søndag 20. desember 2020

Anbefaling: And med bringebær og anis


Vi er vel mange som akkurat nå sitter og planlegger menyer for resten av årets dager. I dag vil jeg rett og slett tipse dere om en Lise Finckenhagen-oppskrift: Sprøstekt andebryst med anis- og bringebærsaus.

Vi laget denne retten for noen helger siden. Noen av ingrediensene hørtes litt pussige ut, men vi fulgte oppskriften til punkt og prikke. Og takk og lov for det! Et fabelaktig velsmakende måltid.

Oppskriften finner du her.




torsdag 10. desember 2020

Julegaver fra bruktbutikk - tør du?


Hvert år står ting fra bruktbutikk på ønskelista mi. Jeg elsker å gå på oppdagelsesferd på bruktbutikker, og i fjor var jeg endelig modig nok til å gi bort flere julegaver som var kjøpt der.

Jeg vet at vi tenker veldig ulikt om brukte ting. Noen blir helt forstyrret av at andre har brukt det før. Jeg ville definitivt ikke gitt brukte ting til hvem som helst. 

Tøynettet på bildet over er et redesignprodukt fra Kreativt Verksted hos Bodø Røde Kors bruktbutikk. Det ga jeg til min svigerinne, som også er hektet på bruktbutikker.

Til en nær venninne ga jeg denne koppen, som virkelig så helt ubrukt ut. Jeg tror den må ha vært staskoppen til noen som sparte og sparte på den :-) Den er fra amerikanske Gorham Fine China, og jeg tenkte den måtte passe perfekt til venninnens kaffepauser. Jeg pakket den sammen med en nykjøpt, gammeldags krukke med mokkabønner.


Jeg har vanskelig for å gå forbi retrostoffer, i hvert fall på bruktbutikker som har klart å presentere det på delikat vis. Røde Kors bruktbutikk på Fauske er i en særstilling når det kommer til det! Alt av duker er nyvasket og perfekt strøket, og stoffrester er sirlig sortert og lagt i merkede plastposer. Bruktbutikkundens drøm! 


Men hva skal jeg med alle stoffene og dukene...?

Av et fargesterkt retrostoff sydde jeg oppbevaringspose til sugerør av stål med tilhørende "flaskekost". Sugerørene er i to dimensjoner - tykke til smoothie og vanlige til drikke - og jeg vet av erfaring at det er mye lettere å finne sugerørene når de er samlet i en pose. De holder seg også rene, og børsten forblir appetittlig. Gjenbrukssugerør er forresten en super gave til unge familier - de er mye mer miljøvennlige enn folk på min alder!


Til søsteren min ble det hyttepute. Selve puta er butikkny; akkurat puter er ikke noe jeg kjøper brukt. Den nøytrale grå puta fra Kid fikk påmontert et broderi som opprinnelig var innrammet da jeg kjøpte det på Fretex i Bodø. (Bildet er tatt før jeg håndsydde broderiet fast med fine, små sting - derfor tyter litt av strameien ut.) 

Ingen av gjenbruksgavene mine handler om å slippe billig unna. Spesielt snargjort er det heller ikke, dersom gaven fordrer redesign. Og det er mye raskere å gå i vanlig butikk og finne gaver du får byttelapp på, enn å tråle bruktbutikker til du finner akkurat det du tror vil passe til akkurat den du har i tankene. Faktisk foregår vel bruktkjøp heller i motsatt rekkefølge: Jeg finner noe spesielt, og skjønner hvem det er "ment" for. Jeg vil ikke anbefale julehandel i bruktbutikker dersom du har dårlig tid. Januar er passe tidspunkt å begynne på, og så gå noen runder med ujevne mellomrom hele resten av året. Vær også innstilt på at du de fleste gangene kommer tomhendt ut.

Hva tenker du? Ville du bli glad for å få noe som ikke var butikknytt? Eller ville du bare synes det var ekkelt og at det virket gnieraktig?

Du kan gjerne si fra til mottakeren om at gaven er kjøpt brukt.







mandag 7. desember 2020

Spekulasi-engler


Dette er kaker som har mange navn: Spekulasi. Kakemenn. Kvitmainna (på trøndersk). De er egentlig enkle å lykkes med. Trikset er bare å finne riktig melmengde, og ha lav nok steketemperatur, sånn at de ikke får noe særlig farge. (Såeh, egentlig har kaken på bildet stekt litt for lenge, men det er fordi jeg liker dem helt tørre og sprø.)

Jeg er ikke selv oppvokst med disse som julekaker, men fikk øynene opp for dem da jeg studerte i Trondheim på åttitallet. På Erichsens Konditori på Nordre solgte de store hvite kakemenn og -damer i ukene før jul. Figurenes hode, hender og føtter var dyppet i sjokolade. Etter hvert som julestemninga og hjemlengselen tiltok, stakk jeg innom og kjøpte meg en kake som jeg spiste på hybelen til dagens episode av "Jul i Skomakergata".

Jeg kom på å bake dem for 17 år siden. Det vet jeg, for jeg har skrevet dem inn i oppskriftsboken under overskriften "Gode hvite kakemenn anno julen 2003". Jeg kan ikke lenger huske hvor oppskriften kom fra. Oppskriften har imidlertid fått nye justeringer og tilføyelser for hver gang jeg senere har prøvd å bake dem. 

Som bake- og strikkeglad burde jeg for lengst ha lært verdien av henholdsvis å steke prøvekake og strikke prøvelapp. Jeg gjør ingen av delene - men oppfordrer selvsagt andre til å gjøre det. Alternativt kan du prøve deg fram og se hva du blir fornøyd med.

Min erfaring er i hvert fall at for lite mel resulterer i at kakene utvikler "appelsinhud" under steking. Kjeksen krakelerer, og faller sammen når den avkjøles. Det er ikke så pent. 

I år fulgte jeg min egen beskrivelse: Kna inn mel til deigen er en homogen masse og nesten er litt gummiaktig å kjevle ut. Jeg ble fornøyd.

Gode hvite kakemenn, ca. 40 stk (fyller drøyt to stekebrett)

250 g hvetemel + + (se beskrivelse nedenfor)

190 g sukker

1/2 ss hornsalt

25 g margarin

2 ts vaniljesukker

1,25 dl melk

Smør/margarin smuldres i det tørre. Jeg velger alltid meierismør til småkaker.

Tilsett melken og elt deigen godt. Jeg bruker K-spaden.

Dersom deigen nå virker klissete (det gjorde min), elter du inn ytterligere 1/2 dl hvetemel. 

Er den fortsatt klissete (det var min), elter du inn 1/2 dl til.

Min deig behøvde i tillegg en del mel under utbaking. Husk beskrivelsen "homogen, nesten gummiaktig". 

Kjevle litt av deigen av gangen. Pass godt på at den ikke fester seg til underlaget. Når leiven er ca. 4 mm tykk kan du stikke ut figurer etter eget ønske

Når du legger dem på stekebrettet bør du beregne litt plass til esing.

Stekes midt i ovnen. Kakene skal tradisjonelt ikke få noe særlig farge (men smak deg fram til hva du foretrekker).

Steketemp: 175 grader

Tid: 10-13 minutter

Når jeg nå mimrer tilbake til kakemennene fra Erichsens konditori, som hadde sjokoladepynt, slår det meg at jeg bør lage engler med skit på vingan :-)






mandag 6. april 2020

Deilige småkaker


Her skal du få oppskrift på noen skikkelig gode, sprø småkaker som du lager i en fei. Disse pleide mamma å bake, og heldigvis hadde hun notert oppskriften i sin håndskrevne kokebok. Dessverre vet jeg ikke noe mer om opphavet til disse kakene.

Oppskriften gir ca. 50 kaker.

Sprø havrekaker
150 g smør
1,5 dl sukker
2 dl havregryn
1 dl kokos
1,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1-2 ss vann

Rør smør og sukker hvitt. Bland inn havregryn og kokos, samt mel blandet med bakepulver. Tilsett vann hvis det er nødvendig for å få samlet deigen.

Del deigen i fire deler.
Rull ut lengder like lange som bakeplaten.
Kakene flyter ganske mye ut under steking, derfor bør du bare legge to lengder på hvert brett - husk bakepapir!

Steketemp: 200 grader
Tid: ca. 10 minutter, følg med på slutten

La kakene hvile litt på stekebrettet etter steking. Bruk kniv eller pizzahjul til å skjære lengdene i ca. 2 cm brede kaker.
Flytt kakene forsiktig over på rist for avkjøling.

Oppbevares i tett kakeboks.




lørdag 4. april 2020

Hedersplassen på påskefrokostbordet


Tomatsild må det være, til både jul og påske. Jeg legges under sterkt press for å servere det på andre/alle tider av året - idErik er helt VILL etter sild. Men jeg holder igjen, for at det fortsatt skal være noe å se fram til som er forbeholdt høytidene. Og selv om det foreløpig bare er palmelørdag, regner jeg påska og tomatsildglasset for åpnet.

Tomatsild er lett å lage, og akkurat denne oppskriften husker jeg at storesøster noterte i full fart fra Ingrid Espelid i Fjernsynskjøkkenet. Hun har deretter skrevet den inn i mammas oppskriftsbok med dato og det hele: 6. desember 1976. Da var jeg bare elleve år. Jeg turte ikke å smake på tomatsilda, men misunte storesøsknene mine litt som likte det så godt.

Oppskriften rekker til et stort glass; jeg bruker et 1-liters norgesglass (som ikke blir helt fullt).

Tomtatsild 
1 pk. kryddersildfilet (250 gram)
1 dl tomatpuré
2,5 dl sukker
0,5 dl olivenolje
4-5 ss eddik (obs: 7 %) - gjerne brun
1 dl kaldt vann
2-3 middels store løk
Noen laurbærblader; opprinnelig oppskrift sier 2, jeg bruker 4-5

Kryddersilden vannes ut som anvist på pakken. Ikke vann den ut for lenge - det må være litt "sting" igjen (ja, ikke stingsild, da, men du skjønner).
Skjær silden i jevne strimler litt på skrå.

Løken deles i to, skrelles og skjæres i tynne skiver.

Mål opp og bland alle ingrediensene til sausen. Om du vil spare oppvask, starter du med sukkeret, deretter vannet, så oljen og til sist tomatpureen (tomatpureen sklir elegant ut av desilitermålet når det er oljet på forhånd). Husk eddiken! Rør alt jevnt. Sausen kan med fordel stå på benken en stund før du "monterer" silden.

Legg et laurbærblad i bunnen av glasset. Deretter løk og sild lagvis; start med løk, avslutt med sild. Smyg laurbærbladene ned langs innsiden av glasset. Hell over sausen til slutt. Stikk en spisepinne eller lignende ned langs innsiden av glasset for å få sausen til å renne ned i bunnen.

La glasset stå på benken over natten. Snu det gjerne opp/ned noen ganger for å hindre at sausen skiller seg. Oppbevares deretter i kjøleskap.

Jeg vil anslå at silden er holdbar i minst to uker, skjønt dette foreløpig ikke er testet i virkeligheten. Den forsvinner mye fortere enn som så.

Her er det dobbel porsjon på gang, fra en julefeiring med fullt hus. Årets påske tilbringes i tosomhet, så det holder med én.



søndag 29. mars 2020

Heklaposer


Akkurat nå - med fokus på å begrense smitte - er kanskje ikke tiden for å ta med egne fruktposer til butikken. Men om du starter heklingen nå, kan det bli mange fine julegaver til venner som bryr seg om reduksjon av engangsplast.

Jeg ga selv bort noen sist jul, etter en oppskrift jeg fant i Kamille. Jeg tror denne oppskriften (klikk på linken) i Hobbyklubben er omtrent den samme som jeg brukte. Den er også fin å printe ut, hvis du er som meg og vil ha oppskriften på papir.

Du regulerer lett hvor stor posen skal være. Lag den videre eller lengre om du ønsker, men test ved å putte frukt/grønt oppi - de rommer forbløffende mye!

Posene på bildet veier 20-25 gram hver. Dette blir selvsagt vekt du må betale for når du kommer til kassen. Dere som bruker slike gjenbruksposer: Hva tenker dere om det?

Til posene på bildet brukte jeg rester av bomullsgarn som jeg hadde fra før. Jeg har senere heklet poser i garnet Tynn Line, og ser at de veier mindre. Dette garnet er veldig drøyt.





fredag 27. mars 2020

Potetvafler - en ny favoritt


Her om dagen spiste hele Norge vafler, for å feire vaffeldagen 25. mars.
Det gjorde vi også her i huset, men denne gang med ny vri: Potetvafler.

Jeg har fantasert om potetvafler siden jeg spiste det på urtehagen i Misvær i fjor sommer. Etter å ha snust rundt på nettet, oppdaget jeg at potetvafler lages på ganske forskjellige måter. Den viktigste ulikheten er hvorvidt du bruker kokte, moste poteter eller råraspet potet i røra.

Valget falt på sistnevnte, og jeg brukte en oppskrift fra matprat.no

De ble veldig, veldig gode, men var litt vanskelige å steke pga tynn røre og potetstrimler som liksom klumpet seg sammen hist og her. Neste gang (for det blir definitivt en neste gang!) vil jeg lage litt tykkere røre, ved å tilsette både mer potet og mer mel.

På bildet er de servert med en supergod blåmuggost og spekepølse kjøpt hos vår lokale sesongkolonial Han Sylte - en av de mange bedriftene som opplevde at matta ble røsket vekk under føttene på dem med de strenge korona-tiltakene. Men, kloke og konstruktive som disse gründerne er, heiv de seg umiddelbart rundt og lanserte "Han Sylte på hjul", som bringer varene hjem til deg hvis du bor i noenlunde nærhet. Mot frakt kan varer sendes i posten. De har også fine interiørvarer og påskepynt; Marimekko-serviettene er kjøpt hos dem.

Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt ruccola på vaflene, men med strengt regime handler vi nå kun én gang i uka, og ruccolaen var spist opp :)

Men, altså. Potetvaflene.
Her er oppskriften slik den ligger på matprat; du må gjerne vurdere å ha litt mer mel og kanskje også litt mer potet i røra.

Potetvafler, ca. 6 plater
4 egg
4 dl melk
2 dl hvetemel
1 dl potetmel
1 ts salt
1 ts bakepulver
3 ss smeltet smør
5 poteter

Bland alle ingrediensene til vaffelrøren, minus poteten.
Skrell potetene, riv dem grovt på rivjern. Legg potetene i et rent bomullsklede og klem/vri mest mulig fuktighet ut av poteten, før du blander den inn i røra.
La røra svelle et kvarters tid. Rør i den av og til, slik at ikke potetene blir misfarget.

Stek vaflene i varmt vaffeljern, avkjøl dem litt på rist før servering.

Disse vaflene smaker også godt kalde dagen derpå.




torsdag 26. mars 2020

Traust og gullkanta

       

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

I ei facebook-gruppe som handler om korona (slik det meste gjør for tiden...), var det en i dag som stilte et spørsmål:

Hva er det første du vil gjøre når alt dette er over?

Det måtte jeg filosofere litt over.

Nå kan vi nok ikke håpe på en frigjøringsdag fra korona som den foreldrene mine har fortalt om fra sin oppvekst, den euforiske gleden da de turte å stole på tyskernes kapitulasjon.

Men det kommer et etterpå, og jeg skal gjøre mitt beste for at så mange som mulig blir med dit.

Tilbake til spørsmålet.
Hva svarte jeg til slutt?

Slå meg løs og leve mitt helt vanlige, «kjedelige» liv. Ante ikke at de trauste hverdagene mine faktisk var så gullkanta og fylt av gode, verdifulle, små stunder 😇. Denne unntakstilstanden har virkelig lagt ei lupe på hva som egentlig betyr noe ❤️

Stor koronafri klem til alle som fant fram til bloggen min, til tross for tidenes lengste bloggpause. Årsaken til den skal jeg komme tilbake til etter hvert.