Pludrehanne vil ha mer

Noen ganger er én bok ikke nok. Slik er det med romanen "Rebecca". Jeg vil så gjerne at den skal fortsette.

"Rebecca" av Daphne du Maurier ble utgitt allerede i 1938, men det tenker du ikke på når du leser den. Som andre velskrevne klassikere er den tidløs. (Ja, klassisk og tidløs er vel omtrent synonymer.)

Romanen kom i ny og gild pocketutgave i fjor, og fanget min oppmerksomhet på grunn av omslaget. Det har skjedd mer enn en gang tidligere - se her og her.

"Rebecca" regnes som en av du Mauriers beste bøker.

Vi møter en sky og uskyldig ungjente som fortellende hovedperson. Hun befinner seg i Monte Carlo som selskapsdame for en nokså ufordragelig og beregnende rikmannsfrue. Her blir fortellerpersonen kjent med enkemannen Maxim de Winter - rik og ulykkelig. Et noe uvanlig vennskap og etter hvert forelskelse oppstår.

Jeg vil ikke røpe for mye, ettersom dette er en bok jeg vil anbefale andre å lese. Men jeg tror det må være trygt å fortelle av Maxim de Winter og den uerfarne selskapsdamen gifter seg. Han tar henne med hjem til det engelske familiegodset Manderley, hvor den unge konen blir kastet inn i en atmosfære av mørke minner om husets første herskerinne, Rebecca.

Kos deg med en temmelig creepy fortelling - som for øvrig også er filmatisert av Alfred Hitchcock.