mandag 28. januar 2019

Du vet du gleder deg til våren...


... når du plutselig har bestilt deg blomstrete kjole og knallrøde sneakers.

Vi har et smellvakkert vintervær, med 10-12 minus, rikelig med snø og stadig lengre økter med sol. Jeg fryder meg over det - også. Men jeg kjenner det rykker i foten med tanke på lettkledde dager og småsko.

Etter en traurig januar med mye sykdom begynner jeg endelig å komme til hektene igjen. Det blir mer rydding og mer blogging. Plutselig!

God uke, alle sammen!


PS, tilføyelse etter at pakken kom i hus: Skoene er helt supre, og jeg strigleder meg til bare veier! Kjolen ble returnert fordi jeg syns stoffet var for sjaskete. Det var synd, for ellers var den fin.



søndag 13. januar 2019

Peanøttsuppe og nanbrød


I dag vil jeg anbefale en deilig suppe som har blitt en gjenganger hos oss, etter at idErik fikk den servert på familiebesøk i Vadsø. (De samme som introduserte oss for Storbandsuppe)

Suppen er fyldig og rik på gode smaker. Du kan servere den med biter av kyllingkjøtt, men vi bruker den som regel uten. Perfekt om du har til hensikt å spise mindre kjøtt. Oppskriften på Vestafrikansk peanøttsuppe finner du på Julies matblogg.

Suppe er genial mat, ettersom den kan lages ferdig på forhånd og stå klar på et ryddig kjøkken når gjestene kommer. Julies matblogg anbefaler å servere suppen med ris, og det er sikkert godt.

Vi syns ikke det holder med ett kontinent i et måltid. :D Vi spiser den helst med nystekte indiske nanbrød til. Akkurat her forsvinner muligheten til et plettfritt kjøkken og et svalt og fresht vertskap. Du blir litt varm i toppen av å tilberede disse, for det er mye inn og ut av en gloheit stekeovn. Aller helst bør man være to til jobben, men det finnes ikke vanskelig. Og det er så verdt innsatsen! Vi bruker en oppskrift fra godt.no.

Velbekomme!






fredag 11. januar 2019

Helselagsdamenes nyttårsønsker anno 1952


Min mormor Hanna Stensø var en driftig dame. På bildet ser du henne i et av de roligere øyeblikkene: Piknik foran spissteltet på tunet, sammen med mannen Peder og min storebror Roar. Jeg er så glad i dette bildet, og vil gjette at det er tatt ca. 1962 (beregnet ut fra Roars alder).

Morfaren min var fisker og senere ukependler til jobb på sildoljefabrikken i Bodø. Ho Mor ordnet opp med unger, hus og fjøs. I tillegg tok hun mer enn ett tak i foreningslivet, særlig helselaget og redningsselskapet.

Hun var også en skrivende dame. Hun skrev referater og leserbrev og prologer, husker jeg. Nylig kom et søskenbarn innom meg med en lokalhistorisk godbit han hadde funnet hos sin mor: Helselagsavisa! Dette hadde jeg aldri hørt om før.

Vi snakker 1. årgang, det Herrens år 1952. Planen har nok vært å utgi avisen fast, men jeg aner ikke om det ble med dette ene nummeret.


Den 67 år gamle håndskrevne avisen inneholder for det meste dikt, livsvisdom og oppbyggeligheter, og sågar et par vitser. Leserne får også en oppdatering om "Kraftsaka i Salten", der lovet kraft fra Heggmoen kraftverk glimrer med sitt fravær. "En del stolper er kjørt fram og tilbake og i omvendt orden. De lukter men de lyser ikke!" kommenterer redaktøren med snert. Stolt av ho Mor!

Men rosinen i pølsa er helselagsdamenes forsinkede nyttårsønsker. Hva tror du damer på den nordnorske landsbygda drømte om for året 1952?

Jeg har tatt sjansen på å bruke navnene slik de framkommer i Helselagsavisa, ettersom det må ha vært tenkt en viss distribusjon av den. Jeg har dessverre ikke navn på de fire i styret, men gjetter at mormoren min var en av dem. (se tilføyelse nederst i innlegget)

Her er hva de ønsket seg:

Formannen: Avløsning
Nestformannen: Ny rokk med utveksling
Kassereren: 5000 kroner i kassen
Sekretæren: Ny referatbok og styreprotokoll
Anny Djupos: Gjenvalg
H. Kristoffersen: Ikke storm i Storskogen
H. Olsen Nordmo: Fredelig nyttår
A. Ludvigsen: Pels
A. Hagen: Kortere veg å gå med melken
J. Hagen: Hvite finsko
Astri Nystad: Tur til Oslo til Olympiaden
J. Nordheim: Fri hver helg
Asbjørg Nystad: Vev
Kristine Nordheim: En lang flytur
Anne Myrvoll: Fjøsvikar
Maren Djupos: Å beholde lyset
Karly Jordbro: 2 kg strøm
Dorthea Nystad: God fremgang i helsearbeidet
Solveig Solbakk: Større buskap
Inga Solbakk: Fjøs til 10 kyr
M. Skoglund: Tidlig vår
P. Nordeng: Vaske-Petra
H. Nordeng: Husmorvikar
Jette Nilssen: Ordnet fritid
Olga Kosmo: Innlagt vann
Olga Hagen: Nye ski og stålstaver
R. Myrbakk: God tilgang på fersk fisk
A. Myrbakk: Ny stue
A. Gerhardsen: Pløyd gårdsvei
I. Aasen: En god håndballsesong
Lita Medli: Bad
Olga Nilssen: Vannskadeforsikring
Ragna Bjørnbakk: Toilettvask

Disse damene hadde et ganske annet liv enn det vi lever i 2019!

Aller siste linje i ønskelista var blitt borte på min kopi. Nå vet jeg hva som stod der:
Revisorene og de andre mandlige medlemmer: Aldri mer tobakksnød.

Tilføyelse i ettertid, for lokale lesere: Jeg delte blogginnlegget på facebook. Der dukket det opp noen som satt med en helselagsprotokoll. Slik fikk jeg vite at styret som ble valgt på årsmøte i 1951, og som altså ikke er navngitt i ønskelista, bestod av formann Karen Nyheim, nestformann Milly Nordås, kasserer Pauline Nilssen og sekretær Hanna Stensø. Anny Djupos var styremedlem.

Mormoren min med ett av de første husdyrene de fikk på gården Åsheim. Sammen med henne står min mamma Thorbjørg, og foran sitter onkel Johan med katten på fanget. Ca. 1935.







onsdag 9. januar 2019

Vent litt! Har vi nok løkpulver?


#ryddeøktnummer2

Dagens ryddeøkt tok for seg alle kjøkkenskuffer med tørrvarer. I flere av dem var et ellers godt system (jeg har jo ryddet og systematisert før!) gjemt under et ekstra lag med matvarer, dyttet inn "hoven roven". (Det siste der er nordnorsk for hulter til bulter.)

Selvfølgelig mister vi oversikten over hva vi har og hva vi mangler, så da blir det kjøpt enda mer, for sikkerhets skyld.

Løkpulver, for eksempel. Jeg må ha hatt næringssorg på løkpulver ganske ofte, og tror vi har ut året, for å si det sånn... Flaks at alle fortsatt har god stemplingsdato!

Det ble flere bæreposer fulle som ble sortert ut. Uten unntak snakker vi varer utgått på dato. Jeg prøver å legge merke til hva det er som hoper seg opp, og konkluderer med at jeg bør la være å kjøpe spennende frokostblandinger, "artige" typer ris/bulgur/couscous, fancy kjeks, gourmetknekkebrød, eksotiske sauser, eddiker og smakssatte oljer.

Kort sagt tror jeg vi har mye å vinne på å holde oss til gjengangerne, og når vi trenger ekstraordinære ingredienser for å komme i mål med et matrett sette mye inn på å få brukt dem opp innen rimelig tid. Som eldstedatter sa da vi snakket om hamstring og rydding tidligere i dag: Det er veldig tilfredsstillende å få brukt opp!

Jeg ser at det også blir liggende/stående en del erstatningsprodukter, som kjøpes inn til allergiske feriegjester. Det er jo ikke så godt å beregne hvor mye som trengs. Og kanskje har de fått andre favoritter siden sist, sånn at jeg har kjøpt feil. Sist jul averterte jeg alle disse ingrediensene på ei bygdeside på facebook samme dag som gjestene dro. Før kvelden kom hadde også varene reist videre. Føles bra!

Butikken vår har ikke alt. Men den har alt man trenger for å improvisere. De har åpent fra 07:00 til 23:00, og det er jo faktisk veldig sjelden jeg lager mat mens butikken er stengt. Det må være trygt å overlate lageransvaret til Coop Prix.

Igjen, for ordens skyld: Ja, jeg vet at ting ofte er gode langt over holdbarhetsdato. Ikke minst tørrvarer. Jeg mener ikke å oppfordre til å kaste fullt spiselig mat. Men om ting ikke har fristet til å bli spist opp de to-tre-fire årene før de gikk ut på dato, innser jeg at de neppe blir brukt nå heller. Så da gjør jeg heller kort prosess og prøver å lære noe underveis.

Eventuelle framtidige bomkjøp skal jeg heller sende videre med én gang, til noen som har en annen smak. Jeg lover!



tirsdag 8. januar 2019

Himmel. Så mange drikkevarer?!


#ryddeøktnummer1

Det bor to mennesker i dette huset. Vi har to kjøleskap; ett på kjøkkenet og ett i boden. Da det nærmet seg jul og vi skulle handle stasmat for flere dager og mange gjester, tok jeg et kritisk blikk i ekstrakjøleskapet. Der var det i grunnen fullt allerede, av drikkevarer.

idErik fikk oppdraget med å flytte drikkevarer, for å gjøre plass til mat. Han går som regel offensivt til verks, så også denne gangen.

Han rigget opp terrassebordet og campingbordet på gjesterommet. Deretter saumfor han alle husets kriker og kroker og samlet ALT av drikkevarer på de nevnte bordene. Ett for alkoholfri drikke, ett for øl, vin, sprudlings og brennevin.

Jeg ble både forbauset og nesten litt skamfull da jeg fikk se samlede verker: Hva er alt dette? Og hvor kommer det fra?

Her var for eksempel flere årganger julebrus og alkoholfritt juleøl. Begge deler ble smakstestet, vraket og helt i vasken. (Vi hadde jo allerede kjøpt 2018-årgangen, og prioriterte full kvalitet framfor fornuft og pietisme). Samme vei gikk gløgg og drinkmikser med datostempling rett etter tusenårsskiftet; noen av flaskene sågar åpnet.

Resten ble stående over jula. I dag tok jeg en kritisk gjennomgang av det hele. Jeg fant etterlatenskaper etter jentenes russefeiringer (de har nå vært i fast jobb som lærere i halvannet år...), energidrikker som ingen av oss liker, diverse limonader uten konserveringsmidler langt over holdbarhet. "Klemmeposer" med hvitvin, nusselige små bokser med rosevin, alkoholfritt ingefærøl. Alt grundig utgått på dato, og jeg gidder ikke engang sjekke innholdet. Det gikk i vasken. Dog til det litt forstyrrende bakgrunnsrefrenget "best før men ikke dårlig etter", men dette er en bolig, ikke Hærens overskuddslager, så jeg lar det fare.

Sterkviner og brennevin til drinker regner jeg med trygt kan stå. Nå vet jeg jo til og med hvor de står.

Tolv flasker med boblende drikke hadde også dukket opp i bunnen av diverse garderobeskap (mørkt og svalt og utrolig lett å glemme). Dette er nok presanger, vertinnegaver eller tiloversblevent etter sammenkomster som fordret bobler. Disse har ingen datostempling. Noen som aner noe om holdbarheten?

Gangbar juice, brus, cider og øl som det er sannsynlig at vi drikker, ble tatt inn i kulden igjen, altså er de tilbake i ekstrakjøleskapet. Der tar de opp én hylle. Nå er regelen: Vi drikker opp det vi har før vi kjøper nytt.

Har du oversikt over drikkebeholdningen i eget hus? Hvis ikke kan jeg anbefale dette som et passende ryddeprosjekt som kan gi både overraskelser og litt ledig skapplass.

Foto: rawpixel.com from Pexels

søndag 6. januar 2019

Pludrehanne rydder - igjen!


Trofaste (og da mener jeg virkelig trofaste) lesere vil huske "Ryddeåret 2013". En heidundrende ryddesjau i skuff etter skuff og skap etter skap. Mer helhjertet gjennomført enn den ble dokumentert og blogget, riktignok, men det var en gjennomgripende rydding som virkelig forslo.

Flere av områdene har faktisk holdt seg ryddige. Hver gang vi får overnattingsgjester (mest hjemvendte døtre) kan vi tilby ledige skuffer og skap både på soverommene og begge badene. Jeg synes ikke det er så verst.

I boden, som idErik tok et særlig ansvar for å systematisere, har vi knapt hatt tilbakefall eller utskliing, til tross for at nye gjenstander har måttet finne sin plass.

Oppholdsrommene er stort sett siviliserte, og det er lenge(r) mellom hver panikkrydding.

Men på en god del områder har det likevel sklidd ut.

Mye av det handler om klær, nærmere bestemt mine klær. Det skyldes både at jeg er veldig glad i å handle klær, og at jeg sjonglerer flere størrelser pga en vektøkning som jeg er misfornøyd med, men som jeg (foreløpig) ikke har klart å gjøre noe med.

Det begynner også å bli uholdbare forhold i diverse serviseskap. Bare det at vi har diverse slike skap sier vel sitt. Jeg syns jeg har tynnet godt underveis, men tynningen holder ikke tritt med alle mine "gode kjøp" på bruktbutikk.

Jeg handler fremdeles garn fortere enn jeg strikker. Vi får alkohol i gave fortere enn vi drikker. Jeg har en idé om å gi videre bøker og blader etter at de er lest, men er aldri ajour. Vi har så mye gavepapir, bånd og pakkelapper at du skulle tro vi drev en liten papirhandel. Stoler nok til selv de største sammenkomstene, men det ville vel vært greit å låne i nabolaget når vi en sjelden gang skal være 20 til bords? Og så er det ymse turbokroker der ting bare hoper seg opp uten helt å ha et hjem.

Jeg er klar for å ta affære, og kommer til å blogge om innsatsen. Ikke på daglig basis, slik jeg periodevis gjorde i 2013, men kanskje en gang eller to i måneden. Og ikke minst kommer jeg til å dele det som inspirerer meg til å gyve løs.

Følg med!