onsdag 15. april 2015

Navnet skjemmer vel ingen?

Det er fullt av folk som tar en såkalt navnetest via facebook nå for tiden. Jeg var ikke verre enn at jeg måtte prøve.

Slik lød diagnosen basert på mitt døpenavn:

Og slik tolkes mitt alter ego:


mandag 13. april 2015

Hjemmelaget sandwich


Jeg lovte dere oppskrifter fra påskens "café gourmand" / desserttapas. Her kommer den første. En riktig enkel og utrolig velsmakende iskake, som du enkelt skjærer i ønskede porsjoner etter frysing. Rett og slett hjemmelaget sandwich - bare bedre :-)

Oppskriften fant jeg hos Freias hjemmekonditori, som jeg følger på facebook.

Du trenger
1 pk. Melkesjokolade Brownie kakemiks
125 g margarin
2 egg
40 ml vann

ca. 3/4 l iskrem

Lag kakerøre etter anvisning på pakken. Hell den i en bakepapirkledd form på 30x40 cm (altså større form enn hvis du skal lage vanlig brownie-kake).
Stek kaken i 20-25 minutter. Følg nøye med og unngå å steke kaken så lenge at den blir tørr.

Avkjøl kaken. Del den i to like store biter.

Stekeflaten på kaken skal danne utsiden på sandwichen. Det betyr at du legger den underste bunnen med stekeflaten/toppen ned.

Fyll kaken med ønsket is. Jeg brukte vanlig vaniljeis fra Diplom-Is.
Ta isen ut av pakken, rør den myk med kjøkkenmaskin (Kenwood med K-spade, i mitt tilfelle).
Jobb raskt for å unngå at isen smelter for mye. Smør den mykrørte isen utover nederste bunn, i et jevnt, 1-2 cm tykt lag. Legg den andre bunnen oppå, nå med stekeflaten/toppen opp.

Sett hele stasen i fryseren før du skjærer i den.

Til tapas skar jeg bittesmå ruter, ca. 2x3 cm. Men du kan selvsagt skjære akkurat så store biter som du ønsker. Oppbevar kaken godt emballert i fryseren, så holder den seg i mange uker. Jeg har pakket den i matpapir og deretter i tett plastpose.


torsdag 9. april 2015

Bra turmat


En pølse med brød kan gjøre meg direkte lykkelig - om den serveres nygrillet fra bålet, i hjemmebakt brød og med en kopp sterk kaffe. Ypperlig turmat.

Men hvis det er mange turdager på rad vil jeg ha variasjon. Vanlig nistepakke er selvsagt helt prima, men når turen varer hele dagen, er det godt om ett av måltidene byr på varm mat.


Fiskekaker i hamburgerbrød ble servert i snøborgen vår på Beiarfjellet på påskens flotteste dag - påskeaften.
Fiskekakene ble laget etter denne oppskriften litt tidligere i år, da det var sesong for å kjøpe hyse fra lokale fiskere. Vi varmet dem i panne over primus.
Hamburgerbrødene ble bakt etter oppskrift fra Trines matblogg. Virkelig gode, og fortsatt saftige etter å ha vært i fryseren!
Tilbehør: strimlet gulrot, løkringer, agurk og dressing av ekstra lett rømme smakt til med bostonagurk, sennep og krydder.
Så er det bare å klemme tårnet godt sammen og prøve å gape over :-)

Jeg blir glad for tips til god turmat. Hva er din favoritt?


søndag 5. april 2015

Life is short - eat dessert first!


Sommeren 2011 ferierte vi et par uker i Frankrike. Der stiftet jeg og pikene bekjentskap med det vi senere har kalt dessert-tapas: En samling bittesmå desserteporsjoner for den som ikke klarer å velge mellom frukt eller sjokolade eller fløte eller is eller... Jeg tror det egentlig hadde et spesielt navn i restaurantmenyen, men ingen av oss husker hva det var. (Kanskje noen av leserne vet?)

På en slik dessertanretning kan du rett og slett få alt hva hjertet begjærer, i små munnfuller. Vi snakker pavlova med diameter på fire-fem cm, sandwich på størrelse med to sukkerbiter og iskuler laget med melonjern.

Jeg har lenge sanket serveringsutstyr til en slik oppdekning (noe fra bruktbutikk, noe fra hyllene med sushiutstyr), og siden har vi bare ventet på at rette anledningen skulle være der: Alle hjemme samtidig og tid til å tilberede.

I dag ble det - endelig. Vi komponerte tallerkenen i fellesskap, og både idErik, jentene og jeg tok ansvar for  hver våre retter. Alt var hjemmelaget, og dere skal få oppskriftene etter hvert.


På dessertmenyen stod 
crème brûlée
bringebærsorbet, vaniljeis og sjokoladeis
sjokolademousse
minipavlova med lemoncurd, fløtekrem og bringebær
sandwich-is
tre slags melon i små kuler
jordbær dyppet i smeltet sjokolade

Og selv om også middagen var laget med omtanke - laksewok med alskens gode grønnsaker - var det desserten jeg virkelig gledet meg til. Alle seks rundt bordet rensket alle sine skåler og skjeer og smattet fornøyd. En festlig avslutning på måltidet, som vi garantert kommer til å gjenta.

PS: Tilføyelse i ettertid - i franske menyer kalles slike dessertantretninger "cafe gourmand" - google dette så får du opp mange inspirerende bilder!


tirsdag 31. mars 2015

Hjemmelaget påskesnop



Jeg unngår fortsatt kjøpesnop. Det startet som en personlig utfordring 10.10.10, og har siden rett og slett bare fortsatt, når det gjelder sjokolade og slikkerier. (Uklokt nok løsnet jeg etter hvert på regimet når det gjaldt kjeks, potetgull, peanøtter og lignende. Så snart reglene ble løsere, ble kjolen strammere, for å si det sånn. Det er en annen historie, som jeg kanskje skal skrive mer om en annen dag.)

Men i hvert fall: Skal jeg ha søtsaker, får jeg lage dem selv. Det er stas til høytider, hvor vi har fullt hus og "alle de andre" spiser godterier.

Denne påska byr jeg på både kvikklunsj, egg med melkekrem og kolibrimarsipan - fra egen kjøkkenbenk.


Hjemmelaget kvikklunsj - etter Sverre Sætre-oppskrift, begeistret formidlet for mange år siden av en av mine favorittmatskribenter Andreas Viestad her. Jeg bakte egen kjeks; ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg burde kanskje unngått å dyppe hele kjeksen i sjokolade, ettersom hjemmelaget sjokoladegodis fort blir klissete. Tips: Skjær ganske små kjeks! 


Påskeegg med melkekrem - etter en oppskrift jeg fant på godt.no. Velger du overtrekkssjokolade med omhu får du egg uten palmeolje og kunstige tilsetningsstoffer. Kremen er søt og mektig, og jeg vurderer å gi eggene et lag smeltet kokesjokolade utenpå melkesjokoladen. Jeg tror det blir bedre.

 
Kolibristubber - denne gang laget av Odense marsipan i lilla pakke, som jeg synes er et godt alternativ når jeg ikke har tid til å lage egen marsipan. Trill tynne pølser, skjær i jevnlange biter (ca. 3 cm), rund av endene. Dypp i sjokolade, strø med kakekrymmel.

Til overtrekk på alle tre godtetypene har jeg brukt Bergene Melk - som nå ikke lenger finnes i plater, oppdaget jeg i forrige uke. Men en hjelpsom dame på Rema tipset meg om at det er samme innhold i Bergene melkepletter i smågodtehylla, og der var det jo knappe fem kroner hektoet i anledning påsken.

Jeg smelter sjokoladen over vannbad og tilsetter en liten klikk delfiafett. (Til eggene skulle jeg nok droppet denne "fortynningen"). Til kvikklunsjen smakte jeg til med noen ruter kokesjokolade, for fyldigere smak.

Gode hjelpemidler ved dypping er stekepinsett og spesielle sjokoladegafler som gjør at overflødig sjokolade renner lett av. Diss egaflene er blant de svært få spesialverktøyene jeg bruker ved konfektlaging - du finner dem i vanlig jernvare eller butikker som selger kake-/konfektutstyr.


fredag 27. februar 2015

Kjeks å ha


I dag legger idErik og jeg ut på lang togtur. Vi skal besøke yngstejenta i Trondheim. Nesten som en bitteliten vinterferie.

Til en ti timers reise er det hyggelig med god niste. Jeg har stekt eltefrie rundstykker på morgenkvisten, og i går bakte jeg noen kjeks til kaffen.

Det er en variasjon over kjeks jeg har bakt tidligere. Denne gang tilsatt tranebær og hakket, hvit sjokolade (50 g bær og 75 g sjokolade til en porsjon grunndeig). De ble veldig, veldig gode.

Så er det bare å koke en termos god kaffe og pakke ned strikketøy og lesestoff, så skal du se turen nedigjennom landet går som en røyk. Jeg gleder meg veldig til å se Julie og Fredrick igjen!

God helg, alle sammen!



torsdag 26. februar 2015

Husmor-Hanne lager sausbruning


Jeg har alltid vært veldig glad i brunsaus - slik mamma laget den. Lenge etter at jeg ble voksen og fikk egen familie forsynte hun meg med rause porsjoner av sausbruning. Jeg vet hun gjorde det samme med mine søsken. Heldigvis rakk både jeg og søsteren min å lære oss sausbruningens kunst i tide.

Jeg har sett på diverse oppskrifter for hvordan kokkene gjør dette. Mammas metode er litt annerledes, men jeg sverger til den. Du trenger halvt om halvt med hvetemel og margarin - og ellers bare tid og tålmodighet. Å lage denne porsjonen tok et par timer, men så er det til gjengjeld lenge til neste gang.


Jeg velger jernpanne til dette arbeidet, med annen stekepanne går nok helt fint. Her har jeg laget bruning av 500 g margarin og like mye hvetemel. Det kommer til å gi mange liter knallgod brunsaus. Blokken med sausbruning oppbevarer jeg i fryseren. Det er enkelt å skave av ønsket mengde sausbruning hver gang jeg trenger det, og så er det bare å putte blokken tilbake i fryseren. Der holder den seg i flere måneder.

Sausbruning
500 g margarin
500 g hvetemel

Margarinen smeltes i jernpanne. La margarinen bruse opp, roe seg ned igjen og gjerne få litt gylden farge før du drysser i mel under stadig omrøring. Bruk visp og bland godt.


Det blir en temmelig tørr blanding til å begynne med. Bruk middels varme og god tid. Følg nøye med. Rør rundt i pannen med få minutters mellomrom - på dette stadiet vil du kanskje bruke en tregaffel eller -spade i stedet for visp så lenge blandingen er så tørr.

Du kan prøve deg fram med å justere varmen opp i perioder. Så snart du ser fargeendring i blandingen må du være ekstra påpasselig med å røre. Juster varmen ned hvis det begynner å ryke for mye av blandingen. Blir den svidd, er alt ødelagt og må kastes. Bruningen skal ta lang tid.

Etter en del tid - kanskje en time eller så - vil blandingen begynne å bli mer flytende og gradvis anta en gylden farge. Rør hyppig - nå kan du bruke vispen igjen - og ta fortsatt tiden til hjelp.


Når blandingen har fått "passe farge" (håpløs veiledning, men se på bildene - du kan gjerne brune litt mer enn jeg har gjort her), er den ferdig. Da heller du sausbruningen over i en brødform eller lignende. Avkjøl helt. Ta blokken ut av formen. Du kan godt dele den i tre-fire biter før frysing. Emballer lufttett og frys ned.


Brunsaus basert på egen sausbruning
Når du skal lage brunsaus starter du med å koke vann og løse opp buljongterninger (eller start med ekte kraft, om du har det). Jeg bruker et par buljongterninger til 1/2 liter saus.
Tilsett biter av sausbruning gradvis, til du synes sausen har fått passe tykkelse.
Smak til med ønsket krydder. Jeg bruker som regel bare salt, pepper og løkpulver.
En skvett gulrotkraft til sist gjør susen (hvis du har kokt gulrøtter til måltidet).
Og så noen dråper av Husmorens Hemmelige Gammeldagse og Eiegode Venn: Sukkerkulør :-)


tirsdag 17. februar 2015

Pute-parade

Plastbegre og fat fra Søstrene Grene. Stoffer fra bruktbutikk.
Her er kveldens produksjon: En hel parade av nåleputer!

Inspirert av julegaven jeg fikk fra min datter forleden jul, skal håndarbeidskaféen i Valnesfjord denne uka lage nålepute i en kopp. (Eller i en telyseholder. Eller i ei skål. Eller i et beger. Eller kanskje i ei miniblomsterpotte.)

Jeg arrangerer kaféen cirka en gang i måneden sammen med ei venninne. Her har jeg produsert noen eksempler, bare for å vise hvor totalt forskjellig uttrykket blir, alt etter valg av kopp og stoff.

Dette er et superenkelt hobbyprosjekt som alle får til, og en nyttig ting som (nesten) alle trenger. Altså en bra gaveidé.

Gjenbruk det du har. Myke stoffer fra bluser o.l. vil være ypperlig!

En liten og en stor. Røde keramikkrus fra Fretex, gamle stoffrester fra "fjernmagasinet".
Du trenger:
kopp eller lignende - ta en titt i skapet eller hold utkikk på loppis
litt fyllvatt
en stoffrest som passer til koppen
hårstrikk (for den sømløse varianten)
eller nål og tråd for å sy en enkel tråklesøm
evt. litt lim

Du lager en passe stor ball ved hjelp av fyllvatt og stoffrest.

Hvis du velger å sy ballen (hvilket jeg anbefaler) gjør du slik: Klipp en stoffsirkel som er en god del større en diameteren på koppen. Sy en tråklesøm langs kanten. Ta tak i begge trådendene og snurp lett sammen, slik at den danner seg en pung. Fyll i så mye fyllvatt som trengs for å få en ball som stikker litt opp over kanten på koppen. Prøv deg fram.
Ballen trenger ikke å fylle koppen i dybden - bare pass på at den blir "putete og fin" i omkrets.
Når ballen har fått passe størrelse, strammer du trådendene helt og knytter sammen. Pakk den stoffkledde vattballen ned i koppen. Ha evt. noen dæsjer med lim inni koppen, slik at nåleputen fester seg.

Hvis du velger den sømløse varianten kan du klippe stoffet i firkant. Legg en ball av fyllvatt på midten av stoffet. Samle hjørnene, rynk stoffet så jevnt du klarer, fest det hele med hårstrikk (en vanlig gummistrikk vil tørke inn og etter hvert slites) . Tuppen som stikker ut nedenfor strikken bør trimmes, slik at den ikke hindrer ballen å komme godt på plass i koppen. Fest evt. med lim som forklart over.

Velger du kopp med hank er det fint å binde en matchende sløyfe i hanken som pynt.

Så forskjellige kan nåleputene bli. Den bittelille i sandkakeform er til den som nesten aldri syr :-)


Lesegleder i 2015


Jeg er aldri uten lesestoff. Jeg leser litt hver dag, i hvert fall om kvelden etter at jeg har lagt meg. I dette blogginnlegget legger jeg fortløpende inn bøker jeg har lest i 2015. Noen av dem blir omtalt i eget blogginnlegg, og i så fall er boktittelen klikkbar.

Tips meg gjerne om gode bøker du har lest!

Januar 2015
Katarina Bivald: "Leserne i Broken Wheel anbefaler"
Helen Fielding: "Mad about the boy"
Helene Uri: "Rydde ut"

Februar 2015
Anne B. Ragde: "Jeg har et teppe i tusen farger"
Monika Peetz: "Syv dager med tirsdagsdamene"
Johan Theorin: "Sankta Psyko"
Gaute Heivoll: "Over det kinesiske hav"
Ann Hood: "Strikkesirkelen"

Mars 2015:
Marieke van der Pol: "Brudereisen"
Jennifer Egan: "Bølle på døra"
Asbjørn Jaklin: "Rød sone"
Deborah Rodriguez: "Den lille kaféen i Kabul"

April 2015
Bente Bratlund: "Prestens hus"
Mirjam Kristensen: "Jeg har ventet på deg"



søndag 15. februar 2015

Susi er den typen katt..


... som synes det er helt naturlig å ligge på rygg og sove. Og hun er, viser det seg, en ganske lang katt.



lørdag 14. februar 2015

"Kluten er i privat eie"


Jeg kjøpte tre nøster lyseblått bomullsgarn på Nille. (Husker ikke hva det heter.) Det viste seg å være garn med forviklinger, snurp og knuter... Gjennom noen tv-kvelder er garnet blitt til tre kluter, som på grunn av sine skjønnhetsfeil havner i min egen kjøkkenskuff. Ja, de kommer godt med, altså, men det er ergerlig med feil i garnet.

Jeg får bare minne meg selv om at når jeg først skal bruke timer på å lage noe med egne hender - selv noe så hverdagslig som kopptuer -  bør jeg velge kvalitetsmaterialer.

Hva er ditt beste kopptue-garn?

PS: Husker du forresten historien om gerilja-hjertet?

fredag 13. februar 2015

Akkurat nå...


... har Coop et hyggelig medlemstilbud: 
Du får 20 roser for 60 kroner. 



Etter helgevasken fordelte jeg en slik bukett i flere vaser. 
Med unntak av den hvite mugga er forresten alle vaser og lysestaker loppekupp.

Sånn! Nå kan helga bare komme.



God helg, alle sammen!




tirsdag 10. februar 2015

Vi er forskjellige, og takk for det!

Særlig sensitivitet er et karaktertrekk som preger én av fem personer.  Jeg har tidligere skrevet om hvor forløsende det var å forstå meg selv som en særlig sensitiv person.

At man ikke er "særlig sensitiv" betyr selvsagt ikke at man er å betrakte som en ufølsom person. Det er heller ikke slik at den ene graden av sensitivitet er bedre eller mer verdifull enn den andre. Som fellesskap trenger vi begge, men særlig sensitive har kanskje fått mer utfordrende kår i dagens kjappe, impulsrike verden.

Dette forklares veldig godt i denne videoen. Amerikanske Elaine Aron har forsket på Highly Sensitive Persons (HSP, som er den internasjonale betegnelsen) i over 20 år.

Hvert femte menneske du møter, sånn statistisk sett, er særlig sensitiv. De finnes i alle familier, klasserom, foreninger, yrker og kollegier. Verden blir et bedre sted om vi forstår hverandre.

Dagens oppfordring: Spander seks-sju minutter og se denne!


Dr. Elaine Aron: update about "Sensitive--The Untold Story" PART 2 from Sensitive on Vimeo.


mandag 9. februar 2015

Frøken Vable og jeg


Kontordama til onkel Skrue, frøken Vable, pleide av og til å få "gratiale" når hennes gjerrigknark av en sjef kom i sentimentalt julemodus.

Som barn forstod jeg ikke helt hva gratiale var for noe. Etter at jeg ble voksen innså jeg imidlertid at dette er noe jeg fortjener rett som det er.

Her er mitt julegratiale anno 2014, innvilget av meg selv (siden jeg stort sett er min egen sjef, og heldigvis ikke spesielt gjerrig).

Jeg kan bli helt opphengt når jeg treffer "den rette" blant parfymer. Denne duften oppdaget jeg da jeg i midten av desember var invitert på avskjedskaffe for en samarbeidspartner som skulle bytte jobb. Det var trangt i lokalet, og jeg måtte smyge meg forbi en av de andre kvinnelige gjestene. Og hun luktet godt! Såpass godt at jeg sporenstreks smøg meg tilbake og dristet meg frampå for å spørre hva duften het.

Hun kunne fortelle at den het Tova, var skapt av norskamerikanske Tova Borgnine, og fram til nå hadde vært nesten umulig å få kjøpt i Norge. Men nå befant den seg i en butikk få meter unna, parfymeriet Skin Tonic i Amfisenteret på Fauske.

Rett etter kaffen ilte jeg bort til Skin Tonic og fant den rette flasken. Vippet av lokket og snuste. Men, i alle dager -  duften var jo helt annerledes... Jeg tok likevel en splæsj på egen hud og var veldig spent på hva som ville skje. O lykke. Full match. Men den var jo dyr, og jeg tok litt betenkningstid.

Vel hjemme snakket jeg såpass mye om min nyoppdagede favoritt at idErik ga klar beskjed: Jeg er ferdig med alle mine julegaver, så hvis du vil ha den, må du kjøpe den selv.

Meget oppklarende. På neste tur til Fauske ble Tova-flasken min, og nå er det jeg som får spørsmål om hvordan jeg kan lukte så godt.

Den kostet rundt 600 kroner. Men hey! Såpass gratiale fortjener både frøken Vable og jeg. Du også!


søndag 8. februar 2015

Tøffeste partyveska


Ikke bare har jeg de gjeveste, søteste, artigste og snilleste døtrene. Nå har de også sørget for at jeg har den tøffeste partyveska. Postsendt morsdagsgave fra snuppene, som dessverre går glipp av romkaka som står og godgjør seg i kjøleskapet.

Potetgullveska er en special edition fra Zara.
Kort fikk jeg også, med skikkelig klar tale. Kortet  er laget av MadebyCecile.
Og , i fall noen skulle lure - den nye og vilt behagelige kjolen min er fra Ellos.





onsdag 4. februar 2015

Mammutsalg - hva sikler du etter?


Spenningen rundt Mammutsalget var unektelig større før. Nå kommer bøker i paperback og på tilbud kort tid etter utgivelsen, og prisene på Mammut er heller ikke så eksepsjonelt lave (som jeg mener å huske at de var før).

Likevel... Jeg må alltid bla i listene og stikke innom bokhandelen når det er Mammut på gang. I dag har jeg dessuten vært på www.bokklubben.no (som sier de har enda lavere priser enn Mammutsalget), og sikret meg et fint knippe for fem hundre kroner. Nå kan jeg glede meg til bokpakke.

Hva ser du etter på Mammutsalget i 2015?

PS: Og nå har jeg jo spart 1.459 kroner; hm - da kan jeg jo kjøpe meg en ny bluse eller to eller tre..

mandag 2. februar 2015

Akkurat. Nettopp.


Jordbærpære. Dragegfrukt. Pitahaya. Kjært barn og så videre.

Denne eksotiske artigheten fanget idEriks oppmerksomhet i fruktdisken i dag. Ifølge beskrivelsen har den mer enn utseendet med seg: Den inneholder vitamin A, B og C og kalsium, er proppfull av antioksidanter og har nesten ingen kalorier.

Så da var den verdt et forsøk.

Vi spiste den med skje direkte fra skallet. I konstistens minner den om en godt moden kiwi. Smaksmessig... har jeg nesten intet å rapportere. Den smakte omtrent ingenting.

Men ifølge frukt.no skal den ha "en søt og frisk smak som kan minne om en blanding av jordbær og pære". Så kanskje vårt eksemplar ikke var modnet på naturlig vis?