Potetmuffins

Brød og rundstykker er supert tilbehør til supper, men det kan være morsomt å prøve noe nytt. Denne oppskriften på potetmuffins dukket opp i Wenches kjøkken på TV2 sist uke, og de er kjempegode.
Opprinnelig er de beregnet til å serveres sammen med en salat, men de er ypperlig følge til suppe også.

Bakt i fargeglade silikonformer er de dessuten et dekorativt innslag på bordet. Formene finnes i mange forskjellige farger, både gilde kulører og dempet pastell.

De behøver ikke smøres, kan vaskes i maskin og kan selvsagt brukes igjen og igjen.

Potetmuffins, ca. 18 stk i normal muffinsstørrelse
6 egg
2 dl melk
1 løk/rødløk, finhakket
6 kokte poteter, i terninger
4-5 skiver bacon (jeg har brukt 100 gram spekeskinkeavskjær)
½ kløftefri hvitløk
4-5 friske sjampinjonger (kan sløyfes)
1 finhakket grønn paprika eller 1 god neven frisk spinat
100 g revet ost
salt, pepper
smør til steking

Løk og bacon stekes i smør. Tilsett hvitløk, poteter og sopp og la surre i 5 minutter. Tilsett spinat/paprika mot slutten.
Egg og melk vispes sammen og blandes med de stekte grønnsakene. Tilsett ost, salt og pepper.
Fordel blandingen i muffinsformene. Muffinsene hever lite, så formene kan være nesten fulle.

Stekes midt i ovnen ved 180 i 25-30 minutter.

Serveres lune.

Vitaminkick

Jeg har tidligere reklamert for både blodappelsiner og ufattelig gode, 100 % appelsiner. Spe gjerne på med noen druer, en mango og litt kiwi, så kan du lage en vitamin- og fargebombe som garantert vekker glede. Og gir tiltrengte vintervitaminer.

Nå har jeg forresten akkurat registrert bloggen min på noe som heter Bloggurat - dermed er det kommet en ekstra teller nederst på siden, og jeg kan lese masse fiffig statistikk om trafikken på bloggen min. Storemor ser deg!

Med dette har jeg bidradd til å få Fauske på Norges bloggekart.

Men jeg hadde ikke hjerte til å slette den gamle telleren, nå som den er kommet så fantastisk fint i siget...

God helg, alle sammen!

Vel verdt all oppvasken

Jeg er ingen motstander av poser og pulvere. Tvert imot – jeg tar gjerne imot en håndsrekning fra både Toro og Knorr. Men god lasagne, den må jeg fikse på egenhånd, for her er posevariantene skikkelig nedtur. Etter min smak. Så får det heller våge seg at man skitner til "halve kjøkkenet" på de ulike prosedyrene.

Oppskriften til denne lasagnen (med noen modifikasjoner) er hentet fra Ingrid Espelid Hovigs rødrutete kokebok.

Lasange, 4-5 porsjoner

Kjøttsaus:
1 hakket løk
½ kløftfri hvitløk, finhakket
2 ss smør
400 g kjøttdeig
1 boks/pakke hakkede tomater
1 buljongterning
½ ts salt
1/5 ts pepper
½ ts basilikum
½ ts timian

Løk og hvitløk surres i smør på svak varme. Skru opp varmen og tilsett kjøttdeig. Rør i kjøttdeigen og stek til den blir grynete. Hell i tomatene og tilsett krydder og buljongterning. Kok opp. La småkoke i et kvarters tid, smak til og tilsett evt mer krydder.

Ostesaus:
3 ss smør
4 ½ ss hvetemel
7-8 dl melk
1 ts salt
1/5 ts pepper
2 dl revet ost

Smelt smør, rør inn mel, spe med melken og kok den tykke hvitsausen i 5 min under stadig omrøring. Tilsett salt, pepper og ost.

Gratinering:
1 dl revet ost

Du trenger også ca. 10 lasagneplater, jeg foretrekker Barilla.

Legg plater og sausene lagvis i en ildfast form. Avhengig av størrelsen på formen kan det bli flere lag av hver ingrediens. Legg uansett kjøttsaus nederst, ostesaus på toppen og revet ost til slutt.

Er ingrediensene varme, holder det med et kvarters steking ved 250 grader. Men denne retten er ypperlig å gjøre i stand i god tid, og er ingrediensene kalde før steking beregner du en halv times steking ved 200-225 grader.

Serveres nystekt med salat.

Får du rester kan de fint varmes opp igjen, gjerne i mikro. Gratineringen på toppen kan oppfriskes i stekeovn.

Vi streiker

Næringslivet gnir seg i hendene over all gratis reklame de får gjennom blogger og andre sosiale medier. Samtidig er de på tå hev overfor negativ omtale.

Dette er et eksempel på sistnevnte. Bø!

I et anfall av snusfornuft (vi skriver tross alt januar) falt jeg for fristelsen til å kjøpe en annen type tørrfor til kattene. En annen og MYE billigere.

Hujedameg – den må smake pyton, for både Susi og Pjusken gikk umiddelbart til sultestreik fredag ettermiddag.
De kom riktignok forventningsfullt styrtende når de hørte lyden av tørrfor som møter matskål, men bråstoppet som på felles kommando. Snuste litt nærmere, skottet rådville på hverandre, satte seg i ryddig positur ved matplassen og synkronstirret bebreidende på meg.

Hvordan kan du kjøpe så nedrig mat? sa blikkene.
Herlighet, sa jeg – høyt. Ta dere sammen! Dere spiser jo mus, for svarte.

Etter en tids stillingskrig gikk de og la seg.

Prosedyren gjentok seg hele helga. Jeg trodde det skulle ordne seg bare de ble sultne nok, men nei. I går måtte idErik forbarme seg over dem og la dem få rester av menneskemiddagen, slik at dyrene overlevde helga.

Etter å ha nevnt episoden for opptil flere katteeiere, og hørt identiske historier, sitter jeg med ett stort spørsmål: Finnes det katter som liker Euroshoppers tørrfor? Og jeg kan nevne Coops Catz i samme farta, for den later til å være akkurat like upopulær.

I dag slepte jeg hjem en firekilossekk med Friskies. Det er også en måte å tenke husholdningsøkonomi på. For å gjøre bot fikk de tørrfor og middag fra boks.

Dermed falt brikkene i kattenes verdensbilde på plass.

Nå ligger to mette og fornøyde katter her og smiler.

Litt(eratur) utenom det vanlige...

Jeg er så ansvarlig og godt oppdratt at jeg vurderte å ikke le av denne.

Men det ble selvsagt bare med tanken, et milliontedels sekund.

Her er en liste over barnebøker du ikke finner i alles bokhyller:

(snappet fra bloggen Lavendelheimen, som igjen har lånt den fra Foreldremanualen).

1. Du er annerledes - og det er ikke bra

2. Gutten som døde av å spise alle grønnsakene sine

3. Pappas nye kone, Robert

4. Steder mamma og pappa gjemmer kule ting

5. Hammere, skrutrekkere og sakser: En Slik-gjør-du-det-bok

6. Barnas store haike-håndbok

7. Maria var så slem at mammaen hennes sluttet å være glad i henne

8. Nysgjerrige Nils og høyspentgjerdet

9. Alle katter og hunder havner i helvete
10. Den lille pysa som sladret

11. Noen katter kan fly

12. Nok er nok, du skal adopteres bort

13. Bestefar får en likkiste

14. Hvorfor kan ikke herr Gaffel og frøken Stikkontakt være venner?

15. Pusur får kattekreft

16. Pappa drikker fordi du griner

17. Fremmede har det beste smågodtet
18. Hyl, spark og grin deg til din vilje
19. Du var en ulykke

20. Ting rike barn har, men som du aldri vil få...

21. Pop! sier hamsteren... og andre morsomme mikrobølge-leker

22. Mannen i månen er faktisk Carl I. Hagen

23. Marerittene dine er sanne

24. Hvor vil du helst bli begravet?

25. Egg, dopapir, og din skole

Eldorado

Med tenåringer i huset kan det bli en stund mellom hver gang hele familien går på tur sammen. Jeg har funnet ut at det beste er om alle er "åndelig forberedt" i god tid, så jeg benytter metoden "forhåndsvarsel". Gjerne type langtidsvarsel.

Allerede på torsdag - etter å ha konstatert at helga lå blank og ubrukt foran oss, og værmeldingen var ypperlig - slo jeg til: Lørdag formiddag blir det tur! Vi skal ikke gå langt, men vi skal ha med niste og vi skal brenne bål. Og alle skal være med.

I nærområdet er det for lite snø til å gå på ski. Vi la derfor i vei til fots, og slo leir ved et islagt tjern med mengder av bålved rundt. Se de tørre kvistene! Hu hei. Eldorado!

Det beste fottøyet i minus 8 er uten tvil Nesnalobbene - ett ultra-lett fottøy av ull, med såle. Nå produseres de dessverre ikke lenger på Nesna. Jeg tror fabrikken er flyttet til Kina. Men like gode er de. (Det ser ut som jeg står midt i bålet - det gjør jeg altså ikke...)

Nisten bestod av kaffe og kakao fra termos, samt osteblingser pakket i folie. Smørbrødene ble kjempegode etter å ha godgjort seg i/ved glørne.

Siden jeg er en ganske snill mor hadde jeg også lurt med litt rester av julekaker, og de smaker ekstra godt ute i det fri.

Alle bloggedamer med katter og/eller småbarn i huset vet at "noen" har en tendens til å snike seg med på bildene.

Jeg kan herved stadfeste at dette ikke bare gjelder små barn...

Pia (t.v.) og Julie åler seg innpå, i form av kakemonstre, idet mor har fått den glitrende idé å fotografere rosettbakkels (som nesten ser ut som iskrystaller) på isen...

Som dere ser: Høyt humør, selv om man tvinges med på tur!

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag :-)

Spreka!

Jeg har gitt opp jakten på en ensfarget rød overtrekksdress, som var det jeg egentlig ville ha.


I stedet landet jeg på denne helt kurante, fnugglette dressen fra Stormberg.
399 for buksa, 299 for jakken i nettbutikken akkurat nå.

Det gjør selvfølgelig ingenting at modellen heter SPREK!

Ønsker alle ei aktiv og glad helg - her er det super værmelding og utsikter til tur!

Ferdig!

Sånn! Der var kariusskjerfet ferdig , i tide til bursdag og all tingen.

Jeg har kantet skjerfet med en ensfarget heklebord i tynn alpakka, og ble i grunnen godt fornøyd.

PS: Ang navn på skjerfet - les min egen rettelse i kommentarfeltet under... *småflau*

Vis meg kaffeboksen din

Maliva med bloggen Malivas verden startet en utfordring som ruller gjennom bloggverdenen: Vis meg kaffeboksen/teboksen din.

Ja, hvorfor ikke?

Kaffeboksen vår er, tro det eller ei, anskaffet av idErik. Jeg tipper vi snakker cirka 1980. Hypersøtt Miss Petticoat-motiv - og så han, som setter en effektiv stopper for masse flotte innkjøp til heimen fordi "næh, jeg syns det blir for ungpikeaktig, altså". Han har nok mange skjulte sider, den karen.

Teboks... Vel, det har jeg ikke. Jeg brygger nesten utelukkende te fra porsjonsposer, og lar meg stadig friste av nye varianter. Teen fyller dermed en hel kjøkkenskuff. Nærmere bestemt: Teskuffen!

Til slutt skal du få se kakaoboksen min. Den har fulgt meg siden jeg flyttet på hybel rett etter ungdomsskolen, og jeg syns fortsatt den er kjempefin. Den inngikk i et sett på fire bokser, men de andre er i årenes løp blitt borte. Kakaoboksen min får du aldri :-)

Grovt og godt

Noen ganger blir jeg dørge lei av hverdagsbrødet vårt, enda så godt som det er. Da gjelder det å skape litt variasjon.

Heldigvis har jeg en flott bukett kjøkkenkyndige venninner som gjerne deler oppskrifter. Dette utrolig gode linfrøbrødet fikk jeg første gang servert tidlig på nittitallet, da jeg kom på helgebesøk til en gammel gymnasvenninne i Oslo.

- Har du bakt sjøl? spurte jeg mest for spøk, for brødet så aldeles proft og ikke noe hjemmebakt ut - ut fra min daværende bakeerfaring.

Men: Hun hadde sannelig bakt sjøl.

Og jeg dro etter hvert hjem med gode minner fra venninnehelg, pluss oppskrift ;-)

Dette er variasjon å varte opp med når jeg merker at hele familien tyr til knekkebrød stadig oftere, mens hjembaktbrødet blir liggende og tørke i skuffen.

Men nå må det være lenge siden sist jeg laget linfrøbrød, for 14-åringen ropte over seg da varme skiver av det nystekte brødet ble servert til kvelds: Åh, mamma. Dette var skikkelig godt brød!

Oppskriften gir to nokså store, runde brød.

Rundt linfrøbrød

2 dl linfrø

2 dl hvete helkorn

6 dl vann

5 dl lettmelk

50 g gjær

2 ts salt

3 ss olje

1 l sammalt hvete grov

1 l hvetemel

Vann, linfrø og helkorn kokes i 10 minutter. Tilsett melken og la blandingen bli fingervarm.

Smuldre gjær i blandingen og rør til gjæren er helt oppløst.

Bland inn salt, olje og grov hvete. Til slutt elter du inn hvetemel, litt etter litt. Pass på at deigen ikke blir for fast. La kjøkkenmaskinen arbeide i 8-10 minutter.

Deigen heves i en drøy time under klede.

Ta den ut på bakebordet og tilsett evt. litt mer hvetemel hvis deigen virker for løs.

Form to runde brød - jeg foretrekker å lage dem litt avlange, dog lubne. Legg dem på bakepapirkledd stekebrett.

Etterhev under klede i 30-40 minutter.

Lag små snitt i brødene med skarp kniv. Pensle med sammenvispet egg og dryss knuste hvetekorn på toppen.

Stekes nederst i ovnen, 200 grader i 45-50 minutter.

Avkjøl på rist.

Lørdagens kupp

Som nevnt - lørdagens spasertur gikk innom Bokbua og håndverksbua. Bruktbokhandelen har halv pris på alle bøker i januar, og jeg og eldstejenta passet på å bunkre opp litt lesestoff.

Jeg kunne heller ikke dy meg da jeg fant H.C. Andersens "Grantreet" som illustrert barnebok. Dette er et vemodig og klokt eventyr som jeg anbefaler alle å lese.

Illustrasjonene i akvarell er ved den danske tegneren Svend Otto S. Den nydelige boken ble min for 20 kroner.

Jeg spanderte dessuten en tier på dette rosa keramikk-kruset. Også det er dansk. Fint, ikke sant?

Bloody delicious

Søndag blir alltid en bra dag når man

A: kommer seg ut i frisk luft

B: har planen klar for både middag og dessert

I dag klaffet alt. Og dagens dessert i pludrehanneheimen - blodappelsinsalat med kanelkesam - er like enkel som den er god. At den i tillegg er sunn setter prikken over i'en.

Det er sesong for blodappelsiner fra Sicilia nå. Dvs - de kalles ikke lenger blodappelsin, for det tok visst folk anstøt av. Derimot går de under navnet "rød appelsin". Da frukten byttet navn i 2006 økte salget med hele 70 prosent.

Men jeg er oppvokst med at dette er blodappelsiner, og ser vel ingen grunn til å kalle dem noe annet. Jeg skjønner av meg selv at dette ikke har noe med blod å gjøre.

Blodappelsiner har litt høyere nivå av antioksidanter enn vanlig appelsin, og rødfargen kommer fra fargestoffet antocyanin.

Her hvor jeg bor er det få butikker som selger blodappelsin. Jeg finner dem på EuroSpar. Sesongen varer ikke så mange ukene, men jeg skal teste flere oppskrifter med denne lekre og velsmakende frukten. For nå har jeg fått... eh, blod på tann :-)

Oppskrift på dagens dessert, til 4 personer:

Appelsinsalat: 5-6 blodappelsiner skrelles med kniv (for å fjerne alle hvite hinner). Del hver appelsin i fire båter, og kutt båtene i skiver på tvers. Legg dem på et fat med litt kanter, slik at ikke saften renner av. Dryss over noen teskjeer sukker/evt. splenda, smak deg fram.

Kanelkesam: 1 beger vaniljekesam røres sammen med 1/2 dl melis, 1 ts vaniljesukker og 1 ts kanel.

På pinne

Herlige helg - helt uten avtaler, plikter og må'er. (Og det som måtte være av burde-burde velger jeg å overse.)

Jeg har sovet helt til jeg våknet av meg selv. Nå venter seeeein frokost, deretter en spasertur til bokbua og håndverksbua for å titte etter godbiter.

Resten av helga akter jeg å fordele mellom hyggelige sysler etter innfallsmetoden, blant annet strikketøyet - et Kariusskjerf som skal bli bursdagsgave. Det strikkes i flerfarget Opal som jeg var så heldig å vinne hos Sol/Garnkurven. Nydelig stripeeffekt i delikate farger. Pinne nr. 2,5, så det går ikke veldig fort... Jeg håper mottakeren blir glad :-)

Jeg ønsker alle sammen GOD HELG!

Bokstavelig talt...?

Av og til kan man jo lure på hvorfor selv enkle budskap ikke når inn. Man må kanskje velge sine ord med større omhu?

(trykk på tegneserien hvis du vil ha større bilde)