Vi streiker

Næringslivet gnir seg i hendene over all gratis reklame de får gjennom blogger og andre sosiale medier. Samtidig er de på tå hev overfor negativ omtale.

Dette er et eksempel på sistnevnte. Bø!

I et anfall av snusfornuft (vi skriver tross alt januar) falt jeg for fristelsen til å kjøpe en annen type tørrfor til kattene. En annen og MYE billigere.

Hujedameg – den må smake pyton, for både Susi og Pjusken gikk umiddelbart til sultestreik fredag ettermiddag.
De kom riktignok forventningsfullt styrtende når de hørte lyden av tørrfor som møter matskål, men bråstoppet som på felles kommando. Snuste litt nærmere, skottet rådville på hverandre, satte seg i ryddig positur ved matplassen og synkronstirret bebreidende på meg.

Hvordan kan du kjøpe så nedrig mat? sa blikkene.
Herlighet, sa jeg – høyt. Ta dere sammen! Dere spiser jo mus, for svarte.

Etter en tids stillingskrig gikk de og la seg.

Prosedyren gjentok seg hele helga. Jeg trodde det skulle ordne seg bare de ble sultne nok, men nei. I går måtte idErik forbarme seg over dem og la dem få rester av menneskemiddagen, slik at dyrene overlevde helga.

Etter å ha nevnt episoden for opptil flere katteeiere, og hørt identiske historier, sitter jeg med ett stort spørsmål: Finnes det katter som liker Euroshoppers tørrfor? Og jeg kan nevne Coops Catz i samme farta, for den later til å være akkurat like upopulær.

I dag slepte jeg hjem en firekilossekk med Friskies. Det er også en måte å tenke husholdningsøkonomi på. For å gjøre bot fikk de tørrfor og middag fra boks.

Dermed falt brikkene i kattenes verdensbilde på plass.

Nå ligger to mette og fornøyde katter her og smiler.