søndag 17. august 2014

Dilla på ripsgele


Jeg hadde noen konkrete mål for sommeren 2014. Ett av dem var å lære meg å lage ripsgele. Vi har i alle år nytt godt av mammas gavmilde forsyninger. Etter at hun døde for to år siden har vi spinket og spart på de glassene vi hadde igjen. På forsommeren spiste vi det aller siste, datert 2007.

Pappa tok oppdraget med å vanne, gjødsle og etter hvert legge nett over ripsbærbuskene sine. Jeg tok oppdraget med å plyndre dem - skulle det vise seg. Jeg fikk nemlig helt dilla på å koke ripsgele, og har nå fylt førtini glass! (Dette er jo også en finfin gave.)

Jeg fant ingen nedtegnelser om ripsgele i mammas oppskriftsbok. Heldigvis hadde pappa fulgt godt med, og kunne fortelle at mamma brukte ett kilo sukker pr. liter saft, og at hun gjerne hadde litt solbær sammen med ripsen. "Den som vil lage gele må ikke spare på sukkeret!" har vært et fast omkved.

Okei. Til verket! Jeg spurte også mine facebookvenner, og fikk flere nyttige tips derfra. Nå har jeg kokt tre ladninger, godt resultat hver gang, og anser sommerens oppdrag som utført: Jeg har lært meg å koke ripsgele!


Om plukkingen:
Mange legger vekt på at bærene ikke må være for modne.
Ta gjerne med noen nesten umodne bær.
Du trenger ikke være nøye - la de tynne stilkene følge med.
Vil du ha ekstra smak på geleen kan du bruke litt solbær sammen med rips. Til 4 kg rips tilsatte jeg ca. 600 g solbær.

Om rensingen:
Helt unødvendig! Er det ett og annet blad med i bøtta, er de bare med på å gi ekstra smak og stivelse.

Om emballasjen:
Ikke for store glass; 2-3 dl eller mindre.
Samle småglass gjennom vinteren (oliven, pesto, tapenade, tomatpure, fetaost, hapå etc er ypperlige)
Mangler du gjenbruksglass kan du kjøpe nye. Jeg har kjøpt småkrukker på Åhlens.
Alle glass må ha gummipakning eller gummibelegg inni lokket.
Husk å gjøre glassene klar før du setter igang; de må være gullende rene, uten etikett og kokes/varmes like før bruk. Her snakker vi hermetisering!
Gele kan alternativt fryses.

Om første koking:
Vei opp bæra slik at du vet hvor mange kg du har.
Du trenger en stor gryte. Bæra ruver godt før den "klapper sammen" av kokingen.
Bruk 2-3 dl vann pr. kg bær. (Jeg har brukt 2.)
Kok opp vann og bær. La småkoke i 30 minutter.
Sil av saften. Dette gjorde jeg ved hjelp av flere dørslag. Først et grovt, for å få ut alle stilker og store partikler, deretter mer og mer småmasket sil for å få saften så klar som mulig. (Det finnes spesialsiler til dette formålet, men du klarer deg fint med dørslag. Jeg prøvde også å sile gjennom klede, det gikk dårlig.)

Om sukkermengde:
Jeg finner jeg flere angivelser, alt etter hvor jeg leter. Første porsjon prøvde jeg meg på litt redusert sukkermengde. Da ble noe av geleen helt flytende. Den ble berget ved at jeg kokte den en gang til med mer sukker.
Etter det har jeg holdt meg strikt til anbefalingene som pappa har overlevert fra mamma og Ingrid Espelid Hovig: Ett kg sukker pr. liter saft! Perfekt resultat hver gang. Jeg kommer ikke til å eksperimentere mer med dette.

Om andre koking:
Mål opp hvor mye saft du har. Beregn sukkermengden ut fra det (se forrige punkt).
Nå skal saften kokes sammen med sukker. Ikke lag for store porsjoner av gangen! Det gjør ingenting om noe av saften blir stående og kjølne mens du lager resten ferdig. (Du kan sågar la saften stå til neste dag; du får like god gele, men innholdet av C-vitamin blir redusert). Jeg har laget av max 1,4 liter saft av gangen.
Kok opp saften.
Dra kjelen av platen.
Sukkeret tilsettes sakte. Rør hele tiden, og fortsett å røre til alt sukkeret er oppløst.
Nå skal saften/geleen koke i ett kvarter, UTEN omrøring.
Skum av noen ganger underveis.

Fylling av glass:
Glassene og lokkene (evt også løste gummipakninger) må være aldeles rene og skal ha kokt i vann i minst ti minutter. Hold dem kokende til du er klar til å fylle gele. (Du kan også sterilisere glass i stekeovnen - se her)
Bruk stekepinsett til å fiske opp glass fra kjelen; de lufttørker raskt.
Fyll dem med kokende varm gele. Sett på varmt, lufttørket lokk.

Oppbevar geleen kjølig. Den vil være holdbar i mange år.

PS: Gele kan blant annet brukes i noen himmelsk gode småkaker!




10 kommentarer:

  1. Det var ett bra sommerprosjekt! Jeg har ikke ripsbusker lenger, men når jeg får tak i rips, lager jeg gele(ifjor psset jeg ripsbuskene til naboen, og da ble det mange fine glass ble gele). Og som du sier, man kan ikke være gjerrig på sukkeret. I år har jeg fått to glass av min søster i fødselsdagspresang, en kjempefin presang. I vinter hadde jeg prosjekt med å lære meg å strikke strømper, for sjøl om eldste generasjon lever, begynner det å haste å få overført kunnskapen.

    SvarSlett
  2. Dette såg kjempegodt ut. Skulle gjerne prøvd, men likar ikkje plukke bær.. Spørs om eg berre må ta meg ihop og plukke litt neste år :-)

    SvarSlett
  3. Deilig med hjemmelaget ripsgele! Da har du en smak av sommer hele året. :)

    SvarSlett
  4. Jeg har aldri smakt ripsgele, men etter å ha lest dette innlegget er jeg sikker på at jeg liker det. Kanskje det bare er fordi bildene dine får det til å se så innmari delikat og deilig ut?

    SvarSlett
  5. Så deilig!
    Min mamma laget også verdens beste ripsgele! Hun prøvde nok å lære det til meg og min søster, men tror du vi har gjort det...., men min datter har:)
    Klem!

    SvarSlett
  6. Takk for tips! Det ble ripsgele i går, og den ble stiv! Hurra!

    SvarSlett
  7. Savner bloggingen din! :) Bloggen din er så koselig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ååå, Viola - det var en veldig hyggelig hilsen å finne. Vet du hva - du ga støtet til at jeg endelig fikk blogget igjen! Tisen takk :-)

      Slett
  8. Så lækkert! Minn oss på dette i tide til neste år! :-)

    SvarSlett
  9. Hei! Tusen takk for super oppskrift på ripsgele. Har laget i flere år men ikke fått optimalt resultat. Nå fulgte jeg din (mors) fremgangsmåte og det ble rett og slett perfekt :-) så takk igjen for at du delte denne :-):-):-) Hilsen Elisabeth

    SvarSlett