tirsdag 20. september 2016

Det har faktisk et navn!




Jeg leser hver eneste dag. Går det mot slutten av ei god bok, kjenner jeg forhåndssorgen tar meg. Og skulle jeg plutselig stå opprådd for lesestoff, blir jeg både rastløs, ulykkelig og ikke så rent lite irritert på meg selv.

Visste du at denne redselen for å være uten lesestoff faktisk har et navn?
Det lærte jeg av Klassekampen i forrige uke.

Abibliofobi. Fint ord, hva?




lørdag 17. september 2016

En helt uventet invitasjon



Jeg er skikkelig glad i å spise på kafe og blir gjerne inspirert til å teste nye ting hjemme når jeg har fått noe godt servert. Men enda bedre liker jeg å komme hjem til folk og smake på det de lager.

Da jeg var halvveis i min dagpendling for stråling tikket det plutselig inn en helt uventet invitasjon på sms: "Lurte på om du har lyst på frokost på fredagen før du skal utover til Bodø?"

Invitasjonen kom fra en god støttespiller, som selv har vært gjennom et tøft kreftløp, og som også er en skikkelig hyggelig fyr. Så jeg takket naturligvis ja.

Det ble god prat over frokosten. Både jeg og den andre frokostgjesten ville sporenstreks ha oppskrift på de deilige havrerundstykkene som Øyvind serverte. Oppskriften lå på en liten lapp på kjøkkenbenken, så det var bare å fotografere den med mobilen. Og selv om herlighetene egentlig gikk under navnet "Kathrins energibarer", går den hos meg under navnet "Øyvinds proteinbomber". Kanskje fordi jeg hadde fått tips om at en kropp under kreftbehandling trengte ekstra protein, og jeg umiddelbart så at denne oppskriften struttet av slikt.

Jeg har ventet med å legge ut oppskriften fordi jeg ville sjekke om de også er gode etter frysing, og det er de. Kan sikkert tines i både romtemperatur (for de organiserte blant oss) og i mikrobølgeovn (for de mer plutselige og uplanlagte). En kjapp tur i brødristeren før servering, og nammm. Jeg tror de smaker godt med allslags pålegg!


Øyvinds proteinbomber - ca. 18 stk.
1 beger cottage cheese original
5 egg
1 ss bakepulver
1 ts salt
500 g store havregryn

Rør sammen alle ingrediensene. Bruk skje dyppet i vann for å fordele røren/bombene på bakepapirkledd stekebrett; en stor ss til hver. Klapp litt flat. Ikke ha for mange på hvert brett; de trenger litt plass til å flyte utover.

Stekes midt i ovnen, avkjøles på rist. 
Temperatur: 200 grader
Tid: 18-20 minutter

Mine ble såpass flate at jeg bare la pålegg på den flate siden og spiste dem slik de var. Hos Øyvind hadde de hevet litt mer, så der kunne vi dele dem med kniv som et rundstykke. Kanskje jeg ikke skulle klappet dem flate? Ditt valg - begge deler smaker kjempegodt!

Bakepulverbakst smaker aller best nystekt. De du ikke spiser bør fryses raskt, og tines og piffes opp slik jeg nevnte.

Frokost er forresten en sterkt undervurdert ramme for sosialt samvær. Kanskje noen ble inspirert til å sende ut en frokostinvitasjon? Og, ikke minst: Kanskje flere enn meg trenger å øve seg på å sende ut invitasjoner som ingen er forberedt på? Dette var i hvert fall et kjærkomment avbrekk i en spesiell fase av mitt liv.

Det er servert! Proteinbomber, deilig kaffe, kokt egg og røkt rogn kjøpt hos vår lokale delikatessbutikk, Han Sylte :-)  

lørdag 10. september 2016

Snarlaget søtbit til kaffen


Et stadig mer fillete utklipp fra Det Nye har fulgt meg i alle år. Til slutt limte jeg det inn i oppskriftboken min, i den formening at jeg "snart" skulle teste den igjen. Også det er mange år siden, men i dag overrumplet jeg meg selv og bakte disse småkakene mens brødene stod til heving. (Det hører med til historien at jeg har hatt noen dager HELT i ro, pga stråleskader/brannsår, og at jeg nå er så lykkelig over å kunne bevege meg normalt uten å ynke meg av smerter at jeg bobler over av virkelyst.)

"Britts havrekaker" heter de. Jeg husker at søsteren min og jeg bakte dem den gang oppskriften stod på trykk i ungdomsbladet, trolig mot slutten av 70-tallet. Jeg husket dem som søte og klissete og veldig gode. Og endelig, etter mer enn tredve års betenkningstid: Her er de! Og jeg husker helt rett.

Veldig raske å lage, og ypperlig følge til en kaffekopp. Men, NB: La gjestene få serviett :-)

Britts havrekaker
2 1/2 kopp store havregryn
1 kopp sukker
100 g smeltet smør
2 ss sirup
1 ss fløte

Ang. det litt diffuse målet "kopp": Jeg har et dl-mål som sier at 1,5 dl er det samme som en kaffekopp. Jeg brukte dette målet, og det gikk brillefint.

Smelt smøret uten å varme det for mye. Rør inn fløte og sirup. Tilsett det tørre oppi gryta, bland godt med en slikkepott. Fordel røren jevnt i en bakepapirkledd langpanne 25x35 cm.

Stekes midt i ovnen.
Temp: 200 grader.
Tid: 15-20 minutter. Følg nøye med etter de første 15 minuttene; det er kort vei fra ferdig til brent. Mine var ferdige etter 18 minutter.

La kaken kjølne noen minutter i formen.
Lag rutemønster med en plastkniv (for ikke å skade forma). Dette er mektige saker, nesten mer konfekt/knekk enn kaker, så lag nokså små ruter. På bildet ligger kakene på et bittelite fat, mine ruter er 4x4 cm og det er passe.
Etter enda noen minutter kan hele stasen løftes over på rist for videre avkjøling. Brekk i biter langs strekene og server. Resten legges i kakeboks og oppbevares svalt.




torsdag 11. august 2016

Sommeren med rosa rundballer

Pludrehanne i enga med nystrålet bryst og høyt humør. Og i bakgrunnen: Rosa rundballer til støtte for brystkreftforskning!

Lørdag 18. juni stod jeg opp, gikk bort til stuevinduet, registrerte at bonden på andre sida av straumen hadde pakket rundballer og sa ut i rommet, mens jeg lo:
- Hæ?! Hva i all verden? Skal rundballene være hudfarget i år?

Døtrene mine, som vanligvis studerer i Trondheim og Tromsø, var hjemme. De veklset et raskt blikk, før den yngste sa:
- Eh. Ja. Eller, de er egentlig rosa. Det er til støtte for brystkreft.

Det hadde jeg altså ikke fått med meg. Men ordvekslingen hadde en større dybde enn man kanskje skulle tro. Dette var nemlig knappe tre døgn etter at jeg selv hadde blitt oppringt fra Brystdiagnostisk senter på Nordlandssykehuset: "Biopsien viser dessverre at du har kreft".

Brystkreft! Jeg var plutselig en av de mange i statistikken, og husstanden befant seg i et nokså rystet stemningsleie. Beskjeden fra sykehuset kom da jeg var underveis i bil, på min årlige roadtrip til eldstejenta i Tromsø. Jeg skulle gjøre et par jobber, delta i et styremøte, hjelpe til på en bakgårdsfest, shoppe og dra på utflukter. Kort sagt gjøre vanlige og hyggelige ting.

Det ble rask retrett. Datteren min og jeg kjørte hjem påfølgende dag, slik at flokken på fire fikk være sammen mens det første sjokket la seg.

Jeg har vært åpen om diagnosen til alle rundt meg. Det er fantastisk å kjenne støtten og varmen fra alle som vil meg vel, som nok også ble redd sammen med meg, men som hjelper meg å holde motet oppe.

Møtet med helsevesenet har vært utelukkende positivt. Nå har jeg lært at det finnes et pakkeforløp for den som rammes av kreft, slik at ventetiden er redusert til et minimum. Alle involverer meg i forløpet og forbereder meg på neste trekk. Jeg har hele tiden fått følelsen av at dette er en en sykdom vi har mye å stille opp mot. Det går godt med de fleste.

Sankthansaften ble jeg operert. Brystbevarende kirurgi med et meget pent resultat. Nærmere analyser av det som ble hentet ut viste at jeg ikke behøvde å fjerne noe mer. Jeg har hatt hell i uhellet og trenger heller ikke cellegift eller andre medikamenter.

Sykdommen ble oppdaget på et tidlig stadium, det er en "snill" kreftform og gudskjelov ingen spredning.

I går hadde jeg den første av ialt 15 strålebehandlinger. Stråling er obligatorisk ved brystbevarende kirurgi. Siden jeg har kreft på venstre side, er det risiko for å skade hjertet samtidig som man tar knekken på potensielle, gjenværende kreftceller. Men utviklingen går hurtig framover, og en oppfinnsom fysiker på sykehuset i Ålesund - en slags medisinens Mac Gyver - kom for få år siden på å utvikle en metode for å skåne hjertet: Jeg trekker pusten dypt inn, slik at brystkassen hever seg og hjertet kommer utenfor strålefeltet. Strålingen foregår kun mens jeg holder pusten på dette nivået. Godt kommet på, hva?

De neste tre ukene skal jeg ha daglige turer til sykehuset i Bodø for stråling. Etter det må jeg finne veien tilbake fra unntakstilstand til vanlig hverdag. Mer om det siden.

Men jeg kommer til å bruke bloggen her til å minne dere på: Sjekk brystene, damer! Det var slik kulen min ble oppdaget, og den var vrien for røntgenlegen å finne på mammografi.

Du kan lese mer om rosa rundballer her.


lørdag 30. april 2016

Hoi - for en herlig gave!


Det er muligens litt skammelig, men først i dag har jeg ryddet i kakebokshylla og kastet det som var igjen av julekaker.

Og hva dukket ikke opp bakom boksene?
Julegaven fra yngstedatter: Ei krukke med (nesten) alle ingredienser for å lage cookies med mørk og hvit sjokolade. Heldigvis har krukka stått kaldt, så ingen skade skjedd.

Helgevasken, inkludert gardinskift og omlegging til sommerdyner, gikk som en ek når jeg tenkte på den hyggelige kaffestunda vi skulle ha i solveggen etterpå, med nystekte småkaker.


Jeg lurer på om jeg gjorde litt feil da jeg blandet deigen (egg og smør ville ikke blandes skikkelig), for under steking fløt kakene veldig utover og kvittet seg med noe av fettet. Men resultatet ble helt prima, nesten som flarn.

Dette er en utrolig hyggelig og fin gaveidé. Finn en oppskrift du liker godt. Legg de tørre ingrendiensene lagvis i et pent glass, heng på oppskriften og pynt gjerne med noen fine bånd og snorer, slik Julie har gjort her.



fredag 29. april 2016

Sterkt undervurdert


En av døtrene våre har en svigerfar som stadig blir sitert her i huset. Hver gang det kommer suppe på bordet, pleier han å si - med største tilfredshet (har jeg inntrykk av): Suppe er sterkt undervurdert!

Og jeg er helt enig. Suppe er godt og sunt og beroligende (!) og kan varieres i det uendelige.

Derfor har jeg som forsett å lære meg nye suppeoppskrifter. I dag falt valget på jordskokksuppe. Foranledningen var at jeg fant et brett uimotståelig fin jordskokk på nærbutikken her om dagen, som jeg kjøpte uten noen spesiell plan. Google, google... Jordskokksuppe!

Foto: www.frukt.no
Hvis jordskokk er fremmed for deg (akkurat som den var for damen i kassen da jeg handlet her om dagen) kan du lære mer på frukt.no.

Jeg har tatt utgangspunkt i en oppskrift fra matprat.no, med lokale justeringer.

Jordskokksuppe - til to (ikke altfor sulte) personer
ca. 500 g uskrelt jordskokk -
1-2 dl matfløte (evt. blandet med kremfløte)
3-4 dl vann
1/2-1 ts salt
1-2 krm pepper
1/2-1 ts løkpulver
1 ss olje til steking av jordskokkchips
tørristede gresskarkjerner
1 pk engelsk filetbacon

Jordskokken skrelles og legges umiddelbart i kaldt vann med 1 ts eddik. (Jordskokk blir brune i kontakt med luft; derfor eddikvannet.)
Hold av to jordskokker som du lar ligge i vannet. Resten deler du i tykke skiver og legger i en kasserolle. Hell på fløte (jeg tok det litt på slump, derfor upresise mål - du finner mer nøyaktige mengder hos Matprat). Deretter heller du på vann til all jordskokken er helt dekket av vann. Tilsett minste mengde salt og krydder allerede nå. Kok opp og la koke til jordskokkene er helt møre. Det tar ganske lang tid.

Mens gryta putrer gjør du klar resten:
Gresskarkjerner ristes på svak/middels varme, tørr stekepanne. Når du syns de er passe ristet tar du pannen av ovnen.

Jordskokkchips: De to jordskokkene du sparte på skjæres i tynne skriver. Skyll dem i kaldt vann og tørk forsiktig med kjøkkenpapir eller rent klede. Stek dem i varmet olje, middels varme. Vend ofte; pass på at de ikke svir, men de skal bli gyldne og helt gjennomstekte. Da blird e spør når du legger dem til avkjøling og avrenning på et kjøkkenpapir.

Filetbacon legges på bakepapirkledt stekebrett. tekes på varmluft, 225 grader, i 8-12 minutter. Følg med så de ikke svir, men de skal bli sprø. Legg til avrenning på kjøkkenpapir.

Når jordskokken er helt mør heller du av mesteparten av kokevannet. Men obs: ta vare på det! Mos jordskokkene med stavmikser til en helt jevn pure. Tilsett kokevannet gradvis i gryta igjen, til suppen er passe tykk. Jeg brukte all væsken.

Smak til med mer krydder om ønskelig.

Server i dype skåler. Dandér med tilbehøret og kos deg!




onsdag 10. februar 2016

Øyne så store som...


... tinntallerkener. Det hadde vår Susi pus i går, etter å ha vært hos dyrlegen for å trekke en knekt hjørnetann. Hun har de siste ukene helt mistet interessen for tørrfor, og vi mistenkte at det kunne være fordi tannen, som ble knekt for temmelig lenge siden, plaget henne.

Tett på fire tusen kroner kostet den moroa - iiik - med narkose og det hele. Og dyrlegen mener hun også bør behandles for tannstein og truende tannkjøttbetennelse. Først må operasjonssåret med fem sting gro. Litt synd i henne nå, så hun får ubegrenset tilgang på nykokt sei.

onsdag 3. februar 2016

Bygdas egen kofte


Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg er en skikkelig "Patriot-Paula". Det er Valnesfjord opp og i mente.

Derfor ble jeg veldig glad da flinke damer i vårt lokale hobby- og husflidslaug designet en egen Valnesfjord-kofte.

Jeg har tidligere fått den strikket til eldstejenta. Men så fikk jeg plutselig ånden over meg og bestemte meg for å strikke den selv til Marie barnebarn (3 år). Jeg var ikke så lite stolt da den var ferdig strikket og montert, utført aldeles uten hjelp. Jeg ville kanskje gjort noen småting annerledes, i ettertid vurdert, men alt i alt et resultat jeg sier meg fornøyd med. Og så er det jo fint å vite at det tusler ei lita jente rundt i hovedstaden med kofte fra Valnesfjord.


Jeg har strikket den i tilnærmet originalfarger, bortsett fra at jeg valgte Pt2 i stedet for Karisma, som den egentlig er designet i. Avhengig av fargevalget får plagget vidt forskjellig uttrykk. Genseren som min "gammel-frøken" strikket til meg er samme mønster. Det skulle man nesten ikke tro.

Nå har jeg så smått begynt å mote meg opp på å strikke kofte til meg selv.



tirsdag 2. februar 2016

Lett og lett, fru Blom


Disse vidunderlig gode snurrene er skrevet inn i oppskriftsboken min under overskriften "Lette wienerbrød". Og det vil jeg bare ha sagt med én gang - det eneste lette med disse må være at de er mer lettvindte enn wienerbrød laget på ordentlig.

Jeg husker at jeg fikk (eller fant?) oppskriften i 1985 mens jeg var praktikant på det som den gang het Røvika skole, og som siden har skiftet navn og funksjon til Røvika Ungdomssenter. Der bakte vi gjerne noe godt i helgene, blant annet disse snurrene.

Ikke lette i det hele tatt, men lette å lage og en fest å spise. Jeg har muligens ikke laget dem siden slutten av 80-tallet, men her om dagen fikk jeg så usaklig lyst på akkurat slike snurrer at jeg slo til. Alle rundt meg var glade for det! Og de var akkurat så gode som jeg husket.

Lette wienerbrød, ca. 50 stk.

900 g hvetemel
500 g smør/margarin
2 ss farin
2 1/2 dl vann
1 pk gjær
2 egg
Til strø: sukker og kanel
Til glasur: melis og litt melk

Smør/margarin smuldres sammen med mel og farin. (Jeg bruker K-spaden på min Kenwood).
Gjær løses opp i lunkent vann, bland inn eggene og rør det hele sammen med melblandingen.
La deigen heve i ca. 1 time.

Den hever ikke mye, pga at deigen er så rik på smør. (På bildet under er deigen ferdig hevet.)


Del deigen i tre. Kjevle hver del til et rektangel som du strør med sukker og kanel, ruller sammen og skjærer i 2 cm tykke skiver. Legg dem på stekebrett med bakepapir.


Dekk snurrene med bakeklede, og la dem heve litt før steking, gjerne over damp.

Steketemp: 200 grader
Steketid: 12-16 minutter

Avkjøl på rist. Ringle over med tykk melisglasur. Server gjerne mens de ennå er lunkne.
De tåler fint å fryses (uten glasur), og blir som nystekte etter tining og en rask tur i stekeovnen.




mandag 1. februar 2016

Gode, gamle Mor Monsen


I dag slår jeg et slag for en god, gammeldags formkake. Tradisjonelt har den blitt betraktet som en kake man bakte til jul. Det har også vært vanlig å dele den i snipper og legge disse i ovnen til tørk.

Men jeg har vokst opp med gode, gamle Mor Monsen som en saftig helårs-skuffkake. Det er ekstra stas å bake den etter mammas håndskrevne, velbrukte og flekkete oppskrift. Hun har skrevet den inn i boken sin rundt 1960, altså da hun var en ung husmor i slutten av 20-årene.


Jeg var ganske stor før jeg turte å smake på Mor Monsen - dypt skeptisk som jeg alltid har vært til sukat, rosiner og denslags. Men du verden så god den faktisk viste seg å være! Jeg spesialiserte meg raskt på kantstykkene, hvor det ikke pleide å være flere korinter enn at de fint kunne vippes bort. Jeg kan fremdeles styre meg for tørket frukt i bakst, men på Mor Monsen det være korinter. Et passende kompromiss kan jo være å plukke dem bort når ingen ser på, og heller spise dem når det er flere rundt bordet. (De smaker jo faktisk helt ok.)

Og selve kaka - anbefales på det varmeste!


Akkurat denne skal få være med på ettermiddagens møte i et prosjekt jeg leder, som handler om å skape mer liv på Sjønstå. Er du nysgjerrig på hva Sjønstå er kan du følge denne linken og se et lite program som idErik og jeg (dvs. Videofabrikken) har laget om denne perlen.

Men - tilbake til kaken:

Mor Monsen
300 g romteperert smør
300 g sukker
5 egg
300 g hvetemel
2 ts bakepulver
finrevet skall av 1 sitron
50 g korinter
50 g hakkede mandler
Noen ss perlesukker

Rør smør og sukker hvitt. Tilsett eggene, ett av gangen, og rør godt mellom hvert egg. Sammen med det siste egget rører du inn revet sitronskall. Bland inn hvetemel og bakepulver.
Fordel røren i en form kledd med bakepapir. Jeg brukte en form som er 23x32 cm.
Dryss med korinter, hakkede mandler og perlesukker.
Stekes midt i ovnen, 180 grader, ca. 25 minutter.
Sjekk med kakepinne at kaken er gjennomstekt. Den skal ha en frisk gylden farge på toppen.
La den ligge i formen noen minutter slik at den "setter seg", før du forsiktig flytter den over på rist til avkjøling.

Skjær i snipper ved servering. Kaken tåler godt å fryses.



tirsdag 5. januar 2016

Gavestrikk 1


Det ble noen få hjemmelagde julegaver. Her er én av dem: Klompelompe danseskjørt til mitt yngste barnebarn, Astrid som fylte ett år tredje juledag. Hun har akkurat lært seg og gå, og jeg tenkte dette skjørtet ville vippe godt rundt bleiestussen hennes.

Ved en misforståelse kjøpte jeg Tynn merinoull, ikke Merinoull, fra Sandnes til dette prosjektet. Etter rask rådslagning i en strikkegruppe på facebook lot jeg meg overbevise om at jeg ikke behøvde å bytte garnet. Jeg la opp masketall tilsvarende størrelsen over (det hadde jeg neppe behøvd, innser jeg etter at skjørtet ble ferdig og tatt i bruk), men fulgte ellers både pinnetykkelse og og økninger som normalt. Jeg endte med et lettere og luftigere skjørt, så her var det hell i uhellet. Jeg kommer til å velge samme garn om jeg skal strikke flere av dette!

Etter at skjørtet var ferdig, ga jeg meg på leting etter en genser som kunne passe til. Gjett om jeg er fornøyd med absolutt full fargeklaff på en genser fra Nameit, som til og med er i en blanding av ull og bomull og dermed også matcher materialmessig.

Oppskrift på dette skjørtet finnes gratis på nett, følg linken.


torsdag 26. november 2015

Takk for mat, Fru Timian!


På vei til Tromsø sist helg benyttet jeg anledningen til blogglesing. I den finfine bloggen "Fru Timian" fant jeg oppskrift på en skinkestek som så svært fristende ut: Skinkestek med kjempegode grønnsaker.


Denne laget Pia og jeg på søndag. Du vet at ungene er blitt ganske voksne når de tryller fram både steketermometer og sausenebb fra sine skuffer og skap... Haha.

Vi fulgte "Fru Timians" oppskrift til punkt og prikke, og kan bare anbefale andre å gjøre det samme.

Her finner du den.

Årntli søndagsmiddag (og sprø svor som et fint frampek mot jul, som nærmer seg faderlig fort).



onsdag 25. november 2015

Til meg, fra frøken

Pludrehanne i Valensfjordgenser, fotografert ved Dan Grahams glasskulptur i Vågan.
I sommer fylte jeg femti. Noen uker etter bursdagen hang det plutselig en pose på ytterdøra mi. I posen lå en pakke, med kort fra min "frøken" på ungdomsskolen. Og hva som lå i pakken har du nå kanskje gjettet ut fra bildet: En ullgenser!

Frøken hadde strikket genser til meg! Hun hadde full klaff med alle mål. Genseren sitter som et skudd, og ekstra stas er det at mønsteret er en bygdegenser. Valnesfjordgenseren ble designet for noen få år siden av flinke damer i Valnesfjord hobby- og husflidslaug, og frøken mente at jeg med alle mine bygdespillopper absolutt burde ha en slik.

Jeg har sett genseren/kofta i mange spennende fargekombinasjoner, og syns min egen er helt topp. Blant annet kjempefin til dongeri. Den er strikket i alpakka, og er dermed også deilig å ha på seg.

Det var virkelig årets overraskelse på gavefronten. I fall frøken leser dette: Igjen tusen, tusen takk!

Pludrehanne i Valnesfjordgenser, fotografert på klyngetunet Sjønstå.

mandag 23. november 2015

Lyse utsikter


Dette er dagens utsikt fra gjemmekontoret / hjemmekontoret / glemmekontoret. (stryk det som til enhver tid ikke passer)

Et heidundrende nydelig novembervær, og akkurat én måned til lillejulaften. I dag har jeg også fått vite at jentene kommer hjem på juleferie henholdsvis 16. og 17. desember, så da er det bare å legge inn glede-seg-giret. Og det faller meg i grunnen helt naturlig.


 

Tromsø-helg


Det har blitt en tradisjon at jeg drar på førjulsbesøk til studentsnuppene våre. Da har jeg også særs viktig oppdrag på vegne av kalendernissen.

Denne helga gikk turen til Tromsø, hvor eldstejenta studerer på tredje året. Vi har kost oss godt, med strikking og shopping og deilige måltider både ute og hjemme. Julegata var, til min overraskelse, allerede hengt opp i bygatene. Jeg syns den er så utrolig fin!

Dette var ei helg med stort snøfall og tildels spennende spaserføre. Tromsø er en bratt by og det ble mye stilking, men jeg datt bare én gang, i sakte kino og heldigvis uten å slå meg. Det var sånn at vi kunne få latterkrampe av det, etterpå, når vi begynte å sammenligne hvordan fallet føltes for meg og hvordan det så ut fra utsiden.

Utpå lørdagskvelden sluttet det å snø. Månen kom fram, og rundt midnatt - etter å ha spist middag ute - fikk vi oss en nydelig spasertur rundt på øya.

Til helga blir det nytt oppdrag for kalendernissen. Denne gang går veien sørover, til Trondheim med tog. Gleder meg!


tirsdag 10. november 2015

Lun salat med røkt blåkveite


Siden sist jeg blogget har store ting skjedd i den lille bygda mi: Vi har fått oss en delikatessebutikk!

Det er gründerparet Mathilde Jakobsen og Håvard Winther som har flyttet nærmere råvarene. Som en av flere bygdepropeller er jeg ikke lite fornøyd med at vi klarte å lokke denne skaperkrafta fra byen og hit.

Mathilde og Håvard driver selskapet "Han Sylte", med signaturproduktene gulrotmarmelade og pesto av gulrotgress. Gulrøttene dyrkes i Selveste Gulrotbygda, altså Valnesfjord - og i fall du ikke er kjent med det fra før kan jeg røpe at det er her verdens beste gulrøtter vokser opp. Det vil si, de vokser jo ned, men du skjønner.
Fullt hus hos Mathilde og Han Sylte Kolonial på åpningsdagen. Foto: Mariell Tverrå Løkås/Bodø Nu
Delikatessebutikken har fått navnet "Han Sylte Kolonial". En ualminnelig sjarmerende butikk som anbefales til alle som har veien forbi Valnesfjord. Ja, en solid omvei kan sågar forsvares, for her får du tak i mye snadder. I tillegg til deres egne produkter også fisk, kjøtt, brød, ost, kaffe, te, sjokolade, såpe laget i Nord-Norge. Åpent onsdag og fredag 10-17 og lørdag 10-15.

Både idErik og jeg har stor glede av å snuse i hyller og disker på kolonialen. Sist lørdag kjøpte vi et stykke røkt blåkveite, hvilket jeg aldri hadde smakt før, men som idErik hadde et sterkt og lengselsfullt forhold til fra gamle dager i Tromsø.

Den smaker utmerket som pålegg, akkurat som røykalaks. Men jeg fikk også lyst til å teste den i en middagsrett. Eksperimentet endte med en salat som (beskjedenhet, gå hjem og vogg!) ble så god at du skal få oppskriften.

Jeg tilberedte salaten direkte på porsjonsfat, men du kan selvsagt velge å legge det lagvis i salatbolle.
Psst: Start med å koke poteten og steke løken.


Blåkveitesalat, til 2 p.
Ruccola - noen never
1/2 rødløk i tynne ringer
15 cm agurk, skåret i strimler
6 mandelpoteter i terninger
2-3 ss pesto
1 gul løk
1 pære - vasket og skåret i biter (la skallet være på)
6-10 småtomater - delt i halve eller kvarte
12-14 skiver røkt blåkveite i delikate skiver

Tilbehør
Ekstra lett rømme
Kremet balsamico med skogsbær
Brød/loff/rundstykke

Slik gjør du: 
Skjær den gule løken i tynne båter. Stek dem i middels/godt varm panne med 1 ss margarin. Når løken er gjennomvarm strør du 1 ts sukker over. Brun videre til løken er gylden, myk og smakfull. La kjølne litt.
Kok potetterningene såvidt møre. Avkjøl litt og bland lune potetterninger med ønsket mengde pesto; vær lett på hånden, slik at ikke poteten går i stykker.
Riv ruccolaen i litt mindre biter, fordel den slik at fatet/fatene dekkes.
Strø på rødløk- og agurkstrimler.
Fordel pestopotetterninger utover salaten.
Bruk en gaffel til å rulle fiskeskivene til uvørne "tuller". Dytt dem på plass hist og her.
Fordel tomat og pære på toppen.
Legg den stekte løken som en dæsj på toppen.
Ringle over kremet balsamico og legg på en klatt rømme.

Serveres med brød.