onsdag 27. februar 2013

Rydding som (nesten) gjør seg selv

Jeg har snappet opp et ryddetips som sies å stamme fra Oprah Winfrey.  Her forleden hadde jeg tynnet såpass i klesskapet at det var mulig å kile hånden inn der. Da benyttet jeg anledningen til  å følge dette geniale tipset:

Snu alle kleshengerne ut/inn!


Etter hvert som klær er ute av skapet og blir brukt (ikke bare prøvd på!) kan de henges rett vei når de kommer tilbake fra vask og stryk.

Etter ett år har vi vært gjennom alle sesongene.
Plagg som fortsatt henger på snudd henger etter så lang tid er det neppe særlig grunn til å beholde.
Da har vi vært gjennom alle stadier av solbrun, vintergusten, kvapsete og sprek... Alt dette som gjør at vi beholder plagg i påvente av at kroppen skal tilpasse seg det som henger i skapet. (Men så gör den inte det...)

Dette er så og si rydding som gjør seg selv mens dagene går.

Har du andre listige knep for å overmanne min indre hamster?

Husk blogglotteri med trekning fredag 15. mars.



PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

tirsdag 26. februar 2013

Mammas gode fiskekaker


I egen blogg kan man vel være så patriotisk man bare vil? Her kommer oppskrift på verdens beste fiskekaker. Vanskelige å lage er de heller ikke - og du føler deg som DEN fullbefarne husmora/husfaren når du står der med trauet fullt av lubne, gyldne fiskekaker. Struttende av smak og sunnhet, og med null tilsetningsstoffer av ukjent opprinnelse.

Dette er mammas oppskrift. De første gangene jeg laget fiskekaker, gjorde jeg det sammen med henne. Etter hvert ble det et prosjekt for meg og idErik. Dette er absolutt et arbeid som er morsomst å gjøre sammen med noen, i hvert fall hvis du har ambisjoner og har bestilt mye fisk...

Plutselig en vinterdag, mens jentene var små, måtte idErik nyhetsjournalist rykke ut til Svalbard og den tragiske Operafjell-ulykken. Hjemme i Nordvika satt jeg med flere titalls kilo hysefilet som skulle trylles om til fiskekaker. Etter å ha gjort hele den jobben alene, mens ungene var i barnehagen, følte jeg meg fullt utsjekket på det å lage fiskekaker.


Fiskefarse blandes kjapt i food prosessor. Jeg bruker knivene i food prosessoren til hele operasjonen.
Du bør blande små porsjoner av gangen, men det er ingenting i veien for at du heller ferdigspedd farse over i en større bolle etter hvert. Husk å blande inn litt av den væsken som renner fra fiskefileten for hver porsjon du sper (den væsken som samler seg nederst i fatet som fiskefileten ligger i) - dette gjør at fiskematen henger bedre sammen. Hold farsen kald til den skal stekes.

Hjemmelagde fiskekaker er en av mine favorittmiddager. Jeg kunne spist det flere dager i uka året rundt uten å bli lei. (Av hensyn til ungene har jeg prøvd å begrense meg - men jeg har kanskje ikke prøvd hardt nok...) De smaker godt med potet, råkost, makaroni og smeltet smør. Eller i brunsaus, med potet og kokte gulrøtter. Eller på brødskive. Eller i pølsebrød. Nam!

Mamma Thorbjørgs fiskekaker
1/2 kg hysefilet
2,5 ts salt
2 ss potetmel
1 ss hvetemel
1/2 ts pepper
1 ts muskat
1 toppet ts raspet løk
Litt "sigevann" fra fiskefileten
3-4 dl melk


Fileten males raskt sammen med krydder. Tilsett potetmel/hvetemel. Bland inn raspet løk. Spe gradvis med melk. Stek en prøvekake for å se om du "treffer" med krydder- og melkemengde.

Fiskekakene stekes i margarin i middels varm panne. Form jevnstore kaker med spisesskje som du dypper i vann før hver gang du tar ny farse. Klapp fiskekakene litt flate når du har lagt dem i pannen. Snu etter en stund. De må ligge lenge nok til å bli gjennomstekte; sjekk ved å dele en kake. 

Tips: Har du mulighet bør du la fiskekakene stå kjølig og "lufte seg" over natta, før du pakker dem i porsjonsposer og fryser dem ned. Pga. løken blir det nemlig en del lukt av ferske fiskekaker.


Husk blogglotteri med trekning fredag 15. mars.



PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"
 
 

søndag 24. februar 2013

Prosjekt nytt kjøkken


Om få uker blir det oppussing i pludrehanneheimen. Vi har bestilt nytt kjøkken, og skal også forandre veggene i kjøkken/allrom. (Ikke minst jentene gleder seg til å bli kvitt den noe spesielle veggfargen...)

Verken idErik eller jeg er særlig oppussingsglade. Vi har i vår samlede karriere bygd to eneboliger og bygd om én. Strengt tatt synes vi det klarer seg.


Men, nå er vi på galeien, gitt. Kjøkkenet vårt er ikke mer enn 13 år, og er strengt tatt "krute godt". Hadde det vært mulig, ville vi endret litt på oppsettet, gitt det nye knotter og benkeplater og vært fornøyd med det.

Dessverre har Norema endret bittelitt på skapmålene siden år 2000, slik at de nye skapene ikke lenger passer sammen med våre "gamle". Dermed blir det en litt mer drastisk (og dyrere) løsning, men jeg håper vi skal bli skikkelig fornøyde.


I dag ble gammelkjøkkenet strippet og vasket for å ta bilder til Finn-annonse. Og det ga ny næring til ryddemanien. Du verden så mye penere det blir uten mikkmakk overalt. Her er det bare å kaste enda mer, sånn at alt får plass inni skuffer og skap i det nye kjøkkenet! (Tilføyelse dagen etterpå: Kjøkkenet er nå solgt, forresten.)

Kommer selvsagt til å vise bilder av nykjøkkenet også.


Husk blogglotteri med trekning fredag 15. mars.


PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"


lørdag 23. februar 2013

Orden på gavepapiret


Jeg blir fascinert av de som strømlinjeformer gaveinnpakningen og gjør det likt på alle pakkene. Særlig vakkert kan jo dette være oppunder jul, når du ser store gavehauger dekorert over samme tema. (ved nærmere ettertanke - disse har en tendens til å ligge i ganske velordnede og fargematchede omgivelser også...)

Men - realitetsorientering: På samme måte som jeg aldri kommer til å ha et elegant juletre, kommer jeg vel heller aldri til å begynne med ensartet gavepakking.

Jeg liker rett og slett å ha litt å variere med, både i julestria og ved gaveanledninger året rundt. Jeg liker også å handle gavepapir. Det er så mye fint! Kjennere vil se at jeg er ekstra glad i Panduros papirer, pga. både design og papirkvalitet.

Her kommer et lurt og billig tips til oppbevaring av gavepapir, slik at rullene ikke blir klemt eller lurvete på annet vis.
Det er idErik som har laget denne papirholderen. Vi har én med helårspapir i hjemmekontoret, og en med julepapir oppe på loftet (sistnevnte er tildekket for å beskytte mot støv). Så bytter vi bare etter sesongen. Mens ungene enda brukte bokpapir på skolebøkene ble det oppbevart på samme måte.


Holderen er laget av papp-emballasjerør kjøpt hos Maske i Bodø. Rørene er ca. en meter lange i utgangspunktet. idErik har brukt elektrisk kappsag for å dele dem i tre; det gir fin snittflate. Vanlig sag kan naturligvis også brukes.Rørene er limt med trelim til ei kraftig papplate. Du begynner med ett rør, som limes fast i bunnen. Neste rør limes fast både til bunnen og til naborøret osv. Dette gir et stødig konstruksjon.

Er du flittigere enn meg vil du kanskje deokorere holderen utenpå. Jeg har latt min være naken :-)

Papirholderen på bildet har 3 x 8 rør, tilpasset hyllen som den står på. Her er det bare variere størrelse og antall rør etter hvor beholderen skal stå, og hvor mange ruller du har i omløp.

På denne måten er det enkelt å ta med seg hele papirbeholdningen til spisebordet eller hvor man nå foretrekker å pakke inn gavene. (Jeg kan enda savne vårt gamle kontorbygg Huskestua, i hagen der vi bodde før. Der hadde vi siger og skriver egen pakkedisk - sukk!)

En av leserne har tipset meg om at butikker gjerne får mange slike papprør til overs, etter å ha mottatt plakater. Kanskje kan du få noen gratis om du spør. Vineske er også et gratis alternativ, spør på polet.

Husk blogglotteri med trekning fredag 15. mars.

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"


fredag 22. februar 2013

Bloggbursdag med gaver til gjestene


OBS: Lotteriet er avsluttet og vinnerne trukket!

I dag er det nøyaktig fire år siden pludrebloggen gikk på lufta. Det må feires!

Nærmere bestemt med et blogglotteri/gi-bort/give away. Med andre ord er det gjestene som har håp om å få gaver her, ikke jubilanten.

Dette gjør jeg for å markere at jeg synes det er utrolig stas med alle som besøker bloggen hver eneste dag, enten dere nå legger igjen spor eller ei. Vit at jeg setter stor pris på at bloggen brukes, både som kokebok, inspirasjonskilde og "kun for trøisomheten", som Hamsun sier.

Det er jo ekstra morsomt at jubileeet faller på den samme uka som besøksstatisikken nådde "all time high" og jeg hadde mitt kvarter av berømmelse ;-)



Jeg har valgt ut fire koselige småsaker fra butikken Fru Dahl. (Stikk innom der hvis du er på Fauske!)

Du kan vinne:

Rød brikke til brødkurven
Koselig melamin-fjel.
Såpe som dufter hvit musk.
Nøkkelring, eller kanskje kjennetegn til kofferten din?
Slik blir du med i trekningen:
Legg igjen en kommentar under dette innlegget. Vips - ett lodd!
Dersom du i tillegg linker fra egen blogg eller fra facebook, får du ett lodd ekstra. (bruk det øverste bildet)
Skriv i kommentarfeltet hvor mange lodd du har.
Om du ikke har blogg, må du også legge igjen kontaktinfo, i fall du er den heldige vinneren.

Skriv gjerne om det er én av premiene du har ekstra lyst på, så fordeler jeg så rettferdig jeg kan.

Trekning tre uker fra nå, dvs. fredag 15. mars!

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

torsdag 21. februar 2013

Nydelige kofter

Av og til, når jeg går inn på Husfliden, tenker jeg at jeg ønsker meg ALT der inne. Særlig de vakre. mønsterstrikkede jakkene og koftene.

Men har jeg råd? Nja, kanskje nå som jeg har lagt lupen på alt det unødvendige jeg skaffer meg, og ser hvor mange penger som sløses bort på kortsiktige gleder og dårlig kvalitet, så kanskje...

Men i hvert fall. Den nydelige boken "Kofter" av Kristin Holte fikk meg til å tenke på at det Husflids-vakre også kan skapes med egne pinner (eller kanskje helst av noen som påtar seg strikking for en billigere penge enn Husfliden, for hvis jeg skal strikke selv. Hm.).

Boken er full av bilder som minner meg på hvor mye vakrere verden blir i farger, og nå har jeg veldig lyst på en kofte i gode farger. (Så får det heller våge seg at den også har oppskrift på en edderkoppkofte med lus, som gjør at jeg er dritredd for å bla i de bakerste sidene og seriøst vurderer å få noen til å stifte sammen akkurat disse sidene. Sånn er det å leve med edderkoppfobi.)

Her kan du bla i boken.



PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

onsdag 20. februar 2013

Pludrehanne og snickersen te' naboen


Hvem kunne ant at det skulle få nasjonal oppmerksomhet at jeg har falt for snickersen til naboen??

Snickers-oppskriften som jeg la ut forleden (STOR takk til Kristian Danielsen for den!) havnet i Lesernes VG. Det vil si et henvisningsfelt nederst på VGs nettutgave, som linker til forskjellige blogger.

Det startet med at jeg fant en kommentar i bloggen min, som sa: "Bra blogg, Hanne! Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til vg.no" Jeg takket pent og syntes det var både spennende og hyggelig.
 
Neste gang jeg sjekket bloggen, hadde jeg fått et par kommentarer i en noe uvant tone. Type "ja, særlig at du er kjøpesnopfri".

Slike rause, flotte mennesker, du vet, som vil hjelpe deg til rette i verden ved å fortelle hvordan ting egentlig henger sammen. Bare det at fra mitt ståsted virker det som de er programmert for å finne fem feil - hos andre. Selve inkarnasjonen på at "ingenting er umulig for den som ikke skal gjøre det selv."

Det som hadde fått enkelte til å gå bananas var nok innledningen: "Som mange av dere vet - 10.10.10 sluttet jeg å spise kjøpegodter. Jeg er fremdeles kjøpesnopfri. Desto lykkeligere blir jeg når det (en sjelden gang) dukker opp hjemmelaget godis bla-bla-bla".

Åhå - for å si det med Fleksnes. Kjøpesnopfri? Det skal vi nå se på!

Det var som å ha fått stua full av skitne, frekke folk som jeg aldri ville funnet på å invitere frivillig. Det føltes som de spytta snus på golvene mine og klødde seg i ræva mens de lo meg rett opp i ansiktet, og jeg innrømmer: Det var et øyeblikk jeg vurderte å sende en mail til den samme Magne fra VG og si at jeg aldri mer ville linkes fra hans nettavis. (Det har gått over nå, ikke minst takket være normale tilbakemeldinger, og de er jo i flertall.)

For første gang i pludrebloggens fire år lange historie valgte jeg å legge inn kommentarmoderering. Jeg ville se kommentarene selv, før jeg la dem ut. Jeg skulle reise bort, og var litt redd for hva som kunne komme til å formere seg i kommentarfeltet om hordene fikk fritt leide.

Samtlige kommentarer ble publisert og besvart, og som den interesserte leser selv kan sjekke: Det var ingenting hårreisende. Mest snodig. Hvor kommer dette engasjementet fra? Hvorfor er det så viktig å påpeke det man oppfatter som "feil"? Følte de at de avslørte noe viktig, som om kjøpefudgen i mitt hjemmelagde snop var en parallell til hestekjøttet i lasagnen? Fryktet de at de skulle bli lurt til å spise kjøpesnopfritt som viste seg å inneholde kjøpesnop? Eller ville de bare generelt dumme meg ut?

En av dem ble til og med skuffet (!) over at karamellen ikke var hjemmekokt. Jeg må vel si at jeg har mine tvil om hvorvidt disse kritikerne ville lage sin egen konfekt om den var aldri så mye gjennomført hjemmelaget fra bunnen av. Desto mer ubegripelig blir jo engasjementet. Men kanskje er det provoserende å lese om noen som ikke har spist kjøpesnop rett fra pakken/posen/papiret siden oktober 2010, dersom man selv er misfornøyd med eget snopinntak.

Ikke vet jeg.

Av yrke er jeg interessert i medieutvikling, og fra tid til annen leser jeg kommentarfeltene i nettavisene med et visst faglig blikk. En hvilken som helst artikkel kan "ta av" i kommentarfeltet, og svært ofte er det (tilsynelatende) enkle mennesker som nå skal fortelle verden hvordan ting egentlig henger sammen.
Plutselig kjente jeg igjen rautet fra folkedypet - i min egen blogg - og tenkte: "Æsj. Hva gjør de her, hos meg?"

Helt typisk er det også at en av kritikerne setter meg på plass med (litt for) fremmedord: "Vær konsekvens!"

Jeg er bare et sånn passe godt menneske. Jeg fikk lyst til å svare: "Konsekvens kan du være sjøl!"

Men siden de frekke også er anonyme må jeg jo ta høyde for at det kan være synd i dem. Jeg kjenner dem ikke, dermed må jeg legge ekstra omtanke i hvordan jeg snakker til dem. Så jeg parerer hver og en etter beste evne - litt opplysning, litt humor, litt sjølironi, og ja, jeg innrømmer, litt pur ironi også. Jeg velger å svare samtlige, også for å unngå at mine "vanlige" gjester skal føle at de må ta meg i forsvar. Jeg vil at de skal hygge seg som normalt.

Det som virkelig forbauset meg, var da jeg fikk høre at tilfellet "hjemmelaget snickers" hadde havnet i Radio Norges nyheter (!) tirsdag morgen. Jeg hørte ikke sendingen selv, men har fått den både som tekst og lydfil fra radiokanalen i ettertid.

Slik lød meldingen: ”Hanne Løkås Veigård fra Valnesfjord i Nordland har i fire år skrevet blogg. På bloggen skriver hun blant annet fredelig om matoppskrifter, strikking og små hverdagsgleder, og får hyggelige kommentarer fra leserne sine. I forrige uke delte hun oppskrift på sin egen hjemmelagede snickers, og ble valgt ut av VG som blogganbefaling. Da kom de sure kommentarene. Hannes hjemmelagede sjokolade ble for sterk kost for nett-trollene, som gjennom VG fant bloggen hennes og strødde syrlige kommentarer over teksten hennes. Skandinaviske medier har de siste ukene rettet søkelys mot kvinner som ikke får være i fred på nettet når de ytrer seg, og den fredelige matbloggen til Hanne Løkås Veigård er blant de siste skuddene på den stammen.”

Det skal legges til at trolling i denne sammenheng neppe har noe med folkeeventyrenes troll å gjøre; begrepet er opprinnelig engelsk og betyr "dorging", altså at man slenger ut agn som man håper noen vil bite på. Det er visst det nett-trollene driver med - fisker etter andre å fyre opp debatten sammen med.

Men, hallo. Debatt om hjemmelaget snickers?! Debatt om min måte å holde stabil vekt på, ved å unngå kjøpesnop rett fra posen??

Det føles smått uvirkelig å skulle ha havnet på riksdekkende radio for å ha "smuglet" kjøpegodis inn i hjemmelaget godter, ved min private kjøkkenbenk. På sitt rare vis er det litt interessant også, men jeg føler med dem som opplever trolling når de blogger om mer følsomme temaer.

VG-linkingen ga ettertrykkelig besøksrekord. Mens jeg vanligvis dupper et sted rundt 200. plass på blogglisten, kunne jeg sist uke notere en 6. plass (og jeg bare måtte forevige øyeblikket).

Det er godt å være tilbake til normale tilstander i bloggen, med en oversiktlig leserskare og håndterlige kommentarer. Og ja: Jeg fortsetter selvfølgelig å blogge. Snart kommer oppskrift på hjemmelaget kvikklunsj - hold dere fast!



PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

mandag 18. februar 2013

Hjemmelagde krutonger


Salat er god middag, men særlig om vinteren synes jeg den er best hvis den "lunes opp litt". Her har jeg laget en standard salat med vestfoldsalat, issalat, agurkstrimler, mais og små terninger av rød paprika. Like før servering blandet jeg inn kyllingfilet, stekt samme dag og bare halvveis avkjølt.

Beregn ca. 1/2 til 3/4 kyllingfilet pr. person.
Jeg skjærer kyllingfileten i brede strimler på langs, krydrer med persillade og pepper og steker den i litt olje.
Når kyllingen er gjennomstekt skjærer jeg den i passe salatbiter og legger til avkjøling på et fat, gjerne foran åpent vindu (hvis tiden er knapp).

I stedet for brød ved siden av, serverte jeg i dag varme, hjemmelagde krutonger. Idéen oppstod fordi beholdningen i brødskuffa gikk litt ut av kontroll pga. helgereise. Det er jo for galt å kaste mat, men i hvert fall her i huset vet jeg hva som skjer når et tre-fire dager gammelt brød skal konkurrere mot et nytt...

Så, det "gamle" brødet - for anledningen et halvgrovt speltbrød - fikk nytt liv som krutonger. Her tipper jeg allslags fint og halvgrovt brød med hell kan utnyttes.
Knallgodt, og veldig enkelt. De brunes greit i stekepanne mens kyllingen stekes og avkjøles.


Framgangsmåte:
Jeg skar bort alt av skorpe rundt brødet som skulle brukes. Deretter skar jeg brødstykket i tykke skiver, som igjen ble skåret i jevne terninger, ca. 1,5 x 1,5 cm.
2 ss meierismør på middels varme i stekepanna.
En kløftfri hvitløk skjæres i båter og får surre med i smøret før du legger i brødbitene. (Hvitløken kan fiskes ut før brødet tilsettes, ettersom hvitøk lett blir brent. Jeg gjorde ikke det, men tror det ville vært lurt.)

Du må ikke ha i mer brød enn at det ligger i et enkelt lag i pannen.

Du må ha litt temperatur på pannen til å begynne med, mens brødet brunes. Men pass på, det må ikke bli brent. Snu ofte.

Tilsett litt mer smør om det virker tørt, men ikke overdriv.

Når brødterningene er gyldne på de fleste sidene, demper du varmen til laveste hakk og lar brødet stå "til tørk" mens resten av maten gjøres ferdig.


Server krutongene ved siden av salaten, så slipper du at de blir bløte og seige (ekstra viktig hvis du har planlagt at det skal være salatrester til morgendagens lunsj!).

Fetaost i olje smaker godt som topping på salaten, for den som liker. Den kan også ringles med ekstra lett rømme.




PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"


torsdag 14. februar 2013

Hjemmelaget snickers


Som mange av dere vet - 10.10.10 sluttet jeg å spise kjøpegodter. Jeg er fremdeles kjøpesnopfri. Desto lykkeligere blir jeg når det (en sjelden gang) dukker opp hjemmelaget godis, som jo dessuten er mye bedre og mer tilfredsstillende. Etter en bit eller to eller toppen tre er i hvert fall magen og smaksløkene mine fornøyd.

Før jul ble jeg invitert på dorullnissefest, som er akkurat det det høres ut som: En fest der man lager dorullnisser. Kveldens tema og geniale idé var klekket ut av vertinnen, som p.t. lever med studentøkonomi. Det var den flotteste førjulshappeningen i 2012.

Den ble ikke mindre flott av at nabo Kristian klarte å lede alle de frammøtte damene over i henførte sukk og høylytt smatting som varte leeenge. Forklaring: Han hadde med seg en diger pose proppfull av hjemmelaget godis.

En av fulltrefferne var hjemmelaget snickers. Den viktigste forskjellen på hjemmelaget og kjøpt er at førstnevnte er bedre. De vi laget til jul ble raskt borte. Sist helg heiv yngstedatteren seg rundt og laget en ny porsjon. Dette er enklere og fortere gjort enn det ser ut til :-)

Advarsel: Fare for kødannelse foran godisboksen.

(Saksopplysning: Jeg vet at det blant ingrediensene finnes kjøpegodter.)


Snickers á la Kristian (vi glemte å telle hvor mange det ble)
Du trenger lys kokesjokolade, sukker, peanøttsmør, fløte, marshmallows, peanøtter, fløtekarameller (vi bruker fudge fra smågodtehylla), vaniljeessens og kokosfett. (Har man rester av hjemmelaget karamell og/eller marshmallows bruker man det. I stedet for marshmallows kan du også bruke marshmallow fluff fra glass, men det er litt vrient å få tak i).

Lag nummer 1: Smelt 100 g lys kokesjokolade, tilsett 1 ss peanøttsmør, stryk blandingen utover en papirkledd form (ca. 18x27 cm). Sett forma i fryseren mens du gjør klar neste lag.

Lag nummer 2: Kok opp 100 g smør, 100 g sukker, 2 ss peanøttsmør, 1 ts vaniljeessens og "en skvett" fløte (1-2 ss). Tilsett 8 marshmallows som du har klippet i småbiter. Rør til blandingen er jevn. Bland inn 100 g grovhakkede peanøtter. Tøm dette over lag 1. Avkjøl på nytt.

Lag nummer 3: 100 g fløtekarameller/vaniljefudge smeltes sammen med en liten skvett fløte (1-2 ss). Hell dette over lag 2. Avkjøl helt.

Overtrekk: Når alt har stivnet løfter du papiret ut av forma og skjærer massen i jevne biter; ikke for store, dette er mektige saker. Hver bit dyppes i smeltet, lys kokesjokolade tilsatt ca. 10-20 g kokosfett (fettet gjør sjokoladen tynnere, slik at det ikke blir så klumpete og tykt lag, men prøv deg fram - det må heller ikke bli for tyntflytende, for da dekker det dårlig).

Legg på matpapir og la dem avkjøles helt før du legger dem i tett boks, gjerne med matpapir mellom hvert lag. Må oppbevares kjølig, men ikke i kjøleskap. Så kan du se hvor lenge de varer...



PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

onsdag 13. februar 2013

Sukkertøy for hånden


Fargerike steinperler fra Panduro, smykke-elastikk, knute på tråden, en dråpe smykkelim for å forsegle knuten.

Vips. Nytt armbånd!



PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"


tirsdag 12. februar 2013

Dagens uærbødige



Kanskje ikke så rart han ble lei...

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"


mandag 11. februar 2013

Superluftige boller


Dette er bolleoppskriften vi bruker når de skal spises med krem og syltetøy - som i går, på fastelavn. Bollene er ekstra luftige og fine, og du triller dem ut rett etter at deigen er blandet (uten forheving).

Boller, ca. 50 stk.
1 l melk
300 g melis
100 g smør

2 pk. gjær (tørr eller fersk)
2 egg
ca. 1,5 kg hvetemel
1 ts bakepulver
2-3 ts vaniljesukker
2 ts kardemomme

Start med å koke melk, melis og smør. Avkjøl.
Elt inn eggene pluss alt det tørre; jeg bruker kjøkkenmaskinen. Bruker du fersk gjær må denne smuldres og røres ut i litt av deigvæsken før du blander.
Del deigen i 50 like store emner og trill ut bollene med en gang.
Legg dem på bakepapirkledd stekebrett og la heve i halvannen til to timer (for eksempel mens du går en tur).


Pensle bollene med sammenvispet egg hvis du ønsker en blank overflate. Jeg fikk en lur "dings" til jul - en silikon bakepensel med beholder. Den er kjøpt på Kitch'n, og kan naturligvis også brukes hvis noe skal pensles med melk, vann eller olje.

Stekes midt i ovnen, 200 grader i ca. 10-15 minutter.

Til fastelavn fylte vi bollene med vaniljekrem, vispet fløtekrem og syltetøy, pluss melisdryss på toppen. Nam!


PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

søndag 10. februar 2013

Morsdag


Dette har vært en innholdsrik og fin morsdag. Etter litt søndagssomling innomhus (og selvsagt litt rydding og kasting), tok jeg en spasertur i 10-12 kuldegrader og gnistrende februarsol. Det er så godt å bli kald i kinnene!

En tur innom kirkegården, fordi jeg alltid stikker innom mamma denne dagen, og jeg kan ikke stoppe med det selv om hun ikke lenger sitter ved kjøkkenbordet sitt. Rart å tenke på at både mamma og svigermor er borte; nå er jeg den eldste hovedpersonen på morsdag...


På hjemvei sendte jeg melding til yngstedatter, "sett på kaffen, nå kommer jeg" - fordi jeg visste at hun hadde en plan. Hun og kjæresten disket opp med nydelige fastelavnsboller - oppskrift på disse supperlette bollene kommer i neste innlegg. De smakte ekstra godt med kaffe fra mamma-koppen som jeg fikk til jul for mange år siden.


Og så vanket det gaver som den hjemmeboende (t.h.) og tromsøstudenten (t.v.) hadde pønsket ut i fellesskap: En nydelig, strikket viklehals av alpakka fra Husflidsverkstedet i Misvær, og et mobildeksel med det fineste motivet i verden.

iPhone-coveret ble forresten bestilt fra nfoto.no så sent som torsdag kveld, og kom i postkassen vår i går (har jeg latt meg fortelle), så det kan være et tips til andre som trenger en flott og spesiell gave fort-fort.

Hvordan ble din morsdag?

PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"

Hva slags solbriller er DET?


Nederst på ryggen av turjakken er det en kjekk lomme. Da jeg, etter lang tids latskap, endelig tok turjakken på meg igjen, kjente jeg at det lå noe i lommen.

Jeg følte langs konturene og skjønte at det var et par solbriller.
- I alle dager. Hva slags solbriller er det jeg har glemt her? tenkte jeg, og fiklet med glidelåsen der bakpå ryggen.

Lommen ble åpnet, og da jeg fikk se hvilke "solbriller" det var holdt jeg på å le meg ihjel.

Det var jo ikke solbriller.
Det var en gjenglemt banan!

Turniste skrumpet inn fra sine opprinnelige 200 gram til skarve 30 tørre gram. Den ser ut som en diger vaniljestang og har vært behørig vist fram både her og der.

Du kan tro jeg er takknemlig for at jakken er av tynn bomull og har hengt luftig. I en hightech jakke hengende i et skap tør jeg ikke tenke på hva som ville skjedd....

Så, dere skjønner: Det er fint at jeg har gått igang med å se gjennom ALLE tingene mine ;-)



PS: Følg min 2013-føljetong "Pludrehanne rydder og kaster"