søndag 25. mars 2018

Påskepuslerier


For noen uker siden snappet jeg opp en festlig idé på Instagram: Påskeris pyntet med Jelly Beans. Dette er nå testet, og resultatet ble like luftig og gildt som jeg hadde håpet.

Dette er superraske påskepuslerier. Så lenge du har limpistol, en pose fargerike drops og noen kvister for hånden kan du lage pynt i siste liten, eller kanskje en vertinnegave, på 1-2-3.

Jeg laget to små påskeris. Det ene i en blå glassvase fra loppis, det andre i ei smoothieflaske. Er du mer tålmodig gjør du som damen på instagram hadde gjort: Plukker et mye større bjørkeris og limer fast massemasse Jelly Beans.



Med det ønsker jeg alle sammen en god og glad påske!



onsdag 24. januar 2018

Til glede for nye sjåarar: Fiskekaker


De siste dagene har det rauset inn med nye gjester i bloggen min. De fleste med ett mål for øyet: Mammas uovertrufne oppskrift på fiskekaker.

Jeg antar de mange tusen ekstraordinære besøkene skyldes at noen har linket til oppskriften fra facebook og/eller pinterest. Det er selvsagt veldig, veldig hyggelig. Fem år etter at jeg blogget oppskriften kan jeg fremdeles anbefale den like varmt.

Nå er det straks sesong for hyse igjen her på mine trakter, og er vi like heldige som vi pleier, får vi kjøpe direkte fra lokale fiskere. Ferskere blir det ikke. Jeg skal kjøpe MANGE kilo og fylle fryseren med hjemmelagde fiskekaker, for det er noe av det beste jeg vet. Finfin hverdagsmiddag, og også ypperlig turmat. Oppskrift på burgerbrød finner du her.


tirsdag 23. januar 2018

40 år og like blid


På denne dag for førti år siden gikk jentenes oldemor til symaskinbutikken på Stjørdal og kjøpte med seg en splitter ny Bernina symaskin. Dette vet jeg, fordi garantikortet er signert 23. januar 1978.

En god del år senere kjøpte oldemor seg en ny maskin. Da gikk denne sliteren i arv til idErik, muligens via min svigermor. Vi syr ikke så mye, men en symaskin bør vel alle (over)møblerte hjem ha? Og symaskinen syr både stødig og pent den dag i dag.

Til jul ga vi jentene hver sin nykjøpte symaskin. Det er atskillig mer elektronikk og high tech, og tilsvarende mindre mekanikk, på nymotens maskiner, så det spørs om disse kommer til å gå i arv og fortsatt kan syes på i år 2057?

Sybordet er forresten også arvegods. Det skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg.




mandag 22. januar 2018

Jeg har endelig lært meg...


... hvor jeg skal lete etter Susi katt når hun plutselig forsvinner sporløst. Bak den ene pc-skjermen på gjemmekontoret har hun funnet seg en trygg og varm plass. Ikke veldig lett å oppdage, med mindre man smyger seg mellom leselampe og skjerm. Du ser henne, ja?


søndag 21. januar 2018

Grønn start på uka?


Grønnsaker er noe kroppen virkelig har bruk for. Har du lyst til å starte kommende uke med en kjøttfri og virkelig velsmakende rett: Værsågod, her er et forslag! Byggrynskaker og thaisalat kommer i hvert fall til å stå på vår meny flere ganger.


Spicy thaisalat fant jeg hos Malenes maktmat. Vær obs på at dressingen her blir temmelig sterk, jeg anbefaler at den serveres ved siden av, slik at hver enkelt kan forsyne seg etter smak.

Velbekomme!







tirsdag 16. januar 2018

Knallgode pannekaker med tomatsuppe


Tirsdag er vel en bra dag for pannekaker?

Som regel lager jeg pannekakerøre på slump. Men da jeg streifet innom Matplatsen her om dagen ble jeg akutt sjarmert av Victoria Riis sin beskrivelse i et ti år gammelt blogginnlegg: "INGEN gör så gode pannkakor som mamma. Det här är hennes recept."

Jeg måtte teste oppskriften, og det ble virkelig noen ekstraordinært gode pannekaker. Så de kan jeg anbefale. Matplatsen har masse gode oppskrifter, jeg anbefaler også en tur innom henne!

Pannekaker (til ca. 3 personer)
2,5 dl hvetemel
1 ts salt
1 ss sukker
6 dl melk
3 egg

Bland det tørre med halvparten av melken. Visp røren klumpfri. Rør inn eggene, og til slutt resten av melken.
Stekes med smør i stekepannen (dvs. jeg bruker Melange).

Jeg hadde noen tiloversblevne baconskiver i kjøleskapet. Disse ble stekt og servert som tilbehør, sammen med sukker og lønnesirup. 

Blåbærsaft smaker godt til.

Tomatsuppe (3 p.)
Ved siden av pannekakene serverte jeg en enkel suppe basert på hermetiske tomater. Går nesten like fort å lage som posesuppe, men er nyttigere for kroppen og skikkelig godt.

1 pakke hermetiske, knuste tomater
1/2 løk
1 båt hvitløk
2 ss olje
1-2 buljongterninger (kjøtt, kylling eller grønnsak)
3-4 dl vann
fløte/melk/creme fraiche
salt, pepper, sukker

Finhakk løk og hvitløk. Surr dette i olje på middels varm stekepanne. Tilsett hermetisk tomat, buljongterninger og litt av vannet. Rør til buljongterningene er oppløst, kok opp. Bruk stavmikser for å kjøre suppebasen jevn og finmoset. Tilsett vann til det nærmer seg passe suppekonsistens. Avrund smaken med melk/fløte/creme fraiche (ut fra hva du har i kjøleskapet). 
Smak til med pepper, ev. salt om det trengs og en klype sukker.
Vil du ha ekstra smak på suppen kan du bruke andre krydder og ev. urter i tillegg.

Ønsker du et enda nyttigere måltid (det er jo tross alt januar) kan du prøve pannekaker med råkost inni.  MYE bedre enn det høres ut, jeg lover!



søndag 14. januar 2018

Praktisk info: Hold eggene delikate


Her kommer et praktisk, lite tips som gjør at eggeskiver holder seg delikate helt til du får spist opp den siste.

Du vet når du hardkoker mange egg for å ha til pålegg i noen dager, så blir det litt sigevann i bunnen av skåla som gjør de nederste skivene noe stusslige? 

Not anymore! idErik kom på den enkle, men o' så geniale løsningen: 



Legg ei bittelita skål oppned i bunnen av skåla før du legger de skivede eggene oppi. 

Voila! Eggene kommer ikke lenger i kontakt med væsken som dannes, og du slipper oppbløtte, grumsete skiver. Lurt!

Vi kjøper forresten alltid egg fra en lokal produsent, Tørresvik Gård, og får gode, kortreiste egg med herlig knallgul plomme. Gården produserer og distribuerer 300 tonn egg i året, og står nå foran en storstilt utbygging som skal sikre alle at hønene kan gå ut når vær og føre tillater det, og når hønene har lyst. Ekte frittgående!

Sjefen for hønseriet titulerer seg som eggleder, og har mye artig for seg. Følg gjerne gården på facebook for små smil i hverdagen.




torsdag 11. januar 2018

Hilsen fra Valnesfjord


Svigerfaren til eldstejenta er en dedikert samler. En av tingene han samler på, er disse nydelige, pastellfargede brødfatene fra Figgjo. Jeg har selv vokst opp med et grønt fat av denne typen, med påskriften "Gi oss i dag vårt daglige brød".

For en tid siden slo svigerfaren til og kjøpte et fat på nettet. Da han godt og vel hadde fått det hjem til seg i Lofoten, oppdaget han at han hadde husket feil på hvilke farger han hadde fra før. Nå hadde han plutselig to av det grønne.

Og, tenk: På det ene fatet stod det "Hilsen fra Valnesfjord".

Utrolig snilt og koselig at han lot datteren vår få dette fatet. Det kunne vel ikke passe bedre enn at det havnet hos en valnesfjerding?

Jeg lurer på hva som har vært anledningen for denne spesialproduksjonen i sin tid. Kanskje det stammer fra den tiden samvirkelaget ga julegave til alle sine medlemmer? Eller kan hilsenen ha blitt malt på for hånd av noen, slik at det bare finnes i ett eksemplar?

Noen som vet?







onsdag 10. januar 2018

Takk. Nemlig.


Jeg får ikke så positive vibrasjoner av mantraet om å "tenke positivt". Allerede for åtte år siden blogget jeg om positivitetstyranniet. Du vet, disse overflatiske, eplekjekke standardfrasene som folk lirer av seg for å slippe å ta innover seg hva andre strever med.

Noen ganger har man faktisk problemer. De kan man ikke tenke vekk. I beste fall kan de løses, alternativt må man lære seg å leve med dem. Ikke ved å skynde seg "å tenke positivt", men kanskje ved å øve seg på å legge merke til det som tross alt er bra.

Hverdagslykke er i så måte en liten perle av en bok. En bruksbok med konkrete forslag og øvelser som kan smyge litt mer lykke inn i hverdagen. Boka har plass til egne notater, og sågar tegninger som kan fargelegges. Jeg abonnerer også på tips og oppmuntring på e-post fra forfatter Daniel Bergheim Botnmark.

Det er et par måneder siden jeg fikk Hverdagslykke i hus, men jeg har ikke tatt den i bruk før nå på nyåret. Jeg syns det passer godt med blanke ark og ny start idet vi spretter et ubrukt år. 

Hver søndag i tolv uker framover skal jeg ta fatt på en ny oppgave. Ukas øvelse er kunsten å være takknemlig. Hver kveld før leggetid skal jeg skrive ned tre takknemligheter. Ettersom jeg tror det vil være bra for meg å gjøre denne øvelsen på lang sikt, har jeg viet en egen skrivebok til dette. En nydelig innbundet bok som jeg fikk i julegave fra en kjær venninne.

I går var en fin dag, og det var nesten vanskelig å velge blant alle takknemlighetene, men tre peker seg ut:
  • Naboen som plutselig stod på trappa vår med tulipaner, for "nå er det så trasig vær at vi trenger litt farger".
  • God dameprat på kafé - vi møtes den første tirsdagen hver måned og kaller oss Tirsdagsdamene.
  • Å få servert idEriks hjemmelagde fiskesuppe til middag.
Hva gjør du for å holde fokus på de fine tingene i livet?
Dette bildet er lånt fra Frisk Forlag.




tirsdag 9. januar 2018

Beste bokmerket


Hvis du starter nå og produserer én hobby-/husflidsting i måneden, vil du ha tolv hjemmelagde julegaver innen jul. Høres ikke det litt fint ut?

Jeg gjorde det ett år, og var strålende fornøyd. Det er veldig tilfredsstillende å kunne gi bort noe jeg har laget med mine egne hender. Mysteriet er hvorfor jeg ikke gjentar suksessen hvert eneste år... 

Uansett, tipset er gratis!

Jeg skal også tipse dere om fine, hjemmelagde gaver som jeg selv har fått. Sikkert også noe jeg lager selv. Sjekk etiketten "En gave i måneden". Her linker jeg også til eldre bloggposter med gaveidéer. Kanskje vi kan inspirere hverandre?


Dagens tips er et bokmerke som jeg fikk fra yngstedatter jula 2016. Det er bare så stilig! Hun har brukt et helfigurbilde av meg, som hun har laminert. Bildet er beskåret like over skoene mine. I stedet har hun limt fast overdimensjonerte sko som hun har laget av cernit. Det laminerte bildet er plassert i en slisse i skoene, slik at bokmerket kan stå uten støtte.

Så, her kan hele jeg ligge og huske hvor langt jeg var kommet i lesingen, mens skoene stikker utenfor. :-)

Vil du overraske noen med et sånt bokmerke er det lurt å planlegge i god tid og benytte fine fotomuligheter i året vi har foran oss. Det er nemlig ikke så altfor ofte man tar sånne helfigurbilder av én person uten forstyrrende elementer.

Googler du "bookmark with legs" finner du også en haug av andre muligheter, som ikke krever foto.

Lykke til!


mandag 8. januar 2018

Mye mindre svinn


Da eldstejenta for seks år siden var klar til å flytte hjemmefra, lurte hun på hva som var mine beste tips for å kunne spise godt, sunt og variert, men samtidig økonomisk.


- Den aller dyreste maten er den du må kaste fordi den har blitt dårlig, svarte jeg. 

Vi snakket litt om holdbare grønnsaker som poteter, løk og rotgrønnsaker. Sånne som tåler noen uker i kjøleskapet og "bare er der", slik at måltidene ikke trenger å være planlagt til punkt og prikke. Og så har du de litt skjørere, som agurk, paprika og sjampinjong, som det er lurt å spise opp innen ganske få dager.

Brokkoli og blomkål er i mellomsjiktet. Jeg gransker dem nøye i kjøpsøyeblikket, og unngår alle med mistenkelige partier. Likevel. Det er sjelden jeg bruker hele bunten på én gang, og poff! før jeg vet ordet av det er de fulle av svarte flekker eller mugg.

Det vil si - slik var det før. Inntil idErik gikk på et matlagingskurs og kom hjem med kokkens lure tips. Vi kaster nesten aldri blomkål eller brokkoli lenger.

Så enkelt er det:
Pakk ut brokkolien/blomkålen når du kommer hjem. Fjern gjerne det meste av blader på blomkålen. Skjær en skive av stilken, slik at du får frisk snittflate. Dekk denne med et godt fuktet, flerdobbelt kjøkkenpapir. Pakk grønnsaken inn i plast eller bivokspapir og oppbevar i kjøleskap. Neste gang du bruker litt av bunten frisker du opp snittflaten og dekker den med et nytt, gjennomfuktet papir.

Du vil nesten ikke tro hvor mye mer holdbar grønnsaken blir på denne måten!




onsdag 3. januar 2018

Forsetter, planer, ambisjoner, oppgaver og mål


Heisann og hoppsann. Der hadde vi sannelig tatt hull på et flunkende nytt år. Jeg håper det har startet bra for deg som leser!

Jeg legger bak meg et uhyre slapt bloggår. Sånn vil jeg ikke ha det i 2018. Jeg savner bloggingen, både fordi det å pusle med bloggen i seg selv er hygge og rekreasjon, og fordi det å dele genererer mer futt i hobbyene mine, som for eksempel matlaging og håndarbeid.

Vi er mange som har forsetter ved inngangen til et nytt år. Så også jeg. Jeg liker følelsen av en frisk start og blanke ark. Denne gangen har jeg flere forsetter. Jeg titter på listen og tenker at jeg like godt kunne kalt det planer, ambisjoner, oppgaver eller mål:
  • Prioritere det som gjør meg godt; herunder mer utetid og mer bål 
  • Komme ajour med bilder i album
  • Avspenning minst to dager i uka
  • Komme tilbake til normalvekt
  • Gjenopplive bloggen
Noen klokere enn meg har sagt: Et mål uten en plan er bare en drøm. For ett av punktene er jeg godt i gang og følger en god plan. De andre er vel mer på intensjonsstadiet. Tips meg gjerne om gode metoder for å komme fra til A til B til C og hele veien til Å.


Og til hver især: Alle gode ønsker for det nye året! Vi høres plutselig og ganske snart :-)




tirsdag 5. september 2017

Ta skrittet - #sjekk deg!



September er sjekkemåneden. Som du sikkert har fått med deg i sosiale og tradisjonelle medier pågår nå en kampanje for å få flest mulig kvinner av gårde til lege for å ta celleprøve av livmorhalsen.
Jevnlig gynekologisk undersøkelse (GU) med celleprøve er en enkel sikkerhetsforanstaltning, selv om du kanskje syns det er litt kjipt. Det kan faktisk komme til å redde livet ditt!

Alle kvinner mellom 25 og 69 år oppfordres til å ta celleprøve hvert tredje år. Selv har jeg, etter råd fra gynekologen, tatt årlig sjekk fra jeg rundet 40. So far, so good :-)

Livmorhalsprøven er en effektiv måte å oppdage forstadier til livmorhalskreft på. Om slike endringer blir oppdaget, blir du fulgt opp for å hindre at de utvikler seg til kreft. Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt, og om den avdekkes tidlig er prognosene bedre. Langt framskreden livmorhalskreft er ingen spøk. I løpet av et år får rundt 300 norske kvinner diagnosen, rundt 70 dør av den.

Les mer om #sjekkdeg her


Noen tips hvis du fortsatt vegrer deg - "praktisk info", som Jon Almaas ville kalt det:

1: Bare bestem deg. Ta beslutningen om at "jeg er en person som sørger for jevnlig celleprøve!"

2: Underlivsundersøkelse skal ikke gjøre vondt. Har du dårlige erfaringer fra "forbipasserende fastleger" (ikke ett vondt ord om fastleger, men det varierer jo veldig hvor faste de er og hvor mye tillit man rekker å etablere...), vil jeg anbefale deg først som sist å finne deg en flink gynekolog. Spør venninner hvilke erfaringer de har, eller les om andre pasienters inntrykk på legelisten.no. Selv har jeg en fantastisk dyktig og empatisk gynekolog, og GU er over på null-komme-svisj, samtidig som jeg er trygg på at den er grundig gjennomført. På privat klinikk kan du bestille time uten mellomledd. Det er litt dyrere, men du trenger ikke henvisning. Henvisning gis kun når det er medisinske grunner.

3: Be legekontoret innkalle deg når det er gått et år siden sist. Det vil si, ett år eller den hyppigheten du blir enig med legen om. Dette vil variere etter hvor i livet du er. Med innkalling slipper du elementet av "skal bare" eller "jeg bestiller time i neste uke". (Kontrollfriker vil samtidig legge en påminnelse i egen Outlook - i fall legekontorets rutiner svikter.)

4: Unn deg en belønning etter undersøkelsen. Jeg tar både GU og mammografi på dager hvor jeg kan ta fri etterpå. Da blir det hyggelig kaféstund og gjerne et klapp på skuldra i form av en parfyme, øredobber eller lignende. Jeg gleder meg ikke til undersøkelsen, men det som kommer etterpå er ganske fint!

4:  Velg klær med omhu, så rydder du noen ekstra bekymringer og sjenansepunkter av veien. Jeg møter selvsagt alltid nydusjet. Normal dusj holder! Putt et truseinnlegg i trusa, så er du bekymringsfri i forhold til glidemiddel og evt. bloddråper som siver ut etter undersøkelsen. Unngå stinkesko - gynekologen skal jo arbeide mellom bena dine. Velg fottøy og nederdel som det er fort og greit å få både av og på. En luftig overdel med litt lengde gjør at jeg ikke behøver å føle meg så avkledd. Kjole, tights og sko uten masse snøring og dilldall er perfekt. Behold sokkene på, så føler du deg ikke riktig så naken.

5: Sitt "godt"! Vær sikker på at du finner riktig sittestilling i stolen; da blir "angrepsvinkelen" mest mulig uhindret. Bena skal plasseres i benholderne. Pass på at rompa siger langt nok ned og fram i setet. En flink lege pleier å passe på dette for deg, men det skader ikke å være obs selv.

6: Samarbeid med legen. Si fra hvis du gruer deg veldig, eller når/hvis du trenger noen sekunder til å få pusten på plass og musklene avspent. Jeg bruker samme taktikk som hos tannlegen: Legger hendene på armlenenene, fokuserer på å ha helt slappe fingre, ligger tungt ned mot underlaget og puster i jevn rytme.

7:  Omtrent sånn her foregår det: En erfaren gynekolog forbereder deg på hva som skal skje. Men i grove trekk består undersøkelsen i at legen forsiktig fører et stålinstrument inn i skjeden; dette kalles et spekulum, og kan utvides etter at det er kommet på plass. Ved hjelp av dette får legen oversikt over skjede og livmorhals. Det er en kald og uvant fornemmelse, men om du ikke er veldig anspent, gjør det ikke vondt. Mens instrumentet fortsatt er på plass blir det ved hjelp av en liten børste tatt en celleprøve fra livmorhalsen; akkurat dette synes jeg personlig er det mest ubehagelige. Jeg venner meg nok aldri til følelsen av å bli pirket her. Men pirkingen tar noen bare noen få sekunder, altså. Etterpå foretar legen en manuell sjekk av eggstokker, eggledere og livmor., det vil si at han/hun kjenner etter fra innsiden og utsiden samtidig. Min gynekolog gjør også en innvendig ultralydundersøkelse, og forklarer meg hva vi ser på skjermen. Ultralyd foregår ved at en ultralyd"stav" føres inn i skjeden.

8: Vær våken, kjenn etter, følg opp. Det er som med mammografi, selv et fint prøvesvar er ingen garanti. Merker du uvanlige symptomer fra underlivet skal du søke lege på nytt, selv om du "nettopp" har tatt celleprøven.

Fire av ti kvinner i alderen 25 til 29 år dropper faktisk denne undersøkelsen. Jeg vet hvor lett det er å utsette det som er ubehagelig, og hvordan man gjerne "glemmer" det man helst vil slippe. Men kjære leser - hvis du er kvinne i nevnte alder og vet at du ikke har fått tatt celleprøve på mange år (eller kanskje aldri): Plukk opp telefonen, bestill time NÅ. Kreft kan ramme hvem som helst, også deg.

Det var dagens velmente, men bestemte lille fillerist!




torsdag 31. august 2017

Litt å tygge på


Her kommer oppskrift på et smakfullt brød som gir deg litt å tygge på: Byggbrød.

Jeg elsker å tygge hele byggryn, og har til nå mest brukt dem i kjøttsuppe. Denne brødoppskriften fant jeg bak på esken med "Regal hele byggryn", og jeg er veldig glad jeg tok meg tid til å teste den.

Jeg har bakt brødet i to omganger. Først formet jeg lubne brød som jeg stekte direkte på stekebrett. Neste gang stekte jeg dem i brødform. Jeg foretrekker absolutt den første varianten, som dere ser på bildet her.

Byggbrød, 3 stk.
5 dl vann - til bløtlegging
2,5 dl hele byggryn
3,5 dl byggmel
3 dl vann, fingervarmt
1 dl kefir
50 g rapsolje
700 g hvetemel
200 g frø, gjerne en blanding av gresskarkjerner og solsikkefrø
2 ts salt
50 g fersk gjær

Rør sammen 5 dl vann, byggryn og byggmel. La stå på kjøkkenbenken ca. en time.

Løs opp gjær i fingervarmt vann. Hell i kefir og olje, og bland det sammen med oppbløtte gryn/mel.

Bland inn hvetemel og salt, elt godt med kjøkkenmaskin til en jevn og smidig deig. Frøene skal med mot slutten av elteprosessen (jeg overså dette punktet i oppskriftet, så hos meg ble de med fra starten, og det gikk helt fint).

Deigen heves tildekket på et lunt sted, ca. tre kvarter.

Hell deigen ut på melet bakebord. Del deigen i tre. Form lubne brød som du legger på bakepapirkledd stekebrett.

Etterheves i 30-60 minutter. Sjekk underveis, særlig brød bakt uten fom har lett for å falle sammen hvis de blir overdrevent godt hevet. Sett dem i forvarmet ovn når de er ferdighevet.

Steketemp: 200 grader, nederste rille
Steketid: 30-40 minutter

Legg et bakepapir oppå brødene dersom du ser at de er i ferd med å få for mørk stekeskorpe underveis i stekingen.

Avkjøles på rist.





tirsdag 15. august 2017

Prydepler og andre epler


For noen år siden plantet vi et prydepletre i hagen. Det har vokst seg stort og fint, blomstrer nærmest ellevilt "et kvarters tid" og er til stor glede med sin rosalilla fargeprakt. De bittesmå eplene på treet (de mørkerosa i bakgrunnen på bildet)  kan forsåvidt spises, men skal visst være veldig sure, så det har jeg aldri prøvd.

Under årets blomstring oppdaget jeg at en liten del av treet også hadde noen hvite blomster. Ved nærmere ettersyn så vi at verken blomster eller blader var likedan som på resten av treet, uten å tenke noe videre over det. Jeg trodde det var en forvillet grein fra kirsebær- eller morelltre, som vi også har i hagen. Men nå kommer det sannelig vanlige epler på denne ene greina, og vi skjønner null og niks.

Jeg vet at det finnes epletrær i et par nabohager, og første teori var at en skøyeraktig nabo kunne ha listet seg inn i hagen vår og plantet en eplestikling, men de to epletypene springer altså ut fra samme stamme.

Er dette sånt som "bare skjer" i planteverden?



tirsdag 6. juni 2017

Hva er viktig for deg?

Foto: Irene Larssen, Fauske kommune

Visste du at dagen i dag ikke bare er broderfolkets nasjonaldag (Hurra for svenska flaggans dag!), men også "Hva er viktig for deg?"-dagen. 

Den markeres ved at helsepersonell passer på å snakke med sine pasienter om hva som er viktig for dem i livene deres. Kanskje det aller viktigste spørsmålet i dialogen mellom pasient og behandler. På denne dagen flyttes fokuset fra sykdom til helse, fra diagnose til hele mennesket. I min egen kommune går de sågar ut i byen og spør folk på gata. Svarene kan folk skrive på en lapp og putte anonymt i en svarkasse.

Kjempebra fokus.Faktisk burde hver og en passe på å stille det samme spørsmålet til oss selv. Hva er viktig for meg? Hva ønsker jeg?

Selv holder jeg akkurat nå på med Ingvard Wilhelmsens selvhjelpstrilogi. Dette er tre poengterte, kloke og vittige selvhjelpsbøker i én: "Sjef i eget liv", "Kongen anbefaler" og "Det er ikke mer synd på deg enn andre!" Wilhelmsen er lege og professor med hypokondri og psykiatri som spesialfelt. Bøkene har en kognitiv tilnærming, og har for min del avdekket et par grunnholdninger som ikke er egnet til å gi meg glede, harmoni og balanse - som er langt oppe på min ønskeliste.

Fortsettelse følger!
 




De har kommet til en ildsjel...

... som ikke er i bruk. Faktisk.

Mer av dette! Ikke nødvendigvis øl, altså, men meningsfull tid med flokken min.

Etter fem-seks intense år i bygdeutviklingens tjeneste, gikk det plutselig opp for meg at engasjementet kostet mer enn det smakte.

Mye av det har så klart vært morsomt, ellers hadde jeg (kanskje) gitt meg for lenge siden. 

Noe har vært seigt og til tider frustrerende, men likevel verdt det når små, små museframskritt har materialisert seg. 

Av og til har vi tatt store byks framover og levd lenge på det - og det må jeg si: Akkurat nå er det mye som går Valnesfjords vei!

Noen har nok forsøkt å bruke oss for egen vinning. En sjelden gang har jeg blitt tillagt motiver jeg ikke har. Det har kommet ufordragelige bakholdsangrep og løgnaktige beskyldninger som har tvunget meg i kne, og virkelig fått meg til å lure på hvorfor jeg gjør dette frivillig.

Det er ingen grunn til svartmaling. Frivillig arbeid er jo frivillig. Framfor alt har jeg fått lov til å jobbe/leke tett med andre engasjerte folk, og det har gitt lærdom, pepp og energi, selv om uttaket også har vært stort.

Men noe skjedde.
Plutselig var det som om påfyllsslangen gikk tett.
Det eneste jeg tok inn var forventninger, ønsker og... noe som lignet på krav.
Refleksen var å forsøke å imøtekomme dem på beste vis, eller i hvert fall opparbeide kunnskapsgrunnlag nok til å kunne argumentere på en saklig, vennlig og løsningsorientert måte.

Jeg tappet ut og tappet ut, men ingenting kom inn.
Jeg gikk tom, rett og slett.
Til slutt ble det gruelig å sjekke mail, mobil, facebook og sågar lokalavisens leserbrevsider.

Jeg måtte ta innover meg at jeg var blitt en av de mange ildsjelene som hadde brent ut. Jeg orket ikke engang tanken på å sitte til neste årsmøte, derfor blir det nyvalg om et par uker, og jeg kan endelig puste med magen igjen.

Jeg ser fram til "en fritid i privat eie". Før helga deltok jeg på mitt siste nærmiljøutvalgsmøte. Det skal bli veldig, veldig rart og veldig, veldig godt når det stilner i mail og facebook og andre kommunikasjonskanaler. Godt å kunne henvise til andre.

Jeg merker det på omgivelsene mine, at de knapt tror et øyeblikk på at jeg skal klare å forholde meg rolig. Og jeg har selvinnsikt nok til ikke å garantere noe.

Tvert imot: Jeg vet jeg kommer til å sprette opp med ad hoc-initiativer fra tid til annen. Men
nå skal jeg bruke kreftene på det jeg har lyst til og som igjen gir meg nye krefter.

Takk og lov er det et solid og velfungerende ildsjelmiljø jeg forlater. Det blir morsomt å følge dem fra sidelinjen og møte opp som entusiastisk publikum. Kanskje blir jeg igjen for å hjelpe til med å rydde lokalet etterpå. Jeg vet hva det betyr for de som har gjort alt det andre.

Noen av de fine folkene jeg har fått leke med. Alt hva vi har funnet på for å sette bygda på kartet :D


torsdag 11. mai 2017

For ett år siden på denne tiden...


... hadde jeg bestilt time hos fastlegen, fordi jeg hadde oppdaget en fortykning i det ene brystet. Ikke en kul, akkurat, men noe som kjentes annerledes.

Legetimen var fredag den trettende mai. Legen henviste meg til mammografi, hvor jeg slapp til drøye to uker senere. Kanskje hadde jeg kommet til undersøkelse enda kjappere, hadde det ikke vært for at jeg få dager etter legetimen skulle på en to ukers ferie på Gran Canaria. 

Jeg klarte å nyte ferien, og valgte å ikke si noe til idErik før vi godt og vel var hjemme. Han hadde hatt en tøff vinter og vår med alvorlig sykdom i familien. Selv har jeg dessuten fartstid med helseangst og kan se tilbake på en rekke falske alarmer. Jeg ville ikke uroe ham... unødig. Jeg ville heller at vi skulle slappe av og ha det koselig. Det ble en fin, fin ferie (og når ingen så meg, sjekket jeg om humpen fortsatt var der - og det var den - og jeg lurte på når vi neste gang kunne ha en så bekymringsløs ferie).

Humpen viste seg å være brystkreft.
Helsevesenet viste seg å være langt mer effektivt enn jeg ante. Før august var omme, var jeg ferdigbehandlet og overlatt til meg selv.

Det har gått ganske bra. Men angsten for både lokalt tilbakefall og fjernspredning ligger på lur. Ikke minst nå som det nærmer seg ettårskontroll. Det kjennes som jeg er i ferd med å bruke opp en tilmålt ro og rasjonalitet, og trenger påfyll i form av (forhåpentligvis!) en god beskjed om at alt ser fint ut og velkommen tilbake om et år igjen.

Kanskje er den uroen en følgesvenn jeg må leve med. Men det er slitsomt å engste seg. Kanskje må jeg også justere kravene til meg selv etter at kroppen har vært gjennom alvorlig sykdom og tøffe stråleangrep. Derfor arbeider jeg målrettet for å forstå min sårbarhet, finne mine styrker, og lære meg hva som er passe balanse i livet for meg, nå. Som et ledd i dette gyver jeg løs for å privatisere fritiden min. Som mange av dere vet, har jeg lagt mye energi i bygdeutvikling de senere årene. Nå har jeg sagt fra meg alle verv og skal sjekke hvordan det funker å prioritere påfyll og glede foran ansvar og plikt.

Et konkret tiltak på denne veien: I morgen drar jeg til Mesnali ved Lillehammer. Der ligger Montebellosenteret, hvor jeg har fått plass på ukeskurset "Kreft - hva nå?". Jeg har hørt bare positive ting om Montebello, og ser fram til å treffe rosa medsøstre.

Deres motto er "Nytt perspektiv på livet". Jeg syns det passet med et bilde fra turstien Hjerteløypa her i Valnesfjord. Det er skoleelever som har laget og dekorert hjertene som viser vei.

Livet går videre og jeg følger etter. Sannelig gjør jeg det!