torsdag 11. mai 2017

For ett år siden på denne tiden...


... hadde jeg bestilt time hos fastlegen, fordi jeg hadde oppdaget en fortykning i det ene brystet. Ikke en kul, akkurat, men noe som kjentes annerledes.

Legetimen var fredag den trettende mai. Legen henviste meg til mammografi, hvor jeg slapp til drøye to uker senere. Kanskje hadde jeg kommet til undersøkelse enda kjappere, hadde det ikke vært for at jeg få dager etter legetimen skulle på en to ukers ferie på Gran Canaria. 

Jeg klarte å nyte ferien, og valgte å ikke si noe til idErik før vi godt og vel var hjemme. Han hadde hatt en tøff vinter og vår med alvorlig sykdom i familien. Selv har jeg dessuten fartstid med helseangst og kan se tilbake på en rekke falske alarmer. Jeg ville ikke uroe ham... unødig. Jeg ville heller at vi skulle slappe av og ha det koselig. Det ble en fin, fin ferie (og når ingen så meg, sjekket jeg om humpen fortsatt var der - og det var den - og jeg lurte på når vi neste gang kunne ha en så bekymringsløs ferie).

Humpen viste seg å være brystkreft.
Helsevesenet viste seg å være langt mer effektivt enn jeg ante. Før august var omme, var jeg ferdigbehandlet og overlatt til meg selv.

Det har gått ganske bra. Men angsten for både lokalt tilbakefall og fjernspredning ligger på lur. Ikke minst nå som det nærmer seg ettårskontroll. Det kjennes som jeg er i ferd med å bruke opp en tilmålt ro og rasjonalitet, og trenger påfyll i form av (forhåpentligvis!) en god beskjed om at alt ser fint ut og velkommen tilbake om et år igjen.

Kanskje er den uroen en følgesvenn jeg må leve med. Men det er slitsomt å engste seg. Kanskje må jeg også justere kravene til meg selv etter at kroppen har vært gjennom alvorlig sykdom og tøffe stråleangrep. Derfor arbeider jeg målrettet for å forstå min sårbarhet, finne mine styrker, og lære meg hva som er passe balanse i livet for meg, nå. Som et ledd i dette gyver jeg løs for å privatisere fritiden min. Som mange av dere vet, har jeg lagt mye energi i bygdeutvikling de senere årene. Nå har jeg sagt fra meg alle verv og skal sjekke hvordan det funker å prioritere påfyll og glede foran ansvar og plikt.

Et konkret tiltak på denne veien: I morgen drar jeg til Mesnali ved Lillehammer. Der ligger Montebellosenteret, hvor jeg har fått plass på ukeskurset "Kreft - hva nå?". Jeg har hørt bare positive ting om Montebello, og ser fram til å treffe rosa medsøstre.

Deres motto er "Nytt perspektiv på livet". Jeg syns det passet med et bilde fra turstien Hjerteløypa her i Valnesfjord. Det er skoleelever som har laget og dekorert hjertene som viser vei.

Livet går videre og jeg følger etter. Sannelig gjør jeg det!





onsdag 10. mai 2017

Nykål til "alt mulig"


Åh. Endelig. Nå er nykålen/sommerkålen her. Det må utnyttes!

Den trenger bare et par raske minutter i kokevannet. Om du vil servere den kald - slik jeg har gjort her - må den direkte fra kokevannet over i isvann. Da bevares sprøheten og det som mer befarne kokker kaller "nykålens eleganse".

Etter at jentene flyttet hjemmefra koker jeg som regel middag til to personer; oppskrift deretter.

Her har jeg delt 1/2 kålhode i relativt små biter.
Kok opp vann tilsatt litt salt og en del hakket ingefær.
Legg kålen i gryta når vannen koker.
La koke 1-2 minutter. Hel av kokevannet og senk kålen umiddelbart i et isvann som du på forhånd har gjort klart. Vend kålen i isvannet til den er helt avkjølt. La vannet renne godt av i et dørslag.

Nå kan kålen blandes med rømme (velg så mager/fet rømme som du foretrekker - jeg har brukt rømmekolle/ekstra lett rømme). Ca. 3 ss rømme til denne porsjonen. Smak til rømmen etter eget ønske. Jeg brukte salt, pepper, pepperrot fra tube og finhakket, fersk ingefær. På toppen drysset jeg pinjekjerner, som var ristet gylne i tørr stekepanne.

La kålsalaten stå kaldt til servering.

Dette ble prima tilbehør til stekt laks.

Lær mer om nykål her.



fredag 5. mai 2017

Istid

Avisredaksjonene er i gang med å teste årets nyheter i isdisken.

Jeg kan huske hvor spennende det var når småis-salget startet. Ja, for da jeg vokste opp var det kun dessertis å få tak i hele vinterhalvåret, og når mai kom var det klart for pinneis og kjeks-is igjen. 1. mai ble markert som en stor festdag her i bygda, og jeg forbinder også dagen med inngang til istiden.

Plakaten er fra 1972, det året jeg begynte i første klasse. Det er faktisk flere ispinner her jeg virkelig ikke kan minnes å ha sett eller smakt. Det får meg til å lure på om det var ulikt utvalg nord og sør i landet. Er dette kjent is for dere andre som husker tilbake til 1972?

Jeg er litt kjedelig i is-veien. Mine favoritter er fortsatt Pin Up, Gullpinne og Tip Top Båtis. Men jeg er selvsagt åpen for å teste nyheter. Jeg trodde jeg smakte en av årets nykommere her om dagen: Royal med bringebær. Men nå oppdager jeg at den visstnok kom i fjor, og at jeg således er seint ute med å oppdage en sykt god is.

Nå håper jeg bare noen skrur på varmen snart og gir oss is-vær!



torsdag 4. mai 2017

Fargerikt turfølge


Her er en genser jeg strikket i fjor på denne tiden. Mønsteret heter Riddari, og er å finne i boka "Islandsk strikk". Den er strikket i garnet Alafos Lettlopi, et garn som er litt stivt å strikke med, men på pinne nummer 5 går det fort. Og etter vask er genseren myk og deilig.

Om du googler bilder av Riddari vil du finne et vell av fargekombinasjoner. Jeg syns kanskje at eldstedatter har strikket den aller lekreste av dem. Hun har også strikket Riddari til idErik-pappaen sin!

Akkurat nå ligger min genser og venter på vask igjen, pga. bålrøyk. Jeg har brukt den mye, senest på reportasjetur mandag og tirsdag. Ferden gikk til Nord-Helgeland, en region full av øyer og dermed også ferjeforbindelser. En av reportasjene handler faktisk om strikkeferja, et folkehelsetiltak i Rødøy, og skal på trykk i ei bok som Videofabrikken lager på oppdrag fra Nordland fylkeskommune.


Tirsdag ble det såpass mye venting mellom ferjene at vi utstyrte oss for middag i det fri. Bål med grilling av pølser og små hjemmelagde fiskekaker. Fiskekakene er lagd etter mammas gode, gamle oppskrift, altså den samme som vi bruker til middagsfiskekaker.
Mini-varianten måler fire cm i diameter, er supre i en påleggsbuffet, og viste seg også å være perfekte å tre på pinne for varming over bålglørne.

Alle burde spise ut iblant!




mandag 1. mai 2017

Garantert suksess


Mai er her, og med den en rekke kakeanledninger. Suksessterte er en vinner på kakebordet. Den er også holdbar i tett boks, og kan sågar fryses. Denne  oppskriften stammer fra Hjemmet for noen år siden og er lett å lykkes med. I bladet lyder den navnet "Sjokoladedrøm", men for meg er dette suksessterte.

Suksessterte i langpanne
6 eggehviter
400 g sukker
400 g malte mandler
4 ts bakepulver

Gul suksesskrem
6 eggeplommer
1,5 dl kremfløte
150 g sukker
2 ts vaniljesukker
200 g smør - obs: må ha romtemperatur

Sjokoladeglasur
200 g kokesjokolade
2 ss smør

Start med å piske eggehvitene stive. Tilsett sukker litt etter litt og pisk til tykk marengs. Bland det tørre og vend det inn i marengsen. Fordel røren i jevntykt lag bakepapirkledd langpanne, 30x40 cm.

Stek kaken midt i ovnen, 175 grader i ca. 20 minutter.
Avkjøl helt i formen.

Eggeplommene kokes opp sammen med fløte og sukker i en tykkbunnet kjele. Rør stadig, og la kremen småkoke til den tykner.
Ta kjelen av platen. Tilsett vaniljesukker og rør inn romtemperert smør i små klatter. Avkjøl kremen helt før du brer den over mandelbunnen.
Sett kaken i kjøleskap over natten, alternativt et par timer i fryser.

Smelt kokesjokolade sammen med smøret. Avkjøl litt, men ikke mer enn at den fortsatt er flytende og raskt kan smøres over den avkjølte kaken. Sett kaken kjølig til sjokoladen har stivnet.

Del opp i nokså små firkanter med skarp kniv. Det kan lønne seg å varme knivbladet innimellom, for å hindre at sjokoladetrekket sprekker.

Oppbevares kjølig i tett emballasje.