lørdag 23. mars 2019

Supperåd


Det beste rådet jeg kan gi deg i dag, er: Kok suppe!

Jeg hadde et mål for helga, og det var å teste en ny suppeoppskrift. Jeg er nemlig veldig glad i supper, men syns det går mye i det samme.

For flere måneder siden kjøpte jeg boka "Supper for 4 årstider". Jeg har kost meg med å bla i den og funnet mange oppskrifter som frister - som du ser av alle markeringene jeg har gjort. Men det har blitt med tanken. Til nå.

Kokebokforfatter Anna Sjögrens filosofi er at "suppene skal være smaksrike og interessante å spise". I det legger hun at en glattkjørt suppe må toppes med noe som gir tyggemotstand, og at suppen ledsages av tilbehør som gjør den til et helt måltid.


Suppene er inndelt etter årstider. Ettersom vi la vårjevndøgn bak oss denne uka er det vel innafor å velge fra vårkapitlet? Valget denne gang falt på grønn ertesuppe med ostestenger, og med det har supperepertoaret her i huset fått en ny slager. Virkelig, virkelig god. Morsom å lage, deilige smaker og, faktisk, interessant å spise!

I tillegg til rådet om å koke suppe, anbefaler jeg deg å kjøpe suppeboka, hvis du vil utvide suppehorisonten ytterligere. Jeg bare gleder meg til å ta for meg av godsakene her.

Grønn ertesuppe
1 gul løk, finhakket
1 ss smør
500 g fryste grønne erter
7 dl hønsebuljong
1 ss sherry (eller portvin, som jeg improviserte med, i mangel av sherry - gikk helt fint!)
salt
nykvernet pepper
saften av 1/2 sitron

Smelt smør i en gryte. Fres løken til den blir myk og blank. Tilsett erter og buljong. Kok opp, la småputre i 5 minutter.
Kjør suppen jevn med stavmikser. Smak til med sitron, sherry, salt og pepper.

Pepperrotkrem
1,5 dl kremfløte vispes til en bløt krem. Rør inn 2 ss revet pepperrot - jeg brukte fra tube.
Halvparten av denne pepperrotkremen skal røres inn i suppen. Resten brukes til å toppe suppen.

Server med røkt laks eller ørret i små biter.

Ostestenger
250 g ferdig butterdeig
1 egg
2 1/2 dl finrevet ost - jeg brukte parmesan, og det ble veldig godt

Bruker du frosne butterdeigsplater, lar du dem tine på benken.
Pensle med sammenvispet egg.
Strø på ost, dytt den litt inn sånn at den sitter.
Skjær deigen i 1 cm brede strimler og vri dem til spiraler.
Legg spiralene på bakepapirkledd stekebrett. De tåler å ligge ganske tett.
Stek midt i ovnen 8-10 minutter, 250 grader.
Avkjøl på rist, og server mens de er nystekte.

Blir det rester er det bare å passe på at du kjøler suppen raskt ned og oppbevarer den i kjøleskap.
Varm opp suppeestene, og gi også ostestengene en boost i varm steikeovn før servering.






lørdag 16. mars 2019

Deilige frokost-rundstykker


Det florerer av oppskrifter på eltefrie brød og rundstykker, der du rører deigen sammen den ene dagen og baker den neste. Det sies å være så lettvint, og resultatet blir virkelig veldig bra. Men er du like plutselig som meg, vet du hvor fort du blir for sein - for å si det sånn.

Derfor baker jeg som regel på gammelmåten, med vanlig gjærmengde, deigheving en drøy halvtime og etterheving over oppvaskkum fylt med glohett vann. Det funker fint, og tar stort sett ikke mer tid enn husstanden bruker på å komme seg ut av pysjen.

I dag ble det fersk bakst til frokost. Perfekt på en lørdag! Disse rundstykkene er en variasjon over min gode, gamle rundstykke- og pølsebrødoppskrift. Jeg har lagt min elsk på den grove sammalte spelten, fordi den er så grovmalt at du kjenner den i baksten. Men du kan så klart bruke hvilket som helst sammalt mel.

Rundstykker, 12 stk.

300 g hvetemel
200 g sammalt spelt grov
1 ts salt
2 ss sukker
50 g smør eller margarin
3 dl vann, "gjærtemperatur"
1 egg

Steketemp: 250 grader, midt i ovnen
Tid: 10-12 minutter

Bland alt det tørre i bakebollen. Tilsett smør i små biter; hvis det er kjøleskapkaldt er det smart å høvle det med ostehøvel.
Bruk K-spaden og la maskinen gjøre smuldrejobben, eller bruk fingrene til du får en grynet og jevn masse.
Løs opp gjær i vannet. Hell vann gjær/vann og egg i bakebollen. Rør deigen kjapt sammen. Dryss litt hvetemel over, bruk slikkepotten til å samle deigen slik at deigen får litt hvetemel på alle kanter.

La heve på et lunt sted ca. 30 minutter.

Ta deigen ut på melet bakebord. Del i 12 jevnstore emner. Trill glatte, runde boller som du deretter former til litt avlange rundstykker.
Legg dem på bakepapirkledd stekebrett.
La heve, gjerne over damp, til de har est seg luftige og porøse. Det tar 15-25 minutter.

Stek i 10-12 minutter, eller til du syns de har fått passe farge.
Avkjøl på rist.

Supergode når de er nystekt. Tåler fint å fryses; da kan du friske dem litt opp i stekeovnen for å gjenopplive stekeskorpen.

God helg!



mandag 4. mars 2019

Fornorska marokkaner


Ønsker du å spise mer grønt, og gjerne på nye og spennende måter? Da kan jeg anbefale to kokebøker, som er til god inspirasjon her i huset: "Fleksitarianerens kokebok. Mye grønt, litt kjøtt" og "Den grønne maten".

I dag har vi hatt middag basert på oppskrift fra sistnevnte: Hummus med marokkansk løk- og rosintopping. Litt omstendelig tilberedning, som skaper mye oppvask. Men det er så verdt det! Les hele oppskriften før du går i gang.

Jeg fikk denne retten første gang servert hos bonusdatter i Oslo, og har også laget den selv en gang tidligere. Snadder! I dag tok jeg meg ekstra god tid, fordi jeg ville tilpasse smaken enda bedre til egne smaksløker. Litt mindre krydder, litt annet grønnsakvalg. Men i hovedsak samme retten. Den er morsom å lage, fargerik å se på og en hel fest å spise.

Sånn gjorde jeg det:

Hummus med marokkansk løk- og rosintoppingfornorsket og til 2 personer

Hummus kan du lage i god tid. Skal den stå over natten må den stå i kjøleskap, men ellers er det perfekt  med noen timers godgjøring på kjøkkenbenken. Dekk med lokk eller plast uansett. Jeg brukte min egen oppskrift; smak til slik du liker det. Til to voksne brukte jeg den porsjonen jeg har blogget oppskriften til. Samtidig kan du legge rosinene i bløt. De skal stå i minst 20 minutter, men kan godt stå mye lenger.

Toppingen:
1 stor løk, delt i to og skåret i tynne skiver
1 ss smør
75 g rosiner (tørr vekt, før bløtlegging) - lyse om du får tak i, men jeg har brukt vanlige 
1 ss flytende honning
1/2 krm kanel
1/2 krm gurkemeie
1 krm finmalt pepper
litt salt
1/2 terning grønnsakbuljong, smuldret
1 dl vann

Varm opp smøret. Surr løken på middels varme, ikke til den blir brun, men såpass at den er blank, flekkvis gylden og på god vei til å mykne. 
Bland inn alt det andre. Varm godt opp. Rør til buljongen er oppløst. Demp varmen og legg på lokk. 
Nå skal blandingen putre til væsken er kokt inn og løk/rosiner ligger i en tykk sirup.
Det kan ta en halvtime, kanskje litt mer. Hvis toppingen blir ferdig før det andre kan du slå av plata og varme opp på god guffe like før servering.

Grønnsakene:
Steketemp: 200 grader
Steketid: ca. 30 minutter

3 ulike beter fra en pakke betemiks; her har jeg brukt rødbete, gulbete og polkabete.
Skrell og skjær betene i omtrent jevntykke biter (men de kan gjerne ha ulik fasong).
Legg dem i ett lag i en ildfast form. Unngå å blande dem, ettersom rødbetfargen smitter veldig..
Ringle over litt olivenolje.
Dryss på litt salt og pepper.
Dekk formen med aluminiumsfolie. La den stå i ovnen i ca. en halvtime, til betene er blitt møre.

Mens betene står i ovnen gjør du klar resten. Du trenger:
3 ss pistasjnøtter
1 maiskolbe
et par never ruccola

Jeg har brukt en ferdig maiskolbe som bare trenger oppvarming. Del den i tre jevnstore biter på langs. Sett hver kubbe på høykant, bruk en skarp kniv til å skjære løs skiver/flak av maiskorn. Pensle disse med olje. Legg dem over på skikkelig varm grillpanne, kornsiden ned. La dem ligge i ro til maisen har fått fine spor fra grillrillene, demp varmen, snu maisen forsiktig med stekepinsett, la ligge på panna til maisen er gjennomvarm.

"Montering" av retten:
Det er selvsagt mange måter å gjøre det på. Du kan godt servere de ulike elementene hver for seg. Men det blir ekstra festlig om du fordeler hummusen utover en flatbunnet skål. Ringle litt olje over. Deretter en raust lag med ruccola, før du danderer ovnsbakte grønnsaker og mais oppå der. Topp med litt av løkblandingen og noen nøtter, resten serverer du ved siden av.

Velbekomme!



søndag 3. mars 2019

Hvordan har denne forfatteren gått meg hus forbi?


Jeg blir så glad når biblioteket er flink til å stille bøkene opp med omslagssiden synlig. For hvis jeg ikke vet helt hva jeg er på jakt etter, kan det bli slitsomt å gå med hodet på skakke i jakten på en rygg som fanger oppmerksomheten. Da ender jeg gjerne opp med ingenting, eller mer av det jeg kjenner godt fra før.

Mer enn en gang har jeg stoppet opp på grunn av et tiltalende bokomslag. Og ikke sjelden har jeg funnet gull!

Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å stoppe opp ved "Et elskelig menneske". Kanskje at jeg har et nostalgisk forhold til dekor- og rosemaling. Baksideteksten ga meg lyst til å lese:

Birger driver et kunstgalleri, bor på Frogner og har hytte på Tjøme. En dag kommer Kjerand, som han ikke har sett siden barndommen, innom galleriet. Det kommer fram at han går til behandling for prostatakreft, Birger inviterer ham til å bo hos seg mens han får behandling. Med finstemt pensel, presisjon og mot skriver Klippenvåg fram kjærligheten som vokser frem mellom de to gamle vennene.

Jeg hadde (med skam å melde) ikke hørt om Odd Klippenvåg. Vel i gang med lesingen - jeg ble umiddelbart begeistret! - måtte jeg søke opp forfatternavnet på nett. Og så er han til og med nordnorsk; enda mer forstemmende at jeg ikke kjente til ham.

Odd Klippenvåg er ikke mye omtalt i avisene. Men på bloggen Forlagsliv fant jeg et fint intervju med denne forfatteren, som fra debuten i 1978 (!) har skrevet bøker på et høyt kunstnerisk nivå uten å bli kjent for det.

Er det ikke trist å tenke på hvor mye god litteratur vi blir "snytt for", mens markedsmaskineriet setter alt inn på å tapetsere bokhandlene med noen få kjendisforfattere?? Takk og lov for folkebiblioteket og innkjøpsordningene, sier nå jeg.

Nå står tre andre av Odd Klippenvågs romaner i hylla og venter på å bli lest: "Ada", "Ljublju" og "Et personlig anliggende".

Som dere skjønner: Anbefales!


fredag 1. mars 2019

Skolefjernsyn


Jeg lovte tidlig på året at 2019 skulle bli mitt nye ryddeår. Og det ER det faktisk. Jeg bare blogger ikke så mye om det.

Bananeske etter bananeske er blitt fylt med overflødigheter og kjørt til bruktbutikken. Det føles så godt! Hovedsaklig er det snakk om saker som var nyttige og i flittig bruk en periode, men som ikke lenger trengs og følgelig ikke forsvarer plassen sin.


Noe av det har tiden rett og slett gått fra. Det satt langt inne å si farvel til middagsserviset vi fikk i bryllupsgave i 1993, men når det kun ble brukt av samvittighetsgrunner... Et julekaffeservise kjøpt på romjulssalg for snart tjue år siden likeså. Ut med det, og tipptopptommelopp dersom de kan bli til glede i andres hjem.

Dagens tips er en suveren kilde til inspirasjon: Serien "Consumed" på Netflix.

Etter hver eneste episode har jeg klødd i fingrene og vært aldeles hjerneklar (!) for å ta affære med nye skuffer, skap og hyller. Familiene som får ryddehjelp, får også hjelp til å erkjenne hva som har fått dem til å la det gå over styr. Hva er det som gjør at vi fortsatt klamrer oss til ting som bare tar opp plass, uten å være til nytte og glede?

Dessverre har jeg nå slukt alle episodene, og forgjeves saumfart nettet på jakt etter en sesong til. Ryddekspert Jill pollack (til høyre i bildet) - jeg savner deg!