søndag 6. april 2014

Langlesning på en søndag


Fra tid til annen er jeg lørdagsspaltist i lokalavisen Saltenposten. I går hadde jeg en tekst på trykk, som handler om hvordan jeg ble erklært bygdepatriot sommeren mellom tredje og fjerde klasse på barneskolen.

Her er teksten, for den som vil lese:

Noen sa noe viktig – på mitt eget språk

2014 er et jubileumsår for meg: Jeg kan notere førti år som landsdels- og bygdepatriot. Jeg synes ikke det er så verst for ei dame født i 1965.

Bygdeengasjementet kom skyllende med visebølgen. Jack Berntsens "Kor e' hammaren, Edvard?" gjorde inntrykk da den kom i 1974. Vømmøl likeså. Jeg kunne utenat alle tekster på deres "Vømlingen" fra samme år (du husker den kassetten med kaffe og brunostvaffel og hjertemønstret duk på omslaget?).

Den sommeren jeg fylte ni var jeg allerede oppbrakt og forarget over utbytting, sentralisering og annen urettferdighet. Det har i grunnen aldri gitt seg.

Grunnmuren lå der allerede. Jeg er oppvokst i en familie hvor lokalsamfunnsengasjement og smurte brødskiver hørte med til kaffen når noen stakk innom. Jeg hang i nærheten med ørene på stilk. Rundt 1970 var Valnesfjord ei bygd preget av fraflytting. Jeg husker de voksnes bekymrede prat, om gårdsveier som ikke lenger trengte brøyting – fordi husene var fraflyttet.

Søsteren min og jeg likte å leke tv. Vi hadde blant annet en programpost som handlet om det urimelige Oslo-fokuset. Her tok vi opp urettferdigheter som at Slottet og kongefamilien på død og liv skulle holde til i hovedstaden. Fast frase i dette programmet var et harmdirrende "Alt skal være i Oslo!". Det må legges til at vi aldri hadde hørt annet enn østlendinger på tv, så hele programmet foregikk på hjemmelaget oslo'sk. Oh, the irony, som ungdommen sier. Det kan forresten legges til at NRK-seriene Ante (1975) og Havøy (1976) ble til god hjelp for vår nordnorske selvfølelse.

Visebølgen foregikk også på dialekt. Festivalen Trolltampen var en motreaksjon mot den oslodominerte kulturen, forklarte Jack Berntsen da Trolltampen var etablert.
"Det fins voldsomme krefter blant vanlige folk. Vi har prøvd å få tak i disse kreftene; og la folk skrive, lage viser om sitt eget miljø, og på sin egen dialekt. På den måten blir det mer ekte. Folk får noe som de føler er sitt eget", sa Berntsen.
Ja, han skulle bare visst. I Valnesfjord ble noen av disse kreftene omformet gjennom lek. Hele sommeren 1974 (føles det som) "bodde" storesøster, jeg og vår fetter ved Dammen – et lite tjern ved mormors hus. Her lekte vi ut "Kor e' hammaren, Edvard?".

I snekkerbua til onkel Reier fant vi alt vi trengte for å etablere et miniatyr-samfunn rundt Dammen. Utbygda, kalte vi stedet. Utbygda hadde både skole, butikker, posthus, meieri, fiskemottak, fabrikker og kai, og naturligvis hus til folkene som bodde der. Mange fine idyller i de ulike vikene. Etter hvert kom byfolk og kjøpte opp eiendommene. De snakket sleipt østlandsk… Posthuset ble nedlagt, skolen ble nedlagt, meieriet ble sentralisert. Det var mangt et sorgens kapittel etter hvert som skikkelsene våre la ut med båten for siste gang.

Så er det kanskje ikke så rart, da, at jeg standhaftig har holdt en knapp på barndomsbygda etter å ha prøvebodd Trondheim, Bodø og Tromsø. Også som journalist har jeg hatt et ekstra blikk for bygder og utkanter, og har sett hvor viktig enkeltpersoners engasjement kan være når forholdene er små.

De senere år har jeg investert fritid og tankekraft i utvikling av Valnesfjord. Det er en hobby som tar sin plass, og det er ikke for ingenting vi kaller nærmiljøutvalget "den utvidede storfamilien". Det hender at møteinnkallingene avsluttes med et "Ta med sovepose" (når sakslista er så lang at vi øyner nattskiftet i det fjerne), og det hender at vi trenger varme omslag og kakao med krem om frustrasjonen når uhåndterlige høyder.

Men for det meste er det morsomt. Stimulerende. Berikende.  De som legger flid i å slippe dugnad må vel ha glemt hva de går glipp av? Gjennom dugnad kan du lage "visa om ditt eget miljø, på din egen dialekt". Du får noe som du føler er ditt eget.

Sist uke hadde nærmiljøutvalget årsmøte. Noen av "de gamle" går ut, nye kommer inn. Du vet du er med på noe ekte når følelsene blir så store at øynene renner over.

Og her er nærmiljøutvalget! Jeg står i midten i bakre rekke.




lørdag 5. april 2014

Melk + varme + tid = deilig gomme


For noen uker siden gjorde idErik og jeg en filmjobb på Universitetet i Nordland. Mens vi pauset i kantina kom en gammel skolevenninne bort og så liksomstrengt på meg. "Hanne, si meg en ting! Koker du ikke gomme?"

Jeg ble forbauset. Svaret var forsåvidt nei - men jeg visste jo ikke at det syntes utenpå at jeg var av det slaget. At jeg tilhørte dee ikke-gomme-kokende. Men så kom forklaringen:

"Jeg skulle koke gomme, og var helt sikker på at jeg skulle finne oppskrift hos deg. Men nå har jeg endevent og ristet pludrebloggen opp/ned, uten så mye som et lite gommetips. Det hadde jeg ikke trodd om deg," sa hun spøkefullt.

Jeg måtte medgi at jeg riktignok hadde forsøkt gommekoking, men det var mange år siden, og at jeg også hadde tenkt lenge på å gjøre et nytt forsøk.
Og se nå hva som hender. Denne spøkefulle refsen var alt som skulle til!
Jeg har bladd i mammas håndskrevne kokebok. Ganske som jeg trodde: Ingen gommeoppskrift. Dermed ble det et realt sveip på nettet, innom diverse tradisjonsmatsider. Det er utrolig mange måter å koke gomme på! Jeg endte med å hente inspirasjon både hist og pist. Jeg endte med en litt for søt gomme. Det måtte jeg kompensere med mer kulturmelk enn jeg først hadde sett for meg. Neste gang skal jeg både være mer forsiktig med sukkeret og bruke litt mindre kulturmelk. Men saftig og smakfull og god - det ble den!

Gomme - ca. seks små bokser

1,8 dl H-melk
1 l kulturmelk
1,5 dl kremfløte
3 dl sukker (dette ble litt søtere enn nødvendig)
5 skiver gudbrandsdalsost (kan sløyfes)
1 krm salt
1 krm kardemomme
2-3 dl rosiner
Rikelig kaneldryss når gommen er kommet i boks


Bruk svak varme og kok opp H-melka under omrøring. Når denne koker, røres kulturmelka inn under visping. Du vil da se at melka blir grynete - det kalles at melka blenges.
Tilsett sukker, fløte og evt brunost. La det hele koke i time etter time...
Det er viktig at du koker uten lokk; væsken skal fordampe underveis.
Det skal boble synlig i gryta. Du trenger ikke røre hele tiden, men la det heller ikke gå for lang tid mellom hver gang du sjekker gryta.


Jeg satte igang mitt gommeprosjekt litt vel seint på kvelden. Da jeg la ut et hjertesukk på facebook (se over), fikk jeg flere gode råd:
Du kan avbryte kokinga, sette gryta kaldt over natta og fortsette neste dag (Takk for tipset - det var nettopp det jeg gjorde. Gikk helt fint.)
Du kan halvkoke gommen og fryse ned på melkekartong - da er det lett å lage nykokt gomme "når som helst"
Du kan koke gommen ferdig og fryse den i passe porsjoner UTEN kanel. Etter tining koker du den opp med et par ss melk, hell den i skål og dryss med kanel. Voila! Nykokt gomme.
Du kan "jukse" ved å sile av litt av væsken. Det blir nydelige brød om man bruker myse som deigvæske.

Mysedybden - et nyord skapt for anledningen - skal krympe til under det halve før gommen er ferdig. Farge og fasthet kommer etter hvert. Smak til med kardemomme og salt. Jeg leser at noen også lar en kanelstang koke med i gommen.
Mot slutten av koketiden bør du passe gryta nøye. Senk temperaturen. Jeg lot rosinene koke med den siste halve timen, mens gommen bare småboblet. Det er ikke stas om rosinene koker i stykker.


Jeg anslår at denne porsjonen kokte i ca. fire timer til sammen, med da hadde jeg altså kjølt den ned underveis.

Du skal avslutte kokingen før gommen har fått den konsistensen den skal ha som pålegg. Gommen fastner når den blir kald. (Bildet med den gule slikkepotten i gommegryta er tatt like før jeg avslutter kokingen.)

Den gommen som skal spises de nærmeste dagene, kan du ha i en lav serveringsskål. Resten heller du i emballasje som egner seg for frysing eller for å gi bort - nesten ingen koker gomme lenger, så dette er en flott gave. Du gir rett og slett av din tid! Gi gommen et realt kaneldryss på toppen. Avkjøl helt før du setter på lokket.

Smaker godt på brødskiver og vafler, og er uunnværlig som tilbehør til gammeldagslefser.



tirsdag 1. april 2014

Klart du kan - uten Toro


Her om dagen ringte Studenten hjem for å høre hvordan jeg lager pannekaker, når jeg ikke har Toro-pose. Jeg begynte å forklare at du tar litt mel, litt sukker, litt salt, noen egg, spe med melk...

- Nei, jeg tenkte mer: Har du en nøyaktig oppskrift du bruker? spurte hun.

Neeei. Jeg hadde jo ikke det. Og da endte det med at hun heller skulle prøve seg fram på egen hånd. Prisverdig innstilling! Jeg har forresten glemt å spørre hvordan det gikk.

I dag var ingen av oss innstilt på seriøs middag, så da ble det pannekaker i pludrehanneheimen, og jeg fikk en ypperlig sjanse til å kontrollmåle min egen slump-i hop-røre.


Pannekakene ble i grunnen veldig gode - helt som vi foretrekker dem - så da er det jo fint at jeg nå har notert oppskriften.

Pannekaker, ca. 14 store
7 dl hvetemel
1 ts salt
2 ss sukker
1 ts bakepulver
1 l melk
4 egg

Start med å røre sammen alt det tørre. Spe med drøyt halvparten av melken, til du har en tykk og klumpfri røre. Bland inn eggene - ikke pisk unødig lenge, da kan pannekakene bli seige. Til sist sper du med resten av melka.
La røren svelle en halvtimes tid.

Pannekakene stekes i smurt stekepanne, på litt mer enn middels varme.

Serveres med sukker, lønnesirup, blåbær eller hva du foretrekker. For en sunnere variant er det også kjempegodt å fylle pannekakene med råkost ringlet med litt ekstra lett rømme.

Velbekomme!



torsdag 27. mars 2014

Helt greit, liksom



Terrasse-sesongen kunne innledes i går. Det ble sågar en liten høneblund i sola, for både Susi og matmor og matfar. Deilig!



mandag 24. mars 2014

Godt og enkelt tilbehør


Dette er godt tilbehør til stekt fisk av alle slag - for eksempel fiskepinner.

Til to-tre porsjoner trenger du:
1 syrlig eple, skåret i små terninger
8 skiver sylteagurk, fint kuttet
1 ts grov sennep
noen ss ekstra lett rømme, til passe konsistens

Bland alle ingrediensene, men hold av litt eple og agurk til pynt.
Smak til med salt, pepper og evt. litt sukker.

Legg pynten på toppen og server.

søndag 23. mars 2014

Oi. Der kom barndommen susende!


Søndager er gjerne jeg den som står først opp. Da pusler jeg litt på kjøkkenet, akkompagnert av radioprogrammet "Sangtimen". Ofte synger jeg med. Jeg har vokst opp med en mamma som hørte på radio "hele tiden", som sang vakkert og gjerne, og som på den måten lærte meg mange, mange sanger.

Musikk er en snarvei til de innerste følelsene. Etter at mamma døde brått sommeren 2012, har jeg mange ganger stoppet opp ved gjenhør med "hennes" sanger. Det er sårt og godt på én gang.

I dag slo jeg på "Sangtimen" et stykke ut i sendingen. Jeg rakk akkurat å høre programlederen fortelle bakgrunn for skillingsvisen "Tullingen" - en av de sangene jeg selv har grått mest til i barneårene. Jeg ante ikke at sangen hadde utspring i faktiske hendelser og en navngitt, tilbakestående gutt fra Stange i Hedmark. Den sterke teksten blir selvsagt ikke mindre gripende med et slikt bakteppe. Du kan lese mer om det her.

Mamma sang ofte mens hun stod ved kjøkkenbordet og strøk klær. Jeg elsket å høre henne synge tåredryppende skillingsviser. "Anna på søndagsskolen". "I en sal på hospitalet". "Vesleblakken". Og altså denne "Tullingen".

Til å begynne satt jeg gjerne ved kjøkkenbordet og tegnet eller puslet med mitt. Et par vers ut i sangen - tragediene vokser jo linje for linje - skled jeg gjerne ned fra stolen og søkte tilflukt under kjøkkenbordet, skjult av voksduken som hang ned på alle kanter.
Mamma hørte mine snufs og foreslo flere ganger : "Sånn, det var kanskje nok om lille Anna - nå kan vi kanskje ta en annen sang?".
"Nei, mamma, syng mer", hulket jeg. Hun sang, jeg gråt. Dette er intense barndomsminner som står tindrende klare for meg.

Og i dag brakte "Sangtimen" mange av følelsene tilbake.
Da "Tullingen" tonet ut (du kan høre den her), overtok "Gryta hennar mor"...
Så man kan si det var en tøff start på dagen. Tøff, men god.

Hva slags sanger vekker vemodet i deg?

PS: Jeg hadde gleden av å se Teater Grimsborkens dramatisering av "Vesleblakken" - her kan også du se en kortversjon av forestillingen.

lørdag 22. mars 2014

Finalist-cupcakes, faktisk


Cupcakes med bacon og lønnesirup - kan det være noe godt? spør du kanskje. Svaret er JA! I hvert fall hvis du, som jeg, liker mat hvor salt møter søtt.

Dette er noen helt annerledes cupcakes som husets 18-åring vartet opp med.
Akkurat nå er hun finalist i en konkurranse i bloggen "My little kitchen", og både hun og jeg blir selvsagt veldig glad hvis noen av pludrevennene vil stemme på akkurat hennes bidrag. Konkurransen avsluttes 1. april. Muligheten til å stemme ligger i høyre spalte hos My little kitchen - og det er snakk om kandidat nummer 6, "Maple-& bacon-cupcakes".

Her kommer dessuten oppskriften, hvis du vil teste herlighetene!

Bacon- og lønnesirupcupcakes, ca. 6-8 stk.

Forberedelse:
6-8 brede baconstrimler sprøstekes og kuttes i småbiter. Ta vare på baconfettet.

Du trenger i tillegg ca. like mye sprøstekt bacon til garnityr/pynt. Disse strimlene kan deles i 3-4 før steking.
Det sprøstekte baconet legges på kjøkkenpapir for å fjerne overflødig fett.

Muffinsrøre:
4 1/2 ss romtemperert smør
1/2 ss stivnet baconfett
1 egg
5 ss brunt sukker
4 ss lønnesirup
2 1/2 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1/2 ts salt
1/4 ts natron
0,6 dl melk
1/2 dl hakket bacon eller litt mer

Smør og baconfett røres porøst. Tilsett sukker og sirup. Bland inn egget. Bland og sikt det tørre. Bland det inn vekselvis med melka. Bland røren godt, vend inn opphakket bacon. Smak evt. til med mer lønnesirup.
Fordel røren i 6-8 muffinsformer, som plasseres i muffinsbrett.

Stekes ved 175 grader i 18-22 minutter. Snu evt. brettet underveis.
Avkjøles på rist.

Lønnesiruptopping:
4 ss smør
2 ss lønnesirup
2,5 dl melis

Pisk smør og sirup til det er godt blandet. Tilsett melis, litt om gangen. Rør til glasuren får en jevn og luftig konsistens.

Avkjølte muffins pyntes med lønnesirupkrem (bruk gjerne kremsprøyte) og en bit sprøstekt bacon. Alternativt kan du drysse med brunt sukker og/eller flaket havsalt.

Stor takk til Julie, som innvier oss i stadig nye smaksopplevelser. Lykke til i konkurransen!



Tolv år som slave


Da vi var i Tromsø for noen uker siden gikk vi på kino for å se "Tolv år som slave". Det endte i tårer for opptil flere av oss...

Filmen bygger på den autentiske biografien som afroamerikanske Solomon Northup skrev om sine tolv år som slave. Northup er, idet filmen og historien starter, en fri mann i slavetidens USA. Han lever et lykkelig familieliv i New York, men blir kidnappet og solgt som slave.

Her kommer vi tett på "den hvite manns heslige ansikt" - et menneskesyn og en grådighet og en ondskap langt bortenfor alt vi vil kjennes ved. Svart/hvitt og satt på spissen, ja vel, men svært gripende. Godt skuespill, godt filmarbeid. Dette er rett og slett en veldig god film.
(Og det er jeg ikke alene om å synes. Den vant tre priser under årets Oscar-utdeling, deriblant for beste film.)

Nå utgis boka på norsk, og den skal jeg skaffe meg. Tolv år komprimert til en to timer lang film gir selvsagt slipp på en rekke nyanser. Det skal bli interessert å lese hele historien.





lørdag 15. mars 2014

Fint!



Husker du at jeg innledet året med min "Happy New Jar"? Jeg er ikke verdens mest systematiske person, og må innrømme at lappene havner i takknemlighetskrukka i rykk og napp. Men det går ikke én dag uten at jeg oppi hodet stopper opp ved flere ting som kunne fortjent å havne i krukka. Og dét er i seg selv tegn på en bevissthets-endring.

Her kommer ti fine ting jeg har tenkt, men ikke notert (før nå).

Jeg er glad for...

... at jeg driver Videofabrikken sammen med en som ikke får forhøyet puls i det hele tatt når selskapet får beskjed om bokettersyn. "Nei, jeg vet jo at alt er i orden." Ah - makalaust! (og, ps: tilsynets konklusjon var "forbilledlig".)

... at facetime faktisk virker for å vedlikeholde kontakten med barnebarn Marie i Oslo - sånn at hun faktisk kjente oss igjen da vi kom på besøk i går :-)

... at jeg har en fantastisk lege.

... at jeg bor i ei bygd der det er helt vanlig å framsnakke hverandre.

... at snekkerbukse igjen er på moten - og at jeg overvant skrekken for å være "for gammel" til å skaffe meg en.

... at jeg har klart å gjenopplive nynorsken min til et nivå jeg ikke hadde turt å håpe på.

... at jeg har vært en seriøs blogger i fem år, og at 2014 så langt har vært et godt bloggår.

... at jeg stadig gjennomfører ting jeg "egentlig ikke tør".

... at vi får skikkelig fullt hus i påskeferien, med barn, svigerbarn og barnebarn.

... at jeg er blitt så trygg i båt at jeg virkelig gleder meg til ny sesong.

Hva står på din "fine ting"-liste akkurat nå?

tirsdag 11. mars 2014

Brukt på nytt


Ryddesjauen i fjor gjorde meg mer selektiv på hva jeg drar i hus. Bøker er fortsatt okei (selv om jeg har blitt en flittigere bibliotekbruker.)
Av en eller annen grunn føles det også bedre å handle brukt. En helgetur til Tromsø ga god uttelling i så måte: To flotte duker og ei bok.

Dukene er sikkert beregnet for gammeldagse, smale salongbord. Men jeg har oppdaget at de er peferkte på hagebordene. Lange nok til at de henger ned på kortendene, og akkurat så brede som hagebordet. Da slipper man duker som man henger seg fast i når man manøvrerer seg inn og ut av hagestoler og -sofaer. Det lages ikke duker i dette formatet lengre, tror jeg.

Den turkise med vakre bånd fant jeg på Fretex til 29 kroner. Den gule ble kjøpt på Smørtorget for en hundrelapp.

Den fine boka stammer fra bruktmarkedet på Kulturhuset, hvor privatpersoner hadde rigget seg til med salgsboder. Damen som solgte denne hadde hatt boka siden hun var ung jente. Jeg turte nesten ikke å si hva jeg skulle ha den til. Ja, den skal bli veske. Men da jeg plukket fram mobilen og viste henne bilder fra bloggen tror jeg egentlig hun ble fornøyd ved tanken på bokens framtidige, nye liv.

Handler du brukt? Hva leter du særlig etter, og hvor har du gjort dine beste kjøp?

mandag 10. mars 2014

Møt Blondie - søstra til Brownie


Dette er en kake for den som liker det søtt og mektig og vil ha litt å tygge på. Det er en "påkostet" skuffkake, som smaker knallgodt til sterk kaffe. Den holder seg godt om du pakker den i plast eller tett boks og oppbevarer den kjølig. Kaken er også ypperlig å fryse. Skjær den i biter først, så er det lett å fiske fram noen biter hvis du får uventet besøk (eller plutselig søtsug).

Oppskriften kommer fra den fantastiske oppskriftsbasen Det Søte Liv. Jeg har forsøkt den med både kokesjokolade og melkesjokolade, og førstnevnte er definitivt best, ellers blir det rett og slett for søtt.

Jeg bakte den første gang i 2006, da oppskriften ble publisert på Det Søte Liv. Da hadde jeg dilla på den ei stund og bakte den flere ganger, før den liksom gikk i glemmeboken. Plutselig begynte jeg å fantasere om den karamellaktige, solide kaken igjen. Da jeg hadde den med på et bygdemøte for noen uker siden forsvant den på 1-2-3, og flere ba om oppskriften.

Det ble dessverre ingenting å ta med hjem, så nå har jeg bakt den til privat bruk. Nam!

Blondies
165 g mykt smør
5 dl demerara-sukker
3 egg
1 ts vaniljeessens
2 ts bakepulver
3,5 dl hvetemel
200 g valnøtter (oppskriften sier 300, men jeg foretrekker litt mindre)

Pynt:
100 g valnøtter
100 g sjokoladedråper/chocolate chips/hakket kokesjokolade

Steketemp./-tid: 175 grader i 25-30 minutter

Smør og sukker røres mykt. Pisk inn eggene, ett om gangen. Tilsett vaniljeessens. Sikt inn mel og bakepulver, bland det inn i deigen sammen med hakkede valnøtter.
Ha deigen i en bakepapirkledd langpanne 20x30 cm. Dryss sjokolade og grovt hakkede nøtter på toppen.

Stekes på rist nederst i ovnen. Avkjøl kaken helt i formen. Skjær kaken opp i ganske små firkanter. Oppbevares kjølig i tett boks/plast. Den er også super å fryse.

Velbekomme!

165 g smør
5 dl brunt sukker
3 egg
1 ts vaniljeessens
2 ts bakepulver
3,5 dl hvetemel
300 g valnøtter
Pynt:
100 g valnøtter
100 g chocolate chips eller kokesjokolade
- See more at: http://www.detsoteliv.no/oppskrift/blondies#sthash.0IMGlGbd.dpuf


søndag 9. mars 2014

Utfordring? Klart vi tar den!

Drømmedag!
Jeg har fått en utmerkelse fra min bloggvenn Sulvis - tusen takk, så hyggelig!

Sammen med utmerkelsen følger noen utfordringer. Jeg skal
- Svare på noen spørsmål.
- Lenke tilbake til den som ga utmerkelsen.
- Finne 10 nye, fine blogger, med under 100 følgere (jeg bryter regler og sender videre til tre bloggere)
- Gjøre de utvalgte oppmerksom på at de er valgt.
- Lage 10 nye spørsmål som disse skal besvare.

1. Hvilke(t) land kunne du IKKE tenke deg å besøke? 
Land med uroligheter. Altfor varme land.

2. Hvordan ser din drømmedag ut? 
En solfylt sommerdag om bord i Shanty. Frokost på dekk med nystekte rundstykker, bløtkokt egg og Zoega kaffe. Strikke, høre "Reiseradioen" og lese litt mens idErik dorger OG får ørret. Gjøre strandhogg og gå tur på gjengrodde stier, bade i havet og avslutte dagen med solnedgang og kald hvitvin.

Hm, ja. Hvordan vil omgivelsene beskrive meg? (Ansiktsuttrykket er faktisk IKKE manipulert.)
3. Hvordan vil dine venner beskrive deg? 
Å gurimalla – jeg aner virkelig ikke… Kanskje som litt distré, ganske snill, pratsom og engasjert. Og så ler jeg høyt. (Hvis noen venner leser dette – hva ville dere faktisk ha sagt?)

Jeg og storebror Roar, ca. 1970. Pause under en av barndommens mange bilferier.
4. Hvordan minnes du din barndoms sommerferier? 
Innholdsrike, i all sin enkelhet. Vi reiste aldri langt, men da som nå elsket jeg bilferier og camping. Jeg og storesøster var mye hos mormoren vår, der vi lekte sammen med fetter Anders fra morgen til kveld. Jeg husker også svi-varme skaiseter i Taunusen når vi skulle på badetur til Indesnes. Fine dager! Og tenk så herlig at ferien var lang nok til at jeg gledet meg til skolestart!

5. Hva kan du tenke deg å lese mer om i min blogg? 
Sulvis, fortsett å skrive om litt av hvert! Jeg elsker sånne blogger der jeg ikke kan forutse hva som dukker opp.

6. Hvilke tre tv-serier anbefaler du gjerne om noen spør om serietips? 
"Matador" (god og gammel, og fortsatt severdig). "Modern family". "Solsidan"


7. Du skal servere treretters middag til meg. Hva står på menyen? 
Oi – forrett er jeg ikke så god på, altså… Men kanskje en lun, liten toast med chevre, ruccola og vinagrette først. Deretter lammestek med gode grønnsaker og potet. Og en enkel fruktsalat til dessert, bestående av ananas og druer drysset med brunt sukker, servert med fløtekrem.


8. Sommer- eller vinter-OL?
Ingen av delene. Jeg er aktivt uinteressert i konkurranseidrett og sportssendinger.

9. Hvilke tre nettsteder vil du surfe innom når du har litt ledig tid? 
Facebook, bloglovin og hobbyboden.com

10. Hvilken norsk dialekt liker du best? 
Hm – det må bli noe nordnorsk, kanskje en lofotdialekt.

Jeg sender utfordringen videre til fem gode bloggere, og ber dem svare på følgende spørsmål:
 1: Hvorfor blogger du?
 2: Når føler du deg ekstra snill?
 3: Hva er ditt beste tips for å endre (u)vaner?
 4: Hva er ditt forhold til håndskrevne brev?
 5: Hvor er det vakreste stedet i Norge?
 6: Hva er du mest fornøyd med i ditt eget hjem?
 7: Hvis du ikke behøvde å tenke på økonomi eller hvem som skulle gjøre det: Hvilken endring kunne du ønske for stedet du bor på?
 8: Gi meg link til en blogg som gjør deg glad!
 9: Hvilken bok eller film har gjort størst inntrykk på deg?
10: Hvilken sang pleier du å få på hjernen?

Utfordringen går til



lørdag 8. mars 2014

Å trekke, trekker, trakk, har trukket!


Huhei. Hele 78 har fristet lykken i mitt blogglotteri. Takk til hver og en - fordi dere deltok, fordi dere har lagt igjen så mange hyggelige kommentarer, og fordi dere har vist vei til hittil ukjente blogger.

Vi har gjennomført høytidelig og uhildet trekning i pludrehanneheimen. Denne gangen går alle gevinstene til damer uten blogg. Disse tre får hver sin lekre neglelakk:
  • Inger fra Fauske får den gullbronsebeige lakken (veldig morsomt - hun er også min venninne utenfor bloggsfæren!)
  • Benedicte får den rosa
  • Heidi får den lilla
 Gratulerer til vinnerne, og takk igjen for  deltakelsen!


Å knekke, knekker, knakk, har knukket


18-åringen gjorde helgehandel denne uka. På lista stod blant annet tulipaner - jeg nærmest inhalerer tulipaner på denne tiden av året. Hun kom hjem med en flott, dyprødrosa bukett. Og en bitteliten blomst var knekket med bare seks-sju centimeters stilk. Den fikk naturligvis stå i likørglasset mitt :-)

I dag hadde jeg egentlig planlagt å blogge noe våkent og engasjert i anledning kvinnedagen. Men ettersom hodet kommanderer ro og hvile, er jeg ute av stand til det. Da er det en glede å kunne sende dere videre til bloggkollega Serendipity Cat, som deler godt feministlesestoff i dag.


Jeg oppfordrer dere også til å følge den svenske bloggen "Hej blekk", som reflekterer skarpt og skriver opplysende om feminisme, sexisme, spiseforstyrrelser med mer. Hos henne fant jeg denne tegneserien, som jeg tar sjansen på å dele med dere.


Gratulerer med kvinnedag og god helg, alle sammen!




onsdag 5. mars 2014

Mammut-stabelen min


Har du handlet på årets Mammut-salg? Det har jeg. En fin og fristende stabel som jeg håper skal gi mange gode lesestunder. (Eller, som min stedatter sa: "Hvorfor sier vi egentlig at vi liker å kose oss med ei god bok? Holder det ikke å si ei bok? Det er vel strengt tatt ingen som koser seg med ei dårlig bok?" Eeeeeh. Jo. Eller - noen av oss prøver i hvert fall. Det skal vi ha!)

Det var mer rush for å komme seg på Mammut-salg før om årene. Da var bøker dyrere enn nå, og sjelden på tilbud på andre tider av året. Mammut-prisene kunne også være ekstremt lave. Nå er det kampanjepriser "hele tiden", og bøkene kommer raskt i pocketutgave. Bøkene på Mammut-salg koster gjerne like mye som bøker på kampanje. Likevel er det fint å rusle mellom mammutbordene i bokhandelen og se hva man finner. Jeg har også "ruslet" litt i nettbokhandler, ettersom mine lokale bokhandler har et noe ensartet utvalg.

Det var to bøker jeg lette aktivt etter: Linda Eides "Oppdrag Mottro" og Daniel Glattauers "Den syvende bølgen". Lykkeligvis fant jeg begge!
Førstnevnte bestemte jeg meg for å lese straks jeg hørte om den, og så har jeg bare glemt å bestille den på biblioteket.
Sistnevnte er oppfølger av Glattauers bok "Mot nordavinden", som jeg i sin tid kjøpte på grunn av den nydelige omslaget, og (flaks!) likte kjempegodt. Jeg visste ikke at det eksisterte en oppfølger før jeg leste om den i bloggen "Beathes bokhylle" (en inspirerende bokblogg - ta en titt!). Nå måtte jeg selvsagt ha bok 2 for å se hvordan det går... Og ja - også den har et vakkert omslag.

Akkurat nå leser jeg Jens Smærup Sørensens "Merkedager". Det går tregt...


tirsdag 25. februar 2014

"De usynlige"


idErik fikk Roy Jacobsens nyeste roman, "De usynlige", til jul. Han er ikke en sånn trofast lesertype som pliktmessig fullfører bøker han har begynt på. Sant å si kan jeg vel telle på én hånd de gangene jeg har anbefalt ham en bok, og han faktisk har lest den ferdig. Han fullfører kun bøker han liker godt.
Derfor ble jeg forventningsfull da jeg mistet radarkontakten med ham et par dager i romjulen. Hvert ledige øyeblikk satt han med nesen i sin nye bok, og han leste hele.

Nå har også jeg lest den. En passe lang roman om fattigfolk på Helgelandskysten i årene fra 1913 til 1928, og et fascinerende vindu til en tid og en kultur som er borte. Boken handler om den vesle familien som bebor Barrøy, og deres daglige slit for tilværelsen.

"De usynlige" er bejublet fra alle hold. Boken beskrives som "en helt fantastisk roman" (Dagbladet), "en suveren roman - stor kunst" (Vårt Land), "Kort og godt framifrå" (Dag og Tid) og "et moderne mesterverk... vil bli stående som en helt sentral roman i norsk litteratur" (Klassekampen).

Jeg vil skynde meg å si at Roy Jacobsen utvilsomt er en flink forfatter. Dette er en godt komponert roman, og språket er (stort sett) solid. Likevel er det "noe" som mangler for å få meg hektet. Innimellom blir jeg faktisk litt irritert (og, kan jeg skrive det: av og til syns jeg forfatteren prøver å leke Hamsun, uten å nå opp...)

Kanskje er det "for flinkt", sånn at det blir for liten nærhet til persongalleriet. Kanskje er forfatteren for opptatt av å gjøre originale beskrivelser og metaforer (á la kreative krumspring som jeg husker fra skrivekurs for journalister). Kanskje er Roy Jaobsen for påpasselig med ikke å la sine skildringer gå over i føleri. Jeg hørte i et intervju at han var opptatt av nettopp det. Her er det mye man må gjette seg til, og elendigheten... Den er stor. Hva er sannsynligheten for at alt dette skjer med én familie?

Når det er sagt: Dette var en bok jeg også koste meg med, og det føltes ikke som noen plikt å fullføre den.

Men da siste blad var lest, var jeg ferdig - og ferdig med det.

(Nesten ferdig. Jeg lurer fortsatt på om det er vanlig i helgelandsdialekt å si "dogger" i stedet for "dokker". Men denne forfatteren tuller neppe med så elementær research - det er bare jeg som ikke har snakket nok med helgelendinger.)


mandag 24. februar 2014

Den stiligste veska


I dag er det ti måneder til julaften - juhu! Og alle som har ambisjoner om kun hjemmelagde julegaver i år kan lese videre med stor interesse, for her kommer en virkelig stilig gaveidé: Håndveske laget av ei bok!

Det var Julie som snappet opp denne idéen på nettet før siste jul, og laget bokveske i presang til en av sine venninner. Den falt veldig i smak. Å lage den krever nøyaktighet, men var ellers ikke vanskelig. Jeg har virkelig lyst til å prøve, jeg også!


Julie fikk litt skjærehjelp fra pappa idErik (bildet over).

Følg denne linken til bloggen "Caught on a whim", så finner du utførlig beskrivelse og framgangsmåte!


Jeg synes det er stilig å finne "akkurat den rette boka" til den aktuelle mottakeren, og beholde det originale omslaget. Da ser det bare ut som at det er ei bok du har med deg - mens den i virkeligheten rommer mobil, lebestift og bankkort. Men du kan selvsagt også velge å kle boken med et pent stoff.


Å finne en passende låsemekanisme var faktisk det vanskeligste. Julie endte med å fjerne låsen fra et treskrin hun hadde fra før, og skru det fast i "boka". Tips om hvor vi kan finne en egnet "veskelås" mottas med takk!


Du trenger:
Bok etter eget valg (tykkelsen avgjør hvor god plass det blir inni veska)
Et pent stoff til fór
Evt. et annet stoff til å kle omslaget med
Nål og tråd
Mod podge (et slags lim - vi fant det på butikken TreL i Bodø)
Pensel til limet
En passende låsemekanisme

(Etter at dette innlegget ble publisert har facebookvenner hjulpet meg å finne etuibeslag - som det heter - på Ebay og Sløyddetaljer. Har også fått tips om Jernia og Clas Ohlson)