tirsdag 5. september 2017

Ta skrittet - #sjekk deg!



September er sjekkemåneden. Som du sikkert har fått med deg i sosiale og tradisjonelle medier pågår nå en kampanje for å få flest mulig kvinner av gårde til lege for å ta celleprøve av livmorhalsen.
Jevnlig gynekologisk undersøkelse (GU) med celleprøve er en enkel sikkerhetsforanstaltning, selv om du kanskje syns det er litt kjipt. Det kan faktisk komme til å redde livet ditt!

Alle kvinner mellom 25 og 69 år oppfordres til å ta celleprøve hvert tredje år. Selv har jeg, etter råd fra gynekologen, tatt årlig sjekk fra jeg rundet 40. So far, so good :-)

Livmorhalsprøven er en effektiv måte å oppdage forstadier til livmorhalskreft på. Om slike endringer blir oppdaget, blir du fulgt opp for å hindre at de utvikler seg til kreft. Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt, og om den avdekkes tidlig er prognosene bedre. Langt framskreden livmorhalskreft er ingen spøk. I løpet av et år får rundt 300 norske kvinner diagnosen, rundt 70 dør av den.

Les mer om #sjekkdeg her


Noen tips hvis du fortsatt vegrer deg - "praktisk info", som Jon Almaas ville kalt det:

1: Bare bestem deg. Ta beslutningen om at "jeg er en person som sørger for jevnlig celleprøve!"

2: Underlivsundersøkelse skal ikke gjøre vondt. Har du dårlige erfaringer fra "forbipasserende fastleger" (ikke ett vondt ord om fastleger, men det varierer jo veldig hvor faste de er og hvor mye tillit man rekker å etablere...), vil jeg anbefale deg først som sist å finne deg en flink gynekolog. Spør venninner hvilke erfaringer de har, eller les om andre pasienters inntrykk på legelisten.no. Selv har jeg en fantastisk dyktig og empatisk gynekolog, og GU er over på null-komme-svisj, samtidig som jeg er trygg på at den er grundig gjennomført. På privat klinikk kan du bestille time uten mellomledd. Det er litt dyrere, men du trenger ikke henvisning. Henvisning gis kun når det er medisinske grunner.

3: Be legekontoret innkalle deg når det er gått et år siden sist. Det vil si, ett år eller den hyppigheten du blir enig med legen om. Dette vil variere etter hvor i livet du er. Med innkalling slipper du elementet av "skal bare" eller "jeg bestiller time i neste uke". (Kontrollfriker vil samtidig legge en påminnelse i egen Outlook - i fall legekontorets rutiner svikter.)

4: Unn deg en belønning etter undersøkelsen. Jeg tar både GU og mammografi på dager hvor jeg kan ta fri etterpå. Da blir det hyggelig kaféstund og gjerne et klapp på skuldra i form av en parfyme, øredobber eller lignende. Jeg gleder meg ikke til undersøkelsen, men det som kommer etterpå er ganske fint!

4:  Velg klær med omhu, så rydder du noen ekstra bekymringer og sjenansepunkter av veien. Jeg møter selvsagt alltid nydusjet. Normal dusj holder! Putt et truseinnlegg i trusa, så er du bekymringsfri i forhold til glidemiddel og evt. bloddråper som siver ut etter undersøkelsen. Unngå stinkesko - gynekologen skal jo arbeide mellom bena dine. Velg fottøy og nederdel som det er fort og greit å få både av og på. En luftig overdel med litt lengde gjør at jeg ikke behøver å føle meg så avkledd. Kjole, tights og sko uten masse snøring og dilldall er perfekt. Behold sokkene på, så føler du deg ikke riktig så naken.

5: Sitt "godt"! Vær sikker på at du finner riktig sittestilling i stolen; da blir "angrepsvinkelen" mest mulig uhindret. Bena skal plasseres i benholderne. Pass på at rompa siger langt nok ned og fram i setet. En flink lege pleier å passe på dette for deg, men det skader ikke å være obs selv.

6: Samarbeid med legen. Si fra hvis du gruer deg veldig, eller når/hvis du trenger noen sekunder til å få pusten på plass og musklene avspent. Jeg bruker samme taktikk som hos tannlegen: Legger hendene på armlenenene, fokuserer på å ha helt slappe fingre, ligger tungt ned mot underlaget og puster i jevn rytme.

7:  Omtrent sånn her foregår det: En erfaren gynekolog forbereder deg på hva som skal skje. Men i grove trekk består undersøkelsen i at legen forsiktig fører et stålinstrument inn i skjeden; dette kalles et spekulum, og kan utvides etter at det er kommet på plass. Ved hjelp av dette får legen oversikt over skjede og livmorhals. Det er en kald og uvant fornemmelse, men om du ikke er veldig anspent, gjør det ikke vondt. Mens instrumentet fortsatt er på plass blir det ved hjelp av en liten børste tatt en celleprøve fra livmorhalsen; akkurat dette synes jeg personlig er det mest ubehagelige. Jeg venner meg nok aldri til følelsen av å bli pirket her. Men pirkingen tar noen bare noen få sekunder, altså. Etterpå foretar legen en manuell sjekk av eggstokker, eggledere og livmor., det vil si at han/hun kjenner etter fra innsiden og utsiden samtidig. Min gynekolog gjør også en innvendig ultralydundersøkelse, og forklarer meg hva vi ser på skjermen. Ultralyd foregår ved at en ultralyd"stav" føres inn i skjeden.

8: Vær våken, kjenn etter, følg opp. Det er som med mammografi, selv et fint prøvesvar er ingen garanti. Merker du uvanlige symptomer fra underlivet skal du søke lege på nytt, selv om du "nettopp" har tatt celleprøven.

Fire av ti kvinner i alderen 25 til 29 år dropper faktisk denne undersøkelsen. Jeg vet hvor lett det er å utsette det som er ubehagelig, og hvordan man gjerne "glemmer" det man helst vil slippe. Men kjære leser - hvis du er kvinne i nevnte alder og vet at du ikke har fått tatt celleprøve på mange år (eller kanskje aldri): Plukk opp telefonen, bestill time NÅ. Kreft kan ramme hvem som helst, også deg.

Det var dagens velmente, men bestemte lille fillerist!




torsdag 31. august 2017

Litt å tygge på


Her kommer oppskrift på et smakfullt brød som gir deg litt å tygge på: Byggbrød.

Jeg elsker å tygge hele byggryn, og har til nå mest brukt dem i kjøttsuppe. Denne brødoppskriften fant jeg bak på esken med "Regal hele byggryn", og jeg er veldig glad jeg tok meg tid til å teste den.

Jeg har bakt brødet i to omganger. Først formet jeg lubne brød som jeg stekte direkte på stekebrett. Neste gang stekte jeg dem i brødform. Jeg foretrekker absolutt den første varianten, som dere ser på bildet her.

Byggbrød, 3 stk.
5 dl vann - til bløtlegging
2,5 dl hele byggryn
3,5 dl byggmel
3 dl vann, fingervarmt
1 dl kefir
50 g rapsolje
700 g hvetemel
200 g frø, gjerne en blanding av gresskarkjerner og solsikkefrø
2 ts salt
50 g fersk gjær

Rør sammen 5 dl vann, byggryn og byggmel. La stå på kjøkkenbenken ca. en time.

Løs opp gjær i fingervarmt vann. Hell i kefir og olje, og bland det sammen med oppbløtte gryn/mel.

Bland inn hvetemel og salt, elt godt med kjøkkenmaskin til en jevn og smidig deig. Frøene skal med mot slutten av elteprosessen (jeg overså dette punktet i oppskriftet, så hos meg ble de med fra starten, og det gikk helt fint).

Deigen heves tildekket på et lunt sted, ca. tre kvarter.

Hell deigen ut på melet bakebord. Del deigen i tre. Form lubne brød som du legger på bakepapirkledd stekebrett.

Etterheves i 30-60 minutter. Sjekk underveis, særlig brød bakt uten fom har lett for å falle sammen hvis de blir overdrevent godt hevet. Sett dem i forvarmet ovn når de er ferdighevet.

Steketemp: 200 grader, nederste rille
Steketid: 30-40 minutter

Legg et bakepapir oppå brødene dersom du ser at de er i ferd med å få for mørk stekeskorpe underveis i stekingen.

Avkjøles på rist.





tirsdag 15. august 2017

Prydepler og andre epler


For noen år siden plantet vi et prydepletre i hagen. Det har vokst seg stort og fint, blomstrer nærmest ellevilt "et kvarters tid" og er til stor glede med sin rosalilla fargeprakt. De bittesmå eplene på treet (de mørkerosa i bakgrunnen på bildet)  kan forsåvidt spises, men skal visst være veldig sure, så det har jeg aldri prøvd.

Under årets blomstring oppdaget jeg at en liten del av treet også hadde noen hvite blomster. Ved nærmere ettersyn så vi at verken blomster eller blader var likedan som på resten av treet, uten å tenke noe videre over det. Jeg trodde det var en forvillet grein fra kirsebær- eller morelltre, som vi også har i hagen. Men nå kommer det sannelig vanlige epler på denne ene greina, og vi skjønner null og niks.

Jeg vet at det finnes epletrær i et par nabohager, og første teori var at en skøyeraktig nabo kunne ha listet seg inn i hagen vår og plantet en eplestikling, men de to epletypene springer altså ut fra samme stamme.

Er dette sånt som "bare skjer" i planteverden?



tirsdag 6. juni 2017

Hva er viktig for deg?

Foto: Irene Larssen, Fauske kommune

Visste du at dagen i dag ikke bare er broderfolkets nasjonaldag (Hurra for svenska flaggans dag!), men også "Hva er viktig for deg?"-dagen. 

Den markeres ved at helsepersonell passer på å snakke med sine pasienter om hva som er viktig for dem i livene deres. Kanskje det aller viktigste spørsmålet i dialogen mellom pasient og behandler. På denne dagen flyttes fokuset fra sykdom til helse, fra diagnose til hele mennesket. I min egen kommune går de sågar ut i byen og spør folk på gata. Svarene kan folk skrive på en lapp og putte anonymt i en svarkasse.

Kjempebra fokus.Faktisk burde hver og en passe på å stille det samme spørsmålet til oss selv. Hva er viktig for meg? Hva ønsker jeg?

Selv holder jeg akkurat nå på med Ingvard Wilhelmsens selvhjelpstrilogi. Dette er tre poengterte, kloke og vittige selvhjelpsbøker i én: "Sjef i eget liv", "Kongen anbefaler" og "Det er ikke mer synd på deg enn andre!" Wilhelmsen er lege og professor med hypokondri og psykiatri som spesialfelt. Bøkene har en kognitiv tilnærming, og har for min del avdekket et par grunnholdninger som ikke er egnet til å gi meg glede, harmoni og balanse - som er langt oppe på min ønskeliste.

Fortsettelse følger!
 




De har kommet til en ildsjel...

... som ikke er i bruk. Faktisk.

Mer av dette! Ikke nødvendigvis øl, altså, men meningsfull tid med flokken min.

Etter fem-seks intense år i bygdeutviklingens tjeneste, gikk det plutselig opp for meg at engasjementet kostet mer enn det smakte.

Mye av det har så klart vært morsomt, ellers hadde jeg (kanskje) gitt meg for lenge siden. 

Noe har vært seigt og til tider frustrerende, men likevel verdt det når små, små museframskritt har materialisert seg. 

Av og til har vi tatt store byks framover og levd lenge på det - og det må jeg si: Akkurat nå er det mye som går Valnesfjords vei!

Noen har nok forsøkt å bruke oss for egen vinning. En sjelden gang har jeg blitt tillagt motiver jeg ikke har. Det har kommet ufordragelige bakholdsangrep og løgnaktige beskyldninger som har tvunget meg i kne, og virkelig fått meg til å lure på hvorfor jeg gjør dette frivillig.

Det er ingen grunn til svartmaling. Frivillig arbeid er jo frivillig. Framfor alt har jeg fått lov til å jobbe/leke tett med andre engasjerte folk, og det har gitt lærdom, pepp og energi, selv om uttaket også har vært stort.

Men noe skjedde.
Plutselig var det som om påfyllsslangen gikk tett.
Det eneste jeg tok inn var forventninger, ønsker og... noe som lignet på krav.
Refleksen var å forsøke å imøtekomme dem på beste vis, eller i hvert fall opparbeide kunnskapsgrunnlag nok til å kunne argumentere på en saklig, vennlig og løsningsorientert måte.

Jeg tappet ut og tappet ut, men ingenting kom inn.
Jeg gikk tom, rett og slett.
Til slutt ble det gruelig å sjekke mail, mobil, facebook og sågar lokalavisens leserbrevsider.

Jeg måtte ta innover meg at jeg var blitt en av de mange ildsjelene som hadde brent ut. Jeg orket ikke engang tanken på å sitte til neste årsmøte, derfor blir det nyvalg om et par uker, og jeg kan endelig puste med magen igjen.

Jeg ser fram til "en fritid i privat eie". Før helga deltok jeg på mitt siste nærmiljøutvalgsmøte. Det skal bli veldig, veldig rart og veldig, veldig godt når det stilner i mail og facebook og andre kommunikasjonskanaler. Godt å kunne henvise til andre.

Jeg merker det på omgivelsene mine, at de knapt tror et øyeblikk på at jeg skal klare å forholde meg rolig. Og jeg har selvinnsikt nok til ikke å garantere noe.

Tvert imot: Jeg vet jeg kommer til å sprette opp med ad hoc-initiativer fra tid til annen. Men
nå skal jeg bruke kreftene på det jeg har lyst til og som igjen gir meg nye krefter.

Takk og lov er det et solid og velfungerende ildsjelmiljø jeg forlater. Det blir morsomt å følge dem fra sidelinjen og møte opp som entusiastisk publikum. Kanskje blir jeg igjen for å hjelpe til med å rydde lokalet etterpå. Jeg vet hva det betyr for de som har gjort alt det andre.

Noen av de fine folkene jeg har fått leke med. Alt hva vi har funnet på for å sette bygda på kartet :D


torsdag 11. mai 2017

For ett år siden på denne tiden...


... hadde jeg bestilt time hos fastlegen, fordi jeg hadde oppdaget en fortykning i det ene brystet. Ikke en kul, akkurat, men noe som kjentes annerledes.

Legetimen var fredag den trettende mai. Legen henviste meg til mammografi, hvor jeg slapp til drøye to uker senere. Kanskje hadde jeg kommet til undersøkelse enda kjappere, hadde det ikke vært for at jeg få dager etter legetimen skulle på en to ukers ferie på Gran Canaria. 

Jeg klarte å nyte ferien, og valgte å ikke si noe til idErik før vi godt og vel var hjemme. Han hadde hatt en tøff vinter og vår med alvorlig sykdom i familien. Selv har jeg dessuten fartstid med helseangst og kan se tilbake på en rekke falske alarmer. Jeg ville ikke uroe ham... unødig. Jeg ville heller at vi skulle slappe av og ha det koselig. Det ble en fin, fin ferie (og når ingen så meg, sjekket jeg om humpen fortsatt var der - og det var den - og jeg lurte på når vi neste gang kunne ha en så bekymringsløs ferie).

Humpen viste seg å være brystkreft.
Helsevesenet viste seg å være langt mer effektivt enn jeg ante. Før august var omme, var jeg ferdigbehandlet og overlatt til meg selv.

Det har gått ganske bra. Men angsten for både lokalt tilbakefall og fjernspredning ligger på lur. Ikke minst nå som det nærmer seg ettårskontroll. Det kjennes som jeg er i ferd med å bruke opp en tilmålt ro og rasjonalitet, og trenger påfyll i form av (forhåpentligvis!) en god beskjed om at alt ser fint ut og velkommen tilbake om et år igjen.

Kanskje er den uroen en følgesvenn jeg må leve med. Men det er slitsomt å engste seg. Kanskje må jeg også justere kravene til meg selv etter at kroppen har vært gjennom alvorlig sykdom og tøffe stråleangrep. Derfor arbeider jeg målrettet for å forstå min sårbarhet, finne mine styrker, og lære meg hva som er passe balanse i livet for meg, nå. Som et ledd i dette gyver jeg løs for å privatisere fritiden min. Som mange av dere vet, har jeg lagt mye energi i bygdeutvikling de senere årene. Nå har jeg sagt fra meg alle verv og skal sjekke hvordan det funker å prioritere påfyll og glede foran ansvar og plikt.

Et konkret tiltak på denne veien: I morgen drar jeg til Mesnali ved Lillehammer. Der ligger Montebellosenteret, hvor jeg har fått plass på ukeskurset "Kreft - hva nå?". Jeg har hørt bare positive ting om Montebello, og ser fram til å treffe rosa medsøstre.

Deres motto er "Nytt perspektiv på livet". Jeg syns det passet med et bilde fra turstien Hjerteløypa her i Valnesfjord. Det er skoleelever som har laget og dekorert hjertene som viser vei.

Livet går videre og jeg følger etter. Sannelig gjør jeg det!





onsdag 10. mai 2017

Nykål til "alt mulig"


Åh. Endelig. Nå er nykålen/sommerkålen her. Det må utnyttes!

Den trenger bare et par raske minutter i kokevannet. Om du vil servere den kald - slik jeg har gjort her - må den direkte fra kokevannet over i isvann. Da bevares sprøheten og det som mer befarne kokker kaller "nykålens eleganse".

Etter at jentene flyttet hjemmefra koker jeg som regel middag til to personer; oppskrift deretter.

Her har jeg delt 1/2 kålhode i relativt små biter.
Kok opp vann tilsatt litt salt og en del hakket ingefær.
Legg kålen i gryta når vannen koker.
La koke 1-2 minutter. Hel av kokevannet og senk kålen umiddelbart i et isvann som du på forhånd har gjort klart. Vend kålen i isvannet til den er helt avkjølt. La vannet renne godt av i et dørslag.

Nå kan kålen blandes med rømme (velg så mager/fet rømme som du foretrekker - jeg har brukt rømmekolle/ekstra lett rømme). Ca. 3 ss rømme til denne porsjonen. Smak til rømmen etter eget ønske. Jeg brukte salt, pepper, pepperrot fra tube og finhakket, fersk ingefær. På toppen drysset jeg pinjekjerner, som var ristet gylne i tørr stekepanne.

La kålsalaten stå kaldt til servering.

Dette ble prima tilbehør til stekt laks.

Lær mer om nykål her.



fredag 5. mai 2017

Istid

Avisredaksjonene er i gang med å teste årets nyheter i isdisken.

Jeg kan huske hvor spennende det var når småis-salget startet. Ja, for da jeg vokste opp var det kun dessertis å få tak i hele vinterhalvåret, og når mai kom var det klart for pinneis og kjeks-is igjen. 1. mai ble markert som en stor festdag her i bygda, og jeg forbinder også dagen med inngang til istiden.

Plakaten er fra 1972, det året jeg begynte i første klasse. Det er faktisk flere ispinner her jeg virkelig ikke kan minnes å ha sett eller smakt. Det får meg til å lure på om det var ulikt utvalg nord og sør i landet. Er dette kjent is for dere andre som husker tilbake til 1972?

Jeg er litt kjedelig i is-veien. Mine favoritter er fortsatt Pin Up, Gullpinne og Tip Top Båtis. Men jeg er selvsagt åpen for å teste nyheter. Jeg trodde jeg smakte en av årets nykommere her om dagen: Royal med bringebær. Men nå oppdager jeg at den visstnok kom i fjor, og at jeg således er seint ute med å oppdage en sykt god is.

Nå håper jeg bare noen skrur på varmen snart og gir oss is-vær!



torsdag 4. mai 2017

Fargerikt turfølge


Her er en genser jeg strikket i fjor på denne tiden. Mønsteret heter Riddari, og er å finne i boka "Islandsk strikk". Den er strikket i garnet Alafos Lettlopi, et garn som er litt stivt å strikke med, men på pinne nummer 5 går det fort. Og etter vask er genseren myk og deilig.

Om du googler bilder av Riddari vil du finne et vell av fargekombinasjoner. Jeg syns kanskje at eldstedatter har strikket den aller lekreste av dem. Hun har også strikket Riddari til idErik-pappaen sin!

Akkurat nå ligger min genser og venter på vask igjen, pga. bålrøyk. Jeg har brukt den mye, senest på reportasjetur mandag og tirsdag. Ferden gikk til Nord-Helgeland, en region full av øyer og dermed også ferjeforbindelser. En av reportasjene handler faktisk om strikkeferja, et folkehelsetiltak i Rødøy, og skal på trykk i ei bok som Videofabrikken lager på oppdrag fra Nordland fylkeskommune.


Tirsdag ble det såpass mye venting mellom ferjene at vi utstyrte oss for middag i det fri. Bål med grilling av pølser og små hjemmelagde fiskekaker. Fiskekakene er lagd etter mammas gode, gamle oppskrift, altså den samme som vi bruker til middagsfiskekaker.
Mini-varianten måler fire cm i diameter, er supre i en påleggsbuffet, og viste seg også å være perfekte å tre på pinne for varming over bålglørne.

Alle burde spise ut iblant!




mandag 1. mai 2017

Garantert suksess


Mai er her, og med den en rekke kakeanledninger. Suksessterte er en vinner på kakebordet. Den er også holdbar i tett boks, og kan sågar fryses. Denne  oppskriften stammer fra Hjemmet for noen år siden og er lett å lykkes med. I bladet lyder den navnet "Sjokoladedrøm", men for meg er dette suksessterte.

Suksessterte i langpanne
6 eggehviter
400 g sukker
400 g malte mandler
4 ts bakepulver

Gul suksesskrem
6 eggeplommer
1,5 dl kremfløte
150 g sukker
2 ts vaniljesukker
200 g smør - obs: må ha romtemperatur

Sjokoladeglasur
200 g kokesjokolade
2 ss smør

Start med å piske eggehvitene stive. Tilsett sukker litt etter litt og pisk til tykk marengs. Bland det tørre og vend det inn i marengsen. Fordel røren i jevntykt lag bakepapirkledd langpanne, 30x40 cm.

Stek kaken midt i ovnen, 175 grader i ca. 20 minutter.
Avkjøl helt i formen.

Eggeplommene kokes opp sammen med fløte og sukker i en tykkbunnet kjele. Rør stadig, og la kremen småkoke til den tykner.
Ta kjelen av platen. Tilsett vaniljesukker og rør inn romtemperert smør i små klatter. Avkjøl kremen helt før du brer den over mandelbunnen.
Sett kaken i kjøleskap over natten, alternativt et par timer i fryser.

Smelt kokesjokolade sammen med smøret. Avkjøl litt, men ikke mer enn at den fortsatt er flytende og raskt kan smøres over den avkjølte kaken. Sett kaken kjølig til sjokoladen har stivnet.

Del opp i nokså små firkanter med skarp kniv. Det kan lønne seg å varme knivbladet innimellom, for å hindre at sjokoladetrekket sprekker.

Oppbevares kjølig i tett emballasje.


søndag 30. april 2017

Lompelunsj og loppefunn


Polarbrød har kommet med et nytt produkt, mykt tynnbrød av rug. Bare finmel, så ikke noe fast alternativ til grovbrød, men ypperlig som en avveksling. Eller som et sunnere kaffebrød.

I dag har jeg testet dem med smør og brunost, og en god kaffelatte ved siden av. Jeg trenger vel ikke si at det smakte godt. En annen dag skal de få være med på båltur, fylt med fårepølse og gauda.

Jeg har litt kaos i hodet for tiden, og finner avledning i å tråle bruktbutikker. Det er en fredelig og nesten meditativ syssel for meg, som også gir meg nærkontakt med farger, følelser og "forna da'r". Av og til kommer jeg hjem med små skatter, som idErik kanskje kan styre seg for, men som han romslig aksepterer fordi han ser min glede.

Asjetten er en enkeltslenger fra Egersund, som jeg fant på bruktbutikk her om dagen. Brikken likeså. Brikken er litt utvasket, så jeg er nok ikke den første som bare elsker de fargene og mønsteret. Lurer på hvem sitt bord den pleide å ligge på?

Fin søndag til deg som leser!


lørdag 29. april 2017

Fiskeburger med hjemmebakt brød


Endelig har jeg prøvd meg på hjemmebakte burgerbrød, og det kommer til å gjenta seg! Oppskriften fant jeg i Trines matblogg, og den er bare å anbefale. Myke, saftige brød!

Her har jeg brukt ferdigkjøpt fiskeburger. Det finnes mange gode varianter nå, de aller fleste med høyt fiskeinnhold. Serveres med alt godt stæsj som du liker: salat, rødløk, tomater, agurk, guaccamole, aioli og søtpotetfries, for eksempel.

Snadder!

Jeg pleier fortsatt min hyggelige hobby med å tråle bruktbutikker. Det er en heller usystematisk skattejakt, og det varierer hva jeg faller for. Som svært mange andre får jeg ekstra hjertebank når jeg øyner noe fra Figgjo eller Rörstrand. Egersund er også populært.
For tiden leter jeg spesielt etter middagsfat av den gammeldagse, måteholdne størrelsen. Det hender jeg finner en enkeltslenger som er pent brukt. Dette fatet er fra Egersund, men jeg vet ikke hva designet heter. Kanskje noen av dere vet?




fredag 28. april 2017

Elementært

Denne plakaten hang over pulten i mine første år i yrkeslivet. Jeg var tidlig i tjueårene, ambisiøs og idealistisk journalist i Nordlands Framtid, og kjente sterkt og inderlig (og kanskje noe indignert) at jah! sånn er det. 

Med årene har jeg innsett at jeg selv tøtsjer innom alle disse rollene. Så klart gjør jeg det. 

Men... Jeg ligger nok ikke an til pallplassering om det skulle bli et VM i unnaluring og ansvarsfraskrivelse.

Denne uka har jeg tatt en stor og viktig beslutning om å si fra meg et arbeidskrevende frivillig-verv. Og så dukket plutselig denne plakaten opp igjen, minst tjue år etter at jeg så den sist. Det var nå et sammentreff. Men jeg står fast på beslutningen. Helsa og humøret først!

torsdag 27. april 2017

Karamellkake - første forsøk


I hylla mi står mammas håndskrevne oppskriftbok. Et sant verdipapir! Her om dagen satt jeg og bladde i den. Flere steder har hun skrevet årstall ved oppskriftene, og mange bærer opphavskvinnens navn, som "Tante Elins fiskekaker" eller "Onkel Johannes-kaker". Det er morsomt å se for seg mamma som ung husmor på femti- og sekstitallet, og mimre om gode smaker som bare mamma fikk til.

Noen av oppskriftene er utklipp fra ukeblader og aviser. En av dem er på karamellkake, fra Hjemmet i 1990. Jeg ble glad da jeg oppdaget den, og kjente umiddelbart for meg hvordan den saftige formkaken med lysegul glasur smakte. Veien til kjøkkenet var kort, og snart hadde jeg bakt kaken.

Den ble riktig god, men ikke helt som mammas. Jeg tror forklaringen kan være at hun droppet kaffe i glasuren, kanskje for å gjøre kaken mer barnebarnvennlig. Så det skal jeg prøve neste gang. Men absolutt en knallgod kake, også om du følger originaloppskriften, innsendt av "Kirsten fra Byglandsfjord". (Enn om noen av dere lesere kjenner henne? Det hadde vært gøy!)

Karamellkake
4,5 dl sukker
3 egg
3 ts vaniljesukker
3 ss karamellsaus (ferdigkjøpt på flaske)
6 dl hvetemel
3 ts bakepulver
225 g smeltet smør
2 1/4 dl melk

Glasur
300 g melis
100 g smeltet smør
1 1/2 ss karamellsaus
3 ss kaffe (kan muligens sløyfes)
3 ts vaniljesukker

Egg og sukker piskes til eggedosis. Tilsett karamellsaus, rør inn de tørre ingrediensene, og ha i smør og melk til slutt.
Kaken stekes i bakepapirkledd langpanne ved 180 grader i ca. 30 minutter. Avkjøl litt i formen før du hvelver den over på rist.

Glasuren: Bland alle ingrediensene og bre den over avkjølt kake.

Når glasuren har stivnet, kan kaken skjæres i passe stykker og legges over i tett boks. Blir det flere lag,
legger du matpapir mellom. Kaken holder seg saftig i flere uker om den oppbevares kjølig.





onsdag 26. april 2017

Arkivdykk


Som abonnent på Aftenposten får du tilgang til hele Aftenpostens arkiv - og da snakker jeg ikke bare om avisene som er utgitt i den digitale tidsalder. Til alle Aftenposten-abonnenenter kan jeg varmt anbefale denne søkefunksjonen!

Som den bygdepatriot jeg er, måtte jeg selvsagt teste søkeord Valnesfjord med en gang jeg oppdaget denne funksjonen. Mange morsomme treff, og noen riktig triste.

For eksempel hadde Aftenposten hatt en liten notis på trykk da min morfar omkom i en trafikkulykke romjulen 1967. Det forteller noe om at trafikkulykker var litt sjeldnere kost dengang enn nå.
Jeg var to og et halvt år da ulykken skjedde, og mener å huske sorgtunge scener fra kjøkkenet hos ho Mor på Åsheim.


Jeg har vel tidligere også nevnt Digitalt Museum? Der er jeg innom med ujevne mellomrom, og søker på for eksempel bygdas navn eller mitt eget familienavn. Sistnevnte ledet fram til bildet på toppen her, som viser min fars søskenflokk (noen år før han ble født som ellevte og siste barn).

Vi ser f.v. Bjarne f.1922, Erling f. 1923, Ellen Anna Sofie f.1919, Aagot f.1916 med Gunnar f. 1928 på armen, Hans f. 1914, Hjalmar f.1920. Foran står Alfred f.1926.

Nå er det bare pappa Asbjørn (f. 1933) og onkel Gunnar igjen av den store flokken. Vemodig.


mandag 24. april 2017

Dilla på pannebånd


Vinteren kommer med sine forutsigelige "PS", og sender byger av aprilsnø både nord og sør i landet. Vi tør ikke henge vekk vinterklærne riktig enda, men kan saktens driste oss fra lue til pannebånd. Dette er et kjapt lite prosjekt som jeg har komponert på egen hånd, basert på flettemønsteret i Bellavottene. Finfint strikketøy på reise, da det bare krever ett nøste og en kort rundpinne. Dessuten er det også en kjekk liten presang eller lotterigevinst, så masseproduksjon kan forsvares.

Du trenger ett nøste Big Merino i ønsket farge, og pinne i passende størrelse. Pinne nr. 5 er anbefalt fra garnprodusenten, men jeg brukte nummer 4 for at det ikke skulle bli for slapt.

Jeg vil ikke påberope meg å ha laget en proff oppskrift, men her følger en beskrivelse av hva jeg gjorde.

Pannebåndet strikkes fram og tilbake og sys sammen midt bak.

Legg opp 22 masker.

De fem første og de fem siste maskene på hver pinne strikkes enten i rillestrikk eller enkel perlestrikk.

Flettene går langs de midterste tolv maskene, og hver flette strikkes slik:
  • 1 pinne rett fra retten.
  • 1 pinne vrang fra vrangen.
  • 3 masker på hjelpepinne bak arbeidet, 3 masker rett, 3 masker rett fra hjelpepinnen - deretter 3 masker på hjelpepinne foran arbeidet, 3 rett, 3 masker rett fra hjelpepinnen 
  • 1 omgang vrang fra vrangen
  • 1 omgang rett fra retten
  • 1 omgang vrang fra vrangen
Gjenta de seks fletteomgangene til pannebåndet er passe langt til den som skal bruke det. Lag det heller litt for kort enn litt for langt. Sy sammen mindt bak og fest trådene.

På det rosa pannebåndet, som har rillestrikk som kant, har jeg heklet en runde kjedemasker til slutt.


lørdag 22. april 2017

Pus og jeg holder helg

Vi har snart brukt opp april, og den såkalte vårmåneden narrer i vilden sky. Utenfor vinduet mitt akkurat nå:


På kontorsenga akkurat nå:


Jeg trøster meg med det gamle værtegnet som sa at "første sommerdagen" 14. april (!) varsler sommerværet. Slik været er denne dagen, blir det hele sommeren. Sol og stille varsler en fin sommer, mens regn og vind varsler uværssommer.
Det med første sommerdag betyr ikke at man mente at sommeren startet 14. april, altså. Det var rett og slett første dag på sommersiden av primstaven.

Her hos oss hadde vi en (sol)brillefin langredag, så her er forventningene skyhøye. Men det er de hvert år, fordi jeg liker forhåndsfryden ved å se for meg Tidenes Sommer. Alt i alt er jeg ikke så opptatt av været, og koser meg (nesten) uansett, så det er heller ingen fare for at jeg skal bli veldig skuffet.

Foreløpig er det ikke annet å gjøre enn å fyre litt i ovnen, finne fram godbok eller strikketøy og bare kose seg.
Det nytter ikke å ta aprilsnøen personlig...


Ikke mai-snøen heller, om det skulle komme til det. Leander 6 år, som dukket opp i "5 på gata" i lokalavisen for noen år siden, er min store helt og åndelige veiviser i så måte:


God helg, alle sammen!