søndag 18. september 2011

Noe av det beste jeg vet


Det har vært en travel sommer og høst i pludrehanneheimen. Det visste vi om på forhånd, og vi bestemte tidlig at bær fikk være bær høsten 2011. Dermed må vi tære på reservene av blåbær, bringebær, jordbær og multer til vinters. Jeg tror det skal gå greit.

En tur i fruktdisken er det jo alltids tid til likevel. Og nå har idErik igjen slått til med å hermetisere plommer. Servert med fløtekrem eller vaniljeis er det en av verdens aller beste desserter, spør du meg.

Norske plommer må det være, med mye smak, og helst ikke for søte. Unngå også plommer med veldig seigt skall.



En datakræsj har spist den gode, gamle oppskriften, som idErik hadde fått fra sin mor. I år har han testet en ny, som han tror er tilnærmet identisk med den gamle. Her kommer den:

Sukkerlake
1 l vann
700 g sukker
1 vaniljestang
0,5 dl nypresset sitronsaft

Sukkermengden kan avpasses etter hvor søte plommene er, men husk at sukker er viktig for holdbarhet. (Tips: Vil du bruke minst mulig sukker bør du fryse plommene i stedet.)
Kok opp alle ingrediensene. Legg plommene i den kokende laken. La dem ligge noen minutter til de blir møre, men ikke kokt i stykker.
Du får mest smak på desserten dersom plommene hermetiseres med både skall og steiner.



Legg varme plommer tett i tett i helt rene glass med tett lokk. (Både glass og lokk bør kokes før bruk.)
Fyll på kokende sukkerlake til glasset er fylt, dog ikke så mye at det renner over kanten. Skru lokket tett til mens innholdet er rykende varmt.

Når frukten er varmet opp til høy nok temperatur og det ikke lenger er luft i glasset vil innholdet holde seg godt. Dermed kan du kose deg med smaken av norske plommer langt utover vinteren. Fine søndagsdesserter å glede seg til!



onsdag 7. september 2011

Er du godt nok beskyttet?


Vi er etter hvert mange som har opplevd at datakræsj utraderer bilder vi ikke har tatt godt nok vare på.
Min egen familie er ikke noe unntak, enda så nøye idErik lagrer på eksterne harddisker.
Nå har vi funnet en enkel og meget god løsning: en online backup-tjeneste som på toppen av alt er rimelig.
Bak jotta.no står et norsk teknologiselskap.

For 490 kroner i året tar Jotta vare på alt jeg lagrer på pc'en, uten begrensninger.
Og best av alt: Den tar automatisk backup hele tiden. Jeg behøver med andre ord ikke bekymre meg for dette et sekund. Hvor godt er ikke det? (Det finnes forresten også en gratisvariant for inntil 2 GB.)

Med Jotta kan du få tilgang til alle filene dine fra andre pc'er ved hjelp av brukernavn og passord. Om du sliter med lagringsplassen i egen pc kan du legge filer over i et permanent webarkiv. Jotta kan gjenopprette slettede filer, og tar dessuten vare på de fem siste lagrede versjonene av hvert dokument.

Sikkerhetsløsningene er de samme som nettbanker over hele verden bruker. Hver fil lagres på flere servere, slik at du ikke opplever "nedetid" på grunn av vedlikehold.

Skulle nesten tro jeg hadde provisjon av dette, men jeg er bare så fornøyd og unner andre samme lettelsen.
Ingen grunn til å miste bilder og data mer!

Les mer på Jottas nettside.


tirsdag 6. september 2011

Pinnspirasjon



I dag lå det hyggelig post og ventet på meg da jeg kom fra jobb: Trine Angelsens strikkebok "Lune masker - nostalgisk småstrikk". Boken løftes til nye strikkebokhøyder takket være Christin Lunds nydelige fotografier tatt på Kjerringøy.

Forfatteren bor på Fauske, min kommune. Hun er mest kjent som damen bak de knallpopulære bokseriene "Havets datter", "Thea" og "Hverdagsengler". Men mellom skriveøktene kobler hun av med strikking, og i "Lune masker" presenterer hun egen design.

Det går i overkommelige prosjekter som votter, luer, pulsvarmere, leggvarmere, sokker, løshalser og ting til huset. Altså ting selv Pludrehanne kan makte å fullføre.

Et lekkert sett med lue og votter i Drops Nepal har fanget både min og datterens oppmerksomhet.
Og nå er det jo høst og innetid, såeh. Se hva som skjer...



søndag 4. september 2011

Deilige krydderkjeks


For noen uker siden etterlyste jeg oppskrift på noe som lignet mest mulig på Bastogne-kjeks.
Som man roper i bloggverdenen får man sannelig svar. Hurra!

Stina Ballerina og Gry kom meg til unnsetning med omtrent likelydende oppskrift. Førstnevnte var kun smakssatt med kanel. Gry anbefalte en blanding av flere kryddere. Jeg gikk for sistnevnte, og i dag har jeg bakt og smakt.

Jeg fikk også en link fra Jane, som jeg skal teste neste gang. Da jeg fikk ånden over meg i dag hadde jeg ikke fersk ingefær, som jeg skjønner er viktig i oppskriften hun linket til.

Takk, alle tre!

Kjeksene jeg bakte er ikke helt som "originalen", men ble veldig, veldig gode.
At jeg i tillegg kunne servere dem fra en knallsøt skål som jeg kjøpte på loppis på Håndverksbua i Valnesfjord i går la ingen demper på kaffestunden. (Den er forresten i serien Gunhild fra Rörstrand.)

Krydderkjeksene er raske og enkle å bake, så her er det ikke noe å nøle med.

Krydderkjeks - ca. 40 stk.
125 g smør
125 g mykt brunt sukker
1 ss mørk sirup
150 g hvetemel
1 ts bakepulver
1,5 ts blandet krydder (kanel/kardemomme/nellik/ingefær)

Smelt sukker, smør, sirup og kryddeer i ei gryte.
Rør til alt er smeltet. Avkjøl blandingen og rør inn siktet mel og bakepulver.

Du kan trille deigen til valnøttstore kuler som du klemmer litt flate med gaffel, eller du kan gjøre som jeg gjorde (for å få dem til å ligne mest mulig på originalen): Trille deigen til en pølse som du klemmer oval, og deretter skjærer i et par mm tykke skiver.

Legg kakene på bakepapir. De flyter litt ut, så beregn god avstand.

Stekes i 10-15 min. - 175 grader.
Avkjøles i noen minutter før de tas av plata. Avkjøles helt på rist og oppbevares i tett kakeboks.


torsdag 1. september 2011

Iiiiik. Jeg er på radio!


Som mange av dere vet har jeg en parallell blogg som heter "365 dager uten kjøpesnop". Den er slapt og sjelden oppdatert - fordi prosjektet har gått så aldeles knirkefritt.
Men, i alle fall:
En hyggelig reporter i NRK Nordland hadde oppdaget snopstopp-bloggen min mens hun var innom her i hovedbloggen på jakt etter en kakeoppskrift.
- Hm. Det kunne kanskje bli en radiosak? tenkte hun.
Tøff som jeg var sa jeg ja da hun ringte og ba om intervju.
Det var ganske nifst å snakke om noe så privat for åpen mikrofon, men jeg trøstet jeg med at jeg IKKE er alene om å (mis)bruke snop som trøst og oppmuntring. Og jeg ville jo gjerne dele rådet med andre. Livet som snopfri er veldig ukomplisert for sånne som meg :)
I skrivende stund har jeg faktisk ikke våget å høre på radioinnslaget, har bare lest intervjuet som ligger på NRK Nordlands nettside.
Men jeg må vel driste meg til å høre det også.

Bildene er tatt av reporter Anita Borkamo, NRK Nordland.