Er det nordmennene eller arbeidsmoralen som er sykest? Ja, det kan man undre seg på når den offentlige debatten rundt sykefraværet og sykelønnsordningen går.
Mer enn halvparten av norske arbeidsgivere mener sviktende arbeidsmoral er den viktigste årsaken til det høye sykefraværet. Det er blitt stuerent å snakke om arbeidsmoral og sykefravær i samme setning, og "det er klart man skal ha mer igjen for å holde seg frisk enn å være syk" (Rimi-Hagen).
Man skal skamme seg over å være syk, for det indikerer at man ikke har klart å holde seg frisk.
Jeg har vært lenge nok i arbeidslivet til å ha observert hvordan de "lette" jobbene er blitt utryddet. Da jeg begynte i jobb midt på 80-tallet var det fortsatt slik at bedrifter av en viss størrelse tok seg råd til å å ha noen i staben som primært holdt rede på lageret av kulepenner og vanning av blomster (satt på spissen). Disse retrettstillingene, som virkelig var et inkluderende element, er borte. Omstilling, fleksibilitet og multitasking er tidens melodi.
Angrepene på sykelønnsordningen blir ekstra forstemmende når man vet at uflaks er den viktigste årsak til nesten all sykdom. Skal man skamme seg over uflaks? Og fortjener man økonomisk straff i tillegg?
Jeg ble i hvert fall glad da jeg leste denne kronikken i Dagbladet i dag. Her får vi blant annet vite at sykefraværet i dag er på omtrent samme nivå som på 1970-tallet. Og det stilles spørsmål om hvor de henter dokumentasjonen fra, alle som påstår at arbeidsmoralen er så lav. Hvor er de late?
(Illustrasjonen er lånt fra Shdir)
Så fin samfunnsbetraktning du gjør. Ja, hvor er de late? Jeg er ikke lat, men jammen er jeg syk. Og skal jeg straffes mer for det enn jeg allerede gjør? Er det ikke straff nok å stå utenfor et samfunn og ikke kan delta? Er det ikke straff nok å være så dårlig at man ikke kan fungere? Skal man i tillegg ha dårlig samvittighet og bli kalt lat?
SvarSlettNei, la oss få bli friske, og ikke pisk oss i arbeid før kroppen er klar for det. Ellers blir samfunnsøkonomiske konsekvenser enda større, når man må innlegges pga arbeidspress, og rekonvalesensen blir enda lengre.
Ja, en kan lure.........
SvarSlettKjekt å se en så engasjert blogger. Jeg var innom linken til Dagbladet. Får kikke nærmere på den etterpå. Det er jo et hett tema, og som verneombud på arbeidsplassen er nærvær noe som engasjerer.
SvarSlettHyggelig med tilbakemeldinger på bloggen min :-)
Jeg er enig med at mange oier seg over et imaginært rot. Mitt er ekte, og jeg tror noe avgir gasser for jeg ble ihvertfall så trøtt da jeg kom hjem at jeg måtte sove litt... Skal ta et tak nå som det er mørkt, da er det ikke fullt så overveldende :-)
Jeg legger meg til som følger, så ser jeg hva du finner på neste gang.
Hilsen Liv
Hei Hanne
SvarSlettMan får jo virkelig inntrykk av at andelen av syke aldri har vært så høy noen gang. Og når ble egentlig Rimi Hagen rikssynser? Jeg måtte le litt gitt! : )
Takk for koselig kommentar. Mini marshmallows har jeg faktisk kjøpt i Sverige, skal tipse deg om jeg ser det her noe sted.
Koppen er kjøpt på Indiska.
Ha en fortsatt fin kveld.
Interessant tema du tar opp. Jeg tror nok det er effektiviseringen på arbeidsplassene og idealet om å være "supermenneske" som lager disse holdningene. Noen late vil det alltids være, men jeg tror fåtallet skemelder seg bare for å få gå hjemme og kose seg. Har inntrykk av at arbeidsmoralen generelt er høy her i landet, men bra skal alltid bli bedre, og derfor kommer det ofte slike utsagn fra ledere. Ha en fin dag, Hanne)
SvarSlettFor et klokt og godt innlegg, Hanne!
SvarSlettAlt godt fra Eirin.
Takk for fint innlegg!
SvarSlettOg godt nytt år!