mimring - jeg husker jo både anorakker og slengbukser som hun sydde til oss - men realismen fikk overtaket og jeg kastet alt.

Mandag 2. september
Jeg har arvet et genialt syskap etter min mor (eget innlegg om dette senere). Skuffer og hyller var fulle av alskens, blant annet de symønstrene jeg tok affære med i går. Her var også de gode, gamle knappaboksene, som originalt hadde rommet ansjos. Pluss et treskrin etter min mormor, fylt med flotte tre-trådsneller, og yndige broderisakser. Og en pappeske med en påbegynt hekling. Mat for nostalgimons, men jeg trenger det jo ikke. Gir videre til en fetter som har planer om å rekonstruere et uthus på mormors gård, til et slags museum. Godt, så blir det tatt vare på, uten å ta opp plass her hjemme.

Tirsdag 3. september
Eldstejenta flyttet ut i fjor. I sommer tok hun en kritisk gjennomgang av bokhyllene på pikerommet, og lot bare noen få av bøkene bli stående i hylla, fordi hun ønsker å ta vare på dem. 49 bøker ble sjaltet ut. Nå har dissee ligget på golvet siden den gang, inntil jeg i dag tok en titt på dem. Jeg fant fire bøker som jeg flyttet til min egen bokhylle, og puttet de resterende 45 i bæreposer for å ta dem med til bruktbutikken.

Onsdag 4. september
Kaster et blitt på knaggrekka hvor familiens slåbroker henger. To av dem har ikke vært i bruk på flere år... Jeg spør begge døtrene og får bekreftet at disse morgenkåpene kan kastes. Utført!

Torsdag 5. september
Hvor mange frysere trenger en liten familie? Vi har en stor, en liten og et fryseskap. Som dere har sett av tidligere rydderaptuser: Vi er ikke flinke til å holde oversikten, og altfor mye må kastes. Vi har nå bestemt oss for å lagerføre færre ting i fryseren, rett og slett. Samtidig har vi erkjent at det innebygde kjøleskapet i vårt nye kjøkken er litt i minste laget. Det blir så fullt at vi mister oversikten, og mat (særlig frukt og grønt) må kastes. Løsningen ble at vi nå har gitt bort fryseskapet og erstattet det med et kjøleskap som stod ubrukt hos faren min. I ekstrakjøleskapet i boden kan vi nå lett oppbevare brus, øl, juice, grønnsaker, uåpnet pålegg etc. Her kan vi også ha egg, melk og andre ting som man kjøper inn i større kvanta til helger og høytider. Pluss (og det er ikke uvesentlig her i huset): I dette gamle kjøleskapet er det også plass til mitt store marsipankakefat.

Fredag 6. september
Jeg rydder i tilværelsen også for tiden. Nå har jeg sagt opp mitt eksterne kontor og flytter virksomheten tilbake til hjemmekontor. Jeg har ikke gjennomført hele flyttingen enda (det er jo et halvt års oppsigelse på sånne fasiliteter!), men har stadig flere hjemmekontordager. Jeg kjenner hvor rett dette er for meg. Jeg skal skrive et eget blogginnlegg om dette når det nye kontoret er operativt!

Ikke så lett å holde trøkket oppe med daglig registrering, men jeg rydder faktisk litt de aller fleste dagene, og har fått lav terskel for å la ting gå videre.Beklager hvis jeg skuffer noen av mine lesere.

Blant de tingene jeg senere kvittet meg med i løpet av september var:
Et rundt bord
Ca. 500 dvd-filmer
Anslagsvis tjue nips-/pyntegjenstander
Seks håndvesker
Mange vannglass - men disse ble erstattet med nye
Noen colaglass, som ble erstattet med fire nye kaffeglass
Tre fulle sekker med klær fra mitt eget klesskap - nå har min egen garderobe fått elfakurver og blitt super-oversiktlig
Diverse hobbymaterialer


Samlede verker: Ryddeåret dag for dag.

Perler på en snor

Nei, dere... På tide å børste støv av tastaturet og komme seg i blogginga igjen.

Jeg innleder høsten med dette flotte armbåndet, som naturligvis var superraskt å lage. Tunge, flotte perler fra Panduro, trædd på smykke-elastikk. Det tok neppe mer enn en halvtime - og da gikk mesteparten av tiden med til å bestemme rekkefølge på perlene.

Nå, i ettertid, vet jeg at jeg burde brukt dobbel elastikk og forsterket knuten med smykkelim... Jepp. Det gikk galt. En forsommerdag ble jeg stup-angrepet av en måse. Jeg veivet opp med begge armene for å husje den unna. Klirr, klirr, klirr. Der spratt perlene utover grusveien og ned i grøftekantene og jeg fant bare halvparten av perlene igjen.

Sånn kan det gå.
Neste gang jeg finner like fine perler på Panduro skal jeg lage meg et nytt!

Og dessuten skal jeg blogge mye oftere, enten jeg finner mye perler eller ei.

Ha ei flott uke, alle sammen!

Mens ordene står i luften...

Godværet, den velsigna utendørs-travelheten, den ufrivillige frivilligheten og jobbjobbjobb har tatt meg. Det blir altfor lite tid til blogging. Såpass lite tid at jeg vurderer å slå opp med én av tidstyvene - facebook.

(Hva tenker du om tiden som surres bort på facebook?)

Og best som jeg nesten har bestemt meg for å kutte helt ut, kommer det gullkorn som jeg ellers kanskje ikke ville fått gleden av å stoppe opp ved. Som dette sitatet fra Knut Hamsuns "Victoria", postet av Hamsunsenteret...

Facebook er ikke helt bortkastet. Er det vel? (sier en av mine indre debattanter)

Og forresten, er du i Hamarøy eller nærliggende trakter: Ta turen til Hamsunsenteret!

Rydding i mai

 

Ai-ai-ai. Nå henger jeg skikkelig bakpå her. Ikke med ryddingen, men med bloggingen. Har vært litt slapp der... Jeg lover å følge bedre opp.

Onsdag 1. mai
Vi legger om til sommerdekk. Dette medfører at vi må ta turen til et lagerrom som vi leier hos en lokal forretningsdrivende, for å ha plass til dekk, hagemøbler, ski etc. Kanskje inspirert av det pågående ryddeprosjektet begynte vi å se nærmere på hva vi egentlig har i dette lageret. Ikke så mye, skulle det vise seg. Vi dro hjem for å se nærmere på om vi kunne endre litt på organiseringen i hus og uthus, for å slippe både bryet og utgiften med det eksterne lageret. Beslutning: Det kan vi! Det krever litt omkalfatring i flere ledd, men skal gjennomføres. Med oss hjem fra lageret ble sprinkelsengen som vi i sin tid arvet, og som jentene sov i da de var små. Den var dessverre blitt sjuskete og medtatt og "beyond saving", så vi tok den med hjem for kasting. Utrolig nok: En besøkende i nabohuset så at vi hadde satt den mer enn 30 år gamle barnesenga ved søppelkassene. "Skal dere kaste den?" Ja, vi skulle jo det. "Kan jeg få plukke av noen skruer som jeg mangler til en akkurat likedan seng, som jeg vil sette i stand til et barnebarn?" Ja, selvfølgelig. Et fantastisk sammentreff - sånt liker vi :-)

Torsdag 2. mai
I dag tok idErik fri fra jobb, for å starte et gedigent ryddeprosjekt: Boden! Da jeg kom hjem fra jobb hadde han tatt absolutt alt løsøre ut derfra. Boden var forsåvidt ganske godt organisert fra før, med definerte kasser for ulike gjenstander. Noen skap var allerede grundig ryddet og tynnet av meg. Men den øvrige hylleplassen var ikke godt nok utnyttet. Boden inneholdt for mye kjekt-å-ha og ting fra forgagne epoker. Jeg bestemmer meg for å se helt rolig på at idErik lager nye systemer og kaster med hard hånd. Organisering - det kan han! Blant tingene som dukker fram er seks par fjellsko. Vi er bare fire i familien... Ett av parene er kun brukt på én tur, før det ble klart at idErik trenger spesialtilpassede sko. Det andre paret har vært på mange turer, men er langt fra utslitt. Fortjener nye eiere og flere turer!

Fredag 3. mai
I dag ble vi overraskende invitert til naboene på fredagspizza. Best som vi satt der, kom jeg på å stille et betimelig spørsmål: Er det noen av dere som bruker størrelse 39 eller 43 i sko? Full klaff. Dermed fikk to par krute gode goretex-fjellsko nye eiere. Nabo Thomas kunne endelig kvitte seg med marsjstøvlene han hadde slitt samvittighetsfullt siden han var i militæret for... ca. 20 år siden? Og Maja slapp å utsette beslutningen lenger - hun hadde tenkt i tre år på at hun burde kjøpe seg nye fjellsko. Helt i ryddeprosjektets ånd!

Lørdag 4. mai
idErik rydder videre i boden. Nå har han analysert seg fram til at vi har altfor høye oppbevaringskasser. Når en kasse er 30 cm høy, med innhold som kun dekker bunnen, sier det seg selv at plassen blir dårlig utnyttet. Avgårde til Clas Ohlson for å kjøpe geniale, gjennomsiktige, stabelbare plastkasser med lokk. Jeg vil anslå at de nye er ca. 15 cm høye, slik at hver hylle rommer mange kasser i høyden. Her blir det system! Det lempes ut flere søppelsekker fulle av unødvendigheter. Jeg holder meg bevisst unna, og tar bare stilling til det som blir meg forelagt. Av det som åker ut er blant annet en kaffetrakter (takk for lang og tro tjeneste, men nå er det presskanna som gjelder), ubrukt ekstrautstyr til kjøkkenmaskiner, en rekke ryggsekker/ransler, fargede stearinlys (herlighet - hadde vi enda flere av dem?), overflødige kleshengere, malingsrester, ukurante rengjøringsmidler etc. etc.

Søndag 5. mai
Mitt bidrag i bod-ryddingen: Kritisk gjennomgang av alle potteskjulerne; de kom jo fram ifra sitt skjul nå som boden ble tømt. Mange av dem viser seg å ha skår eller andre skjemmende skader. Gudene må vite hvorfor jeg likevel har tatt vare på dem. Noen har tiden løpt fra. Atter andre er skåler/krukker som har kommet i hus i forbindelse med blomstergaver og dekorasjoner. Vekk med tredve stykker. Vi har fortsatt litt å velge i, men alle er pene, hele og praktiske. 

Mandag 6. mai
Jeg løfter opp to fargerike telysholdere, og spør 17-åringen: "Tror du vi kommer til å bruke disse?" Nei. Hun tror ikke det. "Hm. Jeg fikk de som gratisgave en gang jeg bestilte noe annet, og trodde det var en god idé å beholde dem. Jeg syntes de var litt fine. Men vi har jo aldri brukt dem," medgikk jeg. "De er kanskje fine til å være gratis. Men du ville neppe kjøpt dem," var hennes raske (og helt presise!) analyse. Så, igjen - note to self: Ligg unna gevinster og gratisræl! (Jeg kastet dem i glasskontaineren, så kan de kanskje gjenvinnes.)

Tirsdag 7. mai
Rydder på eldstejentas rom, for å få tatt i bruk to nye Billy-hyller med vitrinedører. Her skal jeg blant annet oppbevare kakebokser, slik at det er enkelt å få lagt kaker i boks når jeg har ånden over meg. (Å gå på kvisten etter kakeboks er ofte den tyngste delen av småkakebaking for meg...) Her finner jeg et par flotte ulltøfler, som vi etter rask konferering på telefon finner ut han hun ikke kommer til å bruke. En kollega har fjellhytte og blir kjempeglad for å arve.

Onsdag 8. mai
Mer fra eldstejentas rom: En pose full av "Gossip girl"-bøker. En kollega har en ung lesehest i familien, og blir glad for å overta. Yngstejenta rydder forresten sitt eget rom. En av tingene hun bestemmer seg for å gi videre, en en uutpakket, elefantformet tannbørsteholder som hun var litt for stor for da hun vant den i et lotteri. Hun gir den videre til nevø Georg (snart 4), som nok er midt i målgruppa. For den slo usannsynlig godt an! Morsomt.

Torsdag 9. mai
Setter meg i bilen for å kjøre langt i godværet, helt til Tromsø, faktisk. 50 mil alene i bil, med velfylt nistekorg, kaffe på termos og ikke minst: Lydbok! Endelig får jeg hørt ei bok jeg lenge har tenkt at jeg skulle lese: "Lykkeprosjektet" av Gretchen Rubin. Hun snakker blant annet om hvordan ytre orden kan bidra til indre ro. Hør, hør ;-) Jeg skal skrive mer om denne boka!

Fredag 10. mai
Lett shopping i Tromsø. Men siden jeg faktisk ikke skal fylle skapene, men heller tømme dem for overflødigheter, er det lett å gå forbi det meste. Det eneste jeg handler til meg selv/huset er to nydelige retro oppbevaringsbokser for frokostblanding. De er så fine at cornflakesene kanskje kan få lov til å stå på benken igjen.

Mandag 13. mai
Tar en titt i skoskapet på gjesterommet, og konkluderer med at ikke alt er i reell bruk. Studentens russesko kan pakkes i mimrekassen. Et par utslitte ballerinasko kan kastes, siden de er erstattet av nye.

Tirsdag 14. mai

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

Marie - et halvt år

12. november ble jeg bestemor - stebestemor - bestestemor. Besteste mor.

Til denne underskjønne skapningen, Marie, som dessverre bor skrekkelig langt unna... I Oslo.

I går, på hennes 1/2-årsdag, var jeg så heldig å få spise frokost sammen med henne og foreldrene hennes. Vi befant oss alle i Tromsø på besøk. Marie og familien var flybårne gjester i konfirmasjon, jeg hadde langhelg med Studenten (datter Pia).

Det ble to flotte timer i frokostsalen på Grand (som var den kafémuligheten vi fant kl 10 en søndag morgen i Tromsø). Familie er fine greier, dere! Og nye livsfaser har sannelig nye gleder å by på.

Etter frokost tok jeg med fryd fatt på den femti mil lange kjøreturen hjem igjen, alene i bilen og med lydbok i spilleren.

Endelig har jeg fått inhalert boka "Lykkeprosjektet", som jeg med brask og bram lovte dere å blogge mer om. Det var i januar 2011, men jeg kom aldri i gang.

Ny lovnad: Nå kommer det noen lykkedrypp i ukene framover!

(boka er forresten på salg i Bokklubben - du får den for 50 kroner!)

Marie 1/2 år og tante Pia 19 1/2 år.

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

 

I rute til bikinisesongen?

 

Ja, det virker jo overkommelig. :-)

Ønsker alle ei flott helg (sniker meg til langhelg) - her nord er det meldt fint vær, og selv om det neppe blir strandvarmt, så skal det i hvert fall bli godt med sol.

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

Kake til mange

Heisann - snart helg igjen, gitt. Ja, i mai er det jo helg to ganger i uka, så her er det bare å henge med i svingene.

Våren er høysesong for festligheter med kakebord. Noen ganger vil man gjerne at kaken skal rekke til mange. Jeg har tidligere fortalt hvordan jeg lager stor, rektangulær marsipankake.

Sist uke var det min tur til å ha med kake til fredagskaffen på jobb. Vi er etterhvert blitt ganske mange i kontorfellesskapet, og de dagene alle er til svars, blir ei rund kake litt knapt.

Jeg bakte ekstra stor Evakake (fortsatt en av mine desiderte favoritter). Kakebunnen er opprinnelig beregnet til 24-centimeters springform. Jeg laget to porsjoner kakerøre, og stekte hver for seg i form på 30x40 cm. Pass steketiden - det går mye raskere når bunnen er så tynn. Cirka et kvarter er passe.

Legg den nederste bunnen med steke"skorpen" ned. Dynk med melk.
Legg på fyll som beskrevet i oppskriften.
Dynk neste bunn, også den fra undersiden, og legg denne på plass med steke"skorpen" opp.

Bre sjokoladekrem over hele kaken, pynt med kremtopper, og gled dine omgivelser med at det er kake nok til alle!

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

Heimkunnskap

Kjenner du Heim? Relativt tradisjonelle svart-/hvittbilder med relativt utradisjonelle tekster, litt a la Sigmund Falch som jeg tidligere har nevnt.

Sånt får i hvert fall meg til å le.

Følg Heim på hjemmesiden deres, eller på facebook.

Ønsker alle sammen ei glad og god helg!

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

Supre nisteboller

Saftige og gode osteboller kan ikke erstatte det daglige brød. Men disse bollene er ypperlige som tilbehør til supper, som gjestemat, ekstra god kvelds eller som niste når vanlige brødskiver føles litt kjipt. (For eksempel til tenåringer som stritter mot å ha med seg niste på reise etc.)

De smaker kjempegodt med skinke, salat og smågrønnsaker inni, men er også forbløffende gode til hjemmelaget jordbærsyltetøy.

Oppskriften er stor, og kan godt halveres hvis du ikke trenger så mange. Til gjengjeld er de like gode etter frysing, så har du plass i fryseren - slå deg løs!

Oppskriften fikk jeg fra min gode venninne Mette, som igjen hadde fått den hos sin niese Lise, som dengang gikk på ungdomsskolen.

Lises osteboller (og jeg glemmer alltid å telle hvor mange det blir...)

1,5 pk fersk gjær
12 dl temperert melk
8 ss smeltet margarin
2 1/2 - 3 l hvetemel
4 ts salt
12 dl revet Jarlsberg (hold av litt til strø)

Gjær løses opp i fingervarm melk. Bland inn smør, 2 l mel og salt. Elt en stund før du rører inn revet ost. Elt videre til du ser at osten er jevnt fordelt i deigen. Til sist justerer du fastheten på deigen med det siste melet. Ikke ha i for mye, da blir bollene tørre.

La deigen heve tildekket på et lunt sted i ca. tre kvarter.

Del deigen i jevne emner, trill glatte boller som settes på bakepapirkledd plate for heving. Pensle bollene med sammenvispet egg og strø over litt revet ost.

Etterheves i ca. 20-30 minutter.

Stekes ca. 15 minutter nederst i ovnen, 250 grader.

Avkjøles på rist.

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

Rydding i april

Nå er det nye kjøkkenet ferdig montert og tatt i bruk, så nå er det tilbake til normale tilstander. Hvilket i 2013 vil si kritisk blikk på alt som fyller skuffer og skap.

Mandag 1. april
Andre påskedag, en helt grei dag for å flytte de siste tingene på plass i våre nye skuffer. Vi ser nøye på alt av tilleggsutstyr til håndmikser, food prosessor og stavmikser. Det går opp for oss at det meste aldri brukes. Noe tilhører sågar maskiner vi allerede har kvittet oss med. Så - ut med alt unødig. (og vi kommer ikke til å angre, siden vi knapt nok vet hva vi kastet...)

Tirsdag 2. april
Tilbake til mitt faste spørsmål: Hvor mange av ditt eller datt trenger egentlig en vanlig familie? Dagens spørsmål handler om termoser. Jeg er vel ikke nødt til å beholde ti literstermoser bare for å gjøre det enklere når det annethvert år er mitt ansvar å koke gløgg til bygdas julegrantenning? Ut med alt som svikter på ett eller flere av følgende punkter: Lekk kork, mangler kopp, holder ikke på varmen, håpløs å helle fra, ser ikke ut. Ut ryker også noen veldig pene, men akk så upraktiske, drikkeflasker. (det verste var barnetermosene...)

Onsdag 3. april
Jeg har en smart kakeform der kakeringen kan festes til et knuselig kakefat. Ypperlig til ostekake. Aberet er at kakehatten ikke kan festes på noe vis, noe som har ført til ett uhell og flere nesten-uhell. Jeg kaster rett og slett kakehatten - kaken kan jo uansett oppbevares i kaketinene fra Tupperware. At jeg ikke har tenkt på det før. Plass spart!

Torsdag 4. april
I serien "veldig praktisk" har vi to plastmugger med beholdere for isbiter. Mye brukt da ungene var små og det plutselig var mange som skulle ha kald saft fort. Nå har muggene knapt vært brukt på flere år. Ut av huset.

Fredag 5. april
Den store, store vaskedagen. idErik og jeg har tatt fri fra jobb for å gjøre huset mest mulig katteallergikervennlig. Susi har vært utvist fra lokalet i flere dager allerede, og nå vasker vi grundig allovertheplace. Alt av løse matter og putetrekk får en runde i maskinen og sofaputer blir støvsuget og banket, i tillegg til grundig støvsuging og husvask. To store golvtepper blir satt ut i uthuset så lenge. Hm. Interessant. Trenger vi egentlig matter og tepper? (vi har varmekabler i alle golv)

Lørdag 6. april
Kaster faktisk enda flere kasseroller, og nå har vi simpelthen ingen igjen. Det betyr nykjøp i dyre dommer, for å få gode gryter som koker effektivt på vår nye induksjonskoketopp.

Søndag 7. april
Til tross for iherdig tynning i våre eiendeler: Nå kjøper vi flere skap! Bestilling er sendt til IKEA, og med dette håper jeg vi skal ha reell sjanse til at hver ting (som vi beholder...) faktisk har sin plass. Blant annet et skap til yngstejentas store hobby og lidenskap - bakeutstyr.

Mandag 8. april
Da vi handlet gryter på lørdag, nevnte vi for ekspeditrisen at to nokså dyre Master-stekepanner som vi hadde kjøpt hos henne for et år siden var blitt slarkete i håndtaket. "Reklamasjonsgrunn!" slo hun resolutt fast. I dag har idErik vært av gårde med begge stekepannene, og kom hjem med flunkende nye. Å handle kvalitet fra seriøse forhandlere har mange fordeler, og hører naturlig hjemme i et ryddig liv.

Onsdag 10. april
Litt slapp rydding, ettersom vi har langveisfarende besøk for tiden. I dag var nettet nede på kontoret i formiddagstimene, og det benyttet jeg til å rydde og støvsuge. Hepp - der dukket det opp et par innesko innerst bak bokhylla. Der har de nok ligget lenge, og jeg har aldri savnet dem, så nå ligger de i søpla.

Mandag 22. april
Sånn, dere. Tilbake til normale rutiner, etter to usannsynlig koselige uker med besøk av fem måneder gammelt barnebarn og hennes foreldre, og også helgebesøk av Studenten. Kosemoseoverdose - me like! I dag gikk jeg løs på en lenge påtenkt oppgave. Som alltid var det mye fortere gjort enn lenge omsnakket. Vi har to lagerskuffer på boden. Den ene full av frysebegere, den andre med lokkene som hører til. Kan knapt huske at jeg noensinne har gått gjennom disse på en ordentlig måte. Jeg sjaltet først ut alt som var skadet, uappetittlig eller som manglet enten lokk eller boks. Etterpå besluttet jeg og idErik i fellesskap hvilken type bokser vi faktisk foretrekker, og så kastet jeg alle de andre. Det ble to-tre bæreposer fulle som gikk til plast-resirkulering, og jeg sitter igjen med to oversiktlige skuffer der jeg tror alle i husstanden faktisk kan finne fram (trenger jeg si at dette ellers er min faste oppgave?).

Tirsdag 23. april
Nytt konsept: Fjernrydding! Studenten har latt ganske mange bluser og kjoler henge igjen hjemme. 22 plagg, for å være nøyaktig. Jeg mms'et bilde av hvert plagg til henne i Tromsø slik at hun kunne beslutte "behold" eller "gi bort". Ti plagg beholdes, tolv går videre til bruktbutikk. (Hun kunne selvsagt ryddet dette mens hun var hjemme, men jeg har ikke lyst til å mase om sånt de få dagene hun er her.)

Onsdag 24. april
Jeg innrømmer: Jeg har vært ganske svært skeptisk til å slippe idErik til på vaskerommet, av frykt for at han ikke vil sortere like nøye som meg, og dermed vil komme til å forårsake fargesmitte på noen av mine lyse plagg. I en grim antifeministisk ånd har han derfor kun hatt løyve til å vaske kokvask og trusevask uten min innblanding. (Disse ligger i forhåndssorterte korger; sortert av meg, naturligvis). Så har jeg heller lagt pene dunger på vaskeromsgolvet merket med riktig vaskeanvisning når han har signalisert at han skal ha en dag hjemme og gjerne benytter den til å la vaskemaskinen gå. Det har fungert sånn passelig, og mens jeg skriver om det, kjenner jeg at jeg skjemmes... I dag hadde imidlertid idErik fått nok av både mistillit og opphopning av skittentøy, og tok saken i egne hender. Vi har et helt stativ med elfakurver til sortering av skittentøyet. Siden han ikke forstod seg på (eller fikk lov til å tolke) min sortering, har han nå merket disse korgene med hvilke farger som skal legges hvor. Rødt, hvitt/lyst/beige, blått/grønt osv. Dermed kan alle i huset legge skittentøyet på rett sted, uten meg som mellomstasjon, og hvem som helst kan også sette igang en maskin når anledningen byr seg. Den øverste korga er umerket, og her skynder jeg meg fortsatt å putte tekstiler som (muligens) krever nedarvede husmorgener for å bli riktig vasket. (Tilføyelse noen uker etterpå: Dette funker som snus - det har ikke ligget skittentøy på golvet en eneste gang etter nyordningen!)

Torsdag 25. april
I serien "Hvor mange ... trenger en vanlig familie?": Jeg tror egentlig ikke vi trenger fire langskaftede rister for å grille fisk på. Det holder med en. (Duplikatene er nok blitt innkjøpt i tur og orden, etter hvert som vi har glemt denne rekvisitten på enda en campingtur.)

Lørdag 27. april
Time to let go. Det er et av kjernepunktene i ryddeprosessen. I farten klarer jeg ikke helt å finne det rette uttrykket på norsk, men du skjønner hva jeg mener? For mange år siden gikk våre døtre og fem nabojenter i gang med å bygge hytte i trærne i et skogholt nedenfor huset vårt. De var svært ivrige, og med en del snekkerhjelp ble det ei hytte som både rommet hele flokken til overnatting, og som dessuten har "stått han av" i vær og uvær i alle år. Hytta går under navnet Skaugum, og var flittig brukt en periode. Så var det, naturlig nok, bom stopp. Vi prøvde å motivere dem for å gi Skaugum videre til yngre barn i nabolaget. Tiden var ikke moden. Ikke før nå. Vi har fått to herlige nabogutter som har sjarmert både liten og stor, og her så jentene verdige arvtakere. Husets 17-åring tok affære. Koblet alle sammen i en facebook-dialog (de eldste studerer langt hjemmefra) og fikk tatt den nødvendige beslutningen. Så gikk hun til Skaugum, ryddet, hentet ut personlige eiendeler og kostet ut det grøvste av løv, rusk og edderkopper. Den viktigste personlige eiendelen var hytteboka som de heldigvis hadde brukt like flittig som hytta. Boka var blitt fuktig og muggen, men etter tørk kunne Julie avfotografere sidene og dessuten digitalisere teksten, slik at hele venninneflokken fikk lese. Time to let go, men det viktigste er intakt: Herlige minner. Nå håper vi naboguttene får mange fine stunder på Skaugum! (de ble kjempeglade - ryktene sier at de ikke vil gå dit når de har for mange venner på besøk, for "da kan noe bli ødelagt". Smelt.)

 To be continued...

PS: Samlede ryddeverker for hele året finner du her!

Fire beklagelser og en godbit

Beklagelse nummer 1:
Jeg rakk ikke å lage Kvikklunsj til påske, ettersom kjøkkenrenoveringen kom kloss oppi ferien. Men tursesongen varer året rundt, og Kvikklunsj smaker deilig i alle måneder med a eller r eller u. Så den kommer!

Beklagelse nummer 2:
Dere som vant i blogglotteriet venter fortsatt på premiene. Jeg pakker dem i kveld og får dem avgårde i posten i morgen. Promise!

Beklagelse nummer 3:
Bloggen oversvømmes av spam-kommentarer, hovedsakelig med engelsspråklig snikksnakk og odiøse dating-invitasjoner. Derfor har jeg sett meg nødt til å legge inn ord-bekreftelse. Håper dere ikke gir opp å kommentere av den grunn!

Beklagelse nummer 4:
Det ble et lengre opphold i ryddeloggen enn planlagt. Men fra nå er alle løse gjenstander igjen i fare.

Godbit: Se denne fine og fascinerende, prisbelønte kortfilmen og ha ei strålende uke!

Selv skal jeg i gang med mye spennende på jobb, venter babybarnebarnbesøk til helga, fryder meg over lyse kvelder etter klokkestilling, setter fart på ryddingen igjen og i det hele tatt. Snart slutter det vel å snø også.


one step forward from ben crowell on Vimeo.

Tudelu!

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"