torsdag 26. mars 2020

Traust og gullkanta

       

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

I ei facebook-gruppe som handler om korona (slik det meste gjør for tiden...), var det en i dag som stilte et spørsmål:

Hva er det første du vil gjøre når alt dette er over?

Det måtte jeg filosofere litt over.

Nå kan vi nok ikke håpe på en frigjøringsdag fra korona som den foreldrene mine har fortalt om fra sin oppvekst, den euforiske gleden da de turte å stole på tyskernes kapitulasjon.

Men det kommer et etterpå, og jeg skal gjøre mitt beste for at så mange som mulig blir med dit.

Tilbake til spørsmålet.
Hva svarte jeg til slutt?

Slå meg løs og leve mitt helt vanlige, «kjedelige» liv. Ante ikke at de trauste hverdagene mine faktisk var så gullkanta og fylt av gode, verdifulle, små stunder 😇. Denne unntakstilstanden har virkelig lagt ei lupe på hva som egentlig betyr noe ❤️

Stor koronafri klem til alle som fant fram til bloggen min, til tross for tidenes lengste bloggpause. Årsaken til den skal jeg komme tilbake til etter hvert.


2 kommentarer:

  1. Ja, hva gjør man når alt er fritt frem igjen (som i at kampen er vunnet og alle er vaksinert) Da skal jeg gå i opera og teater igjen og sitte i salen med tårer i øynene og god følelse i kroppen.

    SvarSlett
  2. Jeg håper jeg fortsetter å være takknemlig for det jeg har. Og så skal jeg klemme et par gode venninner.

    SvarSlett