søndag 9. desember 2018

Om å rakke ned på noe fint


Fem av ti menn, fire av ti kvinner, ønsker å droppe julegavene. Samtidig som så mange ønsker seg en gavefri jul, kjøper vi både flere og dyrere gaver. Et paradoks. De som er mest lei av gaver, er besteforeldre og barnløse over 40 år. Barnefamilier og unge ønsker å beholde gavene. Dette leser jeg hos DNB, som har fått Ipsos til å gjennomføre spørreundersøkelser.

Jeg skjønner at gavetrettheten er utslag av en velstand som gjør oss overmette og hjemmene våre overmøblerte. At folk flest har råd til alt de trenger, og også mye som de ikke trenger. At vi som mottakere er blitt blaserte og kresne, og at vi som givere blir litt engstelige for å tråkke feil og gi noe som blir skapfyll eller på andre måter et problem. For hva er det vi hører adventen igjennom? Stønn og sukk over håpløsheten i å måtte finne på gaver til folk som har alt.

Gavekort topper listen over hva nordmenn ønsker seg til jul (enda vi vet at gavekort for 2,5 milliarder rett og slett bare går fra lommeboken til glemmeboken og aldri blir brukt. Ergo en gedigen, netto gave til handelsstanden. Det var vel ikke meningen? Skal man først gi en sum - gi kontanter.)

Men hvorfor gir vi gaver? I en kronikk her om dagen reflekterte folklorist Marit Anne Hauan ved Tromsø museum rundt "de unyttige gavene og den meningsløse kommersialiseringen i vår tid". Hun spør om kanskje jula i seg selv er en gave. Kanskje holder vi fast på denne vinterfesten fordi den gjør oss godt?

Hun betrakter også gaven på et seremonielt nivå: Gaven er en anerkjennelse av mottakeren. Det å ta imot en gave med takknemlighet handler også om å ta innover oss at den er gitt oss som en anerkjennelse. Med ordet takk styrker vi det milde og fredelige i vårt samfunn. Ganske abstrakt, kanskje, men jeg kjenner at det ligger noe her.

Ikke minst kjenner jeg det i dag, hvor jeg har kost meg med å pakke inn en fin haug med gaver. Hver og en valgt med omhu for å passe til fine, fine mennesker som jeg er glad i. Jeg jobber bevisst med min egen trygghet som giver. Med å stole på at mottakeren kommer til å kjenne hvor godt gaven var ment. Noen får noe hjemmelaget, noen får noe som stod på  ønskelista, noen får noe som jeg tror skal få dem til å smile, noen får noe som kanskje kommer til å minne om meg hver gang det blir brukt. Og noen får til og med noe som er kjøpt på bruktbutikk.

Ingen får gavekort. Ingen får penger. Ingen får alkohol. Men uansett hva de får - sammen med gaven pakker jeg også gode tanker om den som skal åpne pakken om drøye to uker. Og båndet rundt pakken symboliserer bånd jeg for alt i verden vil ta vare på. Jeg er veldig glad i å gi bort til folkene i livet mitt.

Språk skaper virkelighet. Kanskje skal vi tenke oss om hvordan vi snakker om gavene? Kanskje er det ikke for seint å berge både gavene og merverdien som ligger i dem - om vi løfter oss opp på et mer analytisk nivå.

Hva er din holdning til julegaver? Kav og stress? Eller kos? Eller begge deler?








lørdag 8. desember 2018

Gran? Furu? Plast?


Jeg fikk en snap fra søsteren min i formiddag. Nå er det 390 timer til jul, stod det. Gisp! Jeg kjente pulsen gire seg opp et hakk.

Det er ganske mye som skal ordnes før freden senker seg. Juletre, blant annet. Oppdraget er i og for seg delegert til idErik, og har vært det i mange år... men jeg vil gjerne ha et ord med i laget likevel.

Det må være gran. Treet må ha mange greiner (det er så mange tradisjoner som skal ha plass), og stive nok greiner til å tåle tyngden av alminnelig juletrepynt. Aller helst skal buska ha vokst i nærheten og være hogd ikke altfor mange ukene i forveien.

Vår faste juletreleverandør i mange år var ekspert på å innfri alle disse ønskene. Hos ham fikk vi dypgrønne, spenstige juletrær med runde greiner, ikke flate, som pekte litt oppover. Og så ferskt og godt som de duftet!

Han var godt kjent i utvalget sitt og kunne raskt geleide oss til de trærne som passet vår beskrivelse. Jeg husker blant annet ett år, da vi var nyetablerte med få møbler. Vi hadde god plass til et symmetrisk tre med stor vidde i skjørtet, og det fikk vi. Som hentet ut av en Disney-klassiker. (Dette var også det året vi forlovet oss på lillejulaften, og jeg husker at forholdet holdt på å gå over styr i strevet med å få det omfangsrike treet plassert i juletrefoten. Vi skulle jo ha alt på stell før den høytidelige forlovelsen Men, som dere skjønner: Treet kom opp, ringene kom på og alt gikk bra!)

Nå er det mange år siden denne juletreeksperten døde. Vi har aldri funnet noen som leverer like bra juletrær som ham. Men jul blir det jo uansett, og når lysene og all pynten kommer på blir det fint uansett. Måtte vi bare få tak i et tre som lukter skikkelig jul!

Hva velger du? Plast, furu, gran? Eller står du over hele juletreet?


fredag 7. desember 2018

Og at det er en nyttig ting...!


I dag vil jeg tipse dere om hjemmelaget bivokspapir. Det vil si, det er slett ikke snakk om papir, men om tynt bomullsstoff som er mettet av bivoks. Dette er et pent og praktisk og miljøvennlig alternativ til å putte brød og andre matvarer i plast. Tøystykket blir stivt, og lar seg forme ved hjelp av varmen fra hendene dine. Det kan så klart brukes igjen og igjen.

Jeg bruker det hovedsakelig til å pakke inn brødet i. Da holder skorpen seg sprek, uten at brødet tørker ut. Det kan også brukes til å pakke inn grønnsaker og ost i, men ikke kjøtt/fisk eller andre fuktige greier som medfører stort vaskebehov. Vokspapiret kan nemlig kun skylles med kaldt vann. Vasker du det i varmt såpevann, vasker du samtidig ut all bivoksen.

Dog skal det sies at bivokspapiret fra tid til annen trenger en runde i maskinen. Da kjører jeg det på kokvask sammen med håndklærne. Da må jeg gjenta vokseprosessen, men den er faktisk ganske morsom. (Og jeg har tatt vare på mitt gamle hybelstrykejern fra ungdommen, som nå kun er til hobbyformål, så jeg finnes ikke redd for å få fett på strykejernet... Pass ellers på!)

Jeg kjøpte bivokspellets av næringsmiddelkvalitet, ettersom kledet skal brukes direkte på mat. Jeg valgte den blekede varianten, fordi den ikke mørkner stoffet på samme måte som gule pellets. Men hvis du vet at du kun vil bruke mørke stoffer, spiller dette liten rolle. Jeg kjøpte pellets fra Sunvita, etter å ha leita forgjeves i lokale butikker heromkring. En halvkilospose kommer til å rekke til mange brødkleder!

Til dette prosjektet bør som sagt stoffet være i en tynn og lett kvalitet, og det må være gullende rent før "marineringen". Velbrukte gjenbruksstoffer er perfekt, for eksempel retrosengetøy som passer til interiøret der det skal brukes.

Klipp kantene med taggesaks; da unngår du at tøyet rakner i framtidig vask. Jeg klippet også en strimmel av stoffet og brukte som bånd for å feste "bruksanvisning" med da jeg ga det bort i gave. På bildet under kan du se at båndet er hakket lysere enn det voksmettede tøyet.

Jeg fulgte framgangsmåten fra Ninas syrom/bloggen Fiber and art, og hennes gode og grundige beskrivelse kan du se her. (klikk på linken)

Jeg har også sett andre oppskrifter, der det i tillegg til bivoks brukes jojobaolje og harpiks. Denne framgangsmåten har jeg ikke prøvd. Hører gjerne om andres erfaringer!




torsdag 6. desember 2018

It's beginning to look a lot like...



... førjul!

Det går vel an å være dritfornøyd med timinga når man, litt treg på avtrekkeren, endelig får hengt ut utendørs julebelysning 5. desember - for så å våkne neste dag til NYSNØ! Bedre blir det ikke.

Vi har hatt en uvanlig mild seinhøst og bar bakke nesten hele tiden. Med sykdom og begravelser har vi kommet en smule ut av rute. Vanligvis synkroniserer vi vår hjemlige julegrantenning med den som nærmiljøutvalget arrangerer i vårt lille bygdesentrum. Litt forsinket i år. Men nå begynner det å ligne på noe!

Jeg hadde behov for å fjerne et par små graner i utkanten av hagen. For små og spinkle til å komme inn i stua, men perfekte til å pynte ute med. Den ene ble pottet i jord ved inngangstrappa. Håpet er at jorda skal fryse slik at treet står støtt uansett vær. Jeg satte det i ei trepotte som jeg fant på salg på Plantasjen, perfekt for formålet.
Det andre juletreet har jeg kilt inn i et klatrestativ for erteblomster, som jeg laget i sommer av tre armeringsjern samlet sammen i en tipiform. Jeg festet treet til stativet hist og her ved hjelp av ståltråd, og håper det også skal tåle vinterblåsten. Jeg har et ambivalent forhold til fargede julelys, men dette ble jeg fornøyd med.

Som selverklært julepietist har jeg tydelig forskjell på advent og jul. Men på gjemmekontoret - som uansett stenger i god tid før julen tar oss - lurer det seg inn noen julestemningsskapende elementer. Lyslenker, for eksempel, er alltid vanskelig å motstå. Noen ganger matcher de vilt bra med kaffekoppen!

PS. Ting man kan lære i desember, hvis det er mildt nok: Øsekar er perfekt til å hente jord ut av store jordsekker med. Det oppdaget jeg ettersom alt av hageutstyr var bortpakket, men et øsekar lå og slang. Nå er det blitt hageredskap!


onsdag 5. desember 2018

Kalender med ringvirkninger


I dag vil jeg fortelle om en helt spesiell adventskalender og en ung gutt med et stort hjerte.

Det startet i 2014 da bloggkollega Brit på Frøya ga sønnen Sigurd en helt uvanlig adventskalender: Hver dag fikk Sigurd en ny arbeidsoppgave (!) i adventskalenderen. Oppgavene var inntektsbringende, men pengene skulle gå til Plan Norge. Det kunne være snakk om salg av juletre fra egen eiendom, tombola, samle og pante tomflasker, bake og selge småkaker etc.

Målet var å samle inn 2.400 kroner, altså 100 kroner pr. dag fra 1. til 24. desember. Resultatet ble - hold deg fast: 33.800 kroner! Etter mye velfortjent oppmerksomhet ble resultatet fra 2017-kalenderen det dobbelte. Folk ble revet med av guttens giverglede. Det ble blant annet ekstra tombola på den lokale Coop'en etter at det kom inn 14 par hjemmestrikkede sokker for utlodning.

Nå er 13-åringen godt i gang igjen - for femte gang. Nå er det han selv som finner på oppgavene. Du kan følge aksjonen på facebook.

Kanskje kan dette inspirere til lignende påfunn i flere hjem til neste advent? 
Og kanskje får du, som meg, lyst til å støtte Sigurds aksjon? Det gjør du enkelt her (klikk på linken).

I år går pengene til barn på flukt. Tenk så mange barn som kan få glede av én kalender! Og hva en ungdom - og sikkert et helt lokalsamfunn i rike, trygge Norge - kan lære om det å dele.

Ekstra tips til dere som jobber i skolen: Plan International har også utviklet en digital kalender til bruk i klasserommet. Det går fortsatt an å slenge seg på!





tirsdag 4. desember 2018

Pakkelapper (nesten) helt gratis


Nyttig tips herfra i dag, til alle som har tenkt å pakke inn presanger i ukene som kommer (og det skulle vel favne omtrent alle, tenker jeg):

Om du gjør et googlesøk med ordene "free gift tag christmas" får du masse bildetreff på fine, søte, kule, sjarmerende pakkelapper som du kan laste ned gratis og skrive ut på din egen printer. Velg et litt tykkere og stivere papir enn vanlig hverdags-kopipapir. Det varierer hvor tykke ark den enkelte skriveren takler; prøv deg fram. Klipp ut lappene med tynn, skarp saks. Sett hull med hulltang.



mandag 3. desember 2018

Silkemyke ingefærtrøfler


Nei, hva sier dere? Mandag er vel en perfekt dag for litt konfekt??

Dere som har vanket i pludrebloggen noen år, vet at jeg er glad i å lage godter. Her er noen lettlagde ingefærtrøfler med en fantastisk silkemyk konsistens, som smaker godt til en kopp kaffe. Perfekt vertinnegave.


Oppskriften har jeg funnet på godt.no 
Klikk deg inn der så finner du tips om andre smakstilsetninger.
Her står det også at kulene er holdbare i 6-8 uker, så du kan trygt lage dem nå om du skal ha dem til jul.

Hvite sjokoladetrøfler med syltet ingefær, ca. 25-30 stk.
250 g hvit sjokolade
1 dl fløte
20 g syltet ingefær - obs: må være av det søte slaget (ikke sushi-ingefær)

Melis eller kakao til å rulle konfekten i

Kok opp fløten. Trekk kjelen av platen og rør inn grovt hakket sjokolade. Rør til alt er smeltet og konsistensen er jevn. Finhakk syltet ingefær og bland den inn i sjokolademassen.
Sett blandingen i kjøleskap over natten.
Bruk en dessertskje/litt stor teskje. Ta litt av massen og form den inn i hånden. Du kan trille helt runde kuler, eller som jeg har gjort: la dem være litt tilfeldige i formen.
Sikt melis eller kakao over kulene og rull dem litt rundt i dette. 

Ved servering kan du ev. friske opp denne "pynten" ved å drysse på nytt. Tips: Til dette bruker jeg tesil med klype. Da er det enkelt å stikke tesilen ned i melispakken/kakaoboksen, hente opp en liten mengde og drysse over nesten som når man skal kakke asken av sigaretten (om det ble begripelig?).

Legg kulene i tett boks. Bruk matpapir mellom lagene.

Oppbevares kjølig, men ikke nødvendigvis i kjøleskap.







søndag 2. desember 2018

Pappakaker


Disse småkakene har jeg bare smakt hos én eneste familie - inntil jeg bakte dem selv. Det var tante Ragnhild som pleide å bake dem til jul, og de var onkel Reiers favoritt. Derfor gikk de under navnet "Pappakaker" der i huset.

Nå er både tante og onkel borte. Oppskriften ble bevart i min mammas håndskrevne oppskriftbok, og nå udødeliggjøres den i pludrebloggen. På kjent vis er det kun ingrediensene som er skrevet ned. Jeg har selv prøvd meg fram til det jeg tror må være riktig framgangsmåte.

Onkel Reier kom fra gården Fossum i Østerdalen. Jeg gjetter at dette var en oppskrift han hadde med seg derfra. Kanskje noen av dere kjenner kakene og vet hva de egentlig heter?

Jeg er ikke så trofast overfor de sju slagene. Det varierer fra år til år hva jeg baker. Pappakaker bakes iblant og gjør lykke som en helt annerledes småkake. Kombinasjonen av syrlig rømme og dryss av sukker og kanel har fått flere til å tenke på rømmegrøt.

Deigen kan være litt tricky. I oppskriften står det opprinnelig "Hvetemel til deigen er passe". Jeg har notert og strøket ut og notert på nytt, alt fra 4 til 7 dl. Siste nedtegnelse sier at 5 dl er passe, så jeg anbefaler at du tar utgangspunkt i det.

Målene i oppskriften er basert på kopper. Jeg syns dette er en sjarmerende påminnelse om at oppskriften har gått i arv, så jeg lar koppemålet stå. 1 kopp = 1,5 dl. 

Bruk kjøkkenmaskin med K-spade når du knar deigen, og godt melet bakebord. Om du opplever at deigen er klissete å kjevle, er det bare å kna inn litt mer mel, men ikke så mye at leiven sprekker. 
Tips: Jeg bruker melsikten fra Tupperware til å drysse mel på bakebordet med.


Jeg oppdager nå at jeg ikke har notert steketid. Ut fra temperaturen antar jeg at vi snakker minst 10-12 minutter, kanskje mer.

Oppskrift
1 kopp smeltet smult
1 kopp sukker
1 kopp seterrømme, lett pisket
1 kopp potetmel
1/4 ts hjortesalt
Ca. 5 dl hvetemel (drøyt 3 kopper)

Smultet deles i terninger og smeltes sakte på lav varme. Det skal bli helt klart og flytende, men ikke varmt. Rør det sammen med seterrømmen. 2 kopper av hvetemelet sammen med resten av de tørre ingrediensene. Bruk kjøkkenmaskin, bland dette sammen med K-spade. Nå kommer tiden for å blande inn hvetemel til passe konsistens. Prøvd deg fram. Det skal bli en deig som lar seg kjevle, så den skal være fast, men ikke så mettet av mel at den sprekker under kjevling.

Jeg pleier å la alle kjevledeiger hvile over natten. Ikke i kjøleskap, men i en kjølig vinduskarm, for eksempel.

Skjær biter av deigen (ca. en halv neve stor, hvis du ikke er en veldig dreven kjevler), bruk godt melet bakebord og kjevle med lett hånd. Er deigen veldig hard etter å ha stått kjølig, må du varme den litt opp med hendene før kjevling. Men ikke overdriv, da blir den vanskelig å jobbe med og fettet "tyter ut".

Start alltid kjevlingen med en godt samlet, sprekkfri deigklump. Bruk mel både over og under, slik at den verken kleber til underlag eller kjevle. Pass på underveis at den ikke begynner å klistre seg fast; da blir det umulig å få jevne, pene kaker.

Kjevles ikke for tynt; ca 3 mm tykkelse. 
Stikk ut runde kjeks. Legg kakene på bakepapirkledd stekebrett. Strø med sukker og kanel.

Stekes ved svak varme - max. 175 grader.
Stekingen må passes godt. De ferdige kakene skal helst være hvite, men tørre.

Avkjøl på rist. Oppbevar kjølig i tett blikk-kakeboks.




lørdag 1. desember 2018

Long time, no pludring


Påska varer visst helt til jula her i pludrebloggen, og jeg har nesten glemt hvordan jeg skriver et nytt innlegg. 


Men tro ikke at jeg har glemt bloggen. Jeg har faktisk savnet bloggingen ganske mye. Facebook, snap og instagram er hyggelig og nyttig på sine vis, men er noen reale tidssluk uten at jeg helt vet hva jeg har igjen for det. Jeg savner det mer gjennomarbeidede og varige ved bloggen.

Så her er jeg igjen, og tar fatt på nedtelling mot jul sammen med dere som finner veien inn her. Det blir baking og julegodter, gaveideer, mimring og tanker rundt jul. Og garantert noen avstikkere som ikke handler om jul i det hele tatt.

Fredelige puslerier kan trengs. Vi har hatt en tøff høst og mistet to familiemedlemmer (først min 49 år gamle svoger i begynnelsen av oktober, og for halvannen uke siden min eiegode svigerfar). 

Vi får ta tiden vi trenger til å finne en ny rytme på hverdagen. Og samtidig glede oss over alt som er fint, og at julen kommer med alle sine gleder og fullt hus med barn og barnebarn. 

Bildet er en detalj fra familiens adventskalender, som ikke er i bruk nå som det bare er idErik og meg i huset. Men den er en kjær hjemmelaget tradisjon, og du kan lese mer om kalenderens tilblivelse her.







søndag 25. mars 2018

Påskepuslerier


For noen uker siden snappet jeg opp en festlig idé på Instagram: Påskeris pyntet med Jelly Beans. Dette er nå testet, og resultatet ble like luftig og gildt som jeg hadde håpet.

Dette er superraske påskepuslerier. Så lenge du har limpistol, en pose fargerike drops og noen kvister for hånden kan du lage pynt i siste liten, eller kanskje en vertinnegave, på 1-2-3.

Jeg laget to små påskeris. Det ene i en blå glassvase fra loppis, det andre i ei smoothieflaske. Er du mer tålmodig gjør du som damen på instagram hadde gjort: Plukker et mye større bjørkeris og limer fast massemasse Jelly Beans.



Med det ønsker jeg alle sammen en god og glad påske!



onsdag 24. januar 2018

Til glede for nye sjåarar: Fiskekaker


De siste dagene har det rauset inn med nye gjester i bloggen min. De fleste med ett mål for øyet: Mammas uovertrufne oppskrift på fiskekaker.

Jeg antar de mange tusen ekstraordinære besøkene skyldes at noen har linket til oppskriften fra facebook og/eller pinterest. Det er selvsagt veldig, veldig hyggelig. Fem år etter at jeg blogget oppskriften kan jeg fremdeles anbefale den like varmt.

Nå er det straks sesong for hyse igjen her på mine trakter, og er vi like heldige som vi pleier, får vi kjøpe direkte fra lokale fiskere. Ferskere blir det ikke. Jeg skal kjøpe MANGE kilo og fylle fryseren med hjemmelagde fiskekaker, for det er noe av det beste jeg vet. Finfin hverdagsmiddag, og også ypperlig turmat. Oppskrift på burgerbrød finner du her.


tirsdag 23. januar 2018

40 år og like blid


På denne dag for førti år siden gikk jentenes oldemor til symaskinbutikken på Stjørdal og kjøpte med seg en splitter ny Bernina symaskin. Dette vet jeg, fordi garantikortet er signert 23. januar 1978.

En god del år senere kjøpte oldemor seg en ny maskin. Da gikk denne sliteren i arv til idErik, muligens via min svigermor. Vi syr ikke så mye, men en symaskin bør vel alle (over)møblerte hjem ha? Og symaskinen syr både stødig og pent den dag i dag.

Til jul ga vi jentene hver sin nykjøpte symaskin. Det er atskillig mer elektronikk og high tech, og tilsvarende mindre mekanikk, på nymotens maskiner, så det spørs om disse kommer til å gå i arv og fortsatt kan syes på i år 2057?

Sybordet er forresten også arvegods. Det skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg.




mandag 22. januar 2018

Jeg har endelig lært meg...


... hvor jeg skal lete etter Susi katt når hun plutselig forsvinner sporløst. Bak den ene pc-skjermen på gjemmekontoret har hun funnet seg en trygg og varm plass. Ikke veldig lett å oppdage, med mindre man smyger seg mellom leselampe og skjerm. Du ser henne, ja?


søndag 21. januar 2018

Grønn start på uka?


Grønnsaker er noe kroppen virkelig har bruk for. Har du lyst til å starte kommende uke med en kjøttfri og virkelig velsmakende rett: Værsågod, her er et forslag! Byggrynskaker og thaisalat kommer i hvert fall til å stå på vår meny flere ganger.


Spicy thaisalat fant jeg hos Malenes maktmat. Vær obs på at dressingen her blir temmelig sterk, jeg anbefaler at den serveres ved siden av, slik at hver enkelt kan forsyne seg etter smak.

Velbekomme!







tirsdag 16. januar 2018

Knallgode pannekaker med tomatsuppe


Tirsdag er vel en bra dag for pannekaker?

Som regel lager jeg pannekakerøre på slump. Men da jeg streifet innom Matplatsen her om dagen ble jeg akutt sjarmert av Victoria Riis sin beskrivelse i et ti år gammelt blogginnlegg: "INGEN gör så gode pannkakor som mamma. Det här är hennes recept."

Jeg måtte teste oppskriften, og det ble virkelig noen ekstraordinært gode pannekaker. Så de kan jeg anbefale. Matplatsen har masse gode oppskrifter, jeg anbefaler også en tur innom henne!

Pannekaker (til ca. 3 personer)
2,5 dl hvetemel
1 ts salt
1 ss sukker
6 dl melk
3 egg

Bland det tørre med halvparten av melken. Visp røren klumpfri. Rør inn eggene, og til slutt resten av melken.
Stekes med smør i stekepannen (dvs. jeg bruker Melange).

Jeg hadde noen tiloversblevne baconskiver i kjøleskapet. Disse ble stekt og servert som tilbehør, sammen med sukker og lønnesirup. 

Blåbærsaft smaker godt til.

Tomatsuppe (3 p.)
Ved siden av pannekakene serverte jeg en enkel suppe basert på hermetiske tomater. Går nesten like fort å lage som posesuppe, men er nyttigere for kroppen og skikkelig godt.

1 pakke hermetiske, knuste tomater
1/2 løk
1 båt hvitløk
2 ss olje
1-2 buljongterninger (kjøtt, kylling eller grønnsak)
3-4 dl vann
fløte/melk/creme fraiche
salt, pepper, sukker

Finhakk løk og hvitløk. Surr dette i olje på middels varm stekepanne. Tilsett hermetisk tomat, buljongterninger og litt av vannet. Rør til buljongterningene er oppløst, kok opp. Bruk stavmikser for å kjøre suppebasen jevn og finmoset. Tilsett vann til det nærmer seg passe suppekonsistens. Avrund smaken med melk/fløte/creme fraiche (ut fra hva du har i kjøleskapet). 
Smak til med pepper, ev. salt om det trengs og en klype sukker.
Vil du ha ekstra smak på suppen kan du bruke andre krydder og ev. urter i tillegg.

Ønsker du et enda nyttigere måltid (det er jo tross alt januar) kan du prøve pannekaker med råkost inni.  MYE bedre enn det høres ut, jeg lover!



søndag 14. januar 2018

Praktisk info: Hold eggene delikate


Her kommer et praktisk, lite tips som gjør at eggeskiver holder seg delikate helt til du får spist opp den siste.

Du vet når du hardkoker mange egg for å ha til pålegg i noen dager, så blir det litt sigevann i bunnen av skåla som gjør de nederste skivene noe stusslige? 

Not anymore! idErik kom på den enkle, men o' så geniale løsningen: 



Legg ei bittelita skål oppned i bunnen av skåla før du legger de skivede eggene oppi. 

Voila! Eggene kommer ikke lenger i kontakt med væsken som dannes, og du slipper oppbløtte, grumsete skiver. Lurt!

Vi kjøper forresten alltid egg fra en lokal produsent, Tørresvik Gård, og får gode, kortreiste egg med herlig knallgul plomme. Gården produserer og distribuerer 300 tonn egg i året, og står nå foran en storstilt utbygging som skal sikre alle at hønene kan gå ut når vær og føre tillater det, og når hønene har lyst. Ekte frittgående!

Sjefen for hønseriet titulerer seg som eggleder, og har mye artig for seg. Følg gjerne gården på facebook for små smil i hverdagen.




torsdag 11. januar 2018

Hilsen fra Valnesfjord


Svigerfaren til eldstejenta er en dedikert samler. En av tingene han samler på, er disse nydelige, pastellfargede brødfatene fra Figgjo. Jeg har selv vokst opp med et grønt fat av denne typen, med påskriften "Gi oss i dag vårt daglige brød".

For en tid siden slo svigerfaren til og kjøpte et fat på nettet. Da han godt og vel hadde fått det hjem til seg i Lofoten, oppdaget han at han hadde husket feil på hvilke farger han hadde fra før. Nå hadde han plutselig to av det grønne.

Og, tenk: På det ene fatet stod det "Hilsen fra Valnesfjord".

Utrolig snilt og koselig at han lot datteren vår få dette fatet. Det kunne vel ikke passe bedre enn at det havnet hos en valnesfjerding?

Jeg lurer på hva som har vært anledningen for denne spesialproduksjonen i sin tid. Kanskje det stammer fra den tiden samvirkelaget ga julegave til alle sine medlemmer? Eller kan hilsenen ha blitt malt på for hånd av noen, slik at det bare finnes i ett eksemplar?

Noen som vet?







onsdag 10. januar 2018

Takk. Nemlig.


Jeg får ikke så positive vibrasjoner av mantraet om å "tenke positivt". Allerede for åtte år siden blogget jeg om positivitetstyranniet. Du vet, disse overflatiske, eplekjekke standardfrasene som folk lirer av seg for å slippe å ta innover seg hva andre strever med.

Noen ganger har man faktisk problemer. De kan man ikke tenke vekk. I beste fall kan de løses, alternativt må man lære seg å leve med dem. Ikke ved å skynde seg "å tenke positivt", men kanskje ved å øve seg på å legge merke til det som tross alt er bra.

Hverdagslykke er i så måte en liten perle av en bok. En bruksbok med konkrete forslag og øvelser som kan smyge litt mer lykke inn i hverdagen. Boka har plass til egne notater, og sågar tegninger som kan fargelegges. Jeg abonnerer også på tips og oppmuntring på e-post fra forfatter Daniel Bergheim Botnmark.

Det er et par måneder siden jeg fikk Hverdagslykke i hus, men jeg har ikke tatt den i bruk før nå på nyåret. Jeg syns det passer godt med blanke ark og ny start idet vi spretter et ubrukt år. 

Hver søndag i tolv uker framover skal jeg ta fatt på en ny oppgave. Ukas øvelse er kunsten å være takknemlig. Hver kveld før leggetid skal jeg skrive ned tre takknemligheter. Ettersom jeg tror det vil være bra for meg å gjøre denne øvelsen på lang sikt, har jeg viet en egen skrivebok til dette. En nydelig innbundet bok som jeg fikk i julegave fra en kjær venninne.

I går var en fin dag, og det var nesten vanskelig å velge blant alle takknemlighetene, men tre peker seg ut:
  • Naboen som plutselig stod på trappa vår med tulipaner, for "nå er det så trasig vær at vi trenger litt farger".
  • God dameprat på kafé - vi møtes den første tirsdagen hver måned og kaller oss Tirsdagsdamene.
  • Å få servert idEriks hjemmelagde fiskesuppe til middag.
Hva gjør du for å holde fokus på de fine tingene i livet?
Dette bildet er lånt fra Frisk Forlag.




tirsdag 9. januar 2018

Beste bokmerket


Hvis du starter nå og produserer én hobby-/husflidsting i måneden, vil du ha tolv hjemmelagde julegaver innen jul. Høres ikke det litt fint ut?

Jeg gjorde det ett år, og var strålende fornøyd. Det er veldig tilfredsstillende å kunne gi bort noe jeg har laget med mine egne hender. Mysteriet er hvorfor jeg ikke gjentar suksessen hvert eneste år... 

Uansett, tipset er gratis!

Jeg skal også tipse dere om fine, hjemmelagde gaver som jeg selv har fått. Sikkert også noe jeg lager selv. Sjekk etiketten "En gave i måneden". Her linker jeg også til eldre bloggposter med gaveidéer. Kanskje vi kan inspirere hverandre?


Dagens tips er et bokmerke som jeg fikk fra yngstedatter jula 2016. Det er bare så stilig! Hun har brukt et helfigurbilde av meg, som hun har laminert. Bildet er beskåret like over skoene mine. I stedet har hun limt fast overdimensjonerte sko som hun har laget av cernit. Det laminerte bildet er plassert i en slisse i skoene, slik at bokmerket kan stå uten støtte.

Så, her kan hele jeg ligge og huske hvor langt jeg var kommet i lesingen, mens skoene stikker utenfor. :-)

Vil du overraske noen med et sånt bokmerke er det lurt å planlegge i god tid og benytte fine fotomuligheter i året vi har foran oss. Det er nemlig ikke så altfor ofte man tar sånne helfigurbilder av én person uten forstyrrende elementer.

Googler du "bookmark with legs" finner du også en haug av andre muligheter, som ikke krever foto.

Lykke til!